8.5 Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

Oppgaveformen der du får velge ett land, ett fokusområde eller ett landpar og fordype deg i det. Sjangeren står 4 av 21 spørsmål, men valgfrihet i en eller annen form finnes i 7 av 21 spørsmål.

Skillet mot en åpen oppgave: en åpen oppgave lar deg avgrense selv, og avgrensningen må da begrunnes. Valgoppgaven gir deg en meny, og da er begrunnelsen unødvendig — men opplysningen om hva du valgte, er obligatorisk. Sensor skal ikke måtte gjette hvilket alternativ svaret ditt gjelder.

Formuleringen i oppgaven som åpner for valg: «velg ett av følgende land», «enten det ene eller det andre», «minst to av systemene». Valgleddet er kort og lett å lese forbi når man leser fort.

Skillet mot fokusanvisningen: fokusanvisningen bestemmer hva svaret skal handle om, og den er en instruks. Valgleddet overlater bestemmelsen til deg. De to kan stå i samme oppgave, og da er det bare den ene av dem du kan gjøre noe med.

Den raske opptellingen av hvor mange momenter med eksempel du har på hvert alternativ. Tellingen gjøres i hodet eller med streker i margen, og den tar under et minutt.

Skillet mot en følelse av å kunne noe: følelsen av å kunne et tema kommer av gjenkjennelse, og gjenkjennelse er ikke det samme som å ha tre momenter med eksempel. Testen er derfor konkret: kan du skrive ned tre stikkord som hver kan bli et avsnitt, eller kan du bare navnet på temaet?

Regelen som avslutter vurderingen: har du et alternativ med tre momenter med eksempel, velger du det og begynner å skrive. Har du to alternativer som begge har tre, velger du det du kan si noe konkret om raskest, og begynner å skrive.

Skillet mot å velge best: det finnes ikke et best alternativ, bare et du kan skrive et fullverdig svar om. Fem minutter brukt på å finne det beste er fem minutter tatt fra skrivingen av det svaret som teller en tredel av karakteren, og tiden hentes aldri inn igjen.

Situasjonen der du er to avsnitt inn i et alternativ og merker at stoffet tar slutt. Svaret er nesten alltid å fullføre valget du tok, og heller hente det tredje momentet fra en annen vinkel på det samme alternativet.

Skillet mot å bytte: å bytte alternativ koster deg de avsnittene du har skrevet, og du starter på nytt med mindre tid. Å fullføre koster deg et svakere tredje moment. Regnestykket går nesten alltid i favør av å fullføre, og unntaket er bare hvis du har skrevet under femti ord.

Oppgaveformen som ber om hvilke argumenter som støtter noe og hvilke som peker i motsatt retning. Den står 2 av 21 spørsmål, og de to er ordrett identiske — begge handler om regional sammenheng.

Skillet mot en valgoppgave: i valgoppgaven velger du hva du skal skrive om. I argumentasjonsoppgaven er temaet gitt, og det du velger, er hvor du lander. Begge former har altså et valg i seg, men valget kommer på helt ulike tidspunkter — det ene før første setning, det andre i nest siste avsnitt.

De tre formene en begrunnet landing kan ha:
(1) den som velger side
(2) den som velger side med forbehold
(3) den som viser at spørsmålet er galt stilt

Skillet mellom dem er ikke et kvalitetsskille. Alle tre når opp, forutsatt at begrunnelsen står. Den tredje er den vanskeligste, fordi den må vise hvorfor spørsmålets premiss ikke holder uten å bruke det som en unnskyldning for å slippe å velge.

Avslutningen som konstaterer at saken er sammensatt, at begge sider har noe for seg, eller at det kommer an på hvordan man ser det — uten å si hva det kommer an på.

Skillet mot et forbehold: et forbehold er en begrensning i konklusjonen din som du selv navngir: «dette gjelder for perioden etter 1990, ikke før». Den tomme landingen navngir ingenting, og den er derfor ikke en forsiktig konklusjon, men et fravær av konklusjon. Forbehold er et verktøy, ikke obligatorisk garnityr.