8.7 Feilvaksinen: de fjorten punktene
Alle fjorten punktene i bokas feilregister, hvert utledet av et konkret krav i en navngitt veiledning eller oppgavetekst, drillet med omskrivinger fra svak til sterk versjon.
⚠ Les dette først, for det avgjør hvordan hele kapitlet skal leses: ikke én av de fire sensorveiledningene bruker et ord som «erfaringsvis», «ofte ser vi» eller «mange kandidater». Alle fire uttrykker hva sensor forventer på forhånd, ikke hva kandidater faktisk gjorde. Registeret under er derfor utledet av kravene, ikke rapportert av UiO. Hvert punkt er formulert slik: veiledningen eller oppgaveteksten krever noe, og et svar som ikke gjør det, mangler noe. Ingen av dem er «en vanlig feil», for det vet vi ingenting om.
Rådet: les registeret som en liste over krav du kan krysse av mot din egen tekst, ikke som en liste over skam. De fjorten punktene er samtidig fjorten steder å hente uttelling.
Tallene, kort. Registeret har nøyaktig fjorten punkter, destillert fra 4 sensorveiledninger og fra oppgavetekstene. ⚠ 4 av 8 terminer har ingen sensorveiledning i det hele tatt — V2022, V2022-utsatt, V2023 og V2023-utsatt — og ingenting i dette kapitlet bygger på dem.
Rammen registeret gjelder innenfor: 400–800 ord per svar og tre svar som teller likt, belagt i 5 av 5 terminer der informasjonsseksjonen er bevart. Flere av punktene er regnestykker innenfor nettopp den rammen.
De fire tyngste er nr. 1, 2, 4 og 8: begge sider av et tosidig spørsmål, tre momenter for bestått, ett eksempel der veiledningen ber om eksempel, og dimensjon framfor land i en sammenligning. De fire dekker til sammen den vanligste strukturen i settene.
Forkunnskaper
Dette kapitlet samler trådene fra kap. 8.1 til kap. 8.6, og hvert punkt viser tilbake til kapitlet der det har sitt hovedhjem.
Fra kap. 8.1: et moment består av påstand, utdyping og ett eksempel, og bestått-gulvet i V2021-veiledningen er tre momenter per spørsmål. Halvparten av registeret handler i praksis om den ene setningen.
Fra kap. 0.1: boka skiller mellom hva som er belagt og hva som er utledet. I dette kapitlet er skillet synlig i hvert eneste punkt, og to av punktene er merket særskilt fordi de ikke hviler på noen veiledning i det hele tatt.
De fjorten punktene i denne boka, hvert utledet av et eksplisitt krav i en navngitt sensorveiledning eller oppgavetekst. Registeret er en kravliste lest baklengs: der veiledningen sier at noe skal være med, sier registeret at et svar uten det mangler noe.
Skillet mot en liste over observerte feil: en slik liste ville bygd på hva sensorer faktisk har sett. Det finnes ikke i dette arkivet. Ingen av de fire veiledningene beskriver kandidatatferd, og boka påstår derfor aldri at et punkt er «vanlig».
To av de fjorten punktene hviler ikke på noen veiledning, men på selve eksamensformen. Nr. 3, å ramse opp uten å utvikle, følger av ordgrensen sammenholdt med V2024-veiledningens krav om å forklare og gi eksempler. Nr. 7, å velge feil i valgoppgavene, følger av oppgavetekstene som tilbyr valg, sammenholdt med at de tre svarene teller likt.
Skillet mot de tolv andre: de tolv kan føres tilbake til en setning i et dokument. Disse to er slutninger fra formatet — gode slutninger, men slutninger. Boka merker dem hver gang de nevnes, slik at du vet hvor fast grunnen er.
Det observerbare tegnet på at et punkt i registeret er i ferd med å slå til: et tall du kan telle, et ord du kan søke etter, en kolonne som er tom. Hver av de fjorten punktene har en, og de er formulert slik at du kan bruke dem på egen tekst under tidspress.
Skillet mot et godt råd: «husk å være grundig» er et råd du ikke kan sjekke. «Tell momentene i det korteste svaret ditt» er en varsellampe, fordi den gir et tall og fordi tallet kan sammenlignes med et krav.
De punktene som treffer flest spørsmål og som har den klareste hjemmelen: å svare bare på den ene siden av et tosidig spørsmål, å nevne under tre momenter, å hoppe over eksempelkravet, og å skrive land etter land i en sammenligning.
Skillet mot de øvrige ti: de ti andre er reelle krav, men de er knyttet til bestemte sjangre eller til den ene av eksamensformene. De fire tyngste treffer i praksis alle tre svarene på et sett, og de er derfor de eneste du bør sjekke selv når tiden er ute.
Å nevne mange forhold uten å gjøre noe med noen av dem. Med et tak på 800 ord er ti navngitte momenter uten innhold svakere enn tre med belegg, og det er hele grunnlaget for bokas første mantra: tre momenter utviklet slår ti nevnt.
Skillet mot nr. 2: nr. 2 er å ha for få momenter, nr. 3 er å ha for mange. De to er motsatte feller rundt det samme regnestykket, og det er nettopp derfor gulvet på tre og taket på fem hører sammen.
Å behandle bare den ene siden av et spørsmål som har to. V2021-veiledningen krever uttrykkelig både endringer og kontinuiteter på endringsspørsmålet, og oppgaveteksten selv ber om argumenter i begge retninger i argumentasjonsspørsmålene.
Skillet mot en begrunnet landing: å konkludere klart i den ene retningen er ikke ensidighet — det er en landing, og den er ønsket. Ensidighet er å utelate den andre siden fra selve drøftingen. Du kan altså behandle begge sider grundig og likevel lande skarpt.
Å gjengi noe korrekt uten å vise det på et tilfelle, i et ledd der oppgaven eller veiledningen ber om eksempel. V2024-veiledningen krever ett eksempel på hver av tre anvendelser og sier at eksemplene er det som viser at studenten har forstått.
Skillet mot nr. 9: nr. 9 gjelder hvor stoffet kommer fra — pensum framfor allmennkunnskap. Nr. 4 gjelder om stoffet blir vist. Et svar kan være helt pensumforankret og likevel mangle alle eksemplene.
Å skrive et korrekt svar om noe annet enn det oppgaven ba om. Fokusanvisningen i V2025-settet peker på bestemte forhold, og et svar som behandler temaet i sin alminnelighet, har ikke besvart spørsmålet.
Skillet mot en for bred avgrensning: en bred avgrensning tar med for mye. Fokusbommen tar med feil ting — den kan være både smal og presis og fortsatt handle om et annet spørsmål enn det som ble stilt.
To krav som ligger tett på hverandre. Nr. 9 er å bygge svaret på pensum og forelesninger i stedet for på allmennkunnskap; V2024-veiledningen sier at alt det etterspurte står i den obligatoriske litteraturen. Nr. 10 er å referere; riktig bruk av referanser der det er nødvendig er ett av tre vurderingskriterier i V2025-veiledningen.
Skillet mellom dem: nr. 9 handler om hvor kunnskapen kommer fra, nr. 10 om hvorvidt du oppgir det. Et svar kan bygge helt på pensum og likevel ikke oppgi noe — og da er nr. 9 innfridd mens nr. 10 ikke er det.
Nr. 11 er å skrive ujevnt fordelt mellom de tre svarene, som teller likt. Nr. 12 er å bare kunne begrepene på det ene språket, selv om sentrale begreper står på engelsk i oppgavetekstene — contra-flows, Anthropocene, Capitalocene, DPRK og ROK.
Det de har felles: begge er mangler du kan fjerne før eksamen uten å kunne mer fag. Fordelingen fikses med en klokke og et ordbudsjett, språkformen med en tospråklig begrepsliste. Det gjør dem til de billigste punktene i hele registeret.
De tre om momenter og sider (~12 min)
Mangel nr. 1 — å svare bare på den ene siden av et tosidig spørsmål
Kravet: V2021-veiledningen krever uttrykkelig at endringsspørsmålet behandler både endringer og kontinuiteter, og oppgavetekstene i V2021 og V2022-utsatt ber selv om argumenter i begge retninger.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Etter 1945 endret forholdet mellom statene seg fullstendig. Kina vokste fram som stormakt, Sør-Korea (ROK) og Taiwan demokratiserte, og Sovjetunionens fall fjernet en av garantistene. Alt dette viser hvor omfattende omveltningen var.»
Slik skulle det vært: «Etter 1945 endret mye seg, men noe besto. Kina vokste fram som stormakt, og Sovjetunionens fall fjernet en garantist. Samtidig er delingen på Koreahalvøya den samme, og de amerikanske basene i Japan og i Sør-Korea (ROK) består — de opprettholdes gjennom avtaler som fornyes.»
Varsellampe: Tell momentene på hver side. Står det null i den ene kolonnen, er svaret ikke bestått etter kravet i V2021-veiledningen.
Hovedhjem i boka: kap. 2.1 og kap. 8.3.
Mangel nr. 2 — å nevne under tre momenter
Kravet: V2021-veiledningen setter bestått-gulvet ved minst tre momenter, og den gjør det for hvert av de tre spørsmålene.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Konfucianismen er et argument for regional sammenheng, fordi de samme tekstene og eksamenstradisjonene fantes flere steder. Skriften er et annet argument, siden kinesiske tegn ble tatt i bruk både i Japan og i Korea.»
Slik skulle det vært: «… Et tredje argument er buddhismen, som kom til Japan via Korea og ga beslektede retninger i flere av landene — og som dermed viser at spredningen fulgte de samme veiene som skriften.»
Varsellampe: Tell momentene i det korteste svaret ditt. Er tallet under tre, er svaret under gulvet uansett hvor godt de to andre er.
Hovedhjem i boka: kap. 0.2.
Mangel nr. 3 — å ramse opp momenter uten å utvikle noen av dem
Kravet: ⚠ Utledet av formatet, ikke av en veiledning. Punktet følger av ordgrensen sammenholdt med V2024-veiledningens krav om at studenten må forklare litt og gi eksempler for å vise forståelse.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Statens rolle var viktig. Utdanning var viktig. Landreformen var viktig. Kreditt var viktig. Eksport var viktig. Alle disse forholdene bidro til veksten.»
Slik skulle det vært: «Statens rolle var avgjørende for kredittilgangen: lån ble rettet mot bedrifter som kunne dokumentere salg i utlandet, og det gjorde eksport til en betingelse for å vokse. Landreformen virket i samme retning, fordi den flyttet ressurser fra jordeiendom til industri.»
Varsellampe: Del ordtallet ditt på antall momenter. Får du under hundre ord per moment, har du flere momenter enn du har plass til.
De tre om begreper og fokus (~12 min)
Mangel nr. 4 — å hoppe over eksempelkravet
Kravet: V2024-veiledningen krever ett eksempel på hver av tre anvendelser, og sier uttrykkelig at studenten må forklare litt og gi eksempler for å vise at hun har forstått.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Den andre innfallsvinkelen gjelder sosial-økologisk sårbarhet slik den skapes og erfares i regionen i dag. Dette er en sentral del av begrepets anvendelse på Asia.»
Slik skulle det vært: «Den andre innfallsvinkelen gjelder sosial-økologisk sårbarhet slik den skapes og erfares i regionen i dag — for eksempel i lavtliggende kystområder der befolkningstetthet og infrastruktur gjør de samme hendelsene langt mer ødeleggende enn de ville vært andre steder. Trekket som svarer til begrepet, er at sårbarheten er skapt av menneskelig virksomhet og ikke bare av naturforhold.»
Varsellampe: Tell eksemplene i svaret ditt og sammenlign med antall anvendelser. Er tallene ulike, mangler minst ett ledd.
Hovedhjem i boka: kap. 7.3 og kap. 8.4.
Mangel nr. 5 — å definere et begrep uten å nevne at det er omstridt
Kravet: V2024-veiledningen krever minst én av de to antropocen-kontroversene, helst begge. Et rent definisjonssvar er utilstrekkelig etter veiledningens egen ordlyd.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Antropocen betegner en geologisk epoke der menneskelig aktivitet påvirker alle økosystemer på jorda. Begrepet brukes i dag i mange fag.»
Slik skulle det vært: «Antropocen betegner en geologisk epoke der menneskelig aktivitet påvirker alle økosystemer på jorda. Begrepet er omstridt på to punkter: forskere er uenige om når epoken begynte, og noen innvender at navnet legger ansvaret på menneskeheten som helhet når belastningen er svært ulikt fordelt — derfor er alternativet kapitalocen foreslått.»
Varsellampe: Søk etter ordet «omstridt» eller «uenig» i redegjørelsessvaret ditt. Finner du det ikke, har du sannsynligvis levert en ren definisjon.
Hovedhjem i boka: kap. 7.3.
Mangel nr. 6 — å ignorere fokusanvisningen i spørsmålet
Kravet: V2025-settet gir fokusanvisninger i to av de tre spørsmålene: det ene peker på forholdene mellom statene og på doktriner, ritualer og læring, det andre på om medieeksporten utfordrer eller styrker maktstrukturene.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Konfucianismen bygger på forestillinger om plikt mellom overordnet og underordnet, på ærbødighet i familien og på et embetsverk rekruttert gjennom eksamen. Dette preget samfunnene i regionen i lang tid.»
Slik skulle det vært: «Konfucianske forestillinger om rangordning virket også mellom stater: forholdet mellom hoff ble beskrevet i samme språk som forholdet mellom overordnet og underordnet, og det ga en modell for hvordan mellomstatlige bånd kunne framstilles som legitime.»
Varsellampe: Strek under fokusleddet i oppgaveteksten, og let etter de samme ordene i din egen åpning. Finner du dem ikke, har svaret ditt en annen retning enn spørsmålet.
De tre om valg, struktur og kilder (~12 min)
Mangel nr. 7 — å velge feil i valgoppgavene
Kravet: ⚠ Utledet av formatet, ikke av en veiledning. Punktet følger av oppgavetekstene i V2022, V2022-utsatt, V2023-utsatt og V2025, som alle tilbyr valg, sammenholdt med at de tre svarene teller likt.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Jeg har valgt Nord-Korea (DPRK), fordi dette er det mest interessante av de fire landene.»
Slik skulle det vært: «Jeg har valgt Japan, og jeg behandler landreformen, kredittsystemet og eksportsatsingen — de tre forholdene jeg kan vise med konkrete utslag.»
Varsellampe: Se på begrunnelsen din for valget. Inneholder den ordet «interessant», har du valgt på feil kriterium.
Hovedhjem i boka: kap. 8.5.
Mangel nr. 8 — å skrive land etter land i en sammenligningsoppgave
Kravet: V2024-veiledningen organiserer selv svaret som en liste over likheter og deretter en over forskjeller, og V2025-3 navngir fem dimensjoner å sammenligne langs.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «I Japan var konsernene privateide, og staten styrte gjennom kreditt. Utdanningen ble bygd ut tidlig. I Folkerepublikken Kina var eierskapet statlig, og ressursene ble fordelt administrativt. Utdanningen ble bygd ut i flere omganger.»
Slik skulle det vært: «Eierskapet skiller de to: i Japan lå konsernene i privat eie mens staten styrte gjennom kreditt, mens eierskapet i Folkerepublikken Kina var statlig og ressursene ble fordelt administrativt. Utdanningen peker derimot i samme retning i begge, om enn med ulik tidfesting.»
Varsellampe: Sett en strek under hvert stedsnavn. Kommer strekene i klynger, har du skrevet land for land uansett hva overskriftene sier.
Hovedhjem i boka: kap. 1.4 og kap. 8.2.
Mangel nr. 9 — å bruke allmennkunnskap i stedet for pensum
Kravet: V2024-veiledningen sier uttrykkelig at alt det etterspurte står i den obligatoriske litteraturen, og V2025-veiledningen at svarene skal bygge på forelesninger og pensum. V2025-3 krever at sammenligningen gjøres ved hjelp av pensum.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Alle vet at Japan ble rikt etter krigen, og at Kina åpnet seg på 1980-tallet. Dette har vi hørt mye om i mediene de siste årene.»
Slik skulle det vært: «Moderniseringslitteraturen legger vekt på tre virkemidler i etterkrigstidens Japan — landreform, styrt kreditt og eksportsatsing — og det er langs disse tre jeg behandler spørsmålet.»
Varsellampe: Let etter formuleringer av typen «alle vet» og «det er velkjent at». De markerer nesten alltid et sted der pensum skulle stått.
Hovedhjem i boka: kap. 0.3.
De tre om referanser, fordeling og språk (~10 min)
Mangel nr. 10 — å ikke referere
Kravet: Riktig bruk av referanser der det er nødvendig er ett av tre eksplisitte vurderingskriterier i V2025-veiledningen — altså allerede i vårformen, ikke bare i semesteroppgaven.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Begrepet contra-flows brukes om kulturstrømmer som går motsatt vei av det vanlige.»
Slik skulle det vært: «Iwabuchis begrep contra-flows brukes om kulturstrømmer som går motsatt vei av det vanlige.»
Varsellampe: Tell hvor mange ganger et begrep i svaret ditt har en avsender. Er tallet null i et svar som bygger på en navngitt forfatter, mangler referansen.
Hovedhjem i boka: kap. 0.3.
Mangel nr. 11 — å skrive ujevnt fordelt mellom de tre svarene
Kravet: Oppgavesettene i V2021 til V2023-utsatt sier at de tre svarene teller likt ved utregning av karakteren, og de setter ordgrensen per svar.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: Et sett besvarelser fordelt med 790, 700 og 410 ord, der det korteste svaret har to momenter.
Slik skulle det vært: «Det samme settet fordelt med 640, 660 og 620 ord, der alle tre svarene har tre momenter med eksempel.»
Varsellampe: Tell ordene i det korteste og det lengste svaret ditt. Er forskjellen større enn to hundre ord, har du en fordeling å rette.
Hovedhjem i boka: kap. 8.1.
Mangel nr. 12 — å bruke bare den ene språkformens begreper
Kravet: Sentrale begreper står på engelsk i oppgavetekstene fra V2024 og V2025: contra-flows, Anthropocene, Capitalocene, DPRK og ROK. Veiledningene finnes dessuten på engelsk, på norsk og tospråklig.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: En kandidat som bare kjenner ordet «motstrømmer», leser spørsmålet og kjenner ikke igjen begrepet det spør om.
Slik skulle det vært: Den samme kandidaten har lest den tospråklige begrepslisten, kjenner både «contra-flows» og «motstrømmer», og bruker den engelske formen fordi det er slik begrepet står.
Varsellampe: Gå gjennom begrepslistene i boka og dekk til den ene kolonnen. Er det en rad du ikke klarer å fylle ut fra den andre, er den raden en risiko.
Hovedhjem i boka: kap. 0.1.
De to om semesteroppgaven (~8 min)
Mangel nr. 13 — i semesteroppgaven: å bruke bare pensum
Kravet: H2025-veiledningen krever minst tre akademiske kilder utenom pensum, og det er et formelt kriterium som sjekkes før innholdet vurderes.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: En oppgave med en referanseliste der samtlige oppføringer står på pensumlista.
Slik skulle det vært: Den samme oppgaven med tre fagfellevurderte artikler i tillegg, valgt fordi de belyser problemstillingen fra hver sin kant.
Varsellampe: Sammenlign referanselisten din med pensumlista, post for post. Er antallet utenfor pensum under tre, er kriteriet ikke innfridd.
Hovedhjem i boka: kap. 8.6.
Mangel nr. 14 — i semesteroppgaven: å referere kildene i stedet for å analysere dem
Kravet: H2025-veiledningen sier at analysen av kildene skal vektlegges mest av kvalitetskriteriene.
Slik ser mangelen ut i en besvarelse: «Artikkelen viser at støtteordninger ble utvidet i perioden, og at effekten på fødselstallene var begrenset.»
Slik skulle det vært: «Artikkelen måler effekt i registerdata og fanger derfor ikke uformelt arbeid. Det er trolig grunnen til at effekten framstår svakere her enn i studier basert på intervjuer — og for min problemstilling betyr det at kilden sier mest om hva som ble registrert, ikke om hva som skjedde.»
Varsellampe: Tell setningene i analysedelen som sier noe om hvordan en kilde er laget. Er tallet null, har du en litteraturgjennomgang.
Hovedhjem i boka: kap. 8.6.
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) «Japan gikk fra et hierarkisk familiesystem til en ordning med likhet for loven i familien etter krigen, kvinner fikk stemmerett, og utdanningsnivået steg kraftig. Alt dette viser hvor gjennomgripende omveltningen var.»
b) «Hudsons tredje innfallsvinkel handler om hvordan asiatisk erfaring kan brukes til å bygge svar på antropocen. Dette er en viktig del av argumentet hans.»
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) Et sett med tre svar på henholdsvis 800, 760 og 420 ord, der det korteste har to momenter og de to andre har fem hver.
b) «Konfucianismen la vekt på ærbødighet mellom generasjonene, på ritualer i hjemmet og på et embetsverk rekruttert gjennom eksamen. Slik preget den samfunnslivet i regionen i århundrer.»
Skriv i tillegg om det ene utdraget du velger, slik at kravet blir innfridd.
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) «Det er to hovedargumenter for at Øst-Asia er én region: den utbredte bruken av kinesiske skrifttegn, og de beslektede buddhistiske retningene. Begge peker i samme retning.»
b) En semesteroppgave på ti sider der referanselisten består av fire titler, alle hentet fra pensumlista.
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) «Viktige forhold er statens rolle, utdanning, landreform, kreditt, eksport, sparerate, demografi og internasjonale konjunkturer. Alle disse spilte inn i moderniseringen.»
b) «Japan hadde privat eierskap, tidlig utdanningsutbygging og eksportsatsing. Sør-Korea (ROK) hadde statlig styrt kreditt, landreform og tungindustri. Folkerepublikken Kina hadde statlig eierskap og planøkonomi.»
Skriv i tillegg om det ene utdraget du velger, slik at kravet blir innfridd.
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) «Kultursfære betyr at statene i regionen deler skrifttradisjon, religiøse retninger og forestillinger om samfunnsorden. Begrepet brukes mye i faglitteraturen om Øst-Asia.»
b) «Artikkelen konkluderer med at politikken virket i den første perioden og ikke i den andre, og at forklaringen ligger i arbeidsmarkedet.»
Les utdragene under. Hvilket krav er ikke innfridd i hvert av dem, og hva er det minste grepet som ville rettet det?
a) «Det er allment kjent at Kina vokste raskt etter reformene, og alle har fått med seg hvor stor økonomien er blitt.»
b) En kandidat leser et spørsmål om «contra-flows», kjenner ikke igjen ordet, og skriver om handelsstrømmer i stedet.
⚠ Ingen av de fire sensorveiledningene beskriver kandidatatferd. Alle fire sier hva sensor forventer. Å lese registeret som statistikk over vanlige feil er derfor å tillegge materialet noe det ikke inneholder — og det gjør deg dessuten dårligere forberedt, fordi et krav du kan krysse av mot, er langt mer brukbart enn en skrekkhistorie.
Den andre fellen er å bruke registeret som en huskeliste under skrivingen. Fjorten punkter er for mange å holde i hodet på fire timer. Bruk de fire tyngste — nr. 1, 2, 4 og 8 — under skrivingen, og resten i gjennomlesningen.
Varsellampe. Har du brukt mer enn fem minutter av eksamenstiden på å sjekke svaret mot en liste, har listen blitt et mål i seg selv. Fire punkter, ett minutt hver, er nok.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.