0.1 Eksamenskartet — slik testes IN1020
Eksamensformen (én firetimers digital flervalgseksamen med negativ poenggiving), de fire seksjonene som hver må bestås, temafrekvensene, svarformene F1–F4 og lesestrategien som styrer hele boka.
Du sitter foran en skjerm i fire timer. Ingen skriveoppgaver, ingen lange svar — bare avkrysningsbokser, nedtrekksmenyer og tabeller der du skal huke av «sant» eller «usant». Du kan ikke skrive deg til delvis uttelling med en god forklaring, og du kan ikke redde en oppgave med et resonnement i margen. Du kan bare krysse riktig eller galt.
Det er IN1020-eksamen. Og den er annerledes nok fra andre universitetseksamener til at du bør bruke de neste 35 minuttene på å forstå formen før du begynner å lese fag.
Dette kapitlet er bokas kart. Det forteller deg hvordan eksamen er bygd, hva som faktisk kommer, hva som ikke lenger kommer, og hvordan du bør fordele tida di. Resten av boka følger dette kartet punkt for punkt.
Fire ting boka bruker koder på. Alle forklares på nytt der de brukes, så du trenger ikke pugge dem nå:
- Svarformene F1–F4 — de fire måtene et spørsmål kan stilles på i Inspera. F1 = «velg ett eller flere alternativer». F2 = sant/usant-matrise (én rad per påstand). F3 = dra-og-slipp (koble element til kategori). F4 = nedtrekksmeny (velg ett alternativ per delspørsmål).
- Sjangrene A–K — de elleve innholdstypene som faktisk går igjen på eksamen, fra A (tallkonvertering) til K (operativsystemer). Full liste lenger nede i kapitlet.
- Feilkodene #1–#12 — de tolv fellene som feller flest. De har et samlet register nederst i dette kapitlet, og hver av dem forebygges i et bestemt kapittel. Når du møter «(felle #3 — glemt de to reserverte adressene)» et sted i boka, står den fulle forklaringen i registeret.
- Prioritetsnivåene 1–3 — nivå 1 må sitte, nivå 2 må du kunne, nivå 3 bør du kjenne til. Nivået står i «Eksamensvinkel»-boksen øverst i hvert kapittel.
Hvert fagbegrep forklares der det brukes. Du trenger ingen forkunnskaper i datateknologi for å lese denne boka. Ord som «akkumulator», «oktett», «nibble» og «uavviselighet» blir forklart første gang de dukker opp i hvert kapittel — ikke bare første gang i boka.
Slik ser eksamen ut
| Felt | Slik er det |
|---|---|
| Form | Digital skoleeksamen i Inspera, 4 timer, teller 100 % av karakteren |
| Karakter | Bestått / ikke bestått |
| Struktur | Fire faste seksjoner à 25 poeng = 100 poeng: (1) digital representasjon, (2) maskinvare og arkitektur, (3) datasikkerhet, (4) datanettverk |
| Bestått-krav | Hver seksjon må bestås for seg |
| Oppgaveform | Utelukkende flervalg — ingen fritekst, ingen utregning som leveres inn |
| Poeng | Pluss for riktig avkrysning, minus for gal; aldri under 0 poeng på én enkelt oppgave |
| Adgang | Obligatoriske øvinger må være godkjent samme semester |
Rekkefølgen på seksjonene har vært fast siden 2022: digital representasjon → maskinvare → sikkerhet → nettverk. I eldre sett lå de i annen rekkefølge, men innholdet er det samme.
Legg merke til den nest siste raden. Den er selve nøkkelen til hvordan du bør lese boka.
Poengsystemet der en riktig avkrysning gir pluss og en gal avkrysning gir minus, men der summen for én enkelt oppgave aldri kan bli lavere enn 0.
Minustrekket varierer fra oppgave til oppgave — typisk enten en halv poengverdi eller like mye som pluss-verdien. Konsekvensen er den samme: å krysse av alt er ikke en strategi, for de gale kryssene spiser opp de riktige.
Den faste feilslutningen: at negativ poenggiving betyr «kryss aldri av med mindre du er 100 % sikker». Det stemmer ikke. Gulvet på 0 gjør at et feilkryss aldri kan trekke poeng fra en annen oppgave, og et alternativ du kan begrunne, skal du krysse av.
Regelen om at kandidaten må komme over grensen i hver av de fire seksjonene à 25 poeng, ikke bare samlet. Den er eksplisitt i settet fra H2022.
Konsekvens: du kan ikke hente 25 av 25 i tre seksjoner og null i den fjerde og bestå. Bredden er selve eksamensformen.
Den faste feilslutningen: at man kan «satse på det man er god i». Den som stryker, samler typisk poeng i to sterke seksjoner og bommer systematisk i en tredje — oftest nettverk.
Hvorfor minuspoengene endrer hele lesestrategien
På en vanlig eksamen lønner det seg å skrive alt du vet. Her lønner det seg å vite hva som er galt.
Tenk på en oppgave med fem alternativer der to er riktige, og der hvert riktig kryss gir +1 og hvert galt kryss gir −1. Da er «kryss av alt» verdt nøyaktig 2 − 3 = −1, som gulvet løfter til 0. Du bruker et halvminutt og får ingenting. Den som krysser av bare de to hun kan begrunne, får 2.
Derfor har denne boka én gjennomgående regel: hvert løsningsforslag begrunner både hvorfor det riktige er riktig og hvorfor hvert gale alternativ er galt. Det er ikke pedagogisk pynt — det er ferdigheten faget måler.
En oppgave i svarform F1 («velg ett eller flere alternativer») har fem alternativer. To av dem er riktige. Hvert riktig kryss gir +1 poeng, hvert galt kryss gir −1 poeng, og oppgaven kan ikke gi mindre enn 0.
Tre kandidater går fram slik:
a) Ada krysser av alle fem alternativene.
b) Bo krysser av de to han kan begrunne.
c) Cato krysser av det ene han er sikker på, pluss ett til der han mener det står 50/50.
Hvor mange poeng får de?
b) Bo får +1 for hvert av de to riktige og har ingen gale kryss: 2 poeng — full pott.
c) Cato får +1 sikkert. Det andre krysset er riktig i halvparten av tilfellene (+1) og galt i den andre halvparten (−1). Forventet uttelling blir 1 + 0,5·1 + 0,5·(−1) = 1 poeng. Halvparten av gangene ender han på 2, halvparten på 0.
Hva eksempelet viser. Cato taper ingenting i det lange løp på å krysse av på 50/50 — men han vinner heller ingenting. Ada taper alt. Bo vinner. Forskjellen mellom Bo og de to andre er ikke flaks: det er at han kan begrunne krysset sitt.
Merk at minustrekket varierer mellom oppgavene. Er trekket bare en halv poengverdi, blir Catos forventning 1 + 0,5·1 + 0,5·(−0,5) = 1,25 — da lønner 50/50-krysset seg svakt. Er trekket like stort som plussen, går det i null. Du kan ikke vite hvilket som gjelder mens du sitter der. Derfor er den robuste regelen: kryss av det du kan begrunne, la resten stå åpent.
(Refleksjonsoppgave — eksamensformen.) Forklar med egne ord hvorfor «kryss av alt» ikke er en strategi på denne eksamen, selv om en oppgave aldri kan gi mindre enn 0 poeng.
De fire svarformene (F1–F4)
Alle oppgavene på eksamen er varianter av flervalg. Fire former går igjen, og de har hver sin risikoprofil. I denne boka møter du dem som «svarform F1», «svarform F2» og så videre — koden står i oppgaveteksten, og betydningen forklares i hvert kapittel.
| Kode | Svarform | Slik virker den | Det du må passe på |
|---|---|---|---|
| F1 | Velg ett eller flere | Ett eller flere alternativer er riktige; minst ett er alltid riktig | Flere kan være riktige samtidig — se etter dem, men kryss bare av det du kan begrunne |
| F2 | Sant/usant-matrise | Én rad per påstand; du krysser sant eller usant for hver rad | De faste «alltid usanne» påstandene, særlig om maskinvare |
| F3 | Dra-og-slipp | Du kobler hvert element til riktig kategori | Én feil kobling koster; «ikke pensum»-kategorien er en felle |
| F4 | Nedtrekksmeny | Du velger ett alternativ per delspørsmål | Her er det ofte delvis uttelling per rad |
I en bok kan du ikke dra noe med musa. Derfor er F3-oppgaver skrevet som koblingsoppgaver: en nummerert liste med elementer, en bokstavmerket liste med kategorier, og fasit på formen «1→C, 2→A, 3→B». F2-oppgaver er skrevet som tabeller med en tom kolonne du fyller ut.
Flervalgsoppgaven der ett eller flere av alternativene er riktige. Minst ett er alltid riktig, men antallet er ikke oppgitt.
Dette er den vanligste formen, og den som straffes hardest av negativ poenggiving: hvert kryss vurderes for seg.
Den faste feilen: å lete etter «det riktige svaret» i entall og slutte å lese når man har funnet ett. Flere alternativer kan være riktige samtidig — for eksempel begge tolkningene av den samme byten.
Oppgaven der du får en liste påstander og krysser «sant» eller «usant» for hver rad. Noen rader kan gi 0 poeng (nøytralt) uansett hva du krysser.
Formen brukes mest på faktastoff: arkitektur, TCP mot UDP, operativsystem, sikkerhetsegenskaper.
Den faste feilen: å lese påstanden fort og kjenne igjen ordene i stedet for innholdet. De samme fem usanne påstandene om maskinvare går igjen år etter år (felle #11 — de faste «alltid usanne» arkitektur-påstandene).
Oppgaven der du plasserer elementer i riktig kategori: protokoll til transportlag, trussel til brutt sikkerhetsmål, tema til «pensum» eller «ikke pensum».
Formen er alt-eller-ingenting per kobling, og den brukes mye i nettverks- og sikkerhetsseksjonen.
Den faste feilen: å behandle kategoriene som gjensidig utelukkende når de ikke er det — én trussel kan bryte flere mål, og DNS kan bruke både TCP og UDP.
Oppgaven der hvert delspørsmål har sin egen nedtrekksliste, og du velger ett alternativ per rad.
Formen brukes mest på beregninger med ett entydig svar: antall verter i et subnett, overføringstid, antall klokkesykler, utskriften fra et lite program.
Den faste feilen: å regne riktig og velge feil rad, eller å velge et tall som ser riktig ut fordi det ligner på mellomresultatet ditt. Distraktorene er nesten alltid resultatet av en bestemt regnefeil.
(Refleksjonsoppgave — svarformene.) For hver av situasjonene under: hvilken svarform (F1–F4) er du mest sannsynlig inne i?
a) Du får en tabell med seks påstander om TCP og skal markere hver som sann eller usann.
b) Du får fem tall og skal krysse av alle som er lik 10110₂.
c) Du får seks protokollnavn og tre kategorier (TCP, UDP, begge).
Hva som faktisk kommer — de fire seksjonene
Under står temaene som har egen oppgave i hver av de seks årgangene som ligger i arkivet. Tallet «5/6» betyr at temaet har minst én egen oppgave i fem av de seks årgangene. Kildenoten lenger nede sier nøyaktig hvilke årganger det er.
Seksjon 1 — digital representasjon og assemblerkode (25 poeng)
| Tema | Belegg | Nivå |
|---|---|---|
| Tallsystem-konvertering (sjanger A) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| To-er komplement og byte-tolkning (sjanger B) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| LMC-assembly og maskinkode (sjanger C) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Filformater, ASCII, fargekoder | 3/6 = 50 %, voksende | 3 — bør kjenne til |
Seksjon 2 — maskinvare og arkitektur (25 poeng)
| Tema | Belegg | Nivå |
|---|---|---|
| Logiske porter (sjanger D) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Arkitektur-fakta (sjanger F) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Kretsanalyse (sjanger D) | 5/6 = 83 % | 1 — må sitte |
| Cache-beregning (sjanger E) | 4/6 = 67 %, voksende | 2 — må kunne |
| Abstraksjonsnivå-rangering (sjanger F) | 2/6 = 33 %, ny | 2 — må kunne |
Seksjon 3 — datasikkerhet (25 poeng)
| Tema | Belegg | Nivå |
|---|---|---|
| Sikkerhetsmål mot sikkerhetstiltak (sjanger G) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Kryptering og digital signatur (sjanger H) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Trusselmodellering (sjanger G) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Autentisering, tilgangskontroll, passord | 5/6 = 83 % | 2 — må kunne |
| Personvern og GDPR (sjanger I) | 4/6 = 67 % | 2 — må kunne |
| Skadevare (sjanger I) | 3/6 = 50 % | 3 — bør kjenne til |
Seksjon 4 — datanettverk (25 poeng)
| Tema | Belegg | Nivå |
|---|---|---|
| Subnetting og IP-adressering (sjanger J) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Protokoller og TCP/IP-lag (sjanger J) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Nettjenester: NAT, CDN, DNS, IPv6, DHCP, strømming (sjanger J) | 6/6 = 100 % | 1 — må sitte |
| Overføringstid (sjanger J) | 5/6 = 83 % | 2 — må kunne |
| Aksessmodeller og svitsjing | 4/6 = 67 % | 3 — bør kjenne til |
| Operativsystemer (sjanger K) | 1/6, ny gjenganger | 2 — må kunne |
Elleve temaer står på 100 %. Det er derfor faget ikke har én kjerneoppgave, men fire kjerneseksjoner. Og siden hver seksjon må bestås for seg, er det ingen av dem du kan la stå.
Fra og med settet i 2022 er eksamen bygd som fire faste bolker à 25 poeng:
1. Digital representasjon og assemblerkode — tallsystemer, to-er komplement, LMC-assembly og maskinkode, filformater og tegnkoding.
2. Maskinvare og arkitektur — logiske porter, kretsanalyse, von Neumann-arkitektur, cache, abstraksjonsnivåer.
3. Datasikkerhet — sikkerhetsmål og -tiltak, kryptering og digital signatur, trusselmodellering, personvern, skadevare.
4. Datanettverk — TCP/IP-lagene og protokollene, IP-adressering og subnetting, overføringstid, nettjenester, operativsystemer.
Den faste feilslutningen: at seksjonene bare er en måte å gruppere oppgavene på. De er vurderingsenheter — hver av dem må bestås for seg.
Sjangerkortet — hele eksamen på én side
Dette er kortet du repeterer kvelden før. Hver linje: sjangeren, oppskriften i én setning, hvilken seksjon den bor i, og fella som feller flest.
| Sjanger | Oppskriften i én setning | Seksjon | Fella |
|---|---|---|---|
| A Tallkonvertering | Grupper bitene 3 og 3 for oktal, 4 og 4 for heksadesimal — ikke gå via titallssystemet | 1 | Omveien via desimal (#6) |
| B To-er komplement | Les byten på begge måter: uten fortegn, og med bit 7 som vekten −128 | 1 | Bare den positive tolkningen (#8) |
| C LMC-assembly | Sett opp sporetabell med programteller, akkumulator og hver minnecelle — én rad per instruksjon | 1 | Oversett selvmodifiserende kode (#7) |
| D Porter og kretser | Kjenn de sju portsymbolene; propagér uttrykket fra inngangene og framover til utgangen | 2 | Bare én av flere ekvivalente former |
| E Cache | Del instruksjonene i treff og bom, gang med hver sin kostnad, legg sammen | 2 | Bytte om treff og bom |
| F Arkitektur-fakta | Sjekk påstanden mot de fem faste usannhetene | 2 | De faste distraktorene (#11) |
| G Mål og tiltak | Mål = egenskapen du vil ha; tiltak = mekanismen som gir den | 3 | Blande de to (#1) |
| H Krypto og signatur | Hemmelig melding: mottakerens offentlige nøkkel. Signatur: senderens private | 3 | Snudde nøkler (#5), signatur = hemmelighold (#4) |
| I Personvern og skadevare | Behandlingsansvaret følger virksomheten, ikke leverandøren | 3 | Tro at skyleverandøren overtar ansvaret |
| J Nettverk | Verter = to opphøyd i vertsbit, minus 2. Tid = byte × 8 delt på raten | 4 | Glemt −2 (#3), glemt ×8 (#2) |
| K Operativsystem | OS fordeler ressurser og skjuler maskinvaren; brukerprogrammer kjører i brukermodus | 4 | Tro at brukerprogrammer kjører i kjernemodus |
Det du IKKE skal bruke tid på
Pensum er strammet inn siden de eldste settene. Øver du på oppgavesett fra 2017 og 2018, møter du stoff som ikke lenger testes. Det koster tid du ikke har.
Karnaugh-diagram (K-map), multiplekser og dekoder er ikke pensum. I settet fra 2022 er «Karnaugh-diagram» plassert eksplisitt i kategorien «ikke del av pensum» i en dra-og-slipp-oppgave, sammen med multiplekser og dekoder. I 2017 og 2018 hadde de egne oppgaver verdt opptil ti poeng. Boka nevner dem kort i kap. 2.2 for sammenhengens skyld og driller dem ikke.
Følgende er nedtonet og skal heller ikke drilles: flip-flop- og låsekretsdetaljer, Moores lov, OSI-modellens sju lag, detaljert ARP-tabellteori og de private IP-adresseklassene. Nettverksdelen bruker TCP/IP-modellens fire lag; OSI-modellen er nedtonet og nevnes bare kort i kap. 4.1.
Dette er felle #10 i registeret: å bruke gammelt pensum.
Emner som har vært på eksamen tidligere, men som ikke lenger er pensum, og derfor ikke skal drilles:
- Karnaugh-diagram (K-map), multiplekser og dekoder — eksplisitt merket som ikke del av pensum i settet fra 2022.
- Flip-flop- og låsekretsdetaljer, Moores lov, OSI-modellens sju lag, detaljert ARP-tabellteori, private IP-adresseklasser — nedtonet i de nyere settene.
Den faste feilslutningen: at et gammelt oppgavesett er et representativt øvingssett. De eldste settene dekker et bredere pensum enn det som testes nå.
To ting du må sjekke selv
Hjelpemidler. Her er kildene uenige, og du må sjekke hva som gjelder ditt semester. De arkiverte oppgavesettene fra 2017 til 2023 oppgir «alle trykte og skrevne hjelpemidler pluss en enkel kalkulator uten kommunikasjonsmulighet». UiOs gjeldende emnebeskrivelse oppgir derimot ingen hjelpemidler. Det er et reelt avvik, trolig en formendring.
Denne boka er bygd for ingen hjelpemidler. Det er den strengeste antakelsen, og den er også den nyttigste: en kalkulator hjelper deg uansett ikke med å huske at oktal grupperes tre og tre, at vertstallet er 2^n − 2, eller hvilken vei nøklene går i en digital signatur. Alle teknikkene i boka skal sitte i hodet. Sjekk emnesiden for ditt semester før eksamen, og gled deg hvis du får ta med formelark.
Settet fra 2020 er ikke representativt. Det var korona-hjemmeeksamen: to timer i stedet for fire, bestått/ikke bestått, og brukt som prøveeksamen for å øve på Inspera. Innholdet teller med i frekvenstallene over, men formen speiler ikke dagens eksamen. De to ferskeste representative årgangene er 2022 og 2023.
Dette er fellene som handler om hvordan du går fram, ikke om fag. De koster like mange poeng.
1. Å gjette bredt. Under negativ poenggiving spiser de gale kryssene opp de riktige. Kryss det du kan begrunne.
2. Å satse på at én seksjon ikke kommer. Alle fire seksjonene kommer hvert år, og hver må bestås for seg.
3. Å drille K-map, multiplekser eller dekoder fra gamle sett. Det er ikke pensum lenger (felle #10).
4. Å tro at settet fra 2020 speiler dagens form. Det var en totimers hjemmeeksamen.
5. Å anta at hjelpemidler er tillatt. Kildene spriker — sjekk emnesiden for ditt semester, og tren for det strengeste.
6. Å bruke for lang tid på én oppgave. Fire seksjoner på fire timer gir omtrent 60 minutter per seksjon. En oppgave du står fast på, koster mer i den seksjonen du ikke rakk.
Feilregisteret #1–#12
De tolv fellene som går igjen. Når du møter en kode som «(felle #5)» senere i boka, står forklaringen her. Hver felle forebygges i et bestemt kapittel.
| # | Fellen | Forebygges i |
|---|---|---|
| #1 | Blande sikkerhetsmål og sikkerhetstiltak — brannmur og kryptering er tiltak, ikke mål | kap. 3.1 |
| #2 | Glemme omregningen fra byte til bit (× 8) i overføringstid — svaret blir åtte ganger for lite | kap. 4.3 |
| #3 | Glemme de to reserverte adressene i vertstellingen — det er 2^n − 2, ikke 2^n | kap. 4.2 |
| #4 | Tro at digital signatur gir konfidensialitet — den gir uavviselighet og autentisitet | kap. 3.4 |
| #5 | Snu sender- og mottakernøklene i asymmetrisk kryptering | kap. 3.3 |
| #6 | Regne tallkonvertering via desimal når direkte gruppering er raskere og sikrere | kap. 1.1 |
| #7 | Overse selvmodifiserende assemblerkode — instruksjoner er tall som kan endres | kap. 1.5 |
| #8 | Bare oppgi den positive tolkningen av en byte når begge kreves | kap. 1.3 |
| #9 | Krysse av hash eller sjekksum for konfidensialitet — de gir integritet | kap. 3.4 |
| #10 | Bruke gammelt pensum: K-map, multiplekser, dekoder, OSI-lagene, flip-flop, Moores lov — alt sammen ikke pensum eller nedtonet | dette kapitlet |
| #11 | De fem faste «alltid usanne» påstandene om maskinvare | kap. 2.4 |
| #12 | Tro at et lukket eller internt system er «uten risiko» | kap. 3.2 |
(Refleksjonsoppgave — prioritering.) Rangér de fire seksjonene etter hvor mange garanterte regnepoeng de rommer, altså poeng du kan sikre ved å drille en teknikk med ett entydig riktig svar. Begrunn rangeringen med belegget fra frekvenstabellen.
Hele boka er 2 755 minutter ≈ 46 timer lesing: 2 290 minutter på de 32 kapitlene og 465 minutter på de fire prøvekapitlene. Anslagene er lesetid. Regner du mellomregninger for hånd underveis — og det bør du, siden eksamen kan være hjelpemiddelfri — ganger du med omtrent 1,5.
Har du bare noen dager igjen, les dette og ingenting annet. Rundt 14,5 timer:
| Dag | Kapitler | Tid |
|---|---|---|
| 1 | kap. 1.1 tallsystemer, kap. 1.2 drill, kap. 1.3 to-er komplement | 170 min |
| 2 | kap. 1.4 LMC, kap. 1.6 LMC-drill | 130 min |
| 3 | kap. 2.1 porter, kap. 2.3 portdrill, kap. 2.4 arkitektur | 180 min |
| 4 | kap. 3.1 mål og tiltak, kap. 3.3 kryptering, kap. 3.4 signatur | 145 min |
| 5 | kap. 4.1 lagene, kap. 4.2 subnetting, kap. 4.3 overføringstid, kap. 4.4 nettdrill | 240 min |
Denne ruta dekker minst ett tungt tema i hver av de fire seksjonene. Det er ikke tilfeldig: en rute som gir deg tre sterke seksjoner og én tom, gir deg ikke bestått.
Deltidsruta — 12 uker à omtrent 4 timer
Har du et helt semester, er dette den rolige veien gjennom boka. De tre øvingseksamenene ligger fordelt på tre ulike kvelder til slutt, ikke stablet oppå hverandre.
| Uke | Innhold | Tid |
|---|---|---|
| 1 | kap. 0.1 (dette) + kap. 1.1 + 1.2 | 160 min |
| 2 | kap. 1.3 + 1.4 + 1.5 | 145 min |
| 3 | kap. 1.6 + 1.7 + prøvene til del 1 | 240 min |
| 4 | kap. 2.1 + 2.2 + 2.3 | 175 min |
| 5 | kap. 2.4 + 2.5 + 2.6 | 145 min |
| 6 | kap. 2.7 + prøvene til del 2 | 195 min |
| 7 | kap. 3.1 + 3.2 + 3.3 + 3.4 | 190 min |
| 8 | kap. 3.5 + 3.6 + 3.7 + prøvene til del 3 | 290 min |
| 9 | kap. 4.1 + 4.2 + 4.3 | 155 min |
| 10 | kap. 4.4 + 4.5 + 4.6 + prøvene til del 4 | 300 min |
| 11 | kap. 5.1 + øvingseksamen 1 | 280 min |
| 12 | øvingseksamen 2 og 3, én per kveld | 480 min |
Summen er 2 755 minutter — hele boka.
Les mye, skriv lite. Faget har ingen fritekstbesvarelse, så du trenger ikke å øve på å formulere deg. Du trenger å øve på å kjenne igjen og regne. Bruk tida på å lese begrunnelsene for hvorfor de gale alternativene er gale, ikke på å skrive sammendrag.
Men regn for hånd. Det er den ene tingen du må produsere selv. Gjør konverteringene, sporetabellene og subnett-regningen med penn på papir uten kalkulator — minst én av øvingseksamenene bør tas helt uten hjelpemidler.
Hvor tallene i denne boka kommer fra
Frekvenstallene er telt i UiO-arkivet for IN1020, som dekker seks årganger: H2017, H2018, H2019, H2020, H2022 og H2023. Nevneren er derfor 6 — «100 %» betyr «temaet har minst én egen oppgave i alle seks årgangene».
For H2017, H2018, H2019, H2020 og H2022 finnes oppgavesettet, på bokmål og engelsk, med offisiell fasit. For H2023 finnes en publisert sensorveiledning i tre deler, med poenggiving og begrunnelse per oppgave; selve oppgavesettet fra det året ligger ikke i arkivet, så H2023 er talt fra sensorveiledningen. H2019 har i tillegg faglærernes «Kommentarer til eksamen», som oppgir strykgrensen 44 av 100 poeng og strykprosenten 7,1 % for det året — den gang ble faget vurdert med poenggrense.
Arkivet har ingen dokumenter fra 2021. H2020 var korona-hjemmeeksamen på to timer og er talt med, men er ikke representativ for dagens firetimers form.
Alle oppgaver, tall, kretser, programmer og modellbesvarelser i denne boka er nyskrevet. Ingen oppgavetekst, fasit eller sensorformulering fra et reelt sett er gjengitt. Et nytt sett kan endre bildet.
Begrepsbank til eksamen
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
UiOs digitale eksamenssystem. All IN1020-eksamen avvikles her, og det er Inspera som setter rammene for svarformene: avkryssingsbokser, sant/usant-matriser, dra-og-slipp-felt og nedtrekksmenyer.
Praktisk konsekvens: du kan ikke levere mellomregning. Regningen skjer på kladdearket, og bare svaret krysses av. Den faste feilslutningen er å tro at et riktig resonnement gir uttelling — det gjør det ikke, bare riktig avkrysning.
Bonuspoeng er ekstrapoeng for full pott på en oppgave — brukt i maskinvaredelen i settet fra 2023, kombinert med minuspoeng per feil.
Den faste feilslutningen: at delvis uttelling betyr at det ikke koster å bomme på en rad. I en oppgave med både bonus og minus koster en enkelt bom både poenget og bonusen.
Bokas rangering av hvor hardt et tema må sitte. Belegget — hvor mange av de seks årgangene temaet har egen oppgave i — er hovedgrunnlaget, men trenden og typen svar teller også med:
- Nivå 1 — må sitte. Kjernetemaene som kommer år etter år, og som har entydig fasit eller et fast begrepsskille. Her henter du de sikre poengene.
- Nivå 2 — må kunne. Temaer som enten kommer ofte uten å være kjerne, eller som er nye og på vei opp: cache (4/6, voksende), abstraksjonsrangering (2/6, ny) og operativsystemer (1/6, ny gjenganger). De avgjør typisk om en seksjon bestås.
- Nivå 3 — bør kjenne til. Randstoff som fyller ut seksjonene, uansett hvor ofte det har kommet.
Nivået følger altså ikke prosenten mekanisk: aksessmodeller står på 67 % og er likevel nivå 3 fordi temaet er randstoff, mens operativsystemer står på 1 av 6 og er nivå 2 fordi temaet er nytt og fast. Nivået står i «Eksamensvinkel»-boksen øverst i hvert kapittel. Den faste feilslutningen er å lese nivå 3 som «kan hoppes over» — i en seksjon som må bestås for seg, kan noen få nivå 3-poeng være det som skiller.
Måten denne boka oppgir hvor sikkert et tema er: antallet årganger der temaet har minst én egen oppgave, delt på de seks årgangene i arkivet.
«6/6 = 100 %» betyr at temaet finnes i alle seks. «4/6 = 67 %» betyr fire av seks.
Tallet måler sikkerhet og bredde, ikke vekt: et tema på 100 % kan være verdt to poeng i ett sett og åtte i et annet. Den faste feilslutningen er å lese frekvensen som poengvekt.
Innleveringene som må være godkjent samme semester som du tar eksamen, for at du skal få gå opp.
De teller ikke på karakteren — hele vurderingen ligger på den avsluttende eksamen. Men uten godkjenning får du ikke ta eksamen i det hele tatt, og godkjenningen følger ikke med til neste semester.
Eksamensform der du ikke får ta med formelark, bok eller kalkulator. UiOs gjeldende emnebeskrivelse for IN1020 oppgir ingen hjelpemidler, mens de arkiverte settene fra 2017 til 2023 oppgir alle trykte og skrevne hjelpemidler pluss en enkel kalkulator. Sjekk hva som gjelder ditt semester.
Konsekvens for lesingen: alle teknikkene i boka — grupperingsreglene, opkodene, cache-formelen, 2^n − 2, nøkkelretningene — kalibreres som ren gjenkalling. Denne boka trener for det strengeste alternativet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.