4.2 IP-adressering og subnetting
CIDR-notasjon, antall tildelbare verter (`2^n − 2`), og subnett-/broadcast-adresse regnet i binært (AND/OR).
Høyeste prioritet — dette må sitte. Dette er den billigste poengtypen i seksjon 4, datanettverk: fasiten er entydig, den kan kontrolleres, og teknikken er den samme hver gang. Seksjon 4 er den seksjonen flest stryker på, og de som stryker, har som regel mistet nettopp disse poengene.
Slik kommer den: oftest som svarform F4 (nedtrekksmeny: velg ett alternativ per delspørsmål) — «hvor mange verter?», «hva er subnettadressen?», «hva er kringkastingsadressen?». Ellers som F1 («velg ett eller flere alternativer — flere kan være riktige samtidig») om hvilke adresser som ligger i samme subnett.
De to tingene som skiller bestått fra bom her: minus to i vertstellingen, og å regne på riktig oktett. Begge er små grep, og begge har hver sin ferdiglagde distraktor blant alternativene.
Tidsbruk: 55 minutter, fordelt på fire løkker med tidsanslag. Regningen skal gå for hånd, uten kalkulator.
Forkunnskaper — sist du var her
Dette kapitlet bygger på kap. 1.1. Her er det du trenger, ferdig oppfrisket:
1. Binær skrivemåte. En oktett er 8 bit. Plassverdiene fra venstre mot høyre er 128, 64, 32, 16, 8, 4, 2, 1. For eksempel er 11000000₂ = 128 + 64 = 192, og 192₁₀ = 11000000₂.
2. Toerpotensene. 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512, 1024, 2048, 4096. Dette er den mest gjenbrukbare puggejobben i faget, og i dette kapitlet slår den ut i hver eneste oppgave.
3. Antall verdier med n bit. Med n bit kan du skrive 2ⁿ ulike verdier, fra 0 til 2ⁿ − 1. Fire bit gir 16 verdier, seks bit gir 64.
4. Fra kap. 4.1: en IP-adresse er adressen som gjelder hele reisen fra avsender til mottaker, og den leses av hver ruter på veien. Se kap. 4.1 hvis lagene sitter løst.
Vil du ha subnetting i roligere tempo, med flere gjennomregnede eksempler, ligger det her:
- IP-adressering og subnetting — samme regning, lengre innkjøring.
Løkke 1 — Adressen har to deler (~13 min)
Hjemme hos deg har hver enhet sin egen adresse på det lokale nettet: PC-en, mobilen, TV-en, printeren. Utad har hele husstanden bare én adresse.
Det er det samme mønsteret som i en vanlig postadresse. «Storgata 7» sier hvilken bygning, og «leilighet 12» sier hvem i bygningen. Postbudet trenger begge deler, men de brukes til hver sin ting: den første delen får brevet fram til riktig hus, den andre til riktig dør.
En IP-adresse er delt på nøyaktig samme måte — bare at grensen mellom «hus» og «dør» kan flyttes. Det er nettmasken som forteller hvor grensen går, og all regningen i dette kapitlet handler om å finne den grensen og bruke den.
En IPv4-adresse er 32 bit, skrevet som fire tall skilt med punktum. Hvert tall er én oktett — åtte bit — og kan derfor være fra 0 til 255.
Adressen 192.168.4.19 er altså disse 32 bitene:
192 168 4 19
11000000 10101000 00000100 00010011Punktumene er bare for lesbarhet. Maskinen ser 32 bit på rad.
Den faste feilslutningen: å tro at en oktett kan være større enn 255. Åtte bit gir nøyaktig 256 verdier, 0 til 255, og et tall som 300 i en oktett er ikke en gyldig adresse i det hele tatt.
Et 32-bits mønster som forteller hvor grensen går mellom nettdelen og vertsdelen av adressen.
Masken har en sammenhengende rekke 1-ere forrest og 0-er bakerst — aldri blandet. 255.255.255.224 er:
255 255 255 224
11111111 11111111 11111111 11100000Der masken har 1, hører biten til nettdelen: den er felles for alle maskinene i subnettet. Der masken har 0, hører biten til vertsdelen: den skiller maskinene fra hverandre.
Den faste feilslutningen: å tro at masken er en adresse. Den er et mønster som brukes sammen med en adresse, og den peker ikke på noen maskin.
Den korte skrivemåten for nettmasken: en skråstrek og antallet 1-ere forrest i masken.
255.255.255.224 har 8 + 8 + 8 + 3 = 27 ettall, og skrives derfor /27. Adressen og masken settes sammen som 172.16.4.35/27.
De fire fulle 255-oktettene gir 8 bit hver. Er en oktett verken 0 eller 255, må du telle 1-erne i nettopp den:
| Oktettverdi | Binært | Antall 1-ere |
|---|---|---|
| 128 | 10000000 | 1 |
| 192 | 11000000 | 2 |
| 224 | 11100000 | 3 |
| 240 | 11110000 | 4 |
| 248 | 11111000 | 5 |
| 252 | 11111100 | 6 |
Den faste feilslutningen: å tro at prefiks og maske er to forskjellige ting. De er to skrivemåter for det samme mønsteret, og eksamen bruker begge om hverandre — du må kunne oversette begge veier.
Med /27 er de 27 første bitene nettdel og de 5 siste vertsdel. Alle maskiner i subnettet har de 27 første bitene like; det er de 5 siste som varierer.
To adresser ligger i samme subnett hvis og bare hvis nettdelene deres er like. Det er den eneste testen, og den er lett å gjøre: regn ut subnettadressen for begge, og se om de blir like.
Den faste feilslutningen: å tro at to adresser som ligner på hverandre, ligger i samme subnett. 172.16.4.35 og 172.16.4.70 ligner mye, men med /27 ligger de i hvert sitt subnett.
En maskin har nettmasken 255.255.255.224.
a) Hva er CIDR-prefikset?
b) Hvor mange vertsbit har subnettet?
De tre første oktettene er 255, og hver av dem er 11111111 — altså 8 ettall hver:
8 + 8 + 8 = 24 ettall
Den fjerde oktetten er 224. Skriv den binært:
224 = 128 + 64 + 32
224 = 11100000Det er 3 ettall.
24 + 3 = 27 ettall
Svar a): prefikset er /27, altså 255.255.255.224 = /27.
b) Vertsbit er det masken ikke tok.
vertsbit = 32 bit − 27 bit = 5 bit
Svar b): 5 vertsbit.
Kontroll: de 5 vertsbitene er nettopp de fem nullene bakerst i 11100000. Tell dem: 00000 uten de tre ettallene foran — fem stykker. Stemmer.
Merk grepet som gjør dette raskt: du trenger aldri skrive ut alle 32 bitene. De fulle oktettene gir 8 hver, og du regner bare på den ene oktetten som verken er 0 eller 255.
(Innsteg — prefiks og vertsbit.) Regn ut CIDR-prefikset og antall vertsbit for hver av disse maskene.
a) 255.255.255.0
b) 255.255.255.240
Løkke 2 — Vertstellingen, og de to som ikke kan tildeles (~14 min)
Nå til den formelen som gir flest poeng i kapitlet — og som har den mest kjente fella i hele faget.
Har du 5 vertsbit, kan du lage 2⁵ = 32 ulike kombinasjoner. Men to av dem er opptatt, og de kan ikke gis til noen maskin.
— naturlig pausepunkt —
Den laveste adressen i subnettet: den der alle vertsbitene er 0.
Den brukes som navnet på selve nettet — den er svaret på «hvilket nett er dette?» — og kan derfor ikke tildeles noen enkelt maskin.
I 172.16.4.35/27 er subnettadressen 172.16.4.32. Alle maskinene i det subnettet har adresser som starter der.
Den faste feilslutningen: å tro at subnettadressen er den første maskinen på nettet. Den første maskinen har adressen rett over, her 172.16.4.33.
Den høyeste adressen i subnettet: den der alle vertsbitene er 1.
En pakke sendt hit skal nå alle maskinene på subnettet samtidig. Fordi adressen betyr «alle», kan den ikke bety «en bestemt» — og derfor kan den ikke tildeles.
I 172.16.4.35/27 er kringkastingsadressen 172.16.4.63.
Den faste feilslutningen: å blande denne med subnettadressen. Huskeregelen: subnett = alle vertsbit 0, kringkasting = alle vertsbit 1. Den ene er bunnen, den andre er taket.
Steg 1 — finn antall vertsbit.
Steg 2 — regn ut hvor mange kombinasjoner de gir.
Steg 3 — trekk fra de to reserverte.
De to er subnettadressen (alle vertsbit 0) og kringkastingsadressen (alle vertsbit 1).
Tabellen det lønner seg å kunne utenat:
| Prefiks | Vertsbit | Adresser | Tildelbare verter |
|---|---|---|---|
/24 | 8 | 256 | 254 |
/25 | 7 | 128 | 126 |
/26 | 6 | 64 | 62 |
/27 | 5 | 32 | 30 |
/28 | 4 | 16 | 14 |
/29 | 3 | 8 | 6 |
/30 | 2 | 4 | 2 |
Kontrollen som avslører feil: tallet skal alltid være partall, og det skal alltid være to mindre enn en toerpotens. Får du 32, 64 eller 128 som svar på «hvor mange verter», har du glemt minustoeren.
Regn med enheter i hodet: «bit → antall adresser → antall maskiner». Et svar på 30 betyr 30 maskiner, ikke 30 bit og ikke 30 adresser.
2ⁿ − 2, ikke 2ⁿ. Svarene 32, 64 og 128 står blant alternativene nettopp fordi de er det du får uten fratrekket. Er svaret ditt en rund toerpotens, har du med all sannsynlighet glemt de to reserverte adressene.Å trekke fra tre eller fire. Noen husker at «noe skal trekkes fra» og trekker fra ruterens adresse i tillegg. Ruteren er en maskin som alle andre og bruker én av de tildelbare adressene. Fratrekket er alltid nøyaktig 2.
Å regne på feil oktett. Med /27 er det den fjerde oktetten som er delvis. Med /20 er det den tredje. Finn den oktetten der masken verken er 0 eller 255, og regn bare der.
Å bytte om subnett- og kringkastingsadressen. Subnett er bunnen (alle vertsbit 0), kringkasting er taket (alle vertsbit 1). Blander du dem, får du to svar som begge finnes blant alternativene.
Å tro at /30 er ubrukelig. 2² − 2 = 2 tildelbare adresser er akkurat nok til de to endene av en direkte forbindelse mellom to rutere, og det er nettopp derfor /30 brukes.
(Innsteg — vertstelling.) Hvor mange maskiner kan tildeles adresse i hvert av disse subnettene?
a) /26
b) /29
Et nett bruker masken 255.255.192.0.
a) Hva er CIDR-prefikset?
b) Hvor mange maskiner kan tildeles adresse i subnettet?
Løkke 3 — Subnett og kringkasting, regnet binært (~16 min)
Nå til den delen som må skrives ned for å bli riktig: å finne subnettadressen og kringkastingsadressen til en gitt maskin.
Begge regnes bit for bit, og begge regnes bare på den oktetten der masken er delvis. De oktettene der masken er 255, kopieres uendret. De der masken er 0, blir 0 i subnettadressen og 255 i kringkastingsadressen.
Det er en mekanisk prosedyre. Skriv den ned hver gang — den tar tjue sekunder, og den er nesten umulig å gjøre feil når den står på papiret.
AND gir 1 bare når begge bitene er 1. OR gir 1 når minst én er 1. ¬maske er masken med alle bitene snudd.
Prosedyren, fire steg:
1. Finn den delvise oktetten — den der masken verken er 0 eller 255.
2. Skriv IP-oktetten og maskeoktetten binært, under hverandre.
3. AND-en: der masken har 1, kopier IP-biten. Der masken har 0, sett 0. Det gir subnettadressens oktett.
4. OR-en: der masken har 1, kopier IP-biten. Der masken har 0, sett 1. Det gir kringkastingsadressens oktett.
De andre oktettene:
| Maskeoktett | Subnettadresse | Kringkastingsadresse |
|---|---|---|
| 255 | Kopier IP-oktetten | Kopier IP-oktetten |
| 0 | 0 | 255 |
Snarveien som følger av dette: subnettadressen har alle vertsbit 0, kringkastingsadressen har alle vertsbit 1. Derfor er de to alltid identiske i nettdelen og motsatte i vertsdelen — og derfor kan du alltid kontrollere det ene svaret mot det andre.
Kontrollen som fanger nesten alle feil:
Er avstanden mellom de to tallene i siste oktett ikke nøyaktig 2^vertsbit − 1, har du regnet feil et sted.
Maskinen 192.168.20.150 står i et nett med prefiks /28.
Finn subnettadressen, kringkastingsadressen og antall tildelbare verter.
/28 er 28 ettall: 8 + 8 + 8 = 24 fra de tre første oktettene, og 4 til i den fjerde.4 ettall i siste oktett: 11110000 = 128 + 64 + 32 + 16 = 240
maske = 255.255.255.240
Den delvise oktetten er den fjerde.
Steg 2 — skriv den fjerde oktetten binært.
IP 150 = 10010110 maske 240 = 11110000Steg 3 — AND (subnettadressen). Kopier IP-biten der masken har 1, sett 0 der masken har 0:
IP 150 = 10010110 maske 240 = 11110000
AND = 10010000 = 128 + 16 = 144subnettadresse = 192.168.20.144
Steg 4 — OR med invertert maske (kringkastingsadressen). Kopier IP-biten der masken har 1, sett 1 der masken har 0:
IP 150 = 10010110
¬maske 15 = 00001111
OR = 10011111 = 128 + 16 + 8 + 4 + 2 + 1 = 159kringkastingsadresse = 192.168.20.159
Steg 5 — vertstallet.
vertsbit = 32 − 28 = 4 bit
tildelbare verter = 2⁴ − 2 = 16 − 2 = 14
Svar: subnett 192.168.20.144, kringkasting 192.168.20.159, 14 tildelbare verter.
Kontroll: 159 − 144 = 15, og 2⁴ − 1 = 15. Stemmer.
Den første og den siste maskinen i subnettet er da 192.168.20.145 og 192.168.20.158 — de to reserverte er nettopp .144 og .159, og mellom dem ligger nøyaktig 14 adresser.
Maskinen 172.16.4.35 står i et nett med masken 255.255.255.224.
a) Hva er subnettadressen?
b) Hva er kringkastingsadressen?
c) Hvor mange maskiner kan tildeles adresse i subnettet?
En ruter har adressen 192.168.1.130 med prefiks /25.
a) Hva er subnettadressen og kringkastingsadressen?
b) Hva er den første og den siste adressen som kan tildeles en maskin?
Løkke 4 — Eksamensnivå: samme subnett eller ikke (~12 min)
Den siste varianten er den som kommer i svarform F1 — «velg ett eller flere alternativer»: hvilke av disse adressene ligger i samme subnett som en gitt maskin?
Den løses med nøyaktig samme regning. Du finner subnettadressen for hver kandidat, og sammenligner. Er subnettadressene like, er de i samme nett. Punktum.
Svarform F1 — velg ett eller flere alternativer.
Maskinen 10.3.7.99 har prefiks /26. Kryss av alle adressene under som ligger i samme subnett.
a) 10.3.7.100 · b) 10.3.7.64 · c) 10.3.7.130 · d) 10.3.7.126 · e) 10.3.7.63
/26 gir masken 255.255.255.192, siden 192 = 11000000 har 2 ettall: 24 + 2 = 26.IP 99 = 01100011 maske 192 = 11000000
AND = 01000000 = 64subnettadresse = 10.3.7.64
vertsbit = 32 − 26 = 6, så ¬maske i siste oktett er 00111111 = 63:
IP 99 = 01100011
¬maske 63 = 00111111
OR = 01111111 = 127kringkastingsadresse = 10.3.7.127
Subnettet strekker seg altså fra 10.3.7.64 til 10.3.7.127. Nå er hvert alternativ et enkelt spørsmål: ligger tallet i siste oktett mellom 64 og 127?
a) 10.3.7.100 — riktig. 100 ligger mellom 64 og 127. Kontroll med AND: 01100100 AND 11000000 = 01000000 = 64. Samme subnett.
b) 10.3.7.64 — riktig. Dette er subnettadressen selv. Den ligger i subnettet — den er nettets eget navn. Merk at spørsmålet er «i samme subnett», ikke «kan tildeles en maskin»; hadde spørsmålet vært det siste, ville svaret vært et annet.
c) 10.3.7.130 — galt. 130 er over 127. Kontroll: 10000010 AND 11000000 = 10000000 = 128, altså subnettet 10.3.7.128 — det neste subnettet, ikke dette.
d) 10.3.7.126 — riktig. 126 ligger mellom 64 og 127, og er faktisk den siste tildelbare adressen i subnettet.
e) 10.3.7.63 — galt. 63 er under 64. Kontroll: 00111111 AND 11000000 = 00000000 = 0, altså subnettet 10.3.7.0. Denne adressen er dessuten kringkastingsadressen for det forrige subnettet.
Fasit: a, b og d.
Om negativ poenggiving: tre av fem er riktige. Den som bare krysser av a) fordi den «ser nærmest ut», mister to sikre poeng. Alle tre kan begrunnes med ett tall hver, og da skal de krysses av.
Grepet som gjør denne oppgavetypen rask: regn ut intervallet én gang — fra subnettadresse til kringkastingsadresse — og sjekk deretter hvert alternativ mot det. Du trenger ikke gjøre AND-en fem ganger.
Maskinen 192.168.4.19 har masken 255.255.255.248. Kryss av alle påstandene som stemmer, og begrunn hvert av de fire.
a) Subnettadressen er 192.168.4.16.
b) Kringkastingsadressen er 192.168.4.24.
c) Subnettet har 6 tildelbare adresser.
d) Adressen 192.168.4.22 ligger i samme subnett.
To rutere er koblet direkte til hverandre med adressene 172.20.9.45 og 172.20.9.46, begge med prefiks /30.
Vurder hver påstand som sann eller usann, og begrunn hver rad.
| # | Påstand | Sant/usant |
|---|---|---|
| a | Subnettadressen er 172.20.9.44 | |
| b | Subnettet har 4 tildelbare adresser | |
| c | Kringkastingsadressen er 172.20.9.47 | |
| d | En tredje ruter kunne fått adressen 172.20.9.47 i samme subnett |
En bedrift har fått nettet 10.12.0.0 med masken 255.255.240.0.
a) Hva er CIDR-prefikset?
b) Hvor mange maskiner kan tildeles adresse?
c) Hva er kringkastingsadressen for nettet?
d) Ligger maskinen 10.12.16.5 i dette nettet?
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Ett av de fire tallene i en IP-adresse, skilt med punktum. En oktett er åtte bit og kan derfor ha verdier fra 0 til 255.
Navnet kommer av at det er åtte bit, ikke av at det er den åttende av noe.
Den faste feilslutningen: å tro at oktetten er en byte i en annen betydning. Det er samme sak — åtte bit — men i adressesammenheng brukes ordet «oktett».
Med /27 er 5 bit vertsbit, og de gir 2⁵ = 32 adresser i subnettet.
Den faste feilslutningen: å forveksle vertsbit med antall verter. Vertsbit er et bitantall; antall verter er 2^vertsbit − 2.
Fratrekket er alltid nøyaktig 2: subnettadressen og kringkastingsadressen.
Den faste feilslutningen — den mest kjente fella i faget: å skrive 2ⁿ og glemme fratrekket. Kontrollen er enkel: svaret skal alltid være to mindre enn en toerpotens. Er svaret 32, 64 eller 128, har du glemt det.
Den ene oktetten i masken som verken er 0 eller 255 — altså der grensen mellom nettdel og vertsdel går.
Med /27 er det den fjerde. Med /20 er det den tredje. Med /14 den andre.
All binærregningen skjer i den ene oktetten. De fulle oktettene kopieres, og nulloktettene blir 0 i subnettadressen og 255 i kringkastingsadressen.
Den faste feilslutningen: å regne på siste oktett uansett prefiks. Det gir riktig svar bare når prefikset er mellom 25 og 31.
Operasjonen som gir 1 bare når begge bitene er 1, og 0 ellers.
Brukt med en nettmaske virker den som en sil: der masken har 1, slipper IP-biten gjennom; der masken har 0, blir resultatet 0. Det er nettopp definisjonen av «behold nettdelen, nullstill vertsdelen».
Den faste feilslutningen: å regne AND som addisjon. 1 AND 1 er 1, ikke 2.
Operasjonen som gir 1 når minst én av bitene er 1.
Brukt med den inverterte masken setter den alle vertsbitene til 1 og lar nettdelen stå — altså definisjonen av kringkastingsadressen.
Den faste feilslutningen: å bruke OR med den vanlige masken. Det gir et tall som ikke betyr noe. Masken må inverteres først: ¬255.255.255.224 er 0.0.0.31.
Den første er subnettadressen pluss én; den siste er kringkastingsadressen minus én.
I 192.168.4.16/29 er de 192.168.4.17 og 192.168.4.22.
Kontrollen som alltid virker: siste − første + 1 skal være lik 2^vertsbit − 2. Her: 22 − 17 + 1 = 6, og 2³ − 2 = 6. Stemmer.
Den faste feilslutningen: å tro at subnettadressen er den første maskinen. Den er nettets navn, ikke en maskin.
For /28 skal avstanden være 2⁴ − 1 = 15. Får du 16, har du telt én for mye; får du 14, én for lite.
Den faste feilslutningen: å hoppe over kontrollen fordi svaret «ser riktig ut». Alle de gale alternativene i sjangeren ser riktige ut — det er hele poenget med dem.
To adresser ligger i samme subnett hvis og bare hvis de gir samme subnettadresse med samme maske.
Den raske metoden: regn ut intervallet én gang, fra subnettadresse til kringkastingsadresse, og sjekk deretter om kandidaten ligger innenfor.
Den faste feilslutningen: å avgjøre spørsmålet på øyemål. 172.16.4.35 og 172.16.4.70 ligner mye, men med /27 ligger de i hvert sitt subnett.
De seks maskeverdiene som dekker nesten alle eksamensoppgaver, med antall ettall:
| Verdi | Binært | Ettall |
|---|---|---|
| 128 | 10000000 | 1 |
| 192 | 11000000 | 2 |
| 224 | 11100000 | 3 |
| 240 | 11110000 | 4 |
| 248 | 11111000 | 5 |
| 252 | 11111100 | 6 |
Den faste feilslutningen: å prøve å huske tallene uten mønsteret. Hver rad er den forrige pluss neste toerpotens nedover: 128, +64, +32, +16, +8, +4.
Antall tildelbare adresser per prefiks, den andre tabellen som lønner seg å kunne utenat:
| Prefiks | Verter | Prefiks | Verter |
|---|---|---|---|
/24 | 254 | /28 | 14 |
/25 | 126 | /29 | 6 |
/26 | 62 | /30 | 2 |
/27 | 30 |
Den faste feilslutningen: å pugge tabellen uten formelen. Kommer det et prefiks som ikke står her, for eksempel
/20, må du kunne regne: 2¹² − 2 = 4094.IPv4 har 32 bit, altså i overkant av fire milliarder adresser til hele verden. Det er ikke nok, og adresser er derfor en knapp ressurs som må deles ut i passe store biter.
Et kontor med 20 maskiner får et /27 (30 adresser), ikke et helt /24 (254 adresser). Resten kan gå til noen andre.
Den faste feilslutningen: å tro at oppdeling først og fremst handler om sikkerhet eller organisering. Det gjør den også, men den opprinnelige drivkraften er at adressene er knappe.
255.255.255.192 og /26 beskriver nøyaktig samme mønster: 26 ettall etterfulgt av 6 nuller.Eksamen bruker begge skrivemåtene om hverandre, ofte i samme oppgave, så oversettelsen må gå begge veier uten nøling.
Den faste feilslutningen: å regne dem som to ulike opplysninger og lete etter «masken» når prefikset allerede står der.
En gyldig nettmaske er en sammenhengende rekke ettall etterfulgt av en sammenhengende rekke nuller. Aldri blandet.
255.255.255.192 er gyldig. Et mønster som 11010000 er ikke en gyldig maske, selv om det er et lovlig oktettall (208).
Den faste feilslutningen: å tro at et hvilket som helst tall mellom 0 og 255 kan stå i en maske. Bare 0, 128, 192, 224, 240, 248, 252, 254 og 255 kan det.
En pakke sendt til kringkastingsadressen skal nå alle maskinene på subnettet samtidig.
Det brukes blant annet når en maskin nettopp har startet og skal finne ut hvem som kan gi den en adresse — den vet jo ikke hvem den skal spørre. Se DHCP i kap. 4.1.
Den faste feilslutningen: å tro at kringkasting går ut på hele internett. Den stopper ved subnettets grense; rutere sender den ikke videre.
32 bit gir 2³² ≈ 4,3 milliarder adresser til sammen — for hele verden, og en god del av dem er reservert til spesielle formål.
Det er langt færre enn antallet enheter som er koblet til nett i dag, og det er grunnen til at det finnes teknikker for å dele på adresser, og til at en nyere adresseversjon med langt større adresserom er tatt i bruk. Begge deler er tema i kap. 4.5.
Den faste feilslutningen: å tro at alle de 4,3 milliardene er brukbare verter.
Ruteren som knytter subnettet til resten av nettet, har selv en adresse i subnettet — som regel den første eller den siste tildelbare.
Den regnes med blant de tildelbare adressene og trekkes ikke fra i formelen.
Den faste feilslutningen: å trekke fra tre i stedet for to fordi «ruteren tar en». Fratrekket i formelen gjelder bare subnettadressen og kringkastingsadressen; ruteren er en maskin som alle andre.
Det vanligste gale svaret på «hvor mange verter»: 8, 16, 32, 64, 128 eller 256.
Alle sammen er 2^vertsbit uten fratrekket, og alle sammen står blant alternativene i eksamensoppgaver nettopp derfor.
Kontrollen: et riktig vertstall er aldri en rund toerpotens. Det er alltid to mindre.
Det vanligste gale svaret på «hva er kringkastingsadressen»: subnettadressen pluss 2^vertsbit, altså ett for mye.
For 192.168.4.16/29 gir det .24 i stedet for .23. Men .24 er subnettadressen til det neste subnettet.
Kontrollen: åtte adresser fra og med 16 er 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23. Adresser telles fra og med den første.
Det tredje faste gale svaret: å oppgi kringkastingsadressen som subnettadresse og omvendt.
Feilen oppstår når man husker at «en av dem er AND og en er OR», men ikke hvilken.
Huskeregelen som fjerner tvilen: subnett er bunnen (alle vertsbit 0, altså det minste tallet), kringkasting er taket (alle vertsbit 1, altså det største). Se hvilket av de to svarene som er størst, og du vet hvilket som er hvilket.
2² − 2 = 2 tildelbare adresser er akkurat nok til de to endene av en direkte forbindelse mellom to rutere.Å bruke noe større ville sløst med adresser, og adresser er knappe.
Den faste feilslutningen: å tro at /30 er en feil eller et spesialtilfelle. Det er et helt vanlig og mye brukt prefiks — bare til én bestemt oppgave.
Den faste rekkefølgen som gjør oppgaven mekanisk:
1. Oversett mellom maske og prefiks.
2. Finn den delvise oktetten.
3. Skriv IP-oktetten og maskeoktetten binært under hverandre.
4. AND gir subnettadressen, OR med invertert maske gir kringkastingsadressen.
5. 2^vertsbit − 2 gir vertstallet.
6. Kontroller: avstanden mellom de to adressene skal være 2^vertsbit − 1.
Den faste feilslutningen: å hoppe over steg 3 og regne i hodet. Det er der alle feilene oppstår, og steget tar tjue sekunder.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.