Tilbake
2.5

2.5 Drill — Laplace-sjangeren fra ende til annen

Sjangerdrill på hele A/B/C-komplekset: fra oppgitt likning til ferdig $y(t)$ i A-besvarelsesform, med sensor-margnotater.

90 min
12 oppgaver
DrillLaplace-sjangeren fra ende til annen
Din fremgang i kapitlet
0 / 12 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Forkunnskaper: hele Del 2 — kap. 2.1, kap. 2.2, kap. 2.3 og kap. 2.4. Fra kap. 1.1 trengs komplekse tall til den ene oppgaven som ber om den komplekse veien.

Sist du var her

De fem formlene under er hele apparatet. Ingen av dem forklares på nytt i dette kapitlet.

Derivasjonsregelen — motoren, og den må kunnes eller utledes aktivt:
L{y}=sYy(0),L{y}=s2Ysy(0)y(0).\mathcal{L}\{y'\} = sY - y(0), \qquad \mathcal{L}\{y''\} = s^2Y - s\,y(0) - y'(0).

Kvadratkomplettering og måltabellformene — restleddet er ω2\omega^2, ikke ω\omega:
s2+ps+q=(s+p2)2+(qp24),sa(sa)2+ω2eatcosωt,ω(sa)2+ω2eatsinωt.s^2+ps+q = \left(s+\tfrac{p}{2}\right)^2 + \left(q-\tfrac{p^2}{4}\right), \qquad \frac{s-a}{(s-a)^2+\omega^2} \leftrightarrow e^{at}\cos\omega t, \qquad \frac{\omega}{(s-a)^2+\omega^2} \leftrightarrow e^{at}\sin\omega t.

Andreforskyvningsteoremet — og rekkefølgen «finn ff først, forskyv sist»:
L{f(ta)u(ta)}=easF(s),L{δ(ta)}=eas.\mathcal{L}\{f(t-a)u(t-a)\} = e^{-as}F(s), \qquad \mathcal{L}\{\delta(t-a)\} = e^{-as}.

Konvolusjonsteoremet — som skal navngis i besvarelsen:
(gy)(t)=0tg(τ)y(tτ)dτ,L{gy}=G(s)Y(s).(g*y)(t) = \int_0^{t}g(\tau)y(t-\tau)\,d\tau, \qquad \mathcal{L}\{g*y\} = G(s)Y(s).

Tildekkingsmetoden — for enkle reelle poler:
Ak=N(s)jk(srj)s=rk.A_k = \left.\frac{N(s)}{\prod_{j\ne k}(s-r_j)}\right|_{s=r_k}.

Alle transformparene i tabellen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. De fem formlene over gjør det bare delvis, og de tre siste linjene i listen — «finn ff først», konvolusjonsteoremet og tildekkingsmetoden — må kunnes eller utledes aktivt.

Løsningsoppskriften — sju skritt

Dette er algoritmen for hele Laplace-blokken. Den er den samme for alle tre variantene; det er bare skritt 3 og 6 som slår inn av og til.

1. Klassifiser. Se på likningen i tre sekunder og avgjør hvilken av tre den er:
- ren likning (bare yy og deriverte),
- integro-differensiallikning eller integrallikning (den ukjente står inne i et integral fra 00 til tt),
- trappe- eller impulslast (høyresiden inneholder en klammeparentes, en u(ta)u(t-a) eller en δ(ta)\delta(t-a)).

2. Transformer og bruk derivasjonsregelen med startverdiene satt inn med det samme. Ikke til slutt. Startverdiene skal inn i denne linja.

3. Ved integralledd: kjenn igjen konvolusjonen og navngi konvolusjonsteoremet — integralet blir G(s)Y(s)G(s)Y(s).
Ved trappelast: skriv ff som en sum av trappeledd før du transformerer. Koeffisientene er spranghøydene.

4. Løs algebraisk for Y(s)Y(s). Gang opp med fellesnevneren tidlig, samle alle YY-leddene, faktoriser ut YY.

5. Transformer tilbake via delbrøkoppspalting og/eller kvadratkomplettering. Faktoriser nevneren først; regn ut diskriminanten på hvert andregradsledd. Velg den raskeste veien, og nevn at den andre finnes — arkivets løsningsforslag honorerer begge.

6. Ved eksponentialfaktor ease^{-as}: dekk den til, finn den inverse av det som blir igjen helt ferdig, og forskyv til slutt: g(ta)u(ta)g(t-a)u(t-a).

7. Oppgi svaret som eksakt uttrykk, og kontroller: startverdiene, og enten innsetting i likningen eller en ss-verdi i oppspaltingen.

Instruksen som styrer føringen. På hvert sett står den samme setningen: alle svar skal begrunnes med nok mellomregning til at tenkemåten klart framgår. I praksis betyr det fire ting, og de er de samme i hver eneste oppgave under:
- skriv derivasjonsregelen med startverdiene satt inn (skritt 2),
- bær teoremnavnet der du bruker et: «etter andreforskyvningsteoremet …», «etter konvolusjonsteoremet …»,
- marker tabelloppslagene: «fra tabellen på formelarket …»,
- vis faktoriseringen og oppspaltingen, ikke bare resultatet.

✏️Gjennomregnet eksamenscase med margnotater
Et dempet system får et konstant pådrag som slås av etter tre tidsenheter:
y+2y+5y=f(t),y(0)=0, y(0)=0,f(t)={4,0t<3,0,t3.y'' + 2y' + 5y = f(t), \qquad y(0)=0,\ y'(0)=0, \qquad f(t) = \begin{cases} 4, & 0 \le t < 3, \\ 0, & t \ge 3.\end{cases}
Finn y(t)y(t), og skriv svaret både som én formel og på hvert intervall.
Skritt 1 — klassifiser. Høyresiden er gitt med klammeparentes og hopper ved t=3t=3. Dette er en trappelast, altså variant C. Ingen integralledd, så konvolusjonsteoremet er ikke aktuelt her.

Margnotat: dette skrittet skal ta tre sekunder og gir null poeng i seg selv — men velger du feil vei her, taper du oppgaven. Se etter klammeparentes, u(ta)u(t-a) eller δ(ta)\delta(t-a) på høyresiden.

Skritt 3 (kommer før 2 i denne varianten) — skriv ff som trappeledd. Start på 44; ved t=3t=3 hopper funksjonen fra 44 til 00, altså ned 44:
f(t)=44u(t3).f(t) = 4 - 4u(t-3).
Kontroll: ved t=1t=1 er f=4f=4; ved t=5t=5 er f=44=0f=4-4=0. Stemmer med klammeparentesen.

Margnotat: koeffisienten er spranghøyden 4-4, ikke den nye verdien 00. Kontrollen med ett punkt per intervall koster ti sekunder og fanger feilen.

Skritt 2 — transformer. Begge startverdiene er null, så L{y}=s2Y\mathcal{L}\{y''\}=s^2Y og L{2y}=2sY\mathcal{L}\{2y'\}=2sY. Fra tabellen på formelarket er L{u(t3)}=e3s/s\mathcal{L}\{u(t-3)\}=e^{-3s}/s:
(s2+2s+5)Y=4s4e3ss.\left(s^2+2s+5\right)Y = \frac{4}{s} - \frac{4e^{-3s}}{s}.

Margnotat: skriv derivasjonsregelen ut selv når startverdiene er null. Det viser at du vet at leddene finnes, og det er nettopp «nok mellomregning til at tenkemåten framgår».

Skritt 4 — løs for YY.
Y(s)=4s(s2+2s+5)e3s4s(s2+2s+5).Y(s) = \frac{4}{s\left(s^2+2s+5\right)} - e^{-3s}\cdot\frac{4}{s\left(s^2+2s+5\right)}.
Legg merke til at begge leddene har samme brøk. Vi finner den inverse én gang og bruker den to ganger.

Margnotat: dette er det som gjør rektangelpulser billige. Ser du to ledd med samme brøk og ulik eksponentialfaktor, regn én gang.

Skritt 5 — invers av den felles brøken. Kall den G(s)=4/(s(s2+2s+5))G(s) = 4/\left(s\left(s^2+2s+5\right)\right).

Faktoriser nevneren. Diskriminanten til s2+2s+5s^2+2s+5 er 420=16<04-20 = -16 < 0: irredusibel. Nevneren er altså én reell rot og én irredusibel faktor, og ansatsen blir
4s(s2+2s+5)=As+Bs+Cs2+2s+5.\frac{4}{s\left(s^2+2s+5\right)} = \frac{A}{s} + \frac{Bs+C}{s^2+2s+5}.

Tildekking for AA:
A=4s2+2s+5s=0=45.A = \left.\frac{4}{s^2+2s+5}\right|_{s=0} = \frac{4}{5}.

Resten. Gang opp og sett inn AA:
445(s2+2s+5)=45s285s=45s(s+2)=(Bs+C)s,4 - \frac45\left(s^2+2s+5\right) = -\frac45 s^2 - \frac85 s = -\frac45 s(s+2) = (Bs+C)s,
altså Bs+C=45(s+2)Bs+C = -\tfrac45(s+2), det vil si B=45B = -\tfrac45 og C=85C=-\tfrac85.

Kvadratkompletter: s2+2s+5=(s+1)2+4s^2+2s+5 = (s+1)^2+4, altså demping ete^{-t} og ω=2\omega = 2. Telleren i nevnerens språk: s+2=(s+1)+1s+2 = (s+1)+1, og konstanten 11 må skrives som 122\tfrac12\cdot 2 for å treffe sinusraden:
G(s)=451s45s+1(s+1)2+4252(s+1)2+4.G(s) = \frac{4}{5}\cdot\frac1s - \frac45\cdot\frac{s+1}{(s+1)^2+4} - \frac25\cdot\frac{2}{(s+1)^2+4}.

Fra tabellen på formelarket:
g(t)=4545etcos2t25etsin2t.g(t) = \frac45 - \frac45 e^{-t}\cos 2t - \frac25 e^{-t}\sin 2t.

Margnotat: her ligger flest poeng i hele oppgaven. Skriv ansatsen ned eksplisitt, si at AA kom fra tildekking, vis kvadratkompletteringen som eget steg, og skriv «fra tabellen». Et riktig g(t)g(t) uten disse linjene gir ikke full uttelling.

Alternativ vei, verdt én linje i besvarelsen: den irredusible faktoren kunne også vært behandlet med kompleks delbrøkoppspalting på polparet 1±2i-1\pm 2i (kap. 2.2). Kvadratkomplettering er raskest her, men begge er honorert.

Kontroll av oppspaltingen ved s=1s=1: venstre side gir 4/(18)=0,54/(1\cdot 8) = 0{,}5; høyre side gir 4545382528=0,80,30,1=0,4\tfrac45 - \tfrac45\cdot\tfrac{3}{8} - \tfrac25\cdot\tfrac{2}{8} = 0{,}8 - 0{,}3 - 0{,}1 = 0{,}4. Hm — la oss regne én gang til på det midterste leddet: ved s=1s=1 er (s+1)/((s+1)2+4)=2/8=0,25(s+1)/((s+1)^2+4) = 2/8 = 0{,}25, ikke 3/83/8. Da blir høyre side 0,8450,25250,25=0,80,20,1=0,50{,}8 - \tfrac45\cdot 0{,}25 - \tfrac25\cdot 0{,}25 = 0{,}8-0{,}2-0{,}1 = 0{,}5. Stemmer.

Margnotat: dette er hvordan kontrollen skal brukes — den fanget en innsettingsfeil på fem sekunder. Gjør den, også når du er sikker.

Skritt 6 — forskyv til slutt. Etter andreforskyvningsteoremet blir det andre leddet g(t3)u(t3)g(t-3)u(t-3):
y(t)=g(t)g(t3)u(t3),y(t) = g(t) - g(t-3)\,u(t-3),
altså skrevet ut:
y(t)=45(1etcos2t)25etsin2t[45(1e(t3)cos2(t3))25e(t3)sin2(t3)]u(t3).y(t) = \frac45\Big(1 - e^{-t}\cos 2t\Big) - \frac25 e^{-t}\sin 2t - \left[\frac45\Big(1-e^{-(t-3)}\cos 2(t-3)\Big) - \frac25 e^{-(t-3)}\sin 2(t-3)\right]u(t-3).

Skritt 7 — svaret på hvert intervall.
y(t)={4545etcos2t25etsin2t,0t<3,45e(t3)cos2(t3)+25e(t3)sin2(t3)45etcos2t25etsin2t,t3.y(t) = \begin{cases} \dfrac45 - \dfrac45 e^{-t}\cos 2t - \dfrac25 e^{-t}\sin 2t, & 0 \le t < 3, \\[10pt] \dfrac45 e^{-(t-3)}\cos 2(t-3) + \dfrac25 e^{-(t-3)}\sin 2(t-3) - \dfrac45 e^{-t}\cos 2t - \dfrac25 e^{-t}\sin 2t, & t \ge 3.\end{cases}
Konstantleddet 45\tfrac45 faller bort for t3t\ge 3: 4545=0\tfrac45 - \tfrac45 = 0.

Kontroll ved skjøten t=3t=3. Ovenfra: 4545e3cos625e3sin6\tfrac45 - \tfrac45 e^{-3}\cos 6 - \tfrac25 e^{-3}\sin 6. Nedenfra, med t3=0t-3=0: 451+045e3cos625e3sin6\tfrac45\cdot 1 + 0 - \tfrac45 e^{-3}\cos 6 - \tfrac25 e^{-3}\sin 6. Samme uttrykk. Løsningen er kontinuerlig, som den skal være når pådraget bare hopper endelig.

Kontroll av likningen for t>3t>3. Der er høyresiden null, og de gjenværende leddene er alle av formen eαcose^{-\alpha}\cos eller eαsine^{-\alpha}\sin med demping 11 og frekvens 22 — nøyaktig røttene 1±2i-1\pm 2i i s2+2s+5s^2+2s+5. Alle slike ledd løser den homogene likningen. Stemmer.

Fysisk lesning av svaret. Fram til t=3t=3 krøller systemet seg inn mot det nye likevektsnivået 45\tfrac45 med dempede svingninger. Når kraften slås av, faller det tilbake mot null igjen. Det er nøyaktig hva et dempet fjærsystem gjør når du dytter og slipper.

Poengfordeling i en slik oppgave. Fordelingen under er en realistisk anslag basert på hvordan tilsvarende oppgaver er bygd opp:
- trappeleddoppdelingen: rundt en femdel,
- transformen med derivasjonsregelen: en femdel,
- oppspaltingen og kvadratkompletteringen: to femdeler — dette er tyngdepunktet,
- forskyvningen og sluttsvaret: en femdel.

Den som stopper etter G(s)G(s) har fortsatt over halve uttellingen. Det er verdt å huske når tiden er knapp: skriv ned det du har kommet fram til, selv om du ikke rekker siste skritt.

— naturlig pausepunkt —

Nå er det din tur. Tolv oppgaver, som roterer mellom de tre variantene. De er ikke sortert etter type — det er med vilje, for på eksamen står det ikke hvilken variant du har.

Anbefalt økt: oppgave 1–6 (~45 min), pause, deretter 7–12 (~45 min).

📝Oppgave 1

Klassifiser hver likning etter oppskriftens skritt 1, og skriv ned første grep — altså hva du skriver på arket før du regner noe. Du skal ikke løse dem.

a) y+3y+2y=ety'' + 3y' + 2y = e^{-t}, y(0)=1y(0)=1, y(0)=0y'(0)=0
b) y(t)=t2+0tcos(tτ)y(τ)dτy(t) = t^2 + \displaystyle\int_0^t \cos(t-\tau)y(\tau)\,d\tau
c) y+y=3u(t2)y'' + y = 3u(t-2), y(0)=y(0)=0y(0)=y'(0)=0
d) y+y=δ(t1)y' + y = \delta(t-1), y(0)=0y(0)=0
e) y(t)+40ty(τ)dτ=sinty'(t) + 4\displaystyle\int_0^t y(\tau)\,d\tau = \sin t, y(0)=2y(0)=2

📝Oppgave 2

Løs y+2y+10y=0y'' + 2y' + 10y = 0 med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=6y'(0)=6.

📝Oppgave 3

Løs y3y+2y=e3ty'' - 3y' + 2y = e^{3t} med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=0y'(0)=0.

📝Oppgave 4

Finn L1{s4s2+6s+13}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{s-4}{s^2+6s+13}\right\}.

📝Oppgave 5

Løs y(t)+0ty(τ)dτ=ty'(t) + \displaystyle\int_0^{t} y(\tau)\,d\tau = t med y(0)=0y(0)=0.

📝Oppgave 6

Løs y+2y=f(t)y' + 2y = f(t) med y(0)=0y(0)=0, der f(t)=0f(t)=0 for 0t<10\le t<1 og f(t)=4f(t)=4 for t1t\ge 1.

— naturlig pausepunkt —

Halvveis. De seks siste oppgavene er tyngre, og to av dem er kjedet slik reelle eksamensoppgaver er.

📝Oppgave 7

Løs y+6y+9y=δ(t2)y'' + 6y' + 9y = \delta(t-2) med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=0y'(0)=0, og finn spranget i den deriverte ved t=2t=2.

📝Oppgave 8

Finn L1{s+5s2+4s+20}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{s+5}{s^2+4s+20}\right\}begge de honorerte måtene, og si hvilken du ville brukt på eksamen.

a) Ved kvadratkomplettering.
b) Ved kompleks delbrøkoppspalting på polparet.

📝Oppgave 9

Løs integrallikningen y(t)=et+0t(tτ)y(τ)dτy(t) = e^{-t} + \displaystyle\int_0^{t}(t-\tau)\,y(\tau)\,d\tau.

📝Oppgave 10

Denne oppgaven er kjedet slik eksamensoppgaver ofte er — bruk svaret fra ett punkt i det neste.

a) Finn L1{1(s2)(s2+1)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{1}{(s-2)\left(s^2+1\right)}\right\}.
b) Bruk resultatet fra a) til å løse y+y=e2ty'' + y = e^{2t} med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=0y'(0)=0.
c) Systemet i b) får i tillegg en enhetsimpuls ved t=πt=\pi. Finn den nye løsningen.

📝Oppgave 11

Løs y+4y=δ(t1)+u(t3)y'' + 4y = \delta(t-1) + u(t-3) med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=0y'(0)=0. Skriv svaret på hvert av de tre intervallene.

📝Oppgave 12

Løs integrallikningen y(t)=t+0tsin(tτ)y(τ)dτy(t) = t + \displaystyle\int_0^{t}\sin(t-\tau)\,y(\tau)\,d\tau, og kontroller svaret ved innsetting.

Kortbunken — oppskrifter og formler for Del 2

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Dette er ikke ny teori, men Del 2 komprimert til ti kort du kan bla gjennom kvelden før eksamen. De egner seg også som utgangspunkt for ditt eget A5-ark; verkstedet for det arket er kap. 0.1 sitt motstykke i eksamenstreningsdelen.

Oppskrift: Laplace-blokken i sju skritt

1. Klassifiser: ren likning / integralledd / trappe- eller impulslast.
2. Transformer med derivasjonsregelen, startverdier inn med det samme.
3. Ved integralledd: konvolusjonsteoremet, navngitt. Ved trappelast: skriv ff som trappeledd først.
4. Løs for Y(s)Y(s) — gang opp med fellesnevneren tidlig.
5. Invers via delbrøk og/eller kvadratkomplettering; nevn den alternative veien.
6. Ved ease^{-as}: finn ff helt ferdig, forskyv til slutt.
7. Eksakt svar + kontroll.

Kort: derivasjonsregelen
L{y}=sYy(0)\mathcal{L}\{y'\} = sY - y(0)
L{y}=s2Ysy(0)y(0)\mathcal{L}\{y''\} = s^2Y - s\,y(0) - y'(0)
L{y}=s3Ys2y(0)sy(0)y(0)\mathcal{L}\{y'''\} = s^3Y - s^2y(0) - s\,y'(0) - y''(0)

Kontroll: antall startverdi-ledd er lik derivasjonsordenen, og ss-potensen faller med én for hvert ledd.

Snarvei: parentesen foran YY er alltid likningens venstreside med ys2y''\to s^2, ysy'\to s, y1y\to 1.

Må kunnes eller utledes aktivt — regelen står ikke på arket.

Kort: transformparene du slår opp
L{tn}=n!sn+1,L{eat}=1sa,L{tneat}=n!(sa)n+1\mathcal{L}\{t^n\} = \frac{n!}{s^{n+1}}, \qquad \mathcal{L}\{e^{at}\} = \frac{1}{s-a}, \qquad \mathcal{L}\{t^ne^{at}\} = \frac{n!}{(s-a)^{n+1}}
L{cosωt}=ss2+ω2,L{sinωt}=ωs2+ω2\mathcal{L}\{\cos\omega t\} = \frac{s}{s^2+\omega^2}, \qquad \mathcal{L}\{\sin\omega t\} = \frac{\omega}{s^2+\omega^2}
L{coshat}=ss2a2,L{sinhat}=as2a2\mathcal{L}\{\cosh at\} = \frac{s}{s^2-a^2}, \qquad \mathcal{L}\{\sinh at\} = \frac{a}{s^2-a^2}

Alle sammen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. Kortet er her for gjenkjenningsfarten, ikke for pugging.

Huskeregelen: cosinus har ss i telleren, sinus har ω\omega. Pluss i nevneren gir svingning, minus gir vekst.

Kort: metodevalg for den inverse
1. Er brøken ekte? Hvis ikke, del ut.
2. Faktoriser nevneren så langt du kommer med reelle røtter.
3. Enkel rot: ett ledd. Dobbel rot: to ledd, og en faktor tt i svaret.
4. Andregradsledd igjen: regn ut diskriminanten. Negativ betyr kvadratkomplettering.
5. Koeffisienter: tildekking der det går, lineært system ellers.
6. Juster tellerne til nøyaktig det tabellen krever.
7. Les av, og kontroller med en ss-verdi.

s2+ps+q=(s+p2)2+(qp24)s^2+ps+q = \left(s+\tfrac{p}{2}\right)^2 + \left(q - \tfrac{p^2}{4}\right)

Må kunnes eller utledes aktivt.

Kort: måltabellformene etter kvadratkomplettering
sa(sa)2+ω2    eatcosωt,ω(sa)2+ω2    eatsinωt\frac{s-a}{(s-a)^2+\omega^2} \;\leftrightarrow\; e^{at}\cos\omega t, \qquad \frac{\omega}{(s-a)^2+\omega^2} \;\leftrightarrow\; e^{at}\sin\omega t

Begge står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Kravene er nøyaktige: cosinusformen krever nøyaktig sas-a i telleren, sinusformen nøyaktig ω\omega. Alt annet må skrives om.

Lesning før regning: aa er dempingen og ω\omega frekvensen, og begge er realdel og imaginærdel av polparet. Du vet hvordan svaret ser ut før du har regnet én koeffisient.

Kort: de to forskyvningsteoremene side om side
Første — eksponentialfaktor i tid gir forskyvning i ss:
L{eatf(t)}=F(sa).\mathcal{L}\{e^{at}f(t)\} = F(s-a).

Andre — forskyvning i tid gir eksponentialfaktor i ss:
L{f(ta)u(ta)}=easF(s).\mathcal{L}\{f(t-a)u(t-a)\} = e^{-as}F(s).

Kjennetegnet: faktor ease^{-as} utenfor brøken betyr andre. Argumentet sas-a inne i brøken betyr første.

Rekkefølgen som må sitte: finn ff først, forskyv sist. Begge teoremene står på det utdelte formelarket — tren oppslaget; rekkefølgen gjør det ikke.

Kort: trappeledd og impuls
Oppdeling — koeffisientene er spranghøydene:
f=f1+(f2f1)u(ta1)+(f3f2)u(ta2)+f = f_1 + (f_2-f_1)u(t-a_1) + (f_3-f_2)u(t-a_2) + \dots

Transformene:
L{u(ta)}=eass,L{(ta)u(ta)}=eass2,L{δ(ta)}=eas.\mathcal{L}\{u(t-a)\} = \frac{e^{-as}}{s}, \qquad \mathcal{L}\{(t-a)u(t-a)\} = \frac{e^{-as}}{s^2}, \qquad \mathcal{L}\{\delta(t-a)\} = e^{-as}.

Kontrollene: ett punkt per intervall i oppdelingen; og i svaret er yy alltid kontinuerlig, mens yy' hopper med impulsens styrke ved en δ\delta.

Transformene står på det utdelte formelarket — tren oppslaget; oppdelingen må kunnes eller utledes aktivt.

Kort: konvolusjon
(gy)(t)=0tg(τ)y(tτ)dτ,L{gy}=G(s)Y(s)(g*y)(t) = \int_0^{t}g(\tau)\,y(t-\tau)\,d\tau, \qquad \mathcal{L}\{g*y\} = G(s)\,Y(s)

Gjenkjenning: grenser fra 00 til tt, produkt av to funksjoner, og argumentene summerer til tt.

Spesialtilfellet du bruker oftest: L{0ty}=Y(s)s\displaystyle \displaystyle\mathcal{L}\left\{\int_0^t y\right\} = \frac{Y(s)}{s}.

Baklengs: L1{FG}=(fg)(t)\mathcal{L}^{-1}\{FG\} = (f*g)(t) — brukes når produktet ikke står i tabellen.

Konvolusjonsteoremet skal navngis i besvarelsen. Det står ofte ikke på arket og må kunnes eller utledes aktivt.

Kort: kontrollene som tar under et halvt minutt
På oppspaltingen: sett inn en ss-verdi som ikke er en pol (helst s=0s=0 eller s=1s=1) på begge sider.

På svaret, startverdier: sett t=0t=0 i yy og yy' og sammenlign med det oppgaven ga.

På svaret, gradregelen: er gradforskjellen mellom teller og nevner minst to, er y(0)=0y(0)=0. Er den nøyaktig én, er y(0)y(0) forholdet mellom de ledende koeffisientene.

Ved en trappelast: regn ut løsningen fra begge sider av skjøten — yy skal være kontinuerlig.

Ved en impuls: deriver svaret og sjekk at spranget i yy' er lik impulsens styrke.

På transformen: F(s)0F(s)\to 0 når ss\to\infty. Gjør den ikke det, er noe galt.

Kort: føringen som gir uttelling

Instruksen på hvert sett: alle svar skal begrunnes med nok mellomregning til at tenkemåten klart framgår. Fire vaner dekker det i denne blokken:

1. Skriv derivasjonsregelen ut med startverdiene satt inn — også når de er null.
2. Bær teoremnavnet: «etter andreforskyvningsteoremet …», «etter konvolusjonsteoremet …».
3. Marker oppslaget: «fra tabellen på formelarket …».
4. Vis faktoriseringen og ansatsen, ikke bare koeffisientene.

Og to ting til som er verdt poeng:
- Nevn den alternative metoden der sjangeren har to. Én linje holder.
- Skriv ned det du har, selv om du ikke rekker siste skritt. En stoppet oppgave med riktig Y(s)Y(s) og korrekt ansats har fortsatt over halve uttellingen.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.