Tilbake
2.2

2.2 Invers Laplace — delbrøk og kvadratkomplettering

De to teknikkene for å bringe $Y(s)$ på tabellform: delbrøkoppspalting og kvadratkomplettering — begge honoreres, boka viser begge.

60 min
15 oppgaver
Invers Laplacedelbrøkkvadratkomplettering
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 2.1 — tabellen over transformpar, derivasjonsregelen, førsteforskyvningsteoremet L{eatf(t)}=F(sa)\mathcal{L}\{e^{at}f(t)\}=F(s-a) og tildekkingsmetoden for enkle poler. Fra kap. 1.1 trengs komplekse tall på formen a±bia\pm bi, konjugat og kvadratkomplettering av et andregradsuttrykk.

Ellers forutsettes vanlig brøkregning og faktorisering av polynomer. Kapitlet er forutsetning for kap. 2.3, kap. 2.4 og drillen i kap. 2.5.

Veien tilbake er den trange delen

Se for deg at du har oversatt en setning til et fremmedspråk ved å slå opp ord for ord. Å oversette tilbake er verre: nå står det en frase i ordboka som ikke helt matcher det du har, og du må skrive den om før du finner den.

Slik er det med den inverse Laplace-transformen. Etter at du har løst for Y(s)Y(s), sitter du med noe som
Y(s)=2s1s26s+25.Y(s) = \frac{2s-1}{s^2-6s+25}.
Ingen rad i tabellen ser slik ut. Men to enkle omskrivninger — delbrøkoppspalting og kvadratkomplettering — får nesten enhver brøk over på en form som står der.

Det er hele kapitlet. To teknikker, brukt om og om igjen, og en klar regel for hvilken du velger:

- Kan nevneren faktoriseres i reelle førstegradsfaktorer? Del opp i delbrøker.
- Har nevneren et andregradsledd uten reelle røtter? Fullfør kvadratet.
- Begge deler i samme nevner? Del opp først, fullfør kvadratet på restleddet.

Tidsplan for kapitlet (~60 min lesetid): seks løkker, med et naturlig pausepunkt etter løkke 3. Anslaget gjelder lesing; regner du oppgavene med penn, kan du gange med rundt 1,5.

Løkke 1 — Les svaret av nevneren før du regner (~8 min)

Før du gjør noe som helst: se på nevneren. Den forteller hvilken form svaret får, og dermed hvilken teknikk du skal bruke. Denne halve setningen sparer deg for feil vei.

Ekte og uekte rasjonal brøk

En brøk mellom polynomer er ekte når telleren har lavere grad enn nevneren, og uekte ellers.

2s1s26s+25\dfrac{2s-1}{s^2-6s+25} er ekte (grad 1 over grad 2). s2s2+4\dfrac{s^2}{s^2+4} er uekte (grad 2 over grad 2).

Hvorfor det betyr noe: bare ekte brøker kan spaltes rett i delbrøker. Er brøken uekte, deler du først ut med polynomdivisjon. Heldigvis er Y(s)Y(s) nesten alltid ekte i denne sjangeren — det følger av grensekontrollen F(s)0F(s)\to 0 fra kap. 2.1. Ender du med en uekte brøk, er det som regel et varsel om regnefeil lenger opp.

Å lese svarformen ut av nevneren

Vanen som gjør at du velger riktig teknikk med én gang. Hver type faktor i nevneren svarer til én type ledd i svaret:

Faktor i nevnerenLedd i y(t)y(t)
sas-a (enkel)CeatCe^{at}
(sa)2(s-a)^2 (dobbel)(C1+C2t)eat\left(C_1+C_2t\right)e^{at}
s2+ω2s^2+\omega^2cosωt\cos\omega t og sinωt\sin\omega t
s2a2s^2-a^2coshat\cosh at og sinhat\sinh at, eller e±ate^{\pm at}
(sa)2+ω2(s-a)^2+\omega^2eatcosωte^{at}\cos\omega t og eatsinωte^{at}\sin\omega t

Ser du s2+4s+20s^2+4s+20 i en nevner, vet du før du regner at svaret inneholder e2tcos4te^{-2t}\cos 4t og e2tsin4te^{-2t}\sin 4t — for s2+4s+20=(s+2)2+16s^2+4s+20 = (s+2)^2+16. Da vet du også at det er kvadratkomplettering og ikke delbrøk som skal fram.

Irredusibel andregradsfaktor

Et andregradsuttrykk som ikke kan skrives som produkt av to reelle førstegradsfaktorer — altså et med negativ diskriminant.

For s2+ps+qs^2+ps+q er diskriminanten p24qp^2-4q. Er den negativ, har uttrykket ingen reelle røtter, og faktoren er irredusibel.

s2+4s+20s^2+4s+20: diskriminanten er 1680=64<016-80 = -64 < 0, altså irredusibel.
s2+4s+3s^2+4s+3: diskriminanten er 1612=4>016-12 = 4 > 0, altså (s+1)(s+3)(s+1)(s+3).

Sjekken tar fem sekunder og bestemmer hele veien videre. Regn ut diskriminanten før du velger teknikk.

📝Oppgave 1

Ren gjengivelse — slå opp i tabellen fra kap. 2.1 og skriv ned den inverse transformen.

a) 5s2\dfrac{5}{s-2}
b) 3s4\dfrac{3}{s^4}
c) 2ss2+16\dfrac{2s}{s^2+16}
d) 1(s+5)2\dfrac{1}{(s+5)^2}

Løkke 2 — Delbrøkoppspalting med enkle reelle poler (~14 min)

Har nevneren bare forskjellige reelle røtter, deler du brøken i én liten brøk per rot. Da står hvert ledd på tabellform, og du er ferdig.

Delbrøkoppspalting
Å skrive én brøk med sammensatt nevner som en sum av brøker med enklere nevnere. For lutter forskjellige reelle røtter:

N(s)(sr1)(sr2)(srm)=A1sr1+A2sr2++Amsrm.\frac{N(s)}{(s-r_1)(s-r_2)\cdots(s-r_m)} = \frac{A_1}{s-r_1} + \frac{A_2}{s-r_2} + \dots + \frac{A_m}{s-r_m}.

Oppsettet på høyre side kalles ansatsen. Å sette opp riktig ansats er halve arbeidet: én brøk per faktor, med teller av grad én lavere enn faktoren.

Teknikken må kunnes eller utledes aktivt — den står ikke på formelarket, men den er nøkkelen til at hvert ledd havner på en rad som gjør det.

To måter å finne tellerne

Begge er honorert i arkivets løsningsforslag, og de gir alltid samme svar.

Tildekkingsmetoden: dekk til faktoren (srk)(s-r_k) i den opprinnelige brøken og sett s=rks=r_k i resten. Rask, men virker bare på enkle reelle poler.

Lineært system: gang opp med hele nevneren, samle like potenser av ss, og løs likningssystemet du får. Tregere, men virker alltid — også ved multiple poler og irredusible faktorer.

Valget i praksis: bruk tildekking der du kan, og lineært system for restene. På eksamen sier du hvilken du bruker; du trenger ikke vise begge.

✏️Enkle reelle poler — begge metodene på samme brøk

Finn L1{2s+1(s1)(s+3)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{2s+1}{(s-1)(s+3)}\right\}, og finn tellerne både ved tildekking og ved et lineært system.

Ansats. Nevneren har to forskjellige reelle røtter, s=1s=1 og s=3s=-3, begge enkle:
2s+1(s1)(s+3)=As1+Bs+3.\frac{2s+1}{(s-1)(s+3)} = \frac{A}{s-1} + \frac{B}{s+3}.

Metode 1 — tildekking. Dekk til (s1)(s-1) og sett s=1s=1 i resten:
A=2s+1s+3s=1=34.A = \left.\frac{2s+1}{s+3}\right|_{s=1} = \frac{3}{4}.
Dekk til (s+3)(s+3) og sett s=3s=-3:
B=2s+1s1s=3=54=54.B = \left.\frac{2s+1}{s-1}\right|_{s=-3} = \frac{-5}{-4} = \frac{5}{4}.

Metode 2 — lineært system. Gang opp med (s1)(s+3)(s-1)(s+3):
2s+1=A(s+3)+B(s1)=(A+B)s+(3AB).2s+1 = A(s+3) + B(s-1) = (A+B)s + (3A - B).
Sammenlign koeffisienter:
A+B=2,3AB=1.A + B = 2, \qquad 3A - B = 1.
Legg likningene sammen: 4A=34A = 3, altså A=3/4A = 3/4, og da B=23/4=5/4B = 2 - 3/4 = 5/4. Samme svar.

Metode 1 tok to linjer, metode 2 tok fem. Det er derfor tildekking er standardvalget når polene er enkle og reelle.

Transformer tilbake. Fra tabellen på formelarket gir 1/(sa)1/(s-a) leddet eate^{at}:
y(t)=34et+54e3t.y(t) = \frac34 e^{t} + \frac54 e^{-3t}.

Kontroll. Sett s=0s=0 i begge former av brøken: venstre gir 1/((1)(3))=1/31/((-1)(3)) = -1/3; høyre gir 34(1)+5413=34+512=912+512=13\tfrac34\cdot(-1) + \tfrac54\cdot\tfrac13 = -\tfrac34 + \tfrac{5}{12} = -\tfrac{9}{12}+\tfrac{5}{12} = -\tfrac13. Stemmer.

📝Oppgave 2

Finn L1{3s+1(s+1)(s1)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{3s+1}{(s+1)(s-1)}\right\} ved tildekking.

📝Oppgave 3

Finn L1{4s+2s(s+1)(s+2)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{4s+2}{s(s+1)(s+2)}\right\}. Kontroller svaret ved å sette inn en ss-verdi.

Løkke 3 — Multiple poler (~12 min)

Står en faktor i andre potens, holder det ikke med ett ledd. En dobbel rot krever to ledd, og det andre av dem er det man glemmer.

Ansatsen ved multiple poler
Regelen for hvor mange ledd en gjentatt faktor skal ha: én per potens, opp til multiplisiteten.

N(s)(sr)2=Asr+B(sr)2,N(s)(sr)3=Asr+B(sr)2+C(sr)3.\frac{N(s)}{(s-r)^2} = \frac{A}{s-r} + \frac{B}{(s-r)^2}, \qquad \frac{N(s)}{(s-r)^3} = \frac{A}{s-r} + \frac{B}{(s-r)^2} + \frac{C}{(s-r)^3}.

Hvorfor begge trengs: teller du ledd, må antall ukjente stemme med graden av nevneren. Utelater du A/(sr)A/(s-r), har du for få frihetsgrader, og systemet blir uløselig.

Tildekkingsmetoden gir bare den høyeste koeffisienten direkte (den som hører til den største potensen). Resten finner du med et lineært system — eller ved å sette inn ekstra ss-verdier.

Hvorfor doble poler gir en faktor tt

Sammenhengen som forklarer svarformen. Fra kap. 2.1: L{teat}=1/(sa)2\mathcal{L}\{te^{at}\} = 1/(s-a)^2.

Derfor gir en dobbel pol i s=as=a et ledd på formen (A+Bt)eat\left(A + Bt\right)e^{at} — ikke to eksponentialledd. Ser du (s+2)2(s+2)^2 i en nevner og skriver et svar uten en tt i, har du mistet et ledd.

Samme mønster videre: en trippel pol gir (A+Bt+Ct2/2)eat\left(A + Bt + Ct^2/2\right)e^{at}, siden L{t2eat}=2/(sa)3\mathcal{L}\{t^2e^{at}\}=2/(s-a)^3.

✏️Dobbel pol i null

Finn L1{1s2(s+1)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{1}{s^2(s+1)}\right\}.

Ansats. Faktoren ss står i andre potens, så den skal ha to ledd:
1s2(s+1)=As+Bs2+Cs+1.\frac{1}{s^2(s+1)} = \frac{A}{s} + \frac{B}{s^2} + \frac{C}{s+1}.

Tildekking der den virker. Den høyeste potensen av ss og den enkle polen s=1s=-1:
B=1s+1s=0=1,C=1s2s=1=1.B = \left.\frac{1}{s+1}\right|_{s=0} = 1, \qquad C = \left.\frac{1}{s^2}\right|_{s=-1} = 1.

Den siste koeffisienten med et lineært system. Gang opp med s2(s+1)s^2(s+1):
1=As(s+1)+B(s+1)+Cs2=(A+C)s2+(A+B)s+B.1 = As(s+1) + B(s+1) + Cs^2 = (A+C)s^2 + (A+B)s + B.
Koeffisienten foran s2s^2 på venstre side er 00, så A+C=0A + C = 0, og med C=1C=1 blir A=1A = -1.

Kontroll av mellomresultatet: koeffisienten foran ss skal også være null, og A+B=1+1=0A+B = -1+1 = 0. Stemmer. Konstantleddet: B=1B=1. Stemmer.

Sett sammen og transformer tilbake:
1s2(s+1)=1s+1s2+1s+1.\frac{1}{s^2(s+1)} = -\frac{1}{s} + \frac{1}{s^2} + \frac{1}{s+1}.
Fra tabellen på formelarket: 1/s11/s\leftrightarrow 1, 1/s2t1/s^2\leftrightarrow t, 1/(s+1)et1/(s+1)\leftrightarrow e^{-t}:
y(t)=1+t+et.y(t) = -1 + t + e^{-t}.

Kontroll. y(0)=1+0+1=0y(0) = -1+0+1 = 0, som det skal være for en ekte brøk av grad 0 under grad 3. Og y(t)=1ety'(t) = 1 - e^{-t} gir y(0)=0y'(0)=0 — også som forventet, siden sY(s)0sY(s)\to 0 når ss\to\infty.

Legg merke til hva som ville skjedd om du hadde satt opp ansatsen som B/s2+C/(s+1)B/s^2 + C/(s+1) uten A/sA/s. Da hadde du to ukjente og tre koeffisientlikninger, og systemet hadde ikke gått opp. Antall ledd må stemme med graden av nevneren.

📝Oppgave 4

Finn L1{2s+3s2(s+3)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{2s+3}{s^2(s+3)}\right\}.

📝Oppgave 5

Finn L1{s+1(s1)2}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{s+1}{(s-1)^2}\right\} på to måter, og sammenlign arbeidsmengden.

a) Ved å skrive telleren om.
b) Ved en formell delbrøkoppspalting.

— naturlig pausepunkt —

Du har nå den ene halvdelen: reelle røtter, enkle og multiple. Andre halvdel handler om nevnere som ikke har reelle røtter i det hele tatt.

Løkke 4 — Kvadratkomplettering (~12 min)

Har nevneren en irredusibel andregradsfaktor, finnes det ingen reell rot å dekke til. Da gjør du noe annet: du skriver om nevneren til et fullstendig kvadrat pluss et positivt tall, og treffer dermed en rad som allerede står på arket.

Kvadratkomplettering
Å skrive et andregradsuttrykk som et kvadrat pluss en rest:

s2+ps+q=(s+p2)2+(qp24).s^2+ps+q = \left(s+\frac{p}{2}\right)^2 + \left(q - \frac{p^2}{4}\right).

Oppskriften i ord: halver koeffisienten foran ss, sett den inne i parentesen, og trekk fra kvadratet av det du la til.

s26s+25=(s3)29+25=(s3)2+16.s^2-6s+25 = (s-3)^2 - 9 + 25 = (s-3)^2 + 16.

Er faktoren irredusibel, blir restleddet positivt, og du kan skrive det som ω2\omega^2. Her er ω=4\omega = 4. Manøveren må kunnes eller utledes aktivt — den står ikke på formelarket.

Måltabellformene for en dempet svingning
De to radene du sikter mot etter en kvadratkomplettering:

sa(sa)2+ω2    eatcosωt,ω(sa)2+ω2    eatsinωt.\frac{s-a}{(s-a)^2+\omega^2} \;\leftrightarrow\; e^{at}\cos\omega t, \qquad \frac{\omega}{(s-a)^2+\omega^2} \;\leftrightarrow\; e^{at}\sin\omega t.

Begge står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. De er ikke annet enn cosinus- og sinusraden med førsteforskyvningsteoremet fra kap. 2.1 brukt på: bytt ss med sas-a overalt.

Merk kravene nøye. Cosinusformen krever nøyaktig sas-a i telleren — ikke ss, ikke s+1s+1. Sinusformen krever nøyaktig ω\omega. Får du noe annet, må telleren skrives om, og det er neste definisjon.

Å skrive telleren i nevnerens språk
Manøveren som får en vilkårlig teller til å treffe de to måltabellformene. Har du kvadratkomplettert til (sa)2+ω2(s-a)^2+\omega^2, skriver du telleren ved hjelp av (sa)(s-a):

2s1  =  2(s3)+5na˚a=3.2s-1 \;=\; 2(s-3) + 5 \qquad \text{når } a = 3.

Regningen er alltid den samme: gang aa med koeffisienten foran ss, og juster konstanten. Etterpå deler du opp:

2s1(s3)2+16=2s3(s3)2+16+544(s3)2+16.\frac{2s-1}{(s-3)^2+16} = 2\cdot\frac{s-3}{(s-3)^2+16} + \frac{5}{4}\cdot\frac{4}{(s-3)^2+16}.

Legg merke til det siste trinnet: konstanten 55 måtte skrives som 544\tfrac54\cdot 4 for at telleren skulle bli nøyaktig ω=4\omega = 4. Det er dette skrittet som glipper oftest. Manøveren må kunnes eller utledes aktivt.

✏️Kvadratkomplettering fra ende til annen

Finn L1{2s1s26s+25}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{2s-1}{s^2-6s+25}\right\}.

Steg 1 — sjekk om nevneren kan faktoriseres. Diskriminanten er (6)2425=36100=64<0(-6)^2 - 4\cdot 25 = 36-100 = -64 < 0. Ingen reelle røtter, altså ingen delbrøkoppspalting. Kvadratkomplettering er veien.

Steg 2 — fullfør kvadratet. Halvparten av 6-6 er 3-3:
s26s+25=(s3)29+25=(s3)2+16.s^2-6s+25 = (s-3)^2 - 9 + 25 = (s-3)^2 + 16.
Altså a=3a = 3 og ω=4\omega = 4. Nå vet vi allerede at svaret inneholder e3tcos4te^{3t}\cos 4t og e3tsin4te^{3t}\sin 4t.

Steg 3 — skriv telleren i samme språk.
2s1=2(s3)+61=2(s3)+5.2s - 1 = 2(s-3) + 6 - 1 = 2(s-3) + 5.

Steg 4 — del opp og juster konstantene.
2s1(s3)2+16=2s3(s3)2+16+544(s3)2+16.\frac{2s-1}{(s-3)^2+16} = 2\cdot\frac{s-3}{(s-3)^2+16} + \frac{5}{4}\cdot\frac{4}{(s-3)^2+16}.
Det andre leddet: 5=5445 = \tfrac54\cdot 4, slik at telleren blir nøyaktig ω=4\omega = 4.

Steg 5 — les av. Fra tabellen på formelarket, med a=3a=3 og ω=4\omega = 4:
y(t)=2e3tcos4t+54e3tsin4t.y(t) = 2e^{3t}\cos 4t + \frac54 e^{3t}\sin 4t.

Kontroll. Sett t=0t=0: y(0)=2y(0) = 2. Fra brøken: sY(s)2sY(s) \to 2 når ss\to\infty, som svarer til y(0)=2y(0)=2. Stemmer.

En kontroll til, som er verdt vanen: deriver svaret og sett t=0t=0. y(0)=23+544=6+5=11y'(0) = 2\cdot 3 + \tfrac54\cdot 4 = 6+5 = 11. Fra brøken: s2Ysy(0)11s^2Y - s\,y(0) \to 11 når ss\to\infty, siden s22s1s26s+252s11\displaystyle s^2\cdot\frac{2s-1}{s^2-6s+25} - 2s \to 11. Stemmer også.

📝Oppgave 6

Finn den inverse Laplace-transformen. Skriv opp aa og ω\omega før du deler opp.

a) s+6s2+2s+10\dfrac{s+6}{s^2+2s+10}
b) 4s2+6s+13\dfrac{4}{s^2+6s+13}

Løkke 5 — Reell eller kompleks vei? (~8 min)

Kvadratkomplettering er ikke den eneste veien forbi en irredusibel nevner. Du kan også faktorisere den over de komplekse tallene og bruke helt vanlig delbrøkoppspalting. Arkivets løsningsforslag viser begge, og begge gir full uttelling. Boka viser deg derfor begge på samme brøk, så du ser at de møtes.

Konjugert polpar
De to komplekse røttene en irredusibel andregradsnevner har. De kommer alltid i par som er hverandres speilbilder om den reelle aksen:

s=a+biogs=abi.s = a + bi \quad \text{og} \quad s = a - bi.

For s26s+25s^2-6s+25 er de 3±4i3\pm 4i — nøyaktig de samme tallene som kvadratkompletteringen ga som a=3a=3 og ω=4\omega = 4. Det er ingen tilfeldighet: (s3)2+16=(s(3+4i))(s(34i))(s-3)^2+16 = (s-(3+4i))(s-(3-4i)).

Konsekvensen for svaret: et konjugert polpar gir ett reelt ledd i sluttsvaret, ikke to komplekse. Sitter du igjen med en ii i et svar som skulle vært reelt, har du regnefeil — se kap. 1.1.

Kompleks delbrøkoppspalting
Delbrøkoppspalting utført på de komplekse røttene i stedet for på et kvadrat. Ansatsen er

N(s)(s(a+bi))(s(abi))=As(a+bi)+Aˉs(abi),\frac{N(s)}{(s-(a+bi))(s-(a-bi))} = \frac{A}{s-(a+bi)} + \frac{\bar A}{s-(a-bi)},

der AA finnes ved tildekking akkurat som ellers, og den andre telleren automatisk er konjugatet Aˉ\bar A.

Veien tilbake til et reelt svar: de to leddene er hverandres konjugerte, så summen er to ganger realdelen av det ene:

y(t)=2Re ⁣(Ae(a+bi)t)=2eat(ReAcosbtImAsinbt).y(t) = 2\,\operatorname{Re}\!\left(A\,e^{(a+bi)t}\right) = 2e^{at}\left(\operatorname{Re}A\,\cos bt - \operatorname{Im}A\,\sin bt\right).

Metoden må kunnes eller utledes aktivt. Den er som regel litt lengre enn kvadratkomplettering, men den er trygg når kvadratkompletteringen blir rotete, og den er alltid godtatt.

✏️Samme brøk, to veier

Vis at kompleks delbrøkoppspalting gir samme svar som kvadratkompletteringen i eksempel 3, altså for 2s1s26s+25\dfrac{2s-1}{s^2-6s+25}.

Faktoriser nevneren over de komplekse tallene. Røttene er s=3±4is = 3\pm 4i (samme tall som kvadratkompletteringen ga), så
s26s+25=(s(3+4i))(s(34i)).s^2-6s+25 = \left(s-(3+4i)\right)\left(s-(3-4i)\right).

Ansats og tildekking. Med
2s1s26s+25=As(3+4i)+Aˉs(34i)\frac{2s-1}{s^2-6s+25} = \frac{A}{s-(3+4i)} + \frac{\bar A}{s-(3-4i)}
finner vi AA ved å dekke til den første faktoren og sette s=3+4is = 3+4i:
A=2(3+4i)1(3+4i)(34i)=5+8i8i.A = \frac{2(3+4i)-1}{(3+4i)-(3-4i)} = \frac{5+8i}{8i}.
Gang teller og nevner med i-i for å få reell nevner (samme triks som i kap. 1.1):
A=(5+8i)(i)8i(i)=5i8i28=85i8=158i.A = \frac{(5+8i)(-i)}{8i\cdot(-i)} = \frac{-5i - 8i^2}{8} = \frac{8-5i}{8} = 1 - \frac58 i.

Sett sammen. Leddene er konjugerte, så summen er to ganger realdelen av det første:
y(t)=2Re ⁣((158i)e(3+4i)t).y(t) = 2\,\operatorname{Re}\!\left(\left(1-\tfrac58 i\right)e^{(3+4i)t}\right).
Skriv e(3+4i)t=e3t(cos4t+isin4t)e^{(3+4i)t} = e^{3t}\left(\cos 4t + i\sin 4t\right) etter Eulers formel og gang ut. Realdelen av produktet er
1cos4t(58)sin4t=cos4t+58sin4t,1\cdot\cos 4t - \left(-\tfrac58\right)\sin 4t = \cos 4t + \tfrac58\sin 4t,
og med faktoren 2e3t2e^{3t} utenfor:
y(t)=2e3tcos4t+54e3tsin4t.y(t) = 2e^{3t}\cos 4t + \frac54 e^{3t}\sin 4t.

Nøyaktig samme svar som i eksempel 3. De to veiene er begge riktige, og ingen sensur trekker for valget.

Hvilken bør du velge? Kvadratkomplettering tok fem korte steg; den komplekse veien tok like mange, men med komplekse brøker underveis. På eksamen er kvadratkomplettering som regel raskest for en ren andregradsnevner. Den komplekse veien er verdt å kunne fordi den er den samme metoden du allerede bruker på reelle poler — du trenger ikke lære noe nytt, bare tåle ii-en.

📝Oppgave 7

Finn L1{3s+1s24s+13}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{3s+1}{s^2-4s+13}\right\}begge måtene, og kontroller at de gir samme svar.

a) Ved kvadratkomplettering.
b) Ved kompleks delbrøkoppspalting.

Løkke 6 — Eksamensnivå: begge teknikkene i samme brøk (~10 min)

I en reell eksamensoppgave har nevneren gjerne både en reell rot og en irredusibel andregradsfaktor. Da gjør du begge deler, i denne rekkefølgen: spalt opp først, kvadratkompletter restleddet.

✏️Blandet nevner — full eksamensføring

Finn L1{3s+7(s+1)(s2+2s+5)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{3s+7}{(s+1)\left(s^2+2s+5\right)}\right\}.

Steg 1 — kartlegg nevneren. Én reell rot, s=1s=-1, og andregradsfaktoren s2+2s+5s^2+2s+5 med diskriminant 420=16<04-20 = -16 < 0, altså irredusibel. Ansatsen får derfor ett enkelt ledd og ett med lineær teller:
3s+7(s+1)(s2+2s+5)=As+1+Bs+Cs2+2s+5.\frac{3s+7}{(s+1)\left(s^2+2s+5\right)} = \frac{A}{s+1} + \frac{Bs+C}{s^2+2s+5}.

Steg 2 — tildekking for AA. Dekk til (s+1)(s+1) og sett s=1s=-1:
A=3s+7s2+2s+5s=1=412+5=44=1.A = \left.\frac{3s+7}{s^2+2s+5}\right|_{s=-1} = \frac{4}{1-2+5} = \frac{4}{4} = 1.

Steg 3 — resten ved subtraksjon. Gang opp med hele nevneren:
3s+7=A(s2+2s+5)+(Bs+C)(s+1).3s+7 = A\left(s^2+2s+5\right) + (Bs+C)(s+1).
Sett inn A=1A=1 og flytt over:
3s+7(s2+2s+5)=s2+s+2=(Bs+C)(s+1).3s+7 - \left(s^2+2s+5\right) = -s^2 + s + 2 = (Bs+C)(s+1).
Faktoriser venstresiden: s2+s+2=(s2s2)=(s2)(s+1)=(s+2)(s+1)-s^2+s+2 = -\left(s^2-s-2\right) = -(s-2)(s+1) = (-s+2)(s+1). Deler vi bort (s+1)(s+1):
Bs+C=s+2,altsa˚ B=1, C=2.Bs + C = -s + 2, \qquad \text{altså } B = -1,\ C = 2.

Steg 4 — kvadratkompletter andregradsleddet. s2+2s+5=(s+1)2+4s^2+2s+5 = (s+1)^2+4, altså a=1a=-1 og ω=2\omega = 2. Telleren i nevnerens språk:
s+2=((s+1)1)+2=(s+1)+3.-s+2 = -\left((s+1) - 1\right) + 2 = -(s+1) + 3.

Steg 5 — sett sammen alt:
Y(s)=1s+1s+1(s+1)2+4+322(s+1)2+4.Y(s) = \frac{1}{s+1} - \frac{s+1}{(s+1)^2+4} + \frac{3}{2}\cdot\frac{2}{(s+1)^2+4}.

Steg 6 — les av fra tabellen på formelarket:
y(t)=etetcos2t+32etsin2t.y(t) = e^{-t} - e^{-t}\cos 2t + \frac32 e^{-t}\sin 2t.

Kontroll ved s=0s=0. Venstre side: 7/(15)=7/57/(1\cdot 5) = 7/5. Høyre side: 115+3225=10,2+0,6=1,4=7/51 - \tfrac{1}{5} + \tfrac32\cdot\tfrac25 = 1 - 0{,}2 + 0{,}6 = 1{,}4 = 7/5. Stemmer.

Kontroll av svaret: y(0)=11+0=0y(0) = 1 - 1 + 0 = 0, som forventet av en ekte brøk med grad 1 over grad 3.

Hva som gir uttelling. Instruksen på settene krever nok mellomregning til at tenkemåten klart framgår. Her betyr det: skriv ansatsen ned eksplisitt, si at AA ble funnet ved tildekking, vis kvadratkompletteringen, og marker tabelloppslaget («fra tabellen …»). Sluttsvaret alene, uten disse linjene, gir ikke full uttelling.

📝Oppgave 8

Finn L1{2s+8(s+2)(s2+4s+8)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{2s+8}{(s+2)\left(s^2+4s+8\right)}\right\}.

📝Oppgave 9

Finn L1{2s2+s+4s(s2+4)}\mathcal{L}^{-1}\left\{\dfrac{2s^2+s+4}{s\left(s^2+4\right)}\right\}.

📝Oppgave 10

Løs y+6y+13y=0y'' + 6y' + 13y = 0 med y(0)=0y(0)=0 og y(0)=4y'(0)=4. Vis hele veien fra likning til svar.

Å lese tabellen baklengs

Ferdigheten hele kapitlet trener: å gjenkjenne en tabellrad i noe som ikke ser ut som en tabellrad ennå.

Tabellen på formelarket er skrevet framlengs, fra f(t)f(t) til F(s)F(s). Du bruker den motsatt vei. Det er lov, og det er entydig — to kontinuerlige funksjoner med samme transform er like (kap. 2.1) — men det krever at brøken din står nøyaktig på en av formene i høyre kolonne.

Derfor er arbeidsdelingen slik: tabellen gjør oppslaget, du gjør omskrivingen. Omskrivingen er delbrøkoppspalting, kvadratkomplettering og telleretilpasning, og ingen av de tre står på det utdelte formelarket — de må kunnes eller utledes aktivt. Det er den ene setningen som forklarer hvorfor et helt kapittel går med til noe som ser ut som ren brøkregning.

Begrepsbank

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. De siste kortene samler opp begrepene i kapitlet og noen kontroller det lønner seg å ha i fingrene. Tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet foran.

Ansats

Oppsettet du skriver ned før du regner ut koeffisientene i en delbrøkoppspalting — selve formen på høyresiden, med ukjente tellere.

Reglene for en riktig ansats: én brøk per faktor i nevneren; ett ledd per potens ved multiple faktorer; og telleren skal ha grad én lavere enn faktoren under. En førstegradsfaktor får konstant teller, en andregradsfaktor får lineær teller Bs+CBs+C.

Kontroll av ansatsen: antall ukjente skal være lik graden av nevneren. Stemmer det ikke, mangler det et ledd.

Polynomdivisjon for uekte brøker
Førstehjelpen når telleren har like høy grad som nevneren eller høyere. Del ut til du sitter igjen med et polynom pluss en ekte brøk:

s2s2+4=14s2+4.\frac{s^2}{s^2+4} = 1 - \frac{4}{s^2+4}.

Bare den ekte resten spaltes videre. Polynomdelen inverteres for seg — men merk at et konstantledd som 11 ikke har noen vanlig invers transform; den svarer til en Dirac-impuls, som er tema i kap. 2.3. I praksis betyr en uekte Y(s)Y(s) nesten alltid at du har regnet feil lenger opp.

Innsettingskontrollen
Den raskeste kontrollen på en delbrøkoppspalting: velg en ss-verdi som ikke er en pol — helst s=0s=0 eller s=1s=1 — og regn ut begge sider.

4s+2s(s+1)(s+2)ved s=1: 66=1;11+2233=1.\frac{4s+2}{s(s+1)(s+2)} \quad\text{ved } s=1:\ \frac{6}{6}=1; \qquad \frac{1}{1}+\frac{2}{2}-\frac{3}{3} = 1.

Sjekken tar femten sekunder og fanger nesten alle regnefeil i koeffisientene. Gjør den til en vane — spesielt på eksamen, der du ikke har fasit.

Startverdikontrollen på det ferdige svaret

En gratis fornuftssjekk til slutt: sett t=0t=0 i svaret og sammenlign med det brøken lover.

Er Y(s)Y(s) en ekte brøk der telleren har grad minst to lavere enn nevneren, er y(0)=0y(0)=0. Er gradforskjellen nøyaktig én, er y(0)y(0) lik forholdet mellom de ledende koeffisientene.

For Y=(2s1)/(s26s+25)Y = (2s-1)/\left(s^2-6s+25\right) er gradforskjellen én, og forholdet er 2/1=22/1 = 2 — som stemmer med y(0)=2y(0)=2. Ett blikk, og du vet om svaret kan være riktig.

Dempet svingning som svarform
Den vanligste svarformen i hele Del 2:

y(t)=eat(C1cosωt+C2sinωt).y(t) = e^{at}\left(C_1\cos\omega t + C_2\sin\omega t\right).

Tallet aa styrer innhyllingen: er a<0a<0, dør svingningen ut; er a>0a>0, vokser den; er a=0a=0, holder den samme amplitude. Tallet ω\omega styrer frekvensen.

Begge leses rett ut av den kvadratkompletterte nevneren (sa)2+ω2(s-a)^2+\omega^2, altså av realdelen og imaginærdelen i det konjugerte polparet. Du kan si hvordan løsningen oppfører seg før du har regnet ut én eneste koeffisient.

Linearitet i den inverse transformen
Egenskapen som gjør at du kan invertere ledd for ledd etter en oppspalting:

L1{αF+βG}=αf+βg.\mathcal{L}^{-1}\{\alpha F + \beta G\} = \alpha f + \beta g.

Hele delbrøkstrategien hviler på denne ene linjen: du gjør om en vanskelig brøk til en sum av lette, nettopp fordi summen kan inverteres bit for bit.

Merk at det ikke finnes noen tilsvarende regel for produkter. Er Y=FGY = F\cdot G, er yy ikke fgf\cdot g — det riktige svaret er konvolusjonen, og den kommer i kap. 2.4.

Metodevalg på tolv sekunder

Beslutningstreet du kjører hver gang du får en ny Y(s)Y(s):

1. Er brøken ekte? Hvis ikke, del ut først.
2. Faktoriser nevneren så langt du kommer med reelle røtter.
3. For hver reell rot: enkel gir ett ledd, dobbel gir to.
4. For hver gjenværende andregradsfaktor: regn ut diskriminanten. Er den negativ, kvadratkompletter.
5. Finn koeffisientene — tildekking der det går, lineært system ellers.
6. Juster tellerne til nøyaktig det tabellen krever.
7. Les av, og kontroller med en ss-verdi.

Oppskriften må kunnes eller utledes aktivt. Den er den samme uansett hvor komplisert brøken ser ut.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 5 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.