Tilbake
5.2

5.2 Superposisjon, Fourier-matching og ikke-homogene problemer

Superponer egenløsningene, match initialbetingelsen ved å lese av Fourier-koeffisienter, og reduser ikke-homogene problemer via en stasjonær løsning.

60 min
13 oppgaver
SuperposisjonFourier-matchingikke-homogene problemer
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 5.1 (ansatsen, de tre kk-tilfellene, egenverdier og egenfunksjoner) og kap. 3.1 (Fourier-koeffisientene og symmetriregelen). Er du usikker på halvintervall-utvidelser, gir kap. 3.2 den siste biten — men du kommer langt uten.

Fra tidligere matematikkemner trengs bestemt integral og delvis integrasjon.

Kapitlet er forutsetning for kap. 5.5.

Én mode er ikke nok

I kap. 5.1 fant vi at varmelikningen på en stang med kalde ender har løsningene

un(x,t)=sinnπxLec2knt,n=1,2,3,u_n(x,t) = \sin\frac{n\pi x}{L}\,e^{-c^2k_nt}, \qquad n = 1,2,3,\dots

Det er fine løsninger, men de har et problem: hver av dem starter med en helt bestemt temperaturprofil, nemlig en ren sinusbue. En ekte stang starter ikke slik. Den starter kanskje glovarm i midten og kald i endene, eller varm i den ene halvdelen og kald i den andre.

Redningen er at likningen er lineær. Legger du sammen to løsninger, får du en ny løsning. Legger du sammen uendelig mange med hver sin vekt, får du fortsatt en løsning — og nå har du nok frihetsgrader til å treffe hvilken som helst rimelig starttemperatur.

Men hvordan finner du vektene? Der har du allerede svaret: det er nøyaktig et Fourier-koeffisientproblem. Egenfunksjonene sin(nπx/L)\sin(n\pi x/L) er de samme funksjonene som bygger en Fourier-sinusrekke, og vektene er de samme koeffisientene. Hele Del 3 var forberedelse til dette øyeblikket.

Kapitlet gjør fire ting: superponerer og leser av koeffisientene når det går raskt, regner koeffisientintegralet når det ikke går, håndterer ender som ikke holdes på null, og avslutter med grensen tt \to \infty.

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene under er samtidig kortene i flashcard-bunken. Ved første gjennomlesing holder det å lese formelen og gå videre til eksempelet; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet.

Løkke 1 — Superposisjon og den gratis avlesningen (~14 min)

Første halvdel av jobben er ren bokføring: skriv summen. Andre halvdel er å finne vektene, og noen ganger er de gratis.

Superposisjonsprinsippet
Er u1u_1 og u2u_2 begge løsninger av en lineær, homogen partiell differensiallikning med homogene randbetingelser, så er også

B1u1+B2u2B_1u_1 + B_2u_2

en løsning, for alle konstanter B1B_1, B2B_2. Det samme gjelder en uendelig sum, så lenge den konvergerer pent nok.

Grunnen er at både derivasjon og randbetingelsene er lineære operasjoner. Er u1(0,t)=0u_1(0,t) = 0 og u2(0,t)=0u_2(0,t) = 0, er også summen null i x=0x = 0 — og det er nettopp derfor randbetingelsene være homogene før du superponerer.

Egenfunksjonsutvikling
Å skrive en gitt funksjon som en sum av egenfunksjonene til randverdiproblemet:

f(x)=n=1BnFn(x).f(x) = \sum_{n=1}^{\infty} B_n F_n(x).

Ved Dirichlet-rand er Fn(x)=sin(nπx/L)F_n(x) = \sin(n\pi x/L), og utviklingen er da nøyaktig en Fourier-sinusrekke. Ved Neumann-rand er den en Fourier-cosinusrekke med et konstantledd.

Den formelle løsningen
Summen av alle produktløsningene, med én vekt per mode:

u(x,t)=n=1BnFn(x)Gn(t).u(x,t) = \sum_{n=1}^{\infty} B_n\,F_n(x)\,G_n(t).

Ordet «formell» betyr at vi skriver rekka først og bekymrer oss for konvergensen etterpå. For de initialdataene som dukker opp på eksamen — stykkevis glatte funksjoner — konvergerer den, og de eksponentielle faktorene ec2knte^{-c^2k_nt} gjør den svært godt oppført for alle t>0t > 0.

Merk hva som er hva: FnF_n og GnG_n er kjent fra kap. 5.1; det eneste som gjenstår, er BnB_n.

Direkte avlesing av koeffisientene

Er initialbetingelsen allerede en endelig sum av egenfunksjoner, trenger du ikke integrere. Da leser du av koeffisientene ved å sammenlikne ledd for ledd.

Er for eksempel u(x,0)=5sin3x2sin7xu(x,0) = 5\sin 3x - 2\sin 7x[0,π][0,\pi] med Dirichlet-rand, er B3=5B_3 = 5, B7=2B_7 = -2, og alle andre Bn=0B_n = 0.

Dette er ikke en snarvei du «kan ta hvis du vil» — det er den riktige metoden når den er mulig, og fasitene bruker den. Å regne integralet i stedet er en tidsfelle som gir samme svar for tre ganger arbeidet.

✏️Avlesing: en initialtemperatur som allerede er en sum av moder
Løs

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=3sinxsin4x.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = 3\sin x - \sin 4x.

Steg 1 — hent egenfunksjonene. Fra kap. 5.1, Dirichlet-rand på [0,π][0,\pi] med c2=1c^2 = 1:

kn=n2,Fn(x)=sinnx,Gn(t)=en2t.k_n = n^2, \qquad F_n(x) = \sin nx, \qquad G_n(t) = e^{-n^2t}.

Steg 2 — superponer.

u(x,t)=n=1Bnsin(nx)en2t.u(x,t) = \sum_{n=1}^{\infty} B_n\sin(nx)\,e^{-n^2t}.

Steg 3 — sett t=0t = 0 og sammenlikn. Da forsvinner alle eksponentialene, og

u(x,0)=n=1Bnsinnx  =!  3sinxsin4x.u(x,0) = \sum_{n=1}^{\infty}B_n\sin nx \;\overset{!}{=}\; 3\sin x - \sin 4x.

Sammenlikner vi ledd for ledd, ser vi at B1=3B_1 = 3, B4=1B_4 = -1, og alle andre Bn=0B_n = 0. Ingen integraler.

Svar:

u(x,t)=3sin(x)etsin(4x)e16t.u(x,t) = 3\sin(x)\,e^{-t} - \sin(4x)\,e^{-16t}.

Kontroll — sett inn i likningen.

ut=3sin(x)et+16sin(4x)e16t,u_t = -3\sin(x)e^{-t} + 16\sin(4x)e^{-16t},
uxx=3sin(x)et+16sin(4x)e16t.u_{xx} = -3\sin(x)e^{-t} + 16\sin(4x)e^{-16t}.

De er identiske, så ut=uxxu_t = u_{xx} er oppfylt.

Kontroll — randbetingelsene. u(0,t)=0u(0,t) = 0 fordi sin0=sin0=0\sin 0 = \sin 0 = 0. Og u(π,t)=3sin(π)etsin(4π)e16t=0u(\pi,t) = 3\sin(\pi)e^{-t} - \sin(4\pi)e^{-16t} = 0. Begge oppfylt.

Kontroll — initialbetingelsen. u(x,0)=3sinxsin4xu(x,0) = 3\sin x - \sin 4x. Oppfylt.

Observasjon som er verdt poeng. Leddet med n=4n = 4 dør ut som e16te^{-16t}, altså seksten ganger raskere i eksponenten enn n=1n = 1-leddet. Allerede ved t=0,3t = 0{,}3 er det andre leddet under en prosent av det første. Etter kort tid er en varmeprofil praktisk talt alltid en ren grunnmode.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren avlesning.) Egenfunksjonene på [0,π][0,\pi] med Dirichlet-rand er sinnx\sin nx, og likningen er ut=uxxu_t = u_{xx}. Skriv ned løsningen direkte for hver initialbetingelse.

a) u(x,0)=7sin2xu(x,0) = 7\sin 2x
b) u(x,0)=sinx+sin5xu(x,0) = \sin x + \sin 5x
c) u(x,0)=4sin3xu(x,0) = -4\sin 3x

📝Oppgave 2
Initialbetingelsen ser ikke ut som en sum av egenfunksjoner, men er det. Løs

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=sinxcosx.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = \sin x\cos x.

Bruk en trigonometrisk identitet fra det utdelte formelarket.

Løkke 2 — Når integralet må regnes (~16 min)

Er initialdataene noe annet enn en endelig sum av egenfunksjoner — et polynom, en konstant, en stykkevis lineær profil — må koeffisientene regnes ut. Da er du tilbake i Del 3, med de samme formlene.

Fourier-matching
Å bestemme koeffisientene BnB_n ved å kreve at rekka treffer initialbetingelsen:

u(x,0)=nBnFn(x)=f(x).u(x,0) = \sum_n B_n F_n(x) = f(x).

Navnet sier hva det er: du matcher rekka mot en gitt funksjon, og verktøyet er Fourier-koeffisienter. Det finnes to veier — direkte avlesing når ff allerede er en sum av egenfunksjoner, ellers koeffisientintegralet.

Koeffisientene ved Dirichlet-rand
For Fn(x)=sin(nπx/L)F_n(x) = \sin(n\pi x/L)[0,L][0,L]:

Bn=2L0Lf(x)sinnπxLdx.B_n = \frac{2}{L}\int_0^L f(x)\,\sin\frac{n\pi x}{L}\,dx.

Dette er nøyaktig koeffisientformelen for en Fourier-sinusrekke fra kap. 3.2 — den du får ved å utvide ff odde til [L,L][-L,L]. Du trenger altså ikke utlede noe nytt her; du gjenbruker Del 3.

Legg merke til faktoren 2/L2/L, ikke 1/L1/L: den kommer av halveringen ved odde utvidelse.

Koeffisientene ved Neumann-rand
For F0=1F_0 = 1 og Fn(x)=cos(nπx/L)F_n(x) = \cos(n\pi x/L)[0,L][0,L]:

A0=1L0Lf(x)dx,An=2L0Lf(x)cosnπxLdx.A_0 = \frac{1}{L}\int_0^L f(x)\,dx, \qquad A_n = \frac{2}{L}\int_0^L f(x)\cos\frac{n\pi x}{L}\,dx.

Det er koeffisientene i Fourier-cosinusrekka, altså den like halvintervall-utvidelsen fra kap. 3.2.

A0A_0 er middelverdien av ff, og den har faktoren 1/L1/L — ikke 2/L2/L som de andre. Det er den samme nevnerfellen som i kap. 3.1.

Sinusrekka på halvintervall

Egenfunksjonene sin(nπx/L)\sin(n\pi x/L) lever på [0,L][0,L], men Fourier-teorien er bygget for symmetriske intervaller. Broen er den odde periodiske utvidelsen: utvid ff fra [0,L][0,L] til [L,L][-L,L] ved f(x)=f(x)f(-x) = -f(x), og deretter periodisk med periode 2L2L.

Da blir alle cosinusledd null, og koeffisientene i den rene sinusrekka er nøyaktig BnB_n over. Det er derfor formelen har en faktor 2 og bare integrerer over halve intervallet — hele apparatet står i kap. 3.2.

✏️Koeffisientintegralet: en parabelformet starttemperatur
Løs

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=x(πx).u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = x(\pi - x).

Steg 1 — egenfunksjoner. Dirichlet-rand på [0,π][0,\pi] gir Fn=sinnxF_n = \sin nx, kn=n2k_n = n^2, Gn=en2tG_n = e^{-n^2t} (fra kap. 5.1).

Steg 2 — kan koeffisientene leses av? Nei: x(πx)x(\pi - x) er et andregradspolynom, ikke en sum av sinuser. Integralet må regnes.

Steg 3 — koeffisientintegralet.

Bn=2π0πx(πx)sinnxdx=2π(π0πxsinnxdx0πx2sinnxdx).B_n = \frac{2}{\pi}\int_0^{\pi} x(\pi - x)\sin nx\,dx = \frac{2}{\pi}\left(\pi\int_0^\pi x\sin nx\,dx - \int_0^\pi x^2\sin nx\,dx\right).

Fra reduksjonsformlene på det utdelte formelarket, med a=na = n:

xsinaxdx=xcosaxa+sinaxa2,\int x\sin ax\,dx = -\frac{x\cos ax}{a} + \frac{\sin ax}{a^2},
x2sinaxdx=x2cosaxa+2xsinaxa2+2cosaxa3.\int x^2\sin ax\,dx = -\frac{x^2\cos ax}{a} + \frac{2x\sin ax}{a^2} + \frac{2\cos ax}{a^3}.

Første integral mellom 0 og π\pi: siden sinnπ=0\sin n\pi = 0 faller sinusleddet bort i begge ender, og vi står igjen med πcosnπn=π(1)nn\displaystyle -\frac{\pi\cos n\pi}{n} = -\frac{\pi(-1)^n}{n}.

Andre integral: sinusleddet faller bort igjen, og vi får

[x2cosnxn+2cosnxn3]0π=π2(1)nn+2(1)nn32n3.\left[-\frac{x^2\cos nx}{n} + \frac{2\cos nx}{n^3}\right]_0^{\pi} = -\frac{\pi^2(-1)^n}{n} + \frac{2(-1)^n}{n^3} - \frac{2}{n^3}.

Til sammen:

Bn=2π(π2(1)nn+π2(1)nn2(1)nn3+2n3)=4(1(1)n)πn3.B_n = \frac{2}{\pi}\left(-\frac{\pi^2(-1)^n}{n} + \frac{\pi^2(-1)^n}{n} - \frac{2(-1)^n}{n^3} + \frac{2}{n^3}\right) = \frac{4\left(1 - (-1)^n\right)}{\pi n^3}.

Steg 4 — les av mønsteret. For like nn er 1(1)n=01 - (-1)^n = 0, så alle partallsledd forsvinner. For odde nn er det 2, altså

Bn=8πn3,n odde.B_n = \frac{8}{\pi n^3}, \qquad n \text{ odde}.

Svar:

u(x,t)=8πm=01(2m+1)3sin ⁣((2m+1)x)e(2m+1)2t.u(x,t) = \frac{8}{\pi}\sum_{m=0}^{\infty}\frac{1}{(2m+1)^3}\,\sin\!\left((2m+1)x\right)e^{-(2m+1)^2 t}.

Kontroll — hvert ledd oppfyller likningen. For ett ledd sin(nx)en2t\sin(nx)e^{-n^2t} er ut=n2uu_t = -n^2u og uxx=n2uu_{xx} = -n^2u; like, så ut=uxxu_t = u_{xx}. Randen: sin0=sinnπ=0\sin 0 = \sin n\pi = 0. Oppfylt for hvert ledd, og dermed for summen.

Kontroll — treffer initialbetingelsen. Sett t=0t = 0 og x=π/2x = \pi/2. Venstre side: π2π2=π242,4674\displaystyle \frac\pi2\cdot\frac\pi2 = \frac{\pi^2}{4} \approx 2{,}4674. Høyre side: 8π(1127+11251343+)\displaystyle \frac{8}{\pi}\left(1 - \frac{1}{27} + \frac{1}{125} - \frac{1}{343} + \cdots\right), der fortegnene kommer fra sin((2m+1)π/2)=1,1,1,\sin((2m+1)\pi/2) = 1, -1, 1, \dots De fire første leddene gir 8π0,96922=2,4681\displaystyle \frac{8}{\pi}\cdot 0{,}96922 = 2{,}4681; tar du med flere, kryper det mot 2,46742{,}4674. Stemmer.

Symmetrien det lønner seg å se. Funksjonen x(πx)x(\pi - x) er symmetrisk om midtpunktet x=π/2x = \pi/2. Egenfunksjonene med like nn er antisymmetriske om midtpunktet, så de kan ikke bidra — og det er grunnen til at bare odde ledd overlever. Nevn dette i besvarelsen; det er et fullgodt argument for at partallsleddene er null, og det halverer arbeidet hvis du ser det først.

📝Oppgave 3
G
Løs

ut=uxx,0<x<2,u(0,t)=u(2,t)=0,u(x,0)=sin(πx)3sin(2πx).u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < 2, \qquad u(0,t) = u(2,t) = 0, \qquad u(x,0) = \sin(\pi x) - 3\sin(2\pi x).

Pass særlig på hvilke moder initialbetingelsen svarer til.

📝Oppgave 4
G
En stang med kalde ender har jevn starttemperatur. Løs

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=1.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = 1.

Kommenter til slutt hvorfor rekka ikke kan konvergere mot 1 i endepunktene.

— naturlig pausepunkt —

Nå kan du superponere og matche. Det er nok til å løse en standard G-oppgave fra ende til annen. Resten av kapitlet handler om de to variantene som gjør oppgaven dyrere: ender som ikke er null, og likninger med et kildeledd. Tar du en pause her, skriv først ned de to koeffisientformlene fra hukommelsen.

Løkke 3 — Når endene ikke holdes på null (~15 min)

Superposisjon krever homogene randbetingelser. Holdes den ene enden på 20 grader, er de ikke homogene, og metoden bryter sammen på første linje. Løsningen er å trekke fra en fast profil først.

Ikke-homogen randbetingelse
En randbetingelse med noe annet enn null på høyre side, for eksempel

u(0,t)=T0,u(L,t)=T1,u(0,t) = T_0, \qquad u(L,t) = T_1,

der T0T_0 og T1T_1 er konstanter.

Slike kan ikke superponeres direkte: legger du sammen to løsninger som begge er T0T_0 i venstre ende, blir summen 2T02T_0. Derfor må problemet gjøres om før du gjør noe annet.

Den stasjonære løsningen w(x)w(x)
Den tidsuavhengige løsningen som oppfyller likningen og de gitte randbetingelsene. Setter du ut=0u_t = 0 i varmelikningen, står det igjen

w=0w(x)=Ax+B,w'' = 0 \quad\Longrightarrow\quad w(x) = Ax + B,

og AA, BB bestemmes av randverdiene. For w(0)=T0w(0) = T_0 og w(L)=T1w(L) = T_1:

w(x)=T0+T1T0Lx.w(x) = T_0 + \frac{T_1 - T_0}{L}\,x.

Fysisk er ww den lineære temperaturfordelingen stanga ender opp med etter lang tid: varmen strømmer jevnt fra den varme til den kalde enden.

Reduksjonen v=uwv = u - w
Grepet som gjør problemet homogent. Sett

v(x,t)=u(x,t)w(x).v(x,t) = u(x,t) - w(x).

Da er vt=utv_t = u_t (fordi ww ikke avhenger av tt) og vxx=uxxw=uxxv_{xx} = u_{xx} - w''= u_{xx} (fordi w=0w'' = 0), så vv oppfyller samme varmelikning. Men på randen er

v(0,t)=T0T0=0,v(L,t)=T1T1=0,v(0,t) = T_0 - T_0 = 0, \qquad v(L,t) = T_1 - T_1 = 0,

altså homogent. Og initialbetingelsen blir v(x,0)=f(x)w(x)v(x,0) = f(x) - w(x).

Løs vv med metoden fra løkke 1 og 2, og legg ww tilbake til slutt: u=v+wu = v + w. Hele grepet må kunnes — det står ikke på noe formelark.

✏️En kald og en varm ende: reduksjon i praksis
En stang på [0,1][0,1] starter iskald. Ved t=0t = 0 settes høyre ende på 5 grader mens venstre holdes på 0. Løs

ut=uxx,0<x<1,u(0,t)=0,u(1,t)=5,u(x,0)=0,u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < 1, \qquad u(0,t) = 0, \qquad u(1,t) = 5, \qquad u(x,0) = 0,

og finn grensen når tt \to \infty.

Steg 1 — finn den stasjonære løsningen. Sett ut=0u_t = 0: da er w=0w'' = 0, så w=Ax+Bw = Ax + B. Randverdiene w(0)=0w(0) = 0 og w(1)=5w(1) = 5 gir B=0B = 0 og A=5A = 5:

w(x)=5x.w(x) = 5x.

Steg 2 — reduser. Sett v=uwv = u - w. Da er

vt=ut=uxx=vxx(siden w=0),v_t = u_t = u_{xx} = v_{xx} \quad (\text{siden } w'' = 0),

v(0,t)=00=0,v(1,t)=55=0,v(0,t) = 0 - 0 = 0, \qquad v(1,t) = 5 - 5 = 0,

v(x,0)=u(x,0)w(x)=05x=5x.v(x,0) = u(x,0) - w(x) = 0 - 5x = -5x.

Nå er randbetingelsene homogene, og vi er tilbake i standardproblemet.

Steg 3 — løs for vv. Dirichlet på [0,1][0,1]: Fn=sin(nπx)F_n = \sin(n\pi x), kn=n2π2k_n = n^2\pi^2, Gn=en2π2tG_n = e^{-n^2\pi^2t}. Koeffisientene:

Bn=201(5x)sin(nπx)dx=1001xsin(nπx)dx.B_n = 2\int_0^1(-5x)\sin(n\pi x)\,dx = -10\int_0^1 x\sin(n\pi x)\,dx.

Fra reduksjonsformelen på det utdelte formelarket med a=nπa = n\pi:

xsinaxdx=xcosaxa+sinaxa2.\int x\sin ax\,dx = -\frac{x\cos ax}{a} + \frac{\sin ax}{a^2}.

Mellom 0 og 1: sinusleddet er null i begge ender (sinnπ=0\sin n\pi = 0, sin0=0\sin 0 = 0), og vi står igjen med cosnπnπ=(1)n+1nπ\displaystyle -\frac{\cos n\pi}{n\pi} = \frac{(-1)^{n+1}}{n\pi}. Altså

Bn=10(1)n+1nπ=10(1)nnπ.B_n = -10\cdot\frac{(-1)^{n+1}}{n\pi} = \frac{10(-1)^n}{n\pi}.

Steg 4 — sett sammen igjen.

u(x,t)=5x+10πn=1(1)nnsin(nπx)en2π2t.u(x,t) = 5x + \frac{10}{\pi}\sum_{n=1}^{\infty}\frac{(-1)^n}{n}\,\sin(n\pi x)\,e^{-n^2\pi^2 t}.

Kontroll — likningen. Leddet 5x5x har ut=0u_t = 0 og uxx=0u_{xx} = 0, så det oppfyller likningen. Hvert rekkeledd har ut=n2π2u=uxxu_t = -n^2\pi^2u = u_{xx}. Oppfylt.

Kontroll — randbetingelsene. I x=0x = 0: 50=05\cdot 0 = 0 og alle sinusledd er null, så u(0,t)=0u(0,t) = 0. Oppfylt. I x=1x = 1: 51=55\cdot 1 = 5 og sinnπ=0\sin n\pi = 0 for alle nn, så u(1,t)=5u(1,t) = 5. Oppfylt.

Kontroll — initialbetingelsen. Numerisk med 400 ledd i x=0,5x = 0{,}5 og t=104t = 10^{-4} gir u31016u \approx 3\cdot 10^{-16}, altså null. Oppfylt.

Grensen tt \to \infty. Alle rekkeleddene har faktoren en2π2te^{-n^2\pi^2t}, som går mot null. Igjen står

u(x,t)    5x.u(x,t) \;\longrightarrow\; 5x.

Den stasjonære løsningen er nettopp det stanga nærmer seg. Det er derfor ww kalles stasjonær — den er både verktøyet og svaret på siste delspørsmål.

📝Oppgave 5
G
Løs

ut=4uxx,0<x<1,u(0,t)=10,u(1,t)=2,u(x,0)=10,u_t = 4u_{xx}, \qquad 0 < x < 1, \qquad u(0,t) = 10, \qquad u(1,t) = 2, \qquad u(x,0) = 10,

og angi likevektstemperaturen i midtpunktet x=12x = \tfrac12.

📝Oppgave 6
G
En stang holdes på samme temperatur i begge ender. Løs

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=2,u(x,0)=2+5sin3x.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 2, \qquad u(x,0) = 2 + 5\sin 3x.

a) Finn løsningen.
b) Hvor lang tid tar det før avviket fra likevekt er under én prosent av startavviket?

Løkke 4 — Kildeledd, langtidsgrenser og en eksamensoppgave (~15 min)

Siste variant: en likning med et ledd som produserer varme hele tiden, og spørsmålet om hva som skjer til slutt. Begge deler dukker opp som avsluttende delpunkt i G-oppgaven.

Ikke-homogen varmelikning
En varmelikning med et kildeledd som ikke avhenger av tida:

ut=c2uxx+α.u_t = c^2u_{xx} + \alpha.

Fysisk: stanga varmes opp innenfra med konstant effekt, for eksempel av en elektrisk strøm.

Grepet er det samme som ved ikke-homogen rand: finn først en stasjonær løsning ww, altså en som oppfyller c2w+α=0c^2w'' + \alpha = 0 og randbetingelsene, og sett v=uwv = u - w. Da faller kildeleddet bort, og vv oppfyller den homogene likningen.

Stasjonær løsning med kildeledd
Med ut=0u_t = 0 i ut=c2uxx+αu_t = c^2u_{xx} + \alpha blir kravet c2w+α=0c^2w'' + \alpha = 0, altså w=α/c2w'' = -\alpha/c^2. To integrasjoner gir en parabel:

w(x)=α2c2x2+Ax+B,w(x) = -\frac{\alpha}{2c^2}x^2 + Ax + B,

der AA og BB bestemmes av randbetingelsene. Med w(0)=w(L)=0w(0) = w(L) = 0 blir resultatet

w(x)=α2c2x(Lx).w(x) = \frac{\alpha}{2c^2}\,x(L - x).

Legg merke til at profilen buer oppover når α>0\alpha > 0: midten blir varmest, siden varmen der har lengst vei ut.

Likevektsløsningen når tt \to \infty

Grensen løsningen nærmer seg etter lang tid. Alle moder med kn>0k_n > 0 har faktoren ec2knte^{-c^2k_nt}, som går mot null. Igjen står bare det som ikke er dempet:

- ved Dirichlet-rand: den stasjonære løsningen w(x)w(x) (som er null hvis randbetingelsene er null);
- ved Neumann-rand: konstanten A0A_0, altså middelverdien av initialtemperaturen.

Et delspørsmål av typen «hva nærmer uu seg når tt \to \infty» er derfor nesten alltid gratis poeng — svaret er ett ledd i rekka du allerede har skrevet.

Den dominerende moden
Leddet med lavest egenverdi, altså n=1n = 1 (eller n=0n = 0 ved Neumann-rand).

Fordi knk_n vokser som n2n^2, dør ledd nummer nn ut som ec2n2π2t/L2e^{-c^2n^2\pi^2t/L^2}. Forholdet mellom ledd 2 og ledd 1 er

ec2k2tec2k1t=ec2(k2k1)t,\frac{e^{-c^2k_2t}}{e^{-c^2k_1t}} = e^{-c^2(k_2-k_1)t},

som synker eksponentielt. Etter kort tid ser enhver løsning ut som én ren grunnmode ganger en avtakende faktor — det er derfor varmeprofiler alltid ser glatte og enkle ut.

Bevart middelverdi ved Neumann-rand
For en isolert stang (ux=0u_x = 0 i begge ender) er middeltemperaturen konstant i tid:

ddt0Ludx=c20Luxxdx=c2[ux]0L=0.\frac{d}{dt}\int_0^L u\,dx = c^2\int_0^L u_{xx}\,dx = c^2\left[u_x\right]_0^L = 0.

Med andre ord: ingen varme slipper ut, så det totale varmeinnholdet holder seg. Det er nøyaktig derfor A0A_0-leddet ikke dør ut, og det gir deg en gratis kontroll: grensen når tt \to \infty må være middelverdien av u(x,0)u(x,0).

Oppskrift: hele varmeproblemet i seks steg

1. Er randbetingelsene ikke-homogene, eller er det et kildeledd? Finn ww og sett v=uwv = u - w.
2. Sett v=F(x)G(t)v = F(x)G(t) og separer med F/F=kF''/F = -k.
3. Behandl alle tre kk-tilfellene og finn egenverdier og egenfunksjoner.
4. Løs tt-likningen for hver egenverdi.
5. Superponer, og bestem koeffisientene ved å matche v(x,0)v(x,0) — les av hvis mulig, ellers koeffisientintegral.
6. Legg ww tilbake, kontroller ved innsetting, og les av grensen når tt \to \infty.

Denne rekkefølgen er hele G-sjangeren. Den drilles fra ende til annen i kap. 5.5.

✏️Eksamensnivå: isolert stang, trig-identitet og langtidsgrense
Eksamensoppgave. En isolert stang har starttemperatur u(x,0)=4+6cos2xu(x,0) = 4 + 6\cos^2 x. Løs

ut=uxx,0<x<π,ux(0,t)=ux(π,t)=0,u(x,0)=4+6cos2x.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u_x(0,t) = u_x(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = 4 + 6\cos^2 x.

a) Skriv initialbetingelsen som en sum av egenfunksjoner.
b) Finn løsningen.
c) Bestem grensen når tt \to \infty, og kontroller den mot middelverdien av initialtemperaturen.

a) Skriv om initialdataene. Fra de trigonometriske identitetene på det utdelte formelarket:

cos2θ=12(1+cos2θ).\cos^2\theta = \tfrac12\left(1 + \cos 2\theta\right).

Med θ=x\theta = x:

u(x,0)=4+612(1+cos2x)=4+3+3cos2x=7+3cos2x.u(x,0) = 4 + 6\cdot\tfrac12(1 + \cos 2x) = 4 + 3 + 3\cos 2x = 7 + 3\cos 2x.

Egenfunksjonene ved Neumann-rand på [0,π][0,\pi] er F0=1F_0 = 1 og Fn=cosnxF_n = \cos nx (fra kap. 5.1). Initialbetingelsen er altså allerede en sum av egenfunksjoner: konstanten 7 og moden n=2n = 2 med vekt 3.

b) Løsningen. Egenverdiene er k0=0k_0 = 0 og kn=n2k_n = n^2, med tidsfaktorer G0=1G_0 = 1 og Gn=en2tG_n = e^{-n^2t}. Superposisjon:

u(x,t)=A0+n=1Ancos(nx)en2t.u(x,t) = A_0 + \sum_{n=1}^{\infty}A_n\cos(nx)\,e^{-n^2t}.

Fra a) leser vi av A0=7A_0 = 7, A2=3A_2 = 3, alle andre null. Med k2=4k_2 = 4:

u(x,t)=7+3cos(2x)e4t.\boxed{u(x,t) = 7 + 3\cos(2x)\,e^{-4t}.}

Kontroll — likningen.

ut=12cos(2x)e4t,uxx=12cos(2x)e4t.u_t = -12\cos(2x)e^{-4t}, \qquad u_{xx} = -12\cos(2x)e^{-4t}.

Like, så ut=uxxu_t = u_{xx} er oppfylt.

Kontroll — randbetingelsene. ux=6sin(2x)e4tu_x = -6\sin(2x)e^{-4t}. I x=0x = 0: sin0=0\sin 0 = 0. I x=πx = \pi: sin2π=0\sin 2\pi = 0. Begge oppfylt.

Kontroll — initialbetingelsen. u(x,0)=7+3cos2x=4+6cos2xu(x,0) = 7 + 3\cos 2x = 4 + 6\cos^2x, som er nettopp det oppgitte. Oppfylt.

c) Grensen. Leddet 3cos(2x)e4t3\cos(2x)e^{-4t} går mot null, så

u(x,t)    7na˚t.u(x,t) \;\longrightarrow\; 7 \qquad \text{når } t \to \infty.

Kontroll mot middelverdien. Stanga er isolert, så middeltemperaturen er bevart:

1π0π(4+6cos2x)dx=1π(4π+6π2)=4+3=7.\frac{1}{\pi}\int_0^{\pi}\left(4 + 6\cos^2x\right)dx = \frac{1}{\pi}\left(4\pi + 6\cdot\frac{\pi}{2}\right) = 4 + 3 = 7.

Grensen stemmer med middelverdien, som den må.

Hva som gir uttelling. Delpunkt a) er verdt like mye som b) her, fordi identiteten er selve nøkkelen: uten den ser initialdataene ikke ut som en egenfunksjonssum, og en student som går rett på koeffisientintegralet bruker ti minutter ekstra på å komme til samme sted. Delpunkt c) er gratis hvis du kjenner regelen om at Neumann-rand bevarer middelverdien — og kontrollen med integralet tar ett minutt og sikrer poenget.

📝Oppgave 7
G
En stang på [0,1][0,1] med kalde ender varmes jevnt innenfra. Løs

ut=uxx+2,0<x<1,u(0,t)=u(1,t)=0,u(x,0)=0,u_t = u_{xx} + 2, \qquad 0 < x < 1, \qquad u(0,t) = u(1,t) = 0, \qquad u(x,0) = 0,

og finn likevektstemperaturen i midtpunktet.

📝Oppgave 8
G
Betrakt

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=sinx+sin2x.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = \sin x + \sin 2x.

a) Finn løsningen.
b) Hvor lang tid går det før andre ledd er under én prosent av det første, målt som forholdet mellom amplitudene?
c) Forklar hvorfor svaret i b) ikke avhenger av koeffisientene foran sinusene.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 5 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.