Tilbake
5.1

5.1 Separasjon av variable — varmelikningen og de tre $k$-tilfellene

Emnets tyngste enkeltoppgave: sett $u=F(x)G(t)$, del i to ODE-er, og behandl **alle tre** tilfellene $k>0$, $k=0$, $k<0$ for å finne egenverdiene.

70 min
13 oppgaver
Separasjon av variablevarmelikningende tre $k$-tilfellene
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 3.1 — derfra trenger du å vite hva en Fourier-rekke er og hvordan koeffisientene finnes. Du bruker dem ikke før i kap. 5.2, men det hjelper å ha sett dem.

Fra tidligere matematikkemner forutsettes: partiell derivasjon, og at du kan løse de to enkleste andreordens lineære differensiallikningene med konstante koeffisienter — y+p2y=0y'' + p^2 y = 0 og yμ2y=0y'' - \mu^2 y = 0 — samt den enkleste førsteordens, y=ayy' = ay. Trenger du å friske opp dette, ligger det fem korte oppgaver i repetisjonsboksen nederst. Gjør dem før du leser videre; de er selve håndverket i kapitlet.

Sist du var her. De tre løsningsformene du kommer til å bruke i hver eneste oppgave:

y+p2y=0        y=Acospx+Bsinpx(p>0)y'' + p^2 y = 0 \;\;\Longrightarrow\;\; y = A\cos px + B\sin px \qquad (p > 0)

yμ2y=0        y=Acoshμx+Bsinhμx(μ>0)y'' - \mu^2 y = 0 \;\;\Longrightarrow\;\; y = A\cosh \mu x + B\sinh \mu x \qquad (\mu > 0)

y=ay        y=Ceaty' = a y \;\;\Longrightarrow\;\; y = C e^{a t}

Legg merke til den midterste: den kan også skrives y=A~eμx+B~eμxy = \tilde A e^{\mu x} + \tilde B e^{-\mu x}, og de to formene er like gode. Hyperbelformen er som regel raskest her, fordi cosh0=1\cosh 0 = 1 og sinh0=0\sinh 0 = 0 gjør randbetingelsen i x=0x = 0 til én linje.

Kapitlet er forutsetning for kap. 5.2, kap. 5.3 og kap. 5.5.

En stang som kjøles ned

Ta en metallstang på en meter, varm den ujevnt, og hold begge endene i isvann. Hva skjer? Temperaturen jevner seg ut innenfra, de skarpe toppene forsvinner først, og til slutt er hele stanga like kald som endene. Det tar tid, og det tar mest tid på midten.

Den prosessen beskrives av varmelikningen, og den er en likning i to variabler samtidig: posisjonen xx langs stanga og tiden tt. Det gjør den vanskeligere enn alt du har møtt til nå — en vanlig differensiallikning har bare én variabel.

Grepet som løser den, er nesten uanstendig enkelt: gjett at temperaturen kan skrives som en funksjon av xx ganger en funksjon av tt. Altså at formen på temperaturprofilen langs stanga holder seg lik, og at bare høyden på den synker med tida. Det er ikke sant for en vilkårlig starttemperatur — men det er sant for noen spesielle profiler, og de spesielle kan legges sammen til alle de andre. Det er hele ideen.

Samme grep virker på svingende gitarstrenger, på spenningsfordelingen i en plate og på diffusjon av et fargestoff i vann. Får du separasjon av variable til å sitte, har du nøkkelen til den dyreste oppgaven på settet.

Kapitlet gjør fire ting i denne rekkefølgen: setter opp likningen og ansatsen, deler den i to og går gjennom alle tre tilfellene for separasjonskonstanten, gjør det samme med isolerte ender i stedet for kalde ender, og avslutter med en eksamensoppgave der de to randbetingelsene er av hver sin type.

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene i dette kapitlet er samtidig kortene i flashcard-bunken. Ved første gjennomlesing holder det å lese formelen og gå videre til eksempelet; tidsanslaget på 70 minutter gjelder kjernestoffet, ikke pugging av boksene.

Løkke 1 — Likningen, randen og ansatsen (~15 min)

Vi begynner med å bli enige om hva som er gitt og hva som skal finnes. Halvparten av feilene i denne sjangeren gjøres før man har regnet en eneste linje, ved å lese randbetingelsene feil.

Partiell differensiallikning

En likning som knytter sammen de partielle deriverte av en funksjon av flere variabler.

Et eksempel er ut=uxxu_t = u_{xx}, der u=u(x,t)u = u(x,t) og fotskriften betyr partiell derivasjon: ut=u/tu_t = \partial u/\partial t og uxx=2u/x2u_{xx} = \partial^2 u/\partial x^2.

Forkortelsen PDE kommer fra engelsk, partial differential equation. En likning med bare én variabel kalles til forskjell en vanlig differensiallikning, ODE.

Varmelikningen
Likningen som beskriver hvordan temperatur jevner seg ut i et materiale:

ut=c2uxx.u_t = c^2 u_{xx}.

Her er u(x,t)u(x,t) temperaturen i punktet xx ved tiden tt. Én tidsderivert på venstre side, to romderiverte på høyre — den asymmetrien er hele grunnen til at varme jevner seg ut i stedet for å svinge.

Intuisjon for høyresiden: uxxu_{xx} måler krumningen. Er profilen krum nedover (en topp), er uxx<0u_{xx} < 0 og temperaturen synker. Er den krum oppover (en bunn), stiger den. Toppene faller, bunnene stiger, alt jevner seg ut.

Diffusivitetskonstanten c2c^2

Materialkonstanten foran uxxu_{xx} i varmelikningen. Den sier hvor raskt varme sprer seg: stor c2c^2 betyr rask utjevning, liten c2c^2 betyr treg.

Den skrives som et kvadrat med vilje, for å minne om at den alltid er positiv. I oppgaver er den bare et tall — står det ut=4uxxu_t = 4u_{xx}, er c2=4c^2 = 4.

Merk: i kap. 5.3 betyr cc noe litt annet, nemlig bølgefarten i bølgeligningen. Symbolet er det samme, men rollen er ikke.

Randbetingelse

En betingelse på hva som skjer i endene av intervallet, for alle tider.

For en stang på 0xL0 \le x \le L er randen de to punktene x=0x = 0 og x=Lx = L. En randbetingelse er en opplysning om uu eller uxu_x i disse punktene, gyldig for alle t>0t > 0.

Randbetingelsene er det som avgjør hvilke løsninger som finnes i det hele tatt. Bytter du dem, bytter du hele svaret.

Dirichlet-randbetingelse
En randbetingelse som fastsetter verdien av uu i randpunktet:

u(0,t)=0,u(L,t)=0.u(0,t) = 0, \qquad u(L,t) = 0.

Fysisk: begge endene av stanga holdes på en fast temperatur, her null. Tenk isvann. Uttalen er «diriklé»; betingelsen er oppkalt etter matematikeren Peter Gustav Lejeune Dirichlet.

Neumann-randbetingelse
En randbetingelse som fastsetter den deriverte i randpunktet:

ux(0,t)=0,ux(L,t)=0.u_x(0,t) = 0, \qquad u_x(L,t) = 0.

Fysisk: ingen varme slipper ut gjennom endene — stanga er isolert. Varmestrømmen er proporsjonal med uxu_x, så ux=0u_x = 0 betyr null strøm.

Denne typen gir cosinus der Dirichlet gir sinus, og det er en av de feilene som koster mest på eksamen. Uttalen er «nøjman».

Initialbetingelse
En opplysning om hvordan tilstanden ser ut ved starttidspunktet:

u(x,0)=f(x),0<x<L.u(x,0) = f(x), \qquad 0 < x < L.

Randbetingelsene gjelder for alle tider i to punkter; initialbetingelsen gjelder i alle punkter til én tid. Ikke bland dem — de brukes på helt forskjellige steder i regningen. Randbetingelsene brukes i dette kapitlet; initialbetingelsen først i kap. 5.2.

Homogen randbetingelse

En randbetingelse med null på høyre side, altså u=0u = 0 eller ux=0u_x = 0 i randpunktet.

Det er homogeniteten som gjør separasjon mulig: er u1u_1 og u2u_2 to løsninger som begge er null på randen, er også summen null på randen. Med u(0,t)=5u(0,t) = 5 i stedet ville summen blitt 10, og hele metoden bryter sammen.

Ikke-homogene randbetingelser finnes på eksamen, men de gjøres om til homogene først. Det er tema i kap. 5.2.

Den trivielle løsningen

Løsningen u0u \equiv 0 — funksjonen som er null overalt.

Den oppfyller varmelikningen og alle homogene randbetingelser, uansett. Den er derfor alltid en løsning, og alltid uinteressant. Når en oppgave ber om «alle ikke-trivielle løsninger», betyr det: alle løsninger unntatt denne.

Halve arbeidet i dette kapitlet består i å vise at to av de tre tilfellene for separasjonskonstanten bare gir den trivielle løsningen. Det er ikke bortkastet arbeid — det er nettopp det som gir poeng.

Separasjonsansatsen
Gjettet som starter hele metoden: at løsningen kan skrives som et produkt av en funksjon av xx alene og en funksjon av tt alene,

u(x,t)=F(x)G(t).u(x,t) = F(x)\,G(t).

Ordet ansats er tysk og betyr «angrep» eller «forsøk». Det er ikke en påstand om at alle løsninger har denne formen — det er et forsøk som viser seg å gi nok løsninger til at resten kan bygges av dem.

Merk symbolvalget: her er FF en funksjon av xx. I Del 2 betyr F(s)F(s) Laplace-transformen av ff. Samme bokstav, helt ulik rolle — hold dem fra hverandre.

✏️Første steg: å dele likningen i to
Sett u(x,t)=F(x)G(t)u(x,t) = F(x)G(t) inn i varmelikningen

ut=4uxxu_t = 4u_{xx}

og vis at den deler seg i to vanlige differensiallikninger, én for FF og én for GG.

Steg 1 — deriver produktet. Når vi deriverer med hensyn på tt, er F(x)F(x) en konstant; når vi deriverer med hensyn på xx, er G(t)G(t) en konstant:

ut=F(x)G(t),uxx=F(x)G(t).u_t = F(x)\,G'(t), \qquad u_{xx} = F''(x)\,G(t).

Steg 2 — sett inn.

FG=4FG.F G' = 4 F'' G.

Steg 3 — samle xx på den ene siden og tt på den andre. Del på 4FG4FG (vi ser bort fra de punktene der FF eller GG er null — det er greit, fordi vi bare leter etter ikke-trivielle løsninger):

G4G=FF.\frac{G'}{4G} = \frac{F''}{F}.

Steg 4 — argumentet som gir konstanten. Venstre side avhenger bare av tt. Høyre side avhenger bare av xx. Skal de være like for alle xx og alle tt, må begge være den samme konstanten — for holder du xx fast og varierer tt, kan ikke høyresiden endre seg, og da kan ikke venstresiden det heller.

Vi kaller konstanten k-k:

G4G=FF=k.\frac{G'}{4G} = \frac{F''}{F} = -k.

Steg 5 — les av de to likningene.

F+kF=0,G+4kG=0.F'' + kF = 0, \qquad G' + 4kG = 0.

Ferdig. Vi har byttet én partiell differensiallikning mot to vanlige, og begge er av en type du kan løse.

Om fortegnet. Vi valgte k-k og ikke kk. Det er et rent bokholderivalg, men det må være konsekvent, og du må si hvilket du bruker. Med vårt valg er det tilfellet k>0k > 0 som gir de interessante løsningene, og GG blir da e4kte^{-4kt}, altså noe som dør ut med tida — akkurat som varme skal. Andre bøker legger minustegnet motsatt vei og får de interessante løsningene for k<0k < 0. Begge er riktige; det som er galt, er å bytte underveis. Denne boka bruker k-k hele veien.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren avlesning.) Sett u=F(x)G(t)u = F(x)G(t) og skriv opp de to vanlige differensiallikningene, med konvensjonen F/F=kF''/F = -k. Ikke løs dem.

a) ut=5uxxu_t = 5u_{xx}
b) ut=uxxu_t = u_{xx}
c) utt=9uxxu_{tt} = 9u_{xx}

Løkke 2 — De tre tilfellene for kk (~20 min)

Nå har vi F+kF=0F'' + kF = 0 og to randbetingelser. Spørsmålet er hvilke verdier av kk som gir en FF som ikke er null overalt. Svaret avhenger av fortegnet til kk, og derfor må alle tre mulighetene sjekkes. Dette er kjernen i hele sjangeren.

Separasjonskonstanten kk
Den felles verdien av F/FF''/F og G/(c2G)G'/(c^2G) etter separasjonen, med fortegnskonvensjonen

FF=Gc2G=k.\frac{F''}{F} = \frac{G'}{c^2 G} = -k.

Konstanten er ukjent når du starter. Randbetingelsene er det som til slutt plukker ut hvilke kk som er tillatt.

Merk: bokstaven kk brukes bare som separasjonskonstant i denne boka, og bare i Del 5. På det utdelte formelarket brukes samme bokstav om tidssteget i differansemetoder; der skriver denne boka Δt\Delta t i stedet, nettopp for å unngå kollisjonen.

Randverdiproblemet for FF
De to opplysningene som til sammen bestemmer FF:

F+kF=0,pluss to randbetingelser i x=0 og x=L.F'' + kF = 0, \qquad \text{pluss to randbetingelser i } x = 0 \text{ og } x = L.

Dette er ikke et vanlig initialverdiproblem, der to opplysninger i samme punkt gir én entydig løsning. Her er opplysningene fordelt på hver sin ende, og da kan det hende at den eneste løsningen er F0F \equiv 0 — med mindre kk er akkurat riktig. Nettopp derfor får vi bare noen tillatte kk-verdier, ikke alle.

Hvorfor tre tilfeller, og ikke ett? Løsningsformen til F+kF=0F'' + kF = 0 avhenger fullstendig av fortegnet til kk:

- er k>0k > 0, skriver vi k=p2k = p^2 og får svingninger: F=Acospx+BsinpxF = A\cos px + B\sin px;
- er k=0k = 0, står det F=0F'' = 0, og vi får en rett linje: F=Ax+BF = Ax + B;
- er k<0k < 0, skriver vi k=μ2k = -\mu^2 og får hyperbelfunksjoner: F=Acoshμx+BsinhμxF = A\cosh \mu x + B\sinh \mu x.

Tre helt ulike funksjonsfamilier. Du kan ikke behandle dem under ett, og du kan ikke vite på forhånd hvilken som overlever randbetingelsene — det avhenger av hvilke randbetingelser du har fått. Derfor sjekkes alle tre, hver gang, og derfor gir det poeng å skrive dem ut.

Intuisjon: sinus og cosinus kan bli null flere ganger, så de har en sjanse til å treffe null i begge ender. En rett linje som er null i to punkter, er null overalt. Og cosh\cosh og sinh\sinh er null i høyst ett punkt hver, så de klarer det heller ikke. Det er hele forklaringen på hvorfor Dirichlet-randen ender opp med sinus.

Tilfellet k>0k > 0
Skriv k=p2k = p^2 med p>0p > 0. Da er F+p2F=0F'' + p^2 F = 0, og

F(x)=Acospx+Bsinpx.F(x) = A\cos px + B\sin px.

Dette er tilfellet som gir de ikke-trivielle løsningene ved både Dirichlet- og Neumann-rand, fordi en svingning kan treffe null (eller ha vannrett tangent) i to punkter samtidig.

Tidsfaktoren blir G=c2p2GG' = -c^2 p^2 G, altså G=ec2p2tG = e^{-c^2p^2t} — en eksponentiell demping. Jo høyere pp, jo raskere dør moden ut.

Tilfellet k=0k = 0
Da er F=0F'' = 0, og

F(x)=Ax+B.F(x) = Ax + B.

Ved Dirichlet-rand gir dette bare den trivielle løsningen: F(0)=B=0F(0) = B = 0 og F(L)=AL=0F(L) = AL = 0 tvinger A=B=0A = B = 0.

Ved Neumann-rand er det motsatt: F(x)=AF'(x) = A, så F(0)=F(L)=0F'(0) = F'(L) = 0 gir bare A=0A = 0, mens BB står fritt. Da overlever F=BF = B, en konstant — en helt ekte løsning som svarer til den jevne middeltemperaturen.

Dette er tilfellet folk hopper over, og det er nettopp det som noen ganger er det viktigste.

Tilfellet k<0k < 0
Skriv k=μ2k = -\mu^2 med μ>0\mu > 0. Da er Fμ2F=0F'' - \mu^2 F = 0, og

F(x)=Acoshμx+Bsinhμx.F(x) = A\cosh \mu x + B\sinh \mu x.

Ved homogen rand gir dette alltid bare den trivielle løsningen. Grunnen er at sinh\sinh er null bare i x=0x = 0 og cosh\cosh aldri er null: hyperbelfunksjonene vokser monotont og kan ikke komme tilbake til null.

Tidsfaktoren ville dessuten blitt G=e+c2μ2tG = e^{+c^2\mu^2 t}, altså en temperatur som vokser uten grense. Det er fysisk urimelig for en stang med kalde ender, og det er et godt kontrollargument å nevne — men det er ikke et bevis, og sensor vil se regningen.

Egenverdi

En verdi av separasjonskonstanten kk som gir en ikke-triviell løsning av randverdiproblemet for FF.

De tillatte verdiene kommer i en uendelig følge og nummereres k1,k2,k3,k_1, k_2, k_3, \dots Ordet er lånt fra lineær algebra: randverdiproblemet er en slags egenverdilikning der den dobbeltderiverte spiller rollen til matrisen.

Egenfunksjon

Den tilhørende ikke-trivielle løsningen Fn(x)F_n(x).

Egenfunksjonen er bare bestemt opp til en konstant faktor: er FnF_n en løsning, er 7Fn7F_n det også. Derfor skriver vi den alltid i enklest mulig form, uten konstant foran — konstanten hentes inn igjen i kap. 5.2, når initialbetingelsen skal treffes.

✏️Alle tre tilfellene: varmelikningen med kalde ender
Finn alle ikke-trivielle produktløsninger u(x,t)=F(x)G(t)u(x,t) = F(x)G(t) av

ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0.

Behandle alle tre tilfellene for separasjonskonstanten.

Oppsett. Med u=FGu = FG blir FG=FGFG' = F''G, altså

GG=FF=kF+kF=0,G+kG=0.\frac{G'}{G} = \frac{F''}{F} = -k \quad\Longrightarrow\quad F'' + kF = 0, \qquad G' + kG = 0.

Randbetingelsene gjelder for alle tt, og G≢0G \not\equiv 0 (ellers er uu triviell), så u(0,t)=F(0)G(t)=0u(0,t) = F(0)G(t) = 0 tvinger F(0)=0F(0) = 0. På samme måte F(π)=0F(\pi) = 0. Randverdiproblemet er dermed

F+kF=0,F(0)=F(π)=0.F'' + kF = 0, \qquad F(0) = F(\pi) = 0.

Tilfelle 1: k=0k = 0. Da er F=0F'' = 0, så F=Ax+BF = Ax + B.
Fra F(0)=0F(0) = 0: B=0B = 0. Fra F(π)=0F(\pi) = 0: Aπ=0A\pi = 0, altså A=0A = 0.
Bare F0F \equiv 0triviell løsning, forkastes.

Tilfelle 2: k<0k < 0. Skriv k=μ2k = -\mu^2 med μ>0\mu > 0. Da er Fμ2F=0F'' - \mu^2 F = 0, så

F=Acoshμx+Bsinhμx.F = A\cosh \mu x + B\sinh \mu x.

Fra F(0)=0F(0) = 0: siden cosh0=1\cosh 0 = 1 og sinh0=0\sinh 0 = 0 får vi A=0A = 0.
Fra F(π)=0F(\pi) = 0: Bsinh(μπ)=0B\sinh(\mu\pi) = 0. Men μπ>0\mu\pi > 0, og sinh\sinh er strengt positiv for positive argumenter, så sinh(μπ)0\sinh(\mu\pi) \ne 0. Altså B=0B = 0.
Bare F0F \equiv 0triviell løsning, forkastes.

Tilfelle 3: k>0k > 0. Skriv k=p2k = p^2 med p>0p > 0. Da er

F=Acospx+Bsinpx.F = A\cos px + B\sin px.

Fra F(0)=0F(0) = 0: A=0A = 0, siden cos0=1\cos 0 = 1 og sin0=0\sin 0 = 0. Altså F=BsinpxF = B\sin px.
Fra F(π)=0F(\pi) = 0: Bsin(pπ)=0B\sin(p\pi) = 0. Vi kan ikke ha B=0B = 0 (det ville gitt triviell løsning), så vi må ha

sin(pπ)=0pπ=nπp=n,n=1,2,3,\sin(p\pi) = 0 \quad\Longrightarrow\quad p\pi = n\pi \quad\Longrightarrow\quad p = n, \qquad n = 1, 2, 3, \dots

Egenverdier og egenfunksjoner:

kn=n2,Fn(x)=sinnx,n=1,2,3,k_n = n^2, \qquad F_n(x) = \sin nx, \qquad n = 1, 2, 3, \dots

Tidsfaktoren. Med k=kn=n2k = k_n = n^2 blir G+n2G=0G' + n^2 G = 0, altså Gn(t)=en2tG_n(t) = e^{-n^2 t}.

Produktløsningene:

un(x,t)=sin(nx)en2t,n=1,2,3,u_n(x,t) = \sin(nx)\,e^{-n^2 t}, \qquad n = 1, 2, 3, \dots

Kontroll — sett inn i likningen. Med u=sin(nx)en2tu = \sin(nx)e^{-n^2t}:

ut=n2sin(nx)en2t,uxx=n2sin(nx)en2t.u_t = -n^2\sin(nx)e^{-n^2t}, \qquad u_{xx} = -n^2\sin(nx)e^{-n^2t}.

De er like, så ut=uxxu_t = u_{xx} er oppfylt.

Kontroll — sett inn i randbetingelsene. u(0,t)=sin0en2t=0u(0,t) = \sin 0 \cdot e^{-n^2t} = 0 og u(π,t)=sin(nπ)en2t=0u(\pi,t) = \sin(n\pi)e^{-n^2t} = 0, siden sinnπ=0\sin n\pi = 0 for alle heltall nn. Begge er oppfylt.

Merk hvorfor n=0n = 0 ikke er med: det ville gitt p=0p = 0, altså k=0k = 0, som vi allerede har forkastet. Og negative nn gir bare sinnx-\sin nx, altså samme egenfunksjon med motsatt fortegn — ingen ny løsning.

📝Oppgave 2

Avgjør, uten å regne ut hele randverdiproblemet, om tilfellet k=0k = 0 gir en ikke-triviell FF. Begrunn hver med én linje.

a) F(0)=0F(0) = 0, F(4)=0F(4) = 0
b) F(0)=0F'(0) = 0, F(4)=0F'(4) = 0
c) F(0)=0F(0) = 0, F(4)=0F'(4) = 0

📝Oppgave 3
G
Finn alle ikke-trivielle produktløsninger av

ut=2uxx,0<x<3,u(0,t)=u(3,t)=0,u_t = 2u_{xx}, \qquad 0 < x < 3, \qquad u(0,t) = u(3,t) = 0,

ved å behandle alle tre tilfellene for separasjonskonstanten eksplisitt.

— naturlig pausepunkt —

Du har nå selve kjernen: ansatsen, de to ODE-ene, og de tre tilfellene. Tar du en pause her, start neste økt med å skrive ned fra hukommelsen hva FF blir i hvert av de tre tilfellene. Klarer du det uten å bla, sitter halve G-oppgaven.

Løkke 3 — Isolerte ender gir cosinus (~17 min)

Alt vi har gjort til nå, gjelder en stang med kalde ender. Bytt til en isolert stang, og både egenfunksjonene og listen over overlevende tilfeller endrer seg. Regningen er den samme; det er avlesingen som er ny.

Egenverdiene ved Dirichlet-rand
For F+kF=0F'' + kF = 0[0,L][0,L] med F(0)=F(L)=0F(0) = F(L) = 0:

kn=(nπL)2,Fn(x)=sinnπxL,n=1,2,3,k_n = \left(\frac{n\pi}{L}\right)^2, \qquad F_n(x) = \sin\frac{n\pi x}{L}, \qquad n = 1, 2, 3, \dots

Tellingen starter på n=1n = 1. Tilfellene k=0k = 0 og k<0k < 0 gir bare den trivielle løsningen.

Dette resultatet må kunnes — det står ikke på det utdelte formelarket. Men skriv aldri bare svaret på eksamen: veien dit, med alle tre tilfellene, er der poengene ligger.

Egenverdiene ved Neumann-rand
For F+kF=0F'' + kF = 0[0,L][0,L] med F(0)=F(L)=0F'(0) = F'(L) = 0:

kn=(nπL)2,Fn(x)=cosnπxL,n=1,2,3,k_n = \left(\frac{n\pi}{L}\right)^2, \qquad F_n(x) = \cos\frac{n\pi x}{L}, \qquad n = 1, 2, 3, \dots

og i tillegg k0=0k_0 = 0 med F0(x)=1F_0(x) = 1.

Egenverdiene er tallmessig de samme som ved Dirichlet-rand — men egenfunksjonene er cosinuser, og listen begynner på n=0n = 0 i stedet for n=1n = 1. Det ekstra leddet er middeltemperaturen, og det er den eneste komponenten som ikke dør ut med tida.

✏️Isolert stang: Neumann-rand fra ende til annen
Finn alle ikke-trivielle produktløsninger av

ut=3uxx,0<x<1,ux(0,t)=ux(1,t)=0.u_t = 3u_{xx}, \qquad 0 < x < 1, \qquad u_x(0,t) = u_x(1,t) = 0.

Behandle alle tre tilfellene, og kommenter fysisk hva den ekstra løsningen betyr.

Oppsett. u=FGu = FG gir F+kF=0F'' + kF = 0 og G+3kG=0G' + 3kG = 0. Randbetingelsene: ux(0,t)=F(0)G(t)=0u_x(0,t) = F'(0)G(t) = 0 med G≢0G \not\equiv 0 gir F(0)=0F'(0) = 0, og tilsvarende F(1)=0F'(1) = 0.

k=0k = 0: F=Ax+BF = Ax + B, så F=AF' = A. Begge randbetingelsene sier A=0A = 0, og BB er fri. Vi får

F0(x)=1(opp til konstant).F_0(x) = 1 \quad (\text{opp til konstant}).

Da er G=0G' = 0, altså G0=G_0 = konstant. Ikke-triviell løsning: u0(x,t)=1u_0(x,t) = 1. Denne overlever — i motsetning til ved Dirichlet-rand.

k<0k < 0, k=μ2k = -\mu^2: F=Acoshμx+BsinhμxF = A\cosh\mu x + B\sinh\mu x, så

F=μ(Asinhμx+Bcoshμx).F' = \mu\left(A\sinh\mu x + B\cosh\mu x\right).

Fra F(0)=0F'(0) = 0: μB=0\mu B = 0, altså B=0B = 0. Fra F(1)=0F'(1) = 0: μAsinhμ=0\mu A\sinh\mu = 0, og siden μ>0\mu > 0 og sinhμ>0\sinh\mu > 0A=0A = 0. Triviell — forkastes.

k>0k > 0, k=p2k = p^2: F=Acospx+BsinpxF = A\cos px + B\sin px, så

F=p(Asinpx+Bcospx).F' = p\left(-A\sin px + B\cos px\right).

Fra F(0)=0F'(0) = 0: pB=0pB = 0, altså B=0B = 0. Da er F=AcospxF = A\cos px og F=ApsinpxF' = -Ap\sin px.
Fra F(1)=0F'(1) = 0: Apsinp=0-Ap\sin p = 0. Vi kan ikke ha A=0A = 0, og p>0p > 0, så

sinp=0p=nπ,n=1,2,3,\sin p = 0 \quad\Longrightarrow\quad p = n\pi, \qquad n = 1,2,3,\dots

Egenverdier og egenfunksjoner:

k0=0,  F0=1;kn=n2π2,  Fn(x)=cosnπx,n=1,2,3,k_0 = 0,\; F_0 = 1; \qquad k_n = n^2\pi^2,\; F_n(x) = \cos n\pi x, \quad n = 1,2,3,\dots

Tidsfaktoren: Gn(t)=e3n2π2tG_n(t) = e^{-3n^2\pi^2 t} for n1n \ge 1, og G0=G_0 = konstant.

Produktløsningene:

u0(x,t)=1,un(x,t)=cos(nπx)e3n2π2t.u_0(x,t) = 1, \qquad u_n(x,t) = \cos(n\pi x)\,e^{-3n^2\pi^2 t}.

Kontroll ved innsetting. For n1n \ge 1: ut=3n2π2uu_t = -3n^2\pi^2 u og uxx=n2π2uu_{xx} = -n^2\pi^2 u, så 3uxx=ut3u_{xx} = u_t. Randen: ux=nπsin(nπx)e3n2π2tu_x = -n\pi\sin(n\pi x)e^{-3n^2\pi^2t}, som er null både i x=0x = 0 (der sin0=0\sin 0 = 0) og i x=1x = 1 (der sinnπ=0\sin n\pi = 0). Oppfylt. For n=0n = 0 er u1u \equiv 1, som trivielt oppfyller både likningen og randbetingelsene.

Fysisk tolkning. En isolert stang kan ikke miste varme. Alle svingende moder dør ut med tida, men middeltemperaturen kan ikke forsvinne noe sted — den blir liggende som den konstante løsningen u0u_0. Til slutt er stanga jevnt varm på nøyaktig gjennomsnittstemperaturen den startet med. At k=0k = 0 overlever, er altså ikke en teknisk kuriositet; det er energibevarelse.

📝Oppgave 4
G
Finn alle ikke-trivielle produktløsninger av

ut=uxx,0<x<π,ux(0,t)=ux(π,t)=0.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u_x(0,t) = u_x(\pi,t) = 0.

Behandle alle tre tilfellene, og skriv opp både FnF_n og GnG_n.

📝Oppgave 5
Skriv ut argumentet for at tilfellet k<0k < 0 bare gir den trivielle løsningen, slik du ville gjort det på eksamen, for randverdiproblemet

F+kF=0,F(0)=0,F(L)=0,L>0.F'' + kF = 0, \qquad F(0) = 0, \qquad F(L) = 0, \qquad L > 0.

Bruk formen med cosh\cosh og sinh\sinh, og gjør det så vis også med formen F=A~eμx+B~eμxF = \tilde A e^{\mu x} + \tilde B e^{-\mu x}, slik at du har begge veier i verktøykassa.

Løkke 4 — Blandet rand, og en oppgave på eksamensnivå (~18 min)

Den varianten som skiller seg mest ut, er den der de to endene har hver sin type randbetingelse: én ende holdes kald, den andre er isolert. Da blir egenverdiene halvtall ganger π/L\pi/L, og det er en detalj det er lett å bomme på under tidspress.

Tidsfaktoren G(t)G(t) for varmelikningen
Løsningen av G+c2kG=0G' + c^2 k G = 0:

G(t)=ec2kt.G(t) = e^{-c^2 k t}.

For hver egenverdi knk_n hører det en egen dempingsrate: Gn(t)=ec2kntG_n(t) = e^{-c^2 k_n t}.

To ting er verdt å merke seg. For det første dør høye moder mye raskere enn lave, siden knk_n vokser som n2n^2 — etter kort tid er bare den laveste moden igjen, og det er derfor varmeprofiler blir glatte. For det andre er faktoren c2c^2 bare i tidsfaktoren; den påvirker aldri egenverdiene.

✏️Eksamensnivå: én kald ende og én isolert ende
Eksamensoppgave. Betrakt varmelikningen

ut=uxx,0<x<2,u(0,t)=0,ux(2,t)=0.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < 2, \qquad u(0,t) = 0, \qquad u_x(2,t) = 0.

a) Sett u=F(x)G(t)u = F(x)G(t) og utled de to vanlige differensiallikningene, med tydelig fortegnskonvensjon.
b) Finn alle egenverdier og egenfunksjoner ved å behandle alle tre tilfellene for separasjonskonstanten.
c) Skriv opp produktløsningene, og kontroller ved innsetting at den første av dem oppfyller både likningen og begge randbetingelsene.

a) Separasjonen. Med u=FGu = FG er ut=FGu_t = FG' og uxx=FGu_{xx} = F''G, så FG=FGFG' = F''G. Del på FGFG:

GG=FF.\frac{G'}{G} = \frac{F''}{F}.

Venstre side avhenger bare av tt, høyre bare av xx; da må begge være samme konstant, som vi kaller k-k:

GG=FF=kF+kF=0,G+kG=0.\frac{G'}{G} = \frac{F''}{F} = -k \quad\Longrightarrow\quad \boxed{F'' + kF = 0, \qquad G' + kG = 0.}

Randbetingelsene overføres til FF: siden u(0,t)=F(0)G(t)=0u(0,t) = F(0)G(t) = 0 for alle tt og G≢0G \not\equiv 0, er F(0)=0F(0) = 0. Og ux(2,t)=F(2)G(t)=0u_x(2,t) = F'(2)G(t) = 0 gir F(2)=0F'(2) = 0.

b) De tre tilfellene.

Tilfelle k=0k = 0. F=Ax+BF = Ax + B, F=AF' = A. Fra F(0)=0F(0) = 0: B=0B = 0. Fra F(2)=0F'(2) = 0: A=0A = 0. Bare triviell løsning — forkastes.

Tilfelle k<0k < 0. Sett k=μ2k = -\mu^2, μ>0\mu > 0. Da er F=Acoshμx+BsinhμxF = A\cosh\mu x + B\sinh\mu x og F=μ(Asinhμx+Bcoshμx)F' = \mu(A\sinh\mu x + B\cosh\mu x).
Fra F(0)=0F(0) = 0: A=0A = 0, så F=BsinhμxF = B\sinh\mu x og F=BμcoshμxF' = B\mu\cosh\mu x.
Fra F(2)=0F'(2) = 0: Bμcosh2μ=0B\mu\cosh 2\mu = 0. Men cosh\cosh er alltid minst 1, og μ>0\mu > 0, så B=0B = 0. Bare triviell løsning — forkastes.

Tilfelle k>0k > 0. Sett k=p2k = p^2, p>0p > 0. Da er F=Acospx+BsinpxF = A\cos px + B\sin px.
Fra F(0)=0F(0) = 0: A=0A = 0, så F=BsinpxF = B\sin px og F=BpcospxF' = Bp\cos px.
Fra F(2)=0F'(2) = 0: Bpcos2p=0Bp\cos 2p = 0. Med B0B \ne 0 og p>0p > 0

cos2p=02p=π2+(n1)π=(2n1)π2,n=1,2,3,\cos 2p = 0 \quad\Longrightarrow\quad 2p = \frac{\pi}{2} + (n-1)\pi = \frac{(2n-1)\pi}{2}, \qquad n = 1,2,3,\dots

altså

pn=(2n1)π4.p_n = \frac{(2n-1)\pi}{4}.

Egenverdier og egenfunksjoner:

kn=(2n1)2π216,Fn(x)=sin(2n1)πx4,n=1,2,3,k_n = \frac{(2n-1)^2\pi^2}{16}, \qquad F_n(x) = \sin\frac{(2n-1)\pi x}{4}, \qquad n = 1,2,3,\dots

De fire første pp-verdiene er π/4\pi/4, 3π/43\pi/4, 5π/45\pi/4, 7π/47\pi/4 — bare odde multipler. Det er signaturen på blandet rand.

c) Produktløsningene. Med Gn=ekntG_n = e^{-k_n t}:

un(x,t)=sin(2n1)πx4exp((2n1)2π2t16).u_n(x,t) = \sin\frac{(2n-1)\pi x}{4}\,\exp\left(-\frac{(2n-1)^2\pi^2 t}{16}\right).

Kontroll for n=1n = 1, altså u1=sinπx4eπ2t/16\displaystyle u_1 = \sin\frac{\pi x}{4}e^{-\pi^2 t/16}:

ut=π216sinπx4eπ2t/16,uxx=π216sinπx4eπ2t/16.u_t = -\frac{\pi^2}{16}\sin\frac{\pi x}{4}\,e^{-\pi^2 t/16}, \qquad u_{xx} = -\frac{\pi^2}{16}\sin\frac{\pi x}{4}\,e^{-\pi^2 t/16}.

De er identiske, så ut=uxxu_t = u_{xx} er oppfylt.

Randen ved x=0x = 0: u1(0,t)=sin0eπ2t/16=0u_1(0,t) = \sin 0 \cdot e^{-\pi^2t/16} = 0. Oppfylt.
Randen ved x=2x = 2: u1,x=π4cosπx4eπ2t/16\displaystyle u_{1,x} = \frac{\pi}{4}\cos\frac{\pi x}{4}e^{-\pi^2t/16}, og i x=2x = 2 blir cosπ2=0\displaystyle \cos\frac{\pi}{2} = 0. Oppfylt.

Hva som gir uttelling her. Delpunkt a) er de mekaniske poengene: alle som setter inn produktet og deler riktig, får dem. Delpunkt b) er der midtsjiktet og toppsjiktet skiller lag — ikke på svaret, men på om alle tre tilfellene er skrevet ut med en begrunnelse hver. Og delpunkt c) er gratis poeng som svært mange lar ligge: det tar to minutter å sette løsningen inn i likningen og i begge randbetingelsene, og det avslører nesten enhver regnefeil du måtte ha gjort tidligere.

📝Oppgave 6
G
Gjør det samme som i eksempelet over, men med randbetingelsene byttet om:

ut=uxx,0<x<1,ux(0,t)=0,u(1,t)=0.u_t = u_{xx}, \qquad 0 < x < 1, \qquad u_x(0,t) = 0, \qquad u(1,t) = 0.

a) Finn egenverdier og egenfunksjoner ved å behandle alle tre tilfellene.
b) Sammenlikn resultatet med eksempelet over: hva er likt, og hva er byttet om?

📝Oppgave 7
G
Finn alle ikke-trivielle produktløsninger av

ut=4uxx,1<x<1,u(1,t)=u(1,t)=0.u_t = 4u_{xx}, \qquad -1 < x < 1, \qquad u(-1,t) = u(1,t) = 0.

Hint om strategi: du kan enten regne direkte, eller flytte intervallet.

📝Oppgave 8
(Bro til kap. 5.3.) Gjør separasjonen på bølgeligningen i stedet:

utt=c2uxx,0<x<L,u(0,t)=u(L,t)=0.u_{tt} = c^2 u_{xx}, \qquad 0 < x < L, \qquad u(0,t) = u(L,t) = 0.

a) Utled de to vanlige differensiallikningene.
b) Forklar hvorfor arbeidet med de tre kk-tilfellene er nøyaktig det samme som for varmelikningen.
c) Løs GG-likningen for en egenverdi knk_n, og beskriv med ord hvordan løsningen oppfører seg i tid.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 5 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.