Tilbake
5.3

5.3 Bølgeligningen og d'Alemberts formel

Bølgeligningen på $\mathbb{R}$: d'Alemberts formel for initialverdiproblemet og variabelskiftet som gjør bølgeligningen til $u_{yz}=0$.

60 min
13 oppgaver
Bølgeligningend'Alemberts formel
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 5.1 — derfra trenger du separasjonsansatsen og de tre kk-tilfellene, som brukes i siste løkke. De tre første løkkene kan leses uten.

Fra tidligere matematikkemner forutsettes: kjerneregelen for funksjoner av sammensatte argumenter, partiell derivasjon, og analysens fundamentalteorem (at ddbabg(s)ds=g(b)\displaystyle \frac{d}{db}\int_a^b g(s)\,ds = g(b)). Trenger du å friske opp det siste, ligger det en oppgave om det i repetisjonsboksen nederst.

Kapitlet er forutsetning for kap. 5.4 og kap. 5.5.

Et rykk i et langt tau

Strekk et langt tau mellom to hender og gi det ett kjapt rykk oppover på midten. Det som skjer, er ikke at bulen blir stående og dø ut, slik varme gjør. Bulen deler seg i to, og de to halvdelene løper hver sin vei langs tauet med den samme farten, uten å forandre form.

Det er hele innholdet i d'Alemberts formel, og det er også hele forskjellen mellom bølge- og varmelikningen. Varmelikningen har én tidsderivert og glatter ut; bølgeligningen har to og transporterer.

Forskjellen ligger i én bokstav. Varme: ut=c2uxxu_t = c^2u_{xx}. Bølge: utt=c2uxxu_{tt} = c^2u_{xx}. Det ekstra tidsleddet gjør at systemet får treghet — det svinger i stedet for å legge seg til ro, og signalene beveger seg med en bestemt endelig fart cc i stedet for å merkes overalt med én gang.

Jean le Rond d'Alembert fant løsningen i 1747, og han fant den ikke ved å gjette et produkt, men ved å bytte koordinater slik at likningen ble triviell. Det grepet er verdt å kunne, både fordi det spørres om direkte og fordi det gjør formelen lett å huske: den er ikke et magisk uttrykk, den er to bølger som løper hver sin vei.

Kapitlet gjør fire ting: bytter koordinater og finner den generelle løsningen, bruker den til å utlede d'Alemberts formel, regner eksempler med både startposisjon og starthastighet, og setter til slutt inn to faste ender igjen for å få stående bølger.

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene er samtidig kortene i flashcard-bunken. Ved første gjennomlesing holder det å lese formelen og gå videre til eksempelet; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet.

Løkke 1 — Koordinatskiftet som gjør likningen triviell (~16 min)

Vi begynner ikke med formelen, men med grepet som produserer den. Da blir formelen noe du kan gjenskape i stedet for å pugge.

Bølgeligningen
Likningen som beskriver hvordan en forstyrrelse forplanter seg med fast fart:

utt=c2uxx.u_{tt} = c^2 u_{xx}.

Her er u(x,t)u(x,t) utslaget i punktet xx ved tiden tt — høyden på et tau, trykket i en luftsøyle, spenningen i en kabel.

Sammenlikn med varmelikningen ut=c2uxxu_t = c^2u_{xx}: eneste forskjell er at venstresiden er dobbeltderivert. Den ene bokstaven er forskjellen mellom et system som svinger og et som dør ut.

Bølgefarten cc

Konstanten i bølgeligningen, med enhet lengde per tid. Den sier hvor raskt en forstyrrelse forplanter seg langs xx-aksen.

Står det utt=16uxxu_{tt} = 16u_{xx}, er c2=16c^2 = 16, altså c=4c = 4. Ikke 16. Å ta kvadratroten er det aller første du gjør, og å glemme det er den vanligste enkeltfeilen i sjanger H.

Merk: i kap. 5.1 og kap. 5.2 står c2c^2 for diffusiviteten i varmelikningen. Samme bokstav, ulik fysisk rolle — men i begge tilfeller er det tallet foran uxxu_{xx}.

Initialposisjonen f(x)f(x)
Utslaget ved starttidspunktet:

u(x,0)=f(x).u(x,0) = f(x).

For et tau: formen tauet har i det øyeblikket du slipper det.

Initialhastigheten g(x)g(x)
Farten hvert punkt har ved starttidspunktet:

ut(x,0)=g(x).u_t(x,0) = g(x).

Bølgeligningen er av andre orden i tid, og trenger derfor to initialbetingelser — akkurat som Newtons andre lov trenger både startposisjon og startfart. Varmelikningen, som er av første orden i tid, klarer seg med én.

For et tau: g0g \equiv 0 betyr at du holder tauet i ro i en gitt form og slipper det. En gg som ikke er null, betyr at du i tillegg gir det et rykk.

Initialverdiproblemet på hele linja
Problemet

utt=c2uxx,xR,  t>0,u(x,0)=f(x),  ut(x,0)=g(x).u_{tt} = c^2u_{xx}, \qquad x \in \mathbb{R},\; t > 0, \qquad u(x,0) = f(x),\; u_t(x,0) = g(x).

Legg merke til at det ikke er randbetingelser her — xx løper over hele tallinja, og det finnes ingen ender. Det er nettopp derfor problemet har en lukket løsningsformel i stedet for en uendelig rekke.

Har du derimot to faste ender, er du tilbake i separasjon av variable; det er tema i siste løkke.

Karakteristiske koordinater
De to nye variablene

y=x+ct,z=xct.y = x + ct, \qquad z = x - ct.

De er valgt slik at bølgeligningen blir så enkel som mulig. Geometrisk er linjene y=konstanty = \text{konstant} og z=konstantz = \text{konstant} nettopp banene et signal følger når det beveger seg med fart cc mot venstre eller mot høyre.

Merk bokstavvalget: her er yy og zz koordinater, ikke funksjoner. I Del 2 er y(t)y(t) den ukjente funksjonen i en differensiallikning. Samme bokstav, helt ulik rolle.

Normalformen uyz=0u_{yz} = 0
Det bølgeligningen blir til i karakteristiske koordinater:

uttc2uxx=4c2uyzutt=c2uxx    uyz=0.u_{tt} - c^2u_{xx} = -4c^2\,u_{yz} \quad\Longrightarrow\quad u_{tt} = c^2u_{xx} \;\Longleftrightarrow\; u_{yz} = 0.

Denne likningen kan integreres direkte, og det er hele poenget med koordinatskiftet: en likning som var vanskelig i (x,t)(x,t), er triviell i (y,z)(y,z).

Høyregående bølge

En funksjon av formen ψ(xct)\psi(x - ct).

Den beholder formen sin og flytter seg mot høyre med fart cc: verdien i punktet xx ved tiden tt er den samme som verdien i xctx - ct ved tiden 0. Toppen har altså flyttet seg ctct enheter til høyre.

Minustegnet betyr høyre. Det er lett å bytte om, og verdt å kontrollere hver gang ved å spørre: hvor må xx være ved tiden tt for at xctx - ct skal ha samme verdi som ved start?

Venstregående bølge
En funksjon av formen ϕ(x+ct)\phi(x + ct).

Den flytter seg mot venstre med fart cc, av samme grunn med motsatt fortegn.

Den generelle løsningen av bølgeligningen på hele linja er summen av én av hver:

u(x,t)=ϕ(x+ct)+ψ(xct).u(x,t) = \phi(x + ct) + \psi(x - ct).

✏️Koordinatskiftet og den generelle løsningen

Vis at substitusjonen y=x+cty = x + ct, z=xctz = x - ct gjør bølgeligningen utt=c2uxxu_{tt} = c^2u_{xx} om til uyz=0u_{yz} = 0, og integrer opp for å finne den generelle løsningen.

Steg 1 — kjerneregelen. Vi tenker på uu som en funksjon av yy og zz, som igjen avhenger av xx og tt. Siden yx=zx=1y_x = z_x = 1:

ux=uyyx+uzzx=uy+uz.u_x = u_y\,y_x + u_z\,z_x = u_y + u_z.

Deriverer vi en gang til, med samme regel anvendt på hvert ledd:

uxx=(uyy+uyz)+(uzy+uzz)=uyy+2uyz+uzz,u_{xx} = \left(u_{yy} + u_{yz}\right) + \left(u_{zy} + u_{zz}\right) = u_{yy} + 2u_{yz} + u_{zz},

der vi brukte at blandede partielle deriverte er like, uyz=uzyu_{yz} = u_{zy}.

Steg 2 — samme i tt. Nå er yt=cy_t = c og zt=cz_t = -c:

ut=cuycuz=c(uyuz),u_t = c\,u_y - c\,u_z = c\left(u_y - u_z\right),

utt=c[c(uyyuyz)c(uzyuzz)]=c2(uyy2uyz+uzz).u_{tt} = c\left[c\left(u_{yy} - u_{yz}\right) - c\left(u_{zy} - u_{zz}\right)\right] = c^2\left(u_{yy} - 2u_{yz} + u_{zz}\right).

Steg 3 — sett inn.

uttc2uxx=c2(uyy2uyz+uzz)c2(uyy+2uyz+uzz)=4c2uyz.u_{tt} - c^2u_{xx} = c^2\left(u_{yy} - 2u_{yz} + u_{zz}\right) - c^2\left(u_{yy} + 2u_{yz} + u_{zz}\right) = -4c^2\,u_{yz}.

Siden c0c \ne 0, er utt=c2uxxu_{tt} = c^2u_{xx} ekvivalent med uyz=0u_{yz} = 0. Legg merke til at de to kompliserte leddene uyyu_{yy} og uzzu_{zz} kansellerer nøyaktig — det er hele grunnen til at akkurat dette koordinatvalget virker.

Steg 4 — integrer. Likningen uyz=0u_{yz} = 0 sier at y(uz)=0\dfrac{\partial}{\partial y}\left(u_z\right) = 0, altså at uzu_z ikke avhenger av yy:

uz=h(z)u_z = h(z)

for en funksjon hh. Integrer med hensyn på zz, og husk at «integrasjonskonstanten» nå kan være en vilkårlig funksjon av yy:

u=h(z)dz+ϕ(y)=ψ(z)+ϕ(y).u = \int h(z)\,dz + \phi(y) = \psi(z) + \phi(y).

Steg 5 — tilbake til xx og tt.

u(x,t)=ϕ(x+ct)+ψ(xct),u(x,t) = \phi(x + ct) + \psi(x - ct),

der ϕ\phi og ψ\psi er vilkårlige to ganger deriverbare funksjoner.

Kontroll ved innsetting. Med ϕ\phi og ψ\psi vilkårlige:

utt=c2ϕ(x+ct)+c2ψ(xct),uxx=ϕ(x+ct)+ψ(xct).u_{tt} = c^2\phi''(x+ct) + c^2\psi''(x-ct), \qquad u_{xx} = \phi''(x+ct) + \psi''(x-ct).

Altså utt=c2uxxu_{tt} = c^2u_{xx} for alle valg av ϕ\phi og ψ\psi. Oppfylt.

Tolkningen. Enhver løsning av bølgeligningen på hele linja er summen av én bølge som løper mot venstre og én som løper mot høyre, begge med fart cc og begge med uforandret form. Det er en påstand om fysikk, og den følger av tre linjers kjerneregel.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren avlesning.) Les av bølgefarten cc og skriv opp formen på den generelle løsningen.

a) utt=25uxxu_{tt} = 25u_{xx}
b) utt=uxxu_{tt} = u_{xx}
c) 4utt=uxx4u_{tt} = u_{xx}

📝Oppgave 2

Vis ved direkte innsetting at u(x,t)=ψ(x3t)u(x,t) = \psi(x - 3t) oppfyller utt=9uxxu_{tt} = 9u_{xx} for enhver to ganger deriverbar funksjon ψ\psi. Beskriv deretter med ord hvordan grafen beveger seg.

Løkke 2 — d'Alemberts formel (~15 min)

Den generelle løsningen har to ukjente funksjoner. Initialbetingelsene gir to likninger. Løser vi dem, faller formelen ut — og den er verdt å utlede minst én gang, fordi utledningen forklarer hvor både halvparten og integralet kommer fra.

📜d'Alemberts formel
Setning. Løsningen av initialverdiproblemet

utt=c2uxx,xR,u(x,0)=f(x),ut(x,0)=g(x)u_{tt} = c^2u_{xx}, \qquad x \in \mathbb{R}, \qquad u(x,0) = f(x), \qquad u_t(x,0) = g(x)

er

u(x,t)=12(f(x+ct)+f(xct))+12cxctx+ctg(s)ds.u(x,t) = \tfrac12\Big(f(x+ct) + f(x-ct)\Big) + \frac{1}{2c}\int_{x-ct}^{x+ct} g(s)\,ds.

Bevis. Fra løkke 1 vet vi at u=ϕ(x+ct)+ψ(xct)u = \phi(x+ct) + \psi(x-ct). Sett t=0t = 0:

ϕ(x)+ψ(x)=f(x).(1)\phi(x) + \psi(x) = f(x). \tag{1}

Deriver uu med hensyn på tt og sett t=0t = 0:

ut=cϕ(x+ct)cψ(xct)c(ϕ(x)ψ(x))=g(x).u_t = c\phi'(x+ct) - c\psi'(x-ct) \quad\Longrightarrow\quad c\left(\phi'(x) - \psi'(x)\right) = g(x).

Integrer fra et fast punkt x0x_0 til xx:

ϕ(x)ψ(x)=1cx0xg(s)ds+K,(2)\phi(x) - \psi(x) = \frac{1}{c}\int_{x_0}^{x} g(s)\,ds + K, \tag{2}

der KK er en konstant. Legger vi (1)(1) og (2)(2) sammen og deler på 2:

ϕ(x)=12f(x)+12cx0xg(s)ds+K2.\phi(x) = \tfrac12 f(x) + \frac{1}{2c}\int_{x_0}^x g(s)\,ds + \tfrac{K}{2}.

Trekker vi (2)(2) fra (1)(1) og deler på 2:

ψ(x)=12f(x)12cx0xg(s)dsK2.\psi(x) = \tfrac12 f(x) - \frac{1}{2c}\int_{x_0}^x g(s)\,ds - \tfrac{K}{2}.

Sett nå x+ctx + ct inn i ϕ\phi og xctx - ct inn i ψ\psi, og legg sammen. Konstantene K/2K/2 kansellerer, og de to integralene slås sammen til ett:

12cx0x+ctg12cx0xctg=12cxctx+ctg.\frac{1}{2c}\int_{x_0}^{x+ct} g - \frac{1}{2c}\int_{x_0}^{x-ct} g = \frac{1}{2c}\int_{x-ct}^{x+ct} g.

Resultatet er formelen. Legg merke til at x0x_0 forsvant — svaret avhenger ikke av hvor vi begynte å integrere.

Kontroll. At formelen oppfyller likningen, følger av at den er på formen ϕ(x+ct)+ψ(xct)\phi(x+ct) + \psi(x-ct). At den treffer initialbetingelsene, sjekkes direkte: ved t=0t = 0 blir første ledd 12(f(x)+f(x))=f(x)\tfrac12(f(x)+f(x)) = f(x) og integralet null. Og

ut=c2(f(x+ct)f(xct))+12(g(x+ct)+g(xct))u_t = \tfrac{c}{2}\left(f'(x+ct) - f'(x-ct)\right) + \tfrac12\left(g(x+ct) + g(x-ct)\right)

etter analysens fundamentalteorem, som i t=0t = 0 gir 0+12(g(x)+g(x))=g(x)0 + \tfrac12(g(x)+g(x)) = g(x). Begge oppfylt.

Formelen står ikke alltid på det utdelte formelarket — den må kunnes og navngis. Skriv «etter d'Alemberts formel» i besvarelsen; det er et av de metodenavnene fasitene alltid har med.

Midlingsleddet
Første halvdel av d'Alemberts formel:

12(f(x+ct)+f(xct)).\tfrac12\Big(f(x+ct) + f(x-ct)\Big).

Dette er bidraget fra startposisjonen: startformen deles i to like halvdeler, den ene løper mot venstre, den andre mot høyre. Faktoren 12\tfrac12 er ikke en tilfeldighet — den er nettopp halveringen, og en løsning der startpulsen beholder full høyde, er feil.

Impulsleddet
Andre halvdel av d'Alemberts formel:

12cxctx+ctg(s)ds.\frac{1}{2c}\int_{x-ct}^{x+ct} g(s)\,ds.

Dette er bidraget fra starthastigheten. Det er et gjennomsnitt av gg over intervallet mellom de to karakteristikkene, ganget med intervallengden delt på 2c2c.

Tre ting går galt her, i denne rekkefølgen av hyppighet: å glemme faktoren 12c\tfrac{1}{2c}, å bruke x±tx \pm t som grenser i stedet for x±ctx \pm ct, og å bytte om øvre og nedre grense. Er g0g \equiv 0, forsvinner hele leddet — og det er det vanligste tilfellet på eksamen.

Karakteristikker

Linjene x+ct=konstantx + ct = \text{konstant} og xct=konstantx - ct = \text{konstant} i (x,t)(x,t)-planet.

Langs disse linjene er de to bølgekomponentene konstante. De er banene informasjonen følger: en forstyrrelse i punktet x0x_0 ved t=0t = 0 merkes bare langs de to karakteristikkene ut fra (x0,0)(x_0, 0).

Avhengighetsområdet

Intervallet [xct,  x+ct][x - ct,\; x + ct]xx-aksen.

Verdien u(x,t)u(x,t) avhenger bare av initialdataene i dette intervallet — av ff i de to endepunktene og av gg i hele intervallet. Alt som skjer utenfor, har ikke rukket fram.

Det er en fysisk viktig egenskap, og den skiller bølgeligningen skarpt fra varmelikningen: der merkes en forstyrrelse overalt umiddelbart, om enn svakt. Snur du på det, får du påvirkningsområdet: en startforstyrrelse i [a,b][a,b] kan ved tiden tt bare merkes i [act,  b+ct][a - ct,\; b + ct].

✏️En startpuls uten fart: pulsen deler seg i to
Løs

utt=4uxx,xR,u(x,0)=ex2,ut(x,0)=0,u_{tt} = 4u_{xx}, \qquad x \in \mathbb{R}, \qquad u(x,0) = e^{-x^2}, \qquad u_t(x,0) = 0,

og beskriv løsningen som to bølger.

Steg 1 — les av farten. c2=4c^2 = 4, så c=2c = 2. (Ikke 4.)

Steg 2 — bruk d'Alemberts formel. Med g0g \equiv 0 faller integralleddet bort:

u(x,t)=12(f(x+2t)+f(x2t))=12(e(x+2t)2+e(x2t)2).u(x,t) = \tfrac12\Big(f(x + 2t) + f(x - 2t)\Big) = \tfrac12\left(e^{-(x+2t)^2} + e^{-(x-2t)^2}\right).

Steg 3 — kontroll ved innsetting i likningen. Sett A=e(x+2t)2A = e^{-(x+2t)^2} og B=e(x2t)2B = e^{-(x-2t)^2}. Begge er funksjoner av henholdsvis x+2tx + 2t og x2tx - 2t, så etter løkke 1 oppfyller begge bølgeligningen med c=2c = 2, og dermed også halve summen. Skrevet ut for BB, med s=x2ts = x - 2t: B=es2B = e^{-s^2} gir Bt=2(2s)es21=4ses2B_t = -2\cdot(-2s)e^{-s^2}\cdot 1 = 4se^{-s^2} og Btt=4(12s2)es2(2)(1)B_{tt} = 4\left(1 - 2s^2\right)e^{-s^2}\cdot(-2)\cdot(-1); enklere er å bruke at Btt=4BssB_{tt} = 4B_{ss} og Bxx=BssB_{xx} = B_{ss}, altså Btt=4BxxB_{tt} = 4B_{xx}. Oppfylt.

Steg 4 — kontroll av initialbetingelsene. Ved t=0t = 0:

u(x,0)=12(ex2+ex2)=ex2.Oppfylt.u(x,0) = \tfrac12\left(e^{-x^2} + e^{-x^2}\right) = e^{-x^2}. \quad \text{Oppfylt.}

Og

ut=12(2(x+2t)2e(x+2t)2+(2)(x2t)(2)e(x2t)2),u_t = \tfrac12\left(-2(x+2t)\cdot 2\,e^{-(x+2t)^2} + (-2)(x-2t)\cdot(-2)\,e^{-(x-2t)^2}\right),

som i t=0t = 0 blir 12(4xex2+4xex2)=0\tfrac12\left(-4xe^{-x^2} + 4xe^{-x^2}\right) = 0. Oppfylt.

Beskrivelsen. Startpulsen har toppverdi 1 i x=0x = 0. Ved tiden tt har den delt seg i to identiske pulser med toppverdi 12\tfrac12, den ene med topp i x=2tx = -2t og den andre i x=2tx = 2t. De løper fra hverandre med fart 2 hver vei, altså med en innbyrdes fart på 4, og hver av dem beholder formen sin nøyaktig.

Den setningen sensor ser etter: «etter d'Alemberts formel med c=2c = 2 og g0g \equiv 0 blir løsningen halve startpulsen forskjøvet hver sin vei». Selve regningen er tre linjer; navnet på metoden og tolkningen er resten av poengene.

📝Oppgave 3
H
Løs

utt=9uxx,u(x,0)=cosx,ut(x,0)=0,u_{tt} = 9u_{xx}, \qquad u(x,0) = \cos x, \qquad u_t(x,0) = 0,

og skriv svaret som ett produkt ved hjelp av en identitet fra det utdelte formelarket.

📝Oppgave 4
H
Løs

utt=uxx,u(x,0)=0,ut(x,0)=x2,u_{tt} = u_{xx}, \qquad u(x,0) = 0, \qquad u_t(x,0) = x^2,

og kontroller svaret ved innsetting.

— naturlig pausepunkt —

Du har nå formelen og utledningen. Det er nok til å løse den vanligste H-oppgaven. Tar du en pause her, skriv først ned d'Alemberts formel fra hukommelsen — særlig faktoren 12c\tfrac1{2c} og grensene x±ctx \pm ct.

Løkke 3 — Når begge initialdataene er med (~14 min)

De to leddene i formelen er uavhengige, så en oppgave med både startform og starthastighet er bare de to foregående oppgavene lagt sammen. Men den er dyrere å bomme på, fordi et fortegn i integralleddet ødelegger alt.

✏️Bare fart, ingen startform
Løs

utt=c2uxx,u(x,0)=0,ut(x,0)=11+x2,u_{tt} = c^2u_{xx}, \qquad u(x,0) = 0, \qquad u_t(x,0) = \frac{1}{1+x^2},

for en generell bølgefart c>0c > 0.

d'Alemberts formel med f0f \equiv 0:

u(x,t)=12cxctx+ctds1+s2.u(x,t) = \frac{1}{2c}\int_{x-ct}^{x+ct}\frac{ds}{1+s^2}.

Den antideriverte til 1/(1+s2)1/(1+s^2) er arctans\arctan s, så

u(x,t)=12c[arctans]xctx+ct=12c(arctan(x+ct)arctan(xct)).u(x,t) = \frac{1}{2c}\Big[\arctan s\Big]_{x-ct}^{x+ct} = \frac{1}{2c}\Big(\arctan(x+ct) - \arctan(x - ct)\Big).

Kontroll — initialbetingelsene. Ved t=0t = 0 er de to argumentene like, så differansen er null: u(x,0)=0u(x,0) = 0. Oppfylt.

For utu_t bruker vi analysens fundamentalteorem på hver grense:

ut=12c(c1+(x+ct)2+c1+(xct)2)=12(11+(x+ct)2+11+(xct)2),u_t = \frac{1}{2c}\left(\frac{c}{1+(x+ct)^2} + \frac{c}{1+(x-ct)^2}\right) = \frac{1}{2}\left(\frac{1}{1+(x+ct)^2} + \frac{1}{1+(x-ct)^2}\right),

som i t=0t = 0 gir 12(11+x2+11+x2)=11+x2\displaystyle \tfrac12\left(\frac{1}{1+x^2} + \frac{1}{1+x^2}\right) = \frac{1}{1+x^2}. Oppfylt.

Kontroll — likningen. Uttrykket er en funksjon av x+ctx + ct pluss en funksjon av xctx - ct (den siste med minustegn), altså på formen ϕ(x+ct)+ψ(xct)\phi(x+ct) + \psi(x-ct). Etter løkke 1 oppfyller enhver slik funksjon bølgeligningen. Oppfylt.

Legg merke til grensen. Når tt \to \infty går arctan(x+ct)π/2\arctan(x + ct) \to \pi/2 og arctan(xct)π/2\arctan(x - ct) \to -\pi/2, så

u(x,t)    12cπ=π2c.u(x,t) \;\longrightarrow\; \frac{1}{2c}\cdot\pi = \frac{\pi}{2c}.

Hele tauet ender opp løftet til en fast høyde. Det er riktig: vi ga det en oppadrettet fart overalt og ingen kraft som trekker det tilbake.

✏️Eksamensnivå: både startform og starthastighet
Eksamensoppgave. Betrakt

utt=9uxx,xR,u(x,0)=sinx,ut(x,0)=cosx.u_{tt} = 9u_{xx}, \qquad x \in \mathbb{R}, \qquad u(x,0) = \sin x, \qquad u_t(x,0) = \cos x.

a) Skriv opp d'Alemberts formel og les av bølgefarten.
b) Regn ut løsningen og forenkle den så langt som mulig.
c) Kontroller at svaret oppfyller både differensiallikningen og begge initialbetingelsene.

a) Formelen og farten. Etter d'Alemberts formel er

u(x,t)=12(f(x+ct)+f(xct))+12cxctx+ctg(s)ds.u(x,t) = \tfrac12\Big(f(x+ct) + f(x-ct)\Big) + \frac{1}{2c}\int_{x-ct}^{x+ct}g(s)\,ds.

Her er c2=9c^2 = 9, altså c=3c = 3, og f(x)=sinxf(x) = \sin x, g(x)=cosxg(x) = \cos x.

b) Regningen.

Midlingsleddet. Fra sumformlene på det utdelte formelarket: sinA+sinB=2sinA+B2cosAB2\displaystyle \sin A + \sin B = 2\sin\frac{A+B}{2}\cos\frac{A-B}{2}. Med A=x+3tA = x+3t, B=x3tB = x-3t:

12(sin(x+3t)+sin(x3t))=122sinxcos3t=sinxcos3t.\tfrac12\Big(\sin(x+3t) + \sin(x-3t)\Big) = \tfrac12\cdot 2\sin x\cos 3t = \sin x\cos 3t.

Impulsleddet.

16x3tx+3tcossds=16[sins]x3tx+3t=sin(x+3t)sin(x3t)6.\frac{1}{6}\int_{x-3t}^{x+3t}\cos s\,ds = \frac{1}{6}\Big[\sin s\Big]_{x-3t}^{x+3t} = \frac{\sin(x+3t) - \sin(x-3t)}{6}.

Fra differanseformelen på arket: sinAsinB=2cosA+B2sinAB2\displaystyle \sin A - \sin B = 2\cos\frac{A+B}{2}\sin\frac{A-B}{2}, altså

2cosxsin3t6=cosxsin3t3.\frac{2\cos x\sin 3t}{6} = \frac{\cos x\sin 3t}{3}.

Til sammen:

u(x,t)=sinxcos3t+13cosxsin3t.\boxed{u(x,t) = \sin x\,\cos 3t + \tfrac13\cos x\,\sin 3t.}

c) Kontrollen.

Differensiallikningen.

ut=3sinxsin3t+cosxcos3t,utt=9sinxcos3t3cosxsin3t.u_t = -3\sin x\sin 3t + \cos x\cos 3t, \qquad u_{tt} = -9\sin x\cos 3t - 3\cos x\sin 3t.

ux=cosxcos3t13sinxsin3t,uxx=sinxcos3t13cosxsin3t.u_x = \cos x\cos 3t - \tfrac13\sin x\sin 3t, \qquad u_{xx} = -\sin x\cos 3t - \tfrac13\cos x\sin 3t.

9uxx=9sinxcos3t3cosxsin3t=utt.Oppfylt.9u_{xx} = -9\sin x\cos 3t - 3\cos x\sin 3t = u_{tt}. \quad\text{Oppfylt.}

Initialposisjonen. u(x,0)=sinx1+13cosx0=sinxu(x,0) = \sin x\cdot 1 + \tfrac13\cos x\cdot 0 = \sin x. Oppfylt.

Initialhastigheten. ut(x,0)=3sinx0+cosx1=cosxu_t(x,0) = -3\sin x\cdot 0 + \cos x\cdot 1 = \cos x. Oppfylt.

Hva som gir uttelling. Delpunkt a) er gratis hvis formelen sitter — men den må skrives riktig, med 12c\tfrac1{2c} og x±ctx \pm ct. Delpunkt b) er der forenklingene ligger: du får full uttelling for det uforenklede uttrykket, men sumformlene fra arket gjør svaret mye penere og gjør kontrollen i c) langt raskere. Og delpunkt c) er poeng nesten ingen tar seg tid til, selv om det er ren mekanikk og avslører enhver fortegnsfeil du måtte ha gjort.

Kontroll av rimeligheten: faktoren 13\tfrac13 foran det andre leddet er 1/c1/c, akkurat som formelen krever. Får du 1 eller 3 der, har du sannsynligvis mistet eller doblet en cc.

📝Oppgave 5
H
Løs

utt=4uxx,u(x,0)=sinx,ut(x,0)=2cosx,u_{tt} = 4u_{xx}, \qquad u(x,0) = \sin x, \qquad u_t(x,0) = 2\cos x,

forenkle svaret, og kommenter hva slags bølge du får.

Løkke 4 — To faste ender gir stående bølger (~15 min)

Sett to faste ender på tauet — en gitarstreng — og d'Alemberts formel er ikke lenger nok alene: bølgene reflekteres. Da er vi tilbake i separasjon av variable, med nøyaktig det samme romproblemet som i kap. 5.1 og en ny tidsfaktor.

Stående bølge
En løsning på formen

u(x,t)=F(x)G(t),u(x,t) = F(x)\,G(t),

der romprofilen FF står i ro og bare amplituden GG varierer med tida.

Kjennetegnet er at bølgen ikke ser ut til å bevege seg — den bare pulserer. Men den er likevel summen av to motgående vandrebølger, noe du så direkte i oppgave 3, der 12(cos(x+3t)+cos(x3t))\tfrac12(\cos(x+3t) + \cos(x-3t)) ble til cosxcos3t\cos x\cos 3t.

Tidsfaktoren for bølgeligningen
Separasjonen u=FGu = FG av utt=c2uxxu_{tt} = c^2u_{xx} gir (se kap. 5.1)

F+kF=0,G+c2kG=0.F'' + kF = 0, \qquad G'' + c^2kG = 0.

Med en positiv egenverdi kn=(nπ/L)2k_n = (n\pi/L)^2 blir tidsfaktoren en ren svingning:

Gn(t)=ancoscnπtL+bnsincnπtL.G_n(t) = a_n\cos\frac{cn\pi t}{L} + b_n\sin\frac{cn\pi t}{L}.

Kontrast til varmelikningen, som ga ec2knte^{-c^2k_nt}. Varme dør ut; en ideell streng svinger for alltid. Forskjellen ligger utelukkende i at GG-likningen er av andre orden.

Moden nn og dens frekvens
Den nn-te stående bølgen på [0,L][0,L] med faste ender:

un(x,t)=sinnπxL(ancoscnπtL+bnsincnπtL).u_n(x,t) = \sin\frac{n\pi x}{L}\left(a_n\cos\frac{cn\pi t}{L} + b_n\sin\frac{cn\pi t}{L}\right).

Vinkelfrekvensen er ωn=cnπL\omega_n = \dfrac{cn\pi}{L}, altså proporsjonal med nn. Moden svinger med perioden 2L/(cn)2L/(cn).

Merk kontrasten til varmelikningen igjen: der var dempingsraten proporsjonal med n2n^2. Her er frekvensen proporsjonal med nn. Den forskjellen er grunnen til at en streng gir en harmonisk klang med rene overtoner, mens en varmeprofil bare glattes ut.

Grunntonen og overtonene

Moden n=1n = 1 kalles grunntonen; den har lavest frekvens ω1=cπ/L\omega_1 = c\pi/L og ingen nullpunkter inne i intervallet. Modene n=2,3,4,n = 2, 3, 4, \dots kalles overtoner og har frekvenser som er hele multipler av grunntonens.

Det er derfor en gitarstreng gir én bestemt tone: alle modene svinger med frekvenser ω1,2ω1,3ω1,\omega_1, 2\omega_1, 3\omega_1, \dots, og øret oppfatter dem som én tone med klangfarge. Kortere streng eller høyere strekk gir større c/Lc/L og dermed lysere tone.

Refleksjon i en fast ende

Når en bølge på et endelig intervall når en fast ende, snus den opp ned og går tilbake.

Matematisk beskrives dette ved å utvide initialdataene odde om randpunktet og deretter periodisk med periode 2L2L, og så bruke d'Alemberts formel på hele linja. Den odde utvidelsen sørger automatisk for at u=0u = 0 i randpunktene til alle tider — samme utvidelsestriks som i kap. 3.2.

Du trenger sjelden å gjøre dette i praksis på eksamen: separasjon av variable gir samme svar og er den forventede metoden. Men sammenhengen er verdt å kjenne, fordi den forklarer hvorfor egenfunksjonene ved faste ender blir nettopp sinuser.

📝Oppgave 6
H

Gjennomfør variabelskiftet selv, for generell c>0c > 0.

a) Sett y=x+cty = x + ct og z=xctz = x - ct, og vis ved kjerneregelen at uxx=uyy+2uyz+uzzu_{xx} = u_{yy} + 2u_{yz} + u_{zz} og utt=c2(uyy2uyz+uzz)u_{tt} = c^2\left(u_{yy} - 2u_{yz} + u_{zz}\right).
b) Konkluder at bølgeligningen er ekvivalent med uyz=0u_{yz} = 0.
c) Integrer opp og skriv den generelle løsningen.

📝Oppgave 7
H
En streng er festet i begge ender:

utt=4uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=3sin2x,ut(x,0)=0.u_{tt} = 4u_{xx}, \qquad 0 < x < \pi, \qquad u(0,t) = u(\pi,t) = 0, \qquad u(x,0) = 3\sin 2x, \qquad u_t(x,0) = 0.

a) Finn løsningen ved separasjon av variable.
b) Angi perioden til svingningen, og skriv løsningen som to motgående vandrebølger.

📝Oppgave 8
H

En streng på hele tallinja ligger i ro, men får en starthastighet gg som er null utenfor intervallet [1,1][-1,1]. Bølgefarten er c=3c = 3.

a) Hvilket område på xx-aksen kan være i bevegelse ved tiden t=2t = 2?
b) Hva er u(10,2)u(10, 2)? Begrunn uten å regne.
c) Fra hvilket tidspunkt kan punktet x=10x = 10 tidligst merke noe?

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 5 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.