5.3 Bølgeligningen og d'Alemberts formel
Bølgeligningen på $\mathbb{R}$: d'Alemberts formel for initialverdiproblemet og variabelskiftet som gjør bølgeligningen til $u_{yz}=0$.
Oppgavene merkes med bokstaven H. Boka bruker bokstavene A til S som korte navn på de nitten oppgavetypene som går igjen på settene; H er bølge, d'Alembert og verifikasjon. Bokstaven forklares første gang den brukes i hvert kapittel.
To varianter går igjen. Den ene er ren bruk av d'Alemberts formel: du får en startposisjon og en starthastighet, og skal skrive ned løsningen. Den andre er variabelskiftet som gjør bølgeligningen om til og dermed forklarer hvorfor formelen ser ut som den gjør. Begge dekkes her, og begge er korte oppgaver — det er sjelden mer enn ti minutters arbeid, men de er dyre å bomme på fordi feilen forplanter seg til hele svaret.
Formelark-merking. Eksamen har hjelpemiddelkode C, med utdelt formelark og eget A5-ark. d'Alemberts formel står ikke alltid på det utdelte arket — regn med at den må kunnes og navngis, og skriv den på ditt eget A5-ark. Trigonometriske identiteter og reduksjonsformlene står på det utdelte formelarket, så tren oppslaget; dem får du bruk for når integralleddet skal regnes ut.
Tidsbruk: 60 minutter lesetid i fire løkker à omtrent et kvarter. Pausepunktet er markert etter løkke 2.
Fra tidligere matematikkemner forutsettes: kjerneregelen for funksjoner av sammensatte argumenter, partiell derivasjon, og analysens fundamentalteorem (at ). Trenger du å friske opp det siste, ligger det en oppgave om det i repetisjonsboksen nederst.
Et rykk i et langt tau
Strekk et langt tau mellom to hender og gi det ett kjapt rykk oppover på midten. Det som skjer, er ikke at bulen blir stående og dø ut, slik varme gjør. Bulen deler seg i to, og de to halvdelene løper hver sin vei langs tauet med den samme farten, uten å forandre form.
Det er hele innholdet i d'Alemberts formel, og det er også hele forskjellen mellom bølge- og varmelikningen. Varmelikningen har én tidsderivert og glatter ut; bølgeligningen har to og transporterer.
Forskjellen ligger i én bokstav. Varme: . Bølge: . Det ekstra tidsleddet gjør at systemet får treghet — det svinger i stedet for å legge seg til ro, og signalene beveger seg med en bestemt endelig fart i stedet for å merkes overalt med én gang.
Jean le Rond d'Alembert fant løsningen i 1747, og han fant den ikke ved å gjette et produkt, men ved å bytte koordinater slik at likningen ble triviell. Det grepet er verdt å kunne, både fordi det spørres om direkte og fordi det gjør formelen lett å huske: den er ikke et magisk uttrykk, den er to bølger som løper hver sin vei.
Kapitlet gjør fire ting: bytter koordinater og finner den generelle løsningen, bruker den til å utlede d'Alemberts formel, regner eksempler med både startposisjon og starthastighet, og setter til slutt inn to faste ender igjen for å få stående bølger.
Løkke 1 — Koordinatskiftet som gjør likningen triviell (~16 min)
Vi begynner ikke med formelen, men med grepet som produserer den. Da blir formelen noe du kan gjenskape i stedet for å pugge.
Her er utslaget i punktet ved tiden — høyden på et tau, trykket i en luftsøyle, spenningen i en kabel.
Sammenlikn med varmelikningen : eneste forskjell er at venstresiden er dobbeltderivert. Den ene bokstaven er forskjellen mellom et system som svinger og et som dør ut.
Konstanten i bølgeligningen, med enhet lengde per tid. Den sier hvor raskt en forstyrrelse forplanter seg langs -aksen.
Står det , er , altså . Ikke 16. Å ta kvadratroten er det aller første du gjør, og å glemme det er den vanligste enkeltfeilen i sjanger H.
Merk: i kap. 5.1 og kap. 5.2 står for diffusiviteten i varmelikningen. Samme bokstav, ulik fysisk rolle — men i begge tilfeller er det tallet foran .
For et tau: formen tauet har i det øyeblikket du slipper det.
Bølgeligningen er av andre orden i tid, og trenger derfor to initialbetingelser — akkurat som Newtons andre lov trenger både startposisjon og startfart. Varmelikningen, som er av første orden i tid, klarer seg med én.
For et tau: betyr at du holder tauet i ro i en gitt form og slipper det. En som ikke er null, betyr at du i tillegg gir det et rykk.
Legg merke til at det ikke er randbetingelser her — løper over hele tallinja, og det finnes ingen ender. Det er nettopp derfor problemet har en lukket løsningsformel i stedet for en uendelig rekke.
Har du derimot to faste ender, er du tilbake i separasjon av variable; det er tema i siste løkke.
De er valgt slik at bølgeligningen blir så enkel som mulig. Geometrisk er linjene og nettopp banene et signal følger når det beveger seg med fart mot venstre eller mot høyre.
Merk bokstavvalget: her er og koordinater, ikke funksjoner. I Del 2 er den ukjente funksjonen i en differensiallikning. Samme bokstav, helt ulik rolle.
Denne likningen kan integreres direkte, og det er hele poenget med koordinatskiftet: en likning som var vanskelig i , er triviell i .
En funksjon av formen .
Den beholder formen sin og flytter seg mot høyre med fart : verdien i punktet ved tiden er den samme som verdien i ved tiden 0. Toppen har altså flyttet seg enheter til høyre.
Minustegnet betyr høyre. Det er lett å bytte om, og verdt å kontrollere hver gang ved å spørre: hvor må være ved tiden for at skal ha samme verdi som ved start?
Den flytter seg mot venstre med fart , av samme grunn med motsatt fortegn.
Den generelle løsningen av bølgeligningen på hele linja er summen av én av hver:
Vis at substitusjonen , gjør bølgeligningen om til , og integrer opp for å finne den generelle løsningen.
Deriverer vi en gang til, med samme regel anvendt på hvert ledd:
der vi brukte at blandede partielle deriverte er like, .
Steg 2 — samme i . Nå er og :
Steg 3 — sett inn.
Siden , er ekvivalent med . Legg merke til at de to kompliserte leddene og kansellerer nøyaktig — det er hele grunnen til at akkurat dette koordinatvalget virker.
Steg 4 — integrer. Likningen sier at , altså at ikke avhenger av :
for en funksjon . Integrer med hensyn på , og husk at «integrasjonskonstanten» nå kan være en vilkårlig funksjon av :
Steg 5 — tilbake til og .
der og er vilkårlige to ganger deriverbare funksjoner.
Kontroll ved innsetting. Med og vilkårlige:
Altså for alle valg av og . Oppfylt.
Tolkningen. Enhver løsning av bølgeligningen på hele linja er summen av én bølge som løper mot venstre og én som løper mot høyre, begge med fart og begge med uforandret form. Det er en påstand om fysikk, og den følger av tre linjers kjerneregel.
(Innstegsoppgave — ren avlesning.) Les av bølgefarten og skriv opp formen på den generelle løsningen.
a)
b)
c)
Vis ved direkte innsetting at oppfyller for enhver to ganger deriverbar funksjon . Beskriv deretter med ord hvordan grafen beveger seg.
Løkke 2 — d'Alemberts formel (~15 min)
Den generelle løsningen har to ukjente funksjoner. Initialbetingelsene gir to likninger. Løser vi dem, faller formelen ut — og den er verdt å utlede minst én gang, fordi utledningen forklarer hvor både halvparten og integralet kommer fra.
er
Bevis. Fra løkke 1 vet vi at . Sett :
Deriver med hensyn på og sett :
Integrer fra et fast punkt til :
der er en konstant. Legger vi og sammen og deler på 2:
Trekker vi fra og deler på 2:
Sett nå inn i og inn i , og legg sammen. Konstantene kansellerer, og de to integralene slås sammen til ett:
Resultatet er formelen. Legg merke til at forsvant — svaret avhenger ikke av hvor vi begynte å integrere.
Kontroll. At formelen oppfyller likningen, følger av at den er på formen . At den treffer initialbetingelsene, sjekkes direkte: ved blir første ledd og integralet null. Og
etter analysens fundamentalteorem, som i gir . Begge oppfylt.
Formelen står ikke alltid på det utdelte formelarket — den må kunnes og navngis. Skriv «etter d'Alemberts formel» i besvarelsen; det er et av de metodenavnene fasitene alltid har med.
Dette er bidraget fra startposisjonen: startformen deles i to like halvdeler, den ene løper mot venstre, den andre mot høyre. Faktoren er ikke en tilfeldighet — den er nettopp halveringen, og en løsning der startpulsen beholder full høyde, er feil.
Dette er bidraget fra starthastigheten. Det er et gjennomsnitt av over intervallet mellom de to karakteristikkene, ganget med intervallengden delt på .
Tre ting går galt her, i denne rekkefølgen av hyppighet: å glemme faktoren , å bruke som grenser i stedet for , og å bytte om øvre og nedre grense. Er , forsvinner hele leddet — og det er det vanligste tilfellet på eksamen.
Linjene og i -planet.
Langs disse linjene er de to bølgekomponentene konstante. De er banene informasjonen følger: en forstyrrelse i punktet ved merkes bare langs de to karakteristikkene ut fra .
Intervallet på -aksen.
Verdien avhenger bare av initialdataene i dette intervallet — av i de to endepunktene og av i hele intervallet. Alt som skjer utenfor, har ikke rukket fram.
Det er en fysisk viktig egenskap, og den skiller bølgeligningen skarpt fra varmelikningen: der merkes en forstyrrelse overalt umiddelbart, om enn svakt. Snur du på det, får du påvirkningsområdet: en startforstyrrelse i kan ved tiden bare merkes i .
og beskriv løsningen som to bølger.
Steg 2 — bruk d'Alemberts formel. Med faller integralleddet bort:
Steg 3 — kontroll ved innsetting i likningen. Sett og . Begge er funksjoner av henholdsvis og , så etter løkke 1 oppfyller begge bølgeligningen med , og dermed også halve summen. Skrevet ut for , med : gir og ; enklere er å bruke at og , altså . Oppfylt.
Steg 4 — kontroll av initialbetingelsene. Ved :
Og
som i blir . Oppfylt.
Beskrivelsen. Startpulsen har toppverdi 1 i . Ved tiden har den delt seg i to identiske pulser med toppverdi , den ene med topp i og den andre i . De løper fra hverandre med fart 2 hver vei, altså med en innbyrdes fart på 4, og hver av dem beholder formen sin nøyaktig.
Den setningen sensor ser etter: «etter d'Alemberts formel med og blir løsningen halve startpulsen forskjøvet hver sin vei». Selve regningen er tre linjer; navnet på metoden og tolkningen er resten av poengene.
og skriv svaret som ett produkt ved hjelp av en identitet fra det utdelte formelarket.
og kontroller svaret ved innsetting.
— naturlig pausepunkt —
Du har nå formelen og utledningen. Det er nok til å løse den vanligste H-oppgaven. Tar du en pause her, skriv først ned d'Alemberts formel fra hukommelsen — særlig faktoren og grensene .
Løkke 3 — Når begge initialdataene er med (~14 min)
De to leddene i formelen er uavhengige, så en oppgave med både startform og starthastighet er bare de to foregående oppgavene lagt sammen. Men den er dyrere å bomme på, fordi et fortegn i integralleddet ødelegger alt.
for en generell bølgefart .
Den antideriverte til er , så
Kontroll — initialbetingelsene. Ved er de to argumentene like, så differansen er null: . Oppfylt.
For bruker vi analysens fundamentalteorem på hver grense:
som i gir . Oppfylt.
Kontroll — likningen. Uttrykket er en funksjon av pluss en funksjon av (den siste med minustegn), altså på formen . Etter løkke 1 oppfyller enhver slik funksjon bølgeligningen. Oppfylt.
Legg merke til grensen. Når går og , så
Hele tauet ender opp løftet til en fast høyde. Det er riktig: vi ga det en oppadrettet fart overalt og ingen kraft som trekker det tilbake.
a) Skriv opp d'Alemberts formel og les av bølgefarten.
b) Regn ut løsningen og forenkle den så langt som mulig.
c) Kontroller at svaret oppfyller både differensiallikningen og begge initialbetingelsene.
Her er , altså , og , .
b) Regningen.
Midlingsleddet. Fra sumformlene på det utdelte formelarket: . Med , :
Impulsleddet.
Fra differanseformelen på arket: , altså
Til sammen:
c) Kontrollen.
Differensiallikningen.
Initialposisjonen. . Oppfylt.
Initialhastigheten. . Oppfylt.
Hva som gir uttelling. Delpunkt a) er gratis hvis formelen sitter — men den må skrives riktig, med og . Delpunkt b) er der forenklingene ligger: du får full uttelling for det uforenklede uttrykket, men sumformlene fra arket gjør svaret mye penere og gjør kontrollen i c) langt raskere. Og delpunkt c) er poeng nesten ingen tar seg tid til, selv om det er ren mekanikk og avslører enhver fortegnsfeil du måtte ha gjort.
Kontroll av rimeligheten: faktoren foran det andre leddet er , akkurat som formelen krever. Får du 1 eller 3 der, har du sannsynligvis mistet eller doblet en .
forenkle svaret, og kommenter hva slags bølge du får.
Løkke 4 — To faste ender gir stående bølger (~15 min)
Sett to faste ender på tauet — en gitarstreng — og d'Alemberts formel er ikke lenger nok alene: bølgene reflekteres. Da er vi tilbake i separasjon av variable, med nøyaktig det samme romproblemet som i kap. 5.1 og en ny tidsfaktor.
der romprofilen står i ro og bare amplituden varierer med tida.
Kjennetegnet er at bølgen ikke ser ut til å bevege seg — den bare pulserer. Men den er likevel summen av to motgående vandrebølger, noe du så direkte i oppgave 3, der ble til .
Med en positiv egenverdi blir tidsfaktoren en ren svingning:
Kontrast til varmelikningen, som ga . Varme dør ut; en ideell streng svinger for alltid. Forskjellen ligger utelukkende i at -likningen er av andre orden.
Vinkelfrekvensen er , altså proporsjonal med . Moden svinger med perioden .
Merk kontrasten til varmelikningen igjen: der var dempingsraten proporsjonal med . Her er frekvensen proporsjonal med . Den forskjellen er grunnen til at en streng gir en harmonisk klang med rene overtoner, mens en varmeprofil bare glattes ut.
Moden kalles grunntonen; den har lavest frekvens og ingen nullpunkter inne i intervallet. Modene kalles overtoner og har frekvenser som er hele multipler av grunntonens.
Det er derfor en gitarstreng gir én bestemt tone: alle modene svinger med frekvenser , og øret oppfatter dem som én tone med klangfarge. Kortere streng eller høyere strekk gir større og dermed lysere tone.
Når en bølge på et endelig intervall når en fast ende, snus den opp ned og går tilbake.
Matematisk beskrives dette ved å utvide initialdataene odde om randpunktet og deretter periodisk med periode , og så bruke d'Alemberts formel på hele linja. Den odde utvidelsen sørger automatisk for at i randpunktene til alle tider — samme utvidelsestriks som i kap. 3.2.
Du trenger sjelden å gjøre dette i praksis på eksamen: separasjon av variable gir samme svar og er den forventede metoden. Men sammenhengen er verdt å kjenne, fordi den forklarer hvorfor egenfunksjonene ved faste ender blir nettopp sinuser.
Gjennomfør variabelskiftet selv, for generell .
a) Sett og , og vis ved kjerneregelen at og .
b) Konkluder at bølgeligningen er ekvivalent med .
c) Integrer opp og skriv den generelle løsningen.
a) Finn løsningen ved separasjon av variable.
b) Angi perioden til svingningen, og skriv løsningen som to motgående vandrebølger.
En streng på hele tallinja ligger i ro, men får en starthastighet som er null utenfor intervallet . Bølgefarten er .
a) Hvilket område på -aksen kan være i bevegelse ved tiden ?
b) Hva er ? Begrunn uten å regne.
c) Fra hvilket tidspunkt kan punktet tidligst merke noe?
Å forveksle med . Står det , er farten 3, ikke 9. Og står det et tall foran , må du dele først.
Å glemme faktoren foran integralet. Ikke , ikke , men . En rask kontroll: sett konstant og se om blir riktig — med feil faktor blir den det ikke.
Å bytte om integrasjonsgrensene. Nedre grense er , øvre er . Bytter du, får du feil fortegn på hele impulsleddet.
Å glemme halveringen i midlingsleddet. En startpuls med toppverdi 1 gir to pulser med toppverdi . Beholder svaret ditt full høyde i begge, har du mistet faktoren.
Å blande og . Varmelikningen har én tidsderivert og trenger én initialbetingelse; bølgeligningen har to og trenger to. Får du oppgitt både og , er det en bølgeligning — sjekk at du leser riktig likning.
Å bruke d'Alemberts formel på et endelig intervall uten videre. Formelen er utledet for hele tallinja. Har du to faste ender, skal du separere variable, ikke sette inn i formelen. (Det finnes en refleksjonsvariant, men den er ikke den forventede metoden her.)
Å ikke navngi formelen. Skriv «etter d'Alemberts formel». Løsningsforslagene gjør det, instruksen på settet krever begrunnelse, og det koster fire ord.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.