4.1

4.1 Fourier-transformen — tabell, derivasjons- og konvolusjonsregel

Fourier-transformen f̂(ω), tabellen på formelarket og reglene som gjør at man sjelden integrerer fra bunn: derivasjon og konvolusjon.

60 min
13 oppgaver
Fourier-transformentabellderivasjons-konvolusjonsregel
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 3.3 — den komplekse Fourier-rekka, koeffisienten cnc_n og konjugert symmetri. Og kap. 1.1 for Eulers formel og regning med komplekse tall.

Fra tidligere matematikkemner forutsettes: uegentlig integral over hele tallinja, delvis integrasjon, og at du kan integrere ekxe^{kx}. Gauss-integralet ∫−∞∞e−x2dx=π\int_{-\infty}^{\infty}e^{-x^2}dx = \sqrt{\pi} brukes noen ganger; det er verdt å kjenne, men det står også på arket.

Kort oppfrisket — den ene formelen fra kap. 3.3 som alt bygger på:

cn=12L∫−LLf(x)e−inπx/L dx.c_n = \frac{1}{2L}\int_{-L}^{L}f(x)e^{-in\pi x/L}\,dx.

Legg merke til strukturen: gang funksjonen med en kompleks eksponential med minus i eksponenten, og integrer. Fourier-transformen er nøyaktig det samme, med integralet over hele R\mathbb{R} og en kontinuerlig frekvens i stedet for et heltall.

Kapitlet er forutsetning for kap. 4.2 og kap. 4.3.

Når signalet ikke gjentar seg

En Fourier-rekke krever at funksjonen er periodisk. Men et lydsignal fra en dør som smeller, et jordskjelvutslag eller en temperaturpuls som brer seg langs en stav gjentar seg ikke — de skjer én gang og dør ut.

Tenk deg likevel at du lar perioden vokse. Med L=10L=10 ligger frekvensene i rekka tett; med L=100L=100 ligger de tettere; med L→∞L\to\infty smelter de sammen til et kontinuum. Summen over nn blir et integral over en kontinuerlig variabel ω\omega, og koeffisientfølgen cnc_n blir en funksjon f^(ω)\hat{f}(\omega).

Det er hele ideen. Fourier-transformen er Fourier-rekka for funksjoner som ikke gjentar seg, og den gjør nøyaktig det samme: den svarer på spørsmålet «hvor mye av hver frekvens ligger i dette signalet?»

For eksamen er nytten helt konkret. Transformen gjør derivasjon til multiplikasjon — f′f' blir til iωf^i\omega\hat{f} — og den gjør konvolusjon til produkt. Begge deler forvandler vanskelige problemer til enkle. En partiell differensiallikning i to variable blir til en ordinær differensiallikning i én (kap. 4.2), og en integrallikning blir til en helt vanlig likning du kan løse med algebra.

Kapitlet gjør fire ting: definerer transformen med arkets konvensjon, går gjennom de fire tabellparene, tar derivasjonsregelen, og avslutter med konvolusjon og en integrallikning på eksamensnivå.

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene er samtidig kortene i flashcard-bunken. Tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet.

Definisjonen og konvensjonen (~14 min)

Overgangen fra Fourier-rekke til Fourier-transform

Lar du halvperioden LL vokse mot uendelig i den komplekse Fourier-rekka, skjer tre ting samtidig:

- frekvensene nπL\displaystyle \frac{n\pi}{L} ligger stadig tettere og går over i en kontinuerlig variabel ω\omega;
- summen over nn går over i et integral over ω\omega;
- koeffisientfølgen cnc_n går over i en funksjon f^(ω)\hat{f}(\omega).

Dette er ikke et bevis, men det er den riktige måten å huske slektskapet på: transformen er rekka uten kravet om periodisitet.

Fourier-transformen f^(ω)\hat{f}(\omega)
Frekvensinnholdet i en funksjon, målt for hver enkelt frekvens:

f^(ω)=12π∫−∞∞f(x) e−iωx dx.\hat{f}(\omega) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty} f(x)\,e^{-i\omega x}\,dx.

Resultatet er en kompleks funksjon av den reelle variabelen ω\omega. Skrivemåten f^\hat{f} leses «ff hatt». Noen bøker skriver F(ω)F(\omega) eller F{f}\mathcal{F}\{f\} i stedet; boka holder seg til hatten hele veien, siden FF er opptatt av Laplace-transformen i Del 2.

Den inverse Fourier-transformen
Veien tilbake fra frekvens til funksjon:

f(x)=12π∫−∞∞f^(ω) eiωx dω.f(x) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}\hat{f}(\omega)\,e^{i\omega x}\,d\omega.

Merk symmetrien: samme faktor 12π\displaystyle \frac{1}{\sqrt{2\pi}} begge veier, og eneste forskjell er fortegnet i eksponenten — minus fram, pluss tilbake. Det gjør at en tabellrad kan leses i begge retninger, og det er halve nytten av tabellen.

Normeringskonvensjonen

Valget av hvor faktoren 2π2\pi skal ligge. Denne boka bruker arkets symmetriske konvensjon med 12π\displaystyle \frac{1}{\sqrt{2\pi}} begge veier.

Andre bøker legger hele 12π\displaystyle \frac{1}{2\pi} på den inverse transformen, eller flytter 2π2\pi inn i eksponenten. Alle er like riktige, men de gir ulike tabellverdier.

Praktisk regel: velg én konvensjon og hold den gjennom hele besvarelsen. Bruker du tabellen på det utdelte arket, bruker du arkets konvensjon — og da må også konvolusjonsteoremets 2π\sqrt{2\pi} være med.

Vinkelfrekvensen ω\omega

Variabelen i frekvensdomenet, målt i radianer per lengde- eller tidsenhet.

Store ∣ω∣|\omega| svarer til raske svingninger, små ∣ω∣|\omega| til langsomme. At f^(ω)\hat{f}(\omega) er stor for en bestemt ω\omega, betyr at signalet inneholder mye av nettopp den svingningen.

Merk: ω\omega er en reell variabel som løper over hele R\mathbb{R} — også negative verdier, av samme grunn som den komplekse Fourier-rekka summerer over negative nn.

Tidsdomene og frekvensdomene

To beskrivelser av samme objekt. Tidsdomenet (eller stedsdomenet) er f(x)f(x): hvordan signalet ser ut punkt for punkt. Frekvensdomenet er f^(ω)\hat{f}(\omega): hvor mye av hver frekvens signalet inneholder.

Transformen flytter deg mellom dem uten tap av informasjon — den inverse transformen bringer deg tilbake. Hele strategien i Del 4 er å flytte problemet til frekvensdomenet, der det er lett, og deretter komme tilbake.

Absolutt integrerbar funksjon
Kravet som sikrer at transformintegralet finnes:

∫−∞∞∣f(x)∣ dx<∞.\int_{-\infty}^{\infty}|f(x)|\,dx < \infty.

Funksjonen må altså dø ut raskt nok i begge retninger. Alle funksjonene i dette emnet — e−ax2e^{-ax^2}, e−a∣x∣e^{-a|x|}, 1/(x2+a2)1/(x^2+a^2) og boksfunksjoner — oppfyller kravet. En konstant funksjon eller sin⁡x\sin x gjør det ikke, og har derfor ingen vanlig Fourier-transform.

Linearitet av transformen
Transformen respekterer sum og skalering:

αf+βg^(ω)=αf^(ω)+βg^(ω)\widehat{\alpha f+\beta g}(\omega) = \alpha\hat{f}(\omega)+\beta\hat{g}(\omega)

for konstanter α,β\alpha,\beta.

Dette er den mest brukte regelen av alle, og den er den enkleste: kjenner du transformen til to byggeklosser, kjenner du den til enhver lineærkombinasjon. Sammen med tabellen dekker den overraskende mange oppgaver.

✏️Boksfunksjonen regnet ut fra bunn

La f(x)=1f(x) = 1 for ∣x∣<a|x|<a og f(x)=0f(x)=0 ellers, der a>0a>0. Finn f^(ω)\hat{f}(\omega) direkte fra definisjonen, og sammenlikn med raden på formelarket.

Sett opp integralet. Funksjonen er null utenfor [−a,a][-a,a], så
f^(ω)=12π∫−aae−iωx dx.\hat{f}(\omega) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-a}^{a}e^{-i\omega x}\,dx.

Regn ut for ω≠0\omega\ne0.
∫−aae−iωx dx=[e−iωx−iω]−aa=e−iωa−eiωa−iω=eiωa−e−iωaiω.\int_{-a}^{a}e^{-i\omega x}\,dx = \left[\frac{e^{-i\omega x}}{-i\omega}\right]_{-a}^{a} = \frac{e^{-i\omega a}-e^{i\omega a}}{-i\omega} = \frac{e^{i\omega a}-e^{-i\omega a}}{i\omega}.
Etter Eulers formel er eiθ−e−iθ=2isin⁡θe^{i\theta}-e^{-i\theta} = 2i\sin\theta, så telleren er 2isin⁡(ωa)2i\sin(\omega a) og
∫−aae−iωx dx=2isin⁡(ωa)iω=2sin⁡(ωa)ω.\int_{-a}^{a}e^{-i\omega x}\,dx = \frac{2i\sin(\omega a)}{i\omega} = \frac{2\sin(\omega a)}{\omega}.
Altså
f^(ω)=2sin⁡(ωa)2π ω=2π⋅sin⁡(aω)ω.\hat{f}(\omega) = \frac{2\sin(\omega a)}{\sqrt{2\pi}\,\omega} = \sqrt{\frac{2}{\pi}}\cdot\frac{\sin(a\omega)}{\omega}.

(Regnestykket 22π=42π=2π\displaystyle \frac{2}{\sqrt{2\pi}} = \sqrt{\frac{4}{2\pi}} = \sqrt{\frac{2}{\pi}} er verdt å gjøre én gang og huske formen på.)

Tilfellet ω=0\omega=0. Da er integranden konstant lik 1, og f^(0)=2a2π=a2π\displaystyle \hat{f}(0) = \frac{2a}{\sqrt{2\pi}} = a\sqrt{\frac{2}{\pi}}. Det stemmer med grensen av uttrykket over, siden sin⁡(aω)ω→a\displaystyle \frac{\sin(a\omega)}{\omega}\to a når ω→0\omega\to0. Funksjonen har altså ingen singularitet i null, selv om formelen ser slik ut.

Sammenlikning med arket. Dette er nøyaktig raden
1∣x∣<a ⟷ 2π sin⁡(aω)ω,\mathbf{1}_{|x|<a} \ \longleftrightarrow\ \sqrt{\frac{2}{\pi}}\,\frac{\sin(a\omega)}{\omega},
som står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. På eksamen skal du ikke gjøre denne regningen; du skal kjenne igjen boksen og lese av raden. Men å ha gjort den én gang er det som gjør at du husker hvor faktorene kommer fra.

Legg merke til én ting til. Boksen er skarpt avgrenset i xx, men transformen strekker seg ut over hele ω\omega-aksen og dør bare ut som 1/ω1/\omega. Skarpe kanter koster bredt frekvensinnhold — samme prinsipp som at et sprang i en Fourier-rekke gir koeffisienter som faller som 1/n1/n.

📝Oppgave 1
(Innstegsoppgave — rent tabelloppslag.) Bruk Gauss-raden på formelarket,

e−ax2 ⟷ 12a e−ω2/(4a),e^{-ax^2} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{2a}}\,e^{-\omega^2/(4a)},

til å skrive opp transformen av:

a) f(x)=e−3x2f(x) = e^{-3x^2}
b) f(x)=e−x2/2f(x) = e^{-x^2/2}
c) f(x)=5e−x2f(x) = 5e^{-x^2}

De fire tabellparene og de tre strukturreglene (~16 min)

Dette er kapitlets viktigste side. Fire par og tre regler dekker alt du blir bedt om å transformere på eksamen.

Gauss-paret
e−ax2 ⟷ 12a e−ω2/(4a),a>0.e^{-ax^2} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{2a}}\,e^{-\omega^2/(4a)}, \qquad a>0.

Står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Legg merke til at en Gauss-funksjon transformeres til en ny Gauss-funksjon, og at bredden snus: stor aa (smal kurve i xx) gir liten 14a\displaystyle \frac{1}{4a} i eksponenten, altså bred kurve i ω\omega. Smalt i det ene domenet betyr bredt i det andre.

Paret e−a∣x∣e^{-a|x|}
e−a∣x∣ ⟷ 2π aa2+ω2,a>0.e^{-a|x|} \ \longleftrightarrow\ \sqrt{\frac{2}{\pi}}\,\frac{a}{a^2+\omega^2}, \qquad a>0.

Står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Funksjonen har en knekk i origo, og transformen dør ut som 1/ω21/\omega^2 — tregere enn Gauss-parets eksponentielle fall, men raskere enn boksens 1/ω1/\omega. Igjen: jo skarpere kanter, jo bredere spektrum.

Paret 1/(x2+a2)1/(x^2+a^2)
1x2+a2 ⟷ π2 e−a∣ω∣a,a>0.\frac{1}{x^2+a^2} \ \longleftrightarrow\ \sqrt{\frac{\pi}{2}}\,\frac{e^{-a|\omega|}}{a}, \qquad a>0.

Står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Dette er forrige rad lest baklengs, opp til konstanter — det er den symmetriske konvensjonen som gjør at tabellen kan brukes begge veier. Legg merke til absoluttverdien i eksponenten: transformen har en knekk i ω=0\omega=0, akkurat som e−a∣x∣e^{-a|x|} har det i x=0x=0.

Boksfunksjonen og dens transform
1∣x∣<a ⟷ 2π sin⁡(aω)ω,a>0,\mathbf{1}_{|x|<a} \ \longleftrightarrow\ \sqrt{\frac{2}{\pi}}\,\frac{\sin(a\omega)}{\omega}, \qquad a>0,

der 1∣x∣<a\mathbf{1}_{|x|<a} er funksjonen som er 1 på (−a,a)(-a,a) og 0 ellers.

Står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Verdien i ω=0\omega=0 er a2/πa\sqrt{2/\pi}, som er grensen av uttrykket. Transformen dør ut sakte, som 1/ω1/\omega, og skifter fortegn uendelig mange ganger.

Forskyvningsregelen i xx
Flytter du funksjonen sidelengs, endres bare fasen:

f(x−b)^(ω)=e−ibω f^(ω).\widehat{f(x-b)}(\omega) = e^{-i b\omega}\,\hat{f}(\omega).

Utledning: substituer u=x−bu = x-b i integralet; faktoren e−iωbe^{-i\omega b} er konstant og kan settes utenfor.

Konsekvens: ∣f(x−b)^∣=∣f^∣\left|\widehat{f(x-b)}\right| = \left|\hat{f}\right| — amplitudespekteret merker ikke forskyvning. Samme fenomen som skifteegenskapen for Fourier-koeffisienter i kap. 3.3, og for den diskrete transformen i kap. 4.3.

Skaleringsregelen
Strekker du funksjonen i xx, klemmes transformen sammen i ω\omega:

f(cx)^(ω)=1∣c∣ f^ ⁣(ωc),c≠0.\widehat{f(cx)}(\omega) = \frac{1}{|c|}\,\hat{f}\!\left(\frac{\omega}{c}\right), \qquad c\ne0.

Utledning: substituer u=cxu = cx; både dxdx og eksponenten endres, og faktoren 1/∣c∣1/|c| kommer fra dx=du/∣c∣dx = du/|c|.

Dette er det presise uttrykket for «smalt i det ene domenet, bredt i det andre». Gauss-paret er et spesialtilfelle: en større aa klemmer funksjonen sammen og brer transformen ut.

Regelen for multiplikasjon med xx
Å gange med xx i det ene domenet svarer til å derivere i det andre:

xf(x)^(ω)=i ddωf^(ω).\widehat{x f(x)}(\omega) = i\,\frac{d}{d\omega}\hat{f}(\omega).

Utledning: deriver definisjonsintegralet med hensyn på ω\omega under integraltegnet. Da kommer det ned en faktor −ix-ix, og multiplikasjon med ii retter opp fortegnet.

Regelen er speilbildet av derivasjonsregelen, og den brukes til å transformere ledd som xe−x2xe^{-x^2} uten å integrere.

✏️To tabelloppslag med riktig aa

Bruk formelarket til å finne transformen av

a) f(x)=e−2∣x∣f(x) = e^{-2|x|}
b) g(x)=1x2+4g(x) = \dfrac{1}{x^2+4}

og forklar hvordan de to radene henger sammen.

a) Sammenlikn med raden e−a∣x∣↔2π aa2+ω2e^{-a|x|}\leftrightarrow\sqrt{\tfrac2\pi}\,\tfrac{a}{a^2+\omega^2}. Her er a=2a=2:
f^(ω)=2π⋅24+ω2=22π(4+ω2).\hat{f}(\omega) = \sqrt{\frac{2}{\pi}}\cdot\frac{2}{4+\omega^2} = \frac{2\sqrt2}{\sqrt\pi\left(4+\omega^2\right)}.

Kontroll i ω=0\omega=0: formelen gir 2/π⋅12≈0,3989\sqrt{2/\pi}\cdot\tfrac12 \approx 0{,}3989. Direkte: 12π∫−∞∞e−2∣x∣dx=12π⋅2⋅12=12π≈0,3989\displaystyle \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}e^{-2|x|}dx = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\cdot 2\cdot\frac12 = \frac{1}{\sqrt{2\pi}} \approx 0{,}3989. Stemmer.

b) Sammenlikn med raden 1x2+a2↔π2 e−a∣ω∣a\displaystyle \frac{1}{x^2+a^2}\leftrightarrow\sqrt{\tfrac\pi2}\,\tfrac{e^{-a|\omega|}}{a}. Her er a2=4a^2 = 4, altså a=2a=2:
g^(ω)=π2⋅e−2∣ω∣2.\hat{g}(\omega) = \sqrt{\frac{\pi}{2}}\cdot\frac{e^{-2|\omega|}}{2}.

Kontroll i ω=0\omega=0: formelen gir 12π/2≈0,6267\tfrac12\sqrt{\pi/2}\approx 0{,}6267. Direkte: 12π∫dxx2+4=12π⋅π2≈0,6267\displaystyle \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int\frac{dx}{x^2+4} = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\cdot\frac{\pi}{2} \approx 0{,}6267. Stemmer.

Hvordan radene henger sammen. Se på formene: den første tar en funksjon med knekk i xx til en funksjon som dør ut som 1/ω21/\omega^2; den andre tar en funksjon som dør ut som 1/x21/x^2 til en funksjon med knekk i ω\omega. Det er samme par lest i hver sin retning.

Grunnen er symmetrien i konvensjonen: transformen og den inverse transformen har samme faktor og bare motsatt fortegn i eksponenten. Derfor gjelder dualiteten at hvis f↔f^f\leftrightarrow\hat{f}, så er f^(x)\hat{f}(x) transformen av f(−ω)f(-\omega), opp til konstanter. Praktisk nytte: trenger du en transform som ikke står i tabellen, sjekk om den inverse står der.

Den vanligste feilen i denne oppgavetypen er å blande de to radene — å behandle e−a∣x∣e^{-a|x|} som om den var e−ax2e^{-ax^2}. Se etter: står xx i absoluttverdi eller i andre potens? Det avgjør hvilken rad du skal på.

📝Oppgave 2
E

Bruk formelarket til å finne transformen av

a) boksfunksjonen som er 1 på (−2,2)(-2,2) og 0 ellers,
b) f(x)=e−∣x∣f(x) = e^{-|x|},
c) f(x)=3x2+1f(x) = \dfrac{3}{x^2+1}.

📝Oppgave 3
E

Finn transformen av f(x)=e−(x−3)2f(x) = e^{-(x-3)^2} ved å kombinere Gauss-raden med forskyvningsregelen, og kontroller resultatet i ω=0\omega=0.

— naturlig pausepunkt (~30 min brukt) —

Du har definisjonen, de fire tabellparene og tre strukturregler. Resten av kapitlet er de to reglene som gjør transformen til et regneverktøy: derivasjon og konvolusjon.

Derivasjonsregelen (~14 min)

Dette er den ene regelen som forklarer hvorfor Fourier-transformen løser differensiallikninger i det hele tatt.

📜Derivasjonsregelen
La ff være deriverbar og absolutt integrerbar, med f(x)→0f(x)\to0 når ∣x∣→∞|x|\to\infty. Da er

f′^(ω)=iω f^(ω).\widehat{f'}(\omega) = i\omega\,\hat{f}(\omega).

Bevis. Bruk delvis integrasjon på definisjonsintegralet, med u=e−iωxu = e^{-i\omega x} og dv=f′(x)dxdv = f'(x)dx:
f′^(ω)=12π∫−∞∞f′(x)e−iωx dx=12π([f(x)e−iωx]−∞∞+iω∫−∞∞f(x)e−iωx dx).\widehat{f'}(\omega) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}f'(x)e^{-i\omega x}\,dx = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\left(\Big[f(x)e^{-i\omega x}\Big]_{-\infty}^{\infty} + i\omega\int_{-\infty}^{\infty}f(x)e^{-i\omega x}\,dx\right).
Randleddet forsvinner fordi f→0f\to0 og ∣e−iωx∣=1\left|e^{-i\omega x}\right|=1. Det som står igjen, er iωf^(ω)i\omega\hat{f}(\omega). ■\blacksquare

Intuisjon: en ren svingning eiωxe^{i\omega x} blir ganget med iωi\omega når den deriveres. Transformen bryter funksjonen opp i slike svingninger, og da må derivasjon bli til multiplikasjon med iωi\omega på hver av dem.

Regelen må kunnes — den står ikke på formelarket. Den er selve grunnen til at en partiell differensiallikning blir til en ordinær differensiallikning i kap. 4.2.

Andrederivert-regelen
Bruk derivasjonsregelen to ganger:

f′′^(ω)=iω f′^(ω)=(iω)2f^(ω)=−ω2 f^(ω).\widehat{f''}(\omega) = i\omega\,\widehat{f'}(\omega) = (i\omega)^2\hat{f}(\omega) = -\omega^2\,\hat{f}(\omega).

Merk fortegnet: (iω)2=i2ω2=−ω2(i\omega)^2 = i^2\omega^2 = -\omega^2, altså minus. Dette er den enkeltdetaljen som oftest går galt i kap. 4.2, der uxxu_{xx} i varmelikningen skal bli til −ω2u^-\omega^2\hat{u}.

Generelt gir nn derivasjoner faktoren (iω)n(i\omega)^n.

✏️Gauss-raden utledet med derivasjonsregelen

Gauss-paret står på formelarket, men det er lærerikt å se hvor det kommer fra. Utled f^\hat{f} for f(x)=e−x2f(x)=e^{-x^2} ved å bruke at ff tilfredsstiller differensiallikningen f′(x)=−2xf(x)f'(x) = -2x f(x).

Steg 1 — transformer likningen. Venstre side, etter derivasjonsregelen:
f′^(ω)=iω f^(ω).\widehat{f'}(\omega) = i\omega\,\hat{f}(\omega).
Høyre side, etter regelen for multiplikasjon med xx:
−2xf^(ω)=−2⋅i df^dω=−2i f^′(ω).\widehat{-2xf}(\omega) = -2\cdot i\,\frac{d\hat{f}}{d\omega} = -2i\,\hat{f}'(\omega).

Likningen f′=−2xff' = -2xf blir dermed til
iωf^(ω)=−2i f^′(ω).i\omega\hat{f}(\omega) = -2i\,\hat{f}'(\omega).

Steg 2 — løs ODE-en i ω\omega. Del på −2i-2i:
f^′(ω)=−ω2 f^(ω).\hat{f}'(\omega) = -\frac{\omega}{2}\,\hat{f}(\omega).
Dette er en separabel førsteordens likning med løsning
f^(ω)=C e−ω2/4.\hat{f}(\omega) = C\,e^{-\omega^2/4}.

Steg 3 — bestem konstanten. Sett ω=0\omega=0 i definisjonen:
C=f^(0)=12π∫−∞∞e−x2 dx=π2π=12,C = \hat{f}(0) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}e^{-x^2}\,dx = \frac{\sqrt\pi}{\sqrt{2\pi}} = \frac{1}{\sqrt2},
der vi brukte Gauss-integralet ∫e−x2dx=π\int e^{-x^2}dx = \sqrt\pi.

Resultat.
e−x2^(ω)=12 e−ω2/4.\widehat{e^{-x^2}}(\omega) = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2/4}.
Det er nøyaktig Gauss-raden på arket med a=1a=1. Stemmer.

Hva du skal ta med deg. Ikke selve utledningen — den står på arket. Men mønsteret: en likning i xx-domenet ble til en likning i ω\omega-domenet, og den var enklere. Nøyaktig det samme grepet, med to variable i stedet for én, er hele kap. 4.2.

Legg også merke til at Gauss-funksjonen er nesten sin egen transform. For a=12a=\tfrac12, altså f(x)=e−x2/2f(x)=e^{-x^2/2}, blir f^(ω)=e−ω2/2\hat{f}(\omega) = e^{-\omega^2/2} — eksakt samme funksjon. Det er den symmetriske konvensjonen som gjør dette mulig.

📝Oppgave 4
E

Finn transformen av f(x)=x e−x2f(x) = x\,e^{-x^2} på to måter:

a) med regelen for multiplikasjon med xx,
b) ved å skrive ff som en konstant ganger den deriverte av noe kjent.

📝Oppgave 5
E

La ff ha transform f^(ω)\hat{f}(\omega). Skriv opp transformen av hvert av uttrykkene, uttrykt ved f^\hat{f}:

a) f′′(x)f''(x)
b) f(x−5)f(x-5)
c) f(2x)f(2x)
d) f′(x)+4f(x)f'(x) + 4f(x)
e) f(x−1)−f(x+1)f(x-1) - f(x+1)

Konvolusjon og integrallikninger (~16 min)

Nå kommer sjangerens andre halvdel: oppgaven der en ukjent funksjon står inne i et integral, og transformen løser det opp.

Konvolusjonen (f∗g)(f*g)
En måte å blande to funksjoner på, der den ene glir over den andre:

(f∗g)(x)=∫−∞∞f(t) g(x−t) dt.(f*g)(x) = \int_{-\infty}^{\infty}f(t)\,g(x-t)\,dt.

Hverdagsbildet: gg er et glidende vindu, og for hver xx veier du opp funksjonen ff med vinduet sentrert i xx. Ei uskarp linse, en ekkoklang i et rom og et glidende gjennomsnitt av måledata er alle konvolusjoner.

Merk: i Fourier-sammenheng går integralet over hele R\mathbb{R}. Laplace-konvolusjonen i Del 2 går fra 0 til tt, fordi funksjonene der er null for negative argumenter. Det er samme idé, ulike grenser.

Konvolusjonens regneregler
Konvolusjon oppfører seg som multiplikasjon:

f∗g=g∗f,f∗(g+h)=f∗g+f∗h,(f∗g)∗h=f∗(g∗h).f*g = g*f, \qquad f*(g+h) = f*g+f*h, \qquad (f*g)*h = f*(g*h).

Den første følger av substitusjonen u=x−tu = x-t i integralet, og den er nyttig i praksis: du kan la den enkleste av de to funksjonene være den som forskyves.

📜Konvolusjonsteoremet
For funksjoner der begge transformene finnes:

f∗g^(ω)=2π f^(ω) g^(ω).\widehat{f*g}(\omega) = \sqrt{2\pi}\,\hat{f}(\omega)\,\hat{g}(\omega).

Konvolusjon i det ene domenet er produkt i det andre.

Bevis (skisse). Sett inn definisjonen og bytt om integrasjonsrekkefølgen:
f∗g^(ω)=12π∫ ⁣ ⁣∫f(t)g(x−t)e−iωx dt dx=12π∫f(t)(∫g(x−t)e−iωx dx)dt.\widehat{f*g}(\omega) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int\!\!\int f(t)g(x-t)e^{-i\omega x}\,dt\,dx = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int f(t)\left(\int g(x-t)e^{-i\omega x}\,dx\right)dt.
Det indre integralet er, etter forskyvningsregelen, lik e−iωt2π g^(ω)e^{-i\omega t}\sqrt{2\pi}\,\hat{g}(\omega). Satt inn:
f∗g^(ω)=g^(ω)∫f(t)e−iωt dt=g^(ω)⋅2π f^(ω).■\widehat{f*g}(\omega) = \hat{g}(\omega)\int f(t)e^{-i\omega t}\,dt = \hat{g}(\omega)\cdot\sqrt{2\pi}\,\hat{f}(\omega). \qquad \blacksquare

Faktoren 2π\sqrt{2\pi} hører til denne konvensjonen og er ikke universell. Den må kunnes — teoremet står ikke på formelarket. Å glemme faktoren er den vanligste feilen i sjangeren, og den gir et svar som er riktig opp til en konstant, altså feil.

Navnet skal bæres i besvarelsen: «etter konvolusjonsteoremet er f∗g^=2π f^ g^\widehat{f*g} = \sqrt{2\pi}\,\hat f\,\hat g».

Integrallikning av konvolusjonstype
En likning der den ukjente funksjonen står inne i et konvolusjonsintegral:

∫−∞∞g(x−t) f(t) dt=h(x),\int_{-\infty}^{\infty}g(x-t)\,f(t)\,dt = h(x),

med gg og hh kjente og ff ukjent. Kortform: g∗f=hg*f = h.

Løsningsoppskriften i fire steg:

1. Kjenn igjen konvolusjonen — argumentet må være x−tx-t, og integralet må gå over hele R\mathbb{R}.
2. Transformer begge sider. Venstre side blir 2π g^f^\sqrt{2\pi}\,\hat{g}\hat{f} etter konvolusjonsteoremet.
3. Løs algebraisk for f^=h^2π g^\hat{f} = \dfrac{\hat{h}}{\sqrt{2\pi}\,\hat{g}}.
4. Transformer tilbake ved å kjenne igjen f^\hat{f} som en rad i tabellen, lest baklengs.

Hele manøvren må kunnes — bare tabelloppslagene i steg 2 og 4 står på arket.

Symmetriregler for transformen
For en reell funksjon ff:

f^(−ω)=f^(ω)‾(konjugert symmetri).\hat{f}(-\omega) = \overline{\hat{f}(\omega)} \qquad \text{(konjugert symmetri)}.

Videre:

- ff reell og like ⇒\Rightarrow f^\hat{f} reell og like;
- ff reell og odde ⇒\Rightarrow f^\hat{f} rent imaginær og odde.

Dette er nøyaktig de samme reglene som for de komplekse Fourier-koeffisientene i kap. 3.3, og de er en gratis kontroll: får du en kompleks transform av en reell, like funksjon, har du regnefeil.

Amplitudespekteret ∣f^(ω)∣\lvert\hat{f}(\omega)\rvert

Absoluttverdien av transformen, tegnet mot ω\omega.

Den forteller hvor mye energi signalet har på hver frekvens, og den er upåvirket av forskyvning i xx — bare fasen arg⁡f^\arg\hat{f} endres. Det er derfor to lyder som er identiske bortsett fra når de starter, har samme amplitudespekter.

Avtaking for store ω\omega
For enhver absolutt integrerbar ff går transformen mot null:

f^(ω)→0na˚r ∣ω∣→∞.\hat{f}(\omega)\to 0 \qquad \text{når } |\omega|\to\infty.

Hvor raskt avhenger av hvor glatt ff er:

ff er …f^\hat{f} dør ut som …
stykkevis konstant med sprang (boks)1/ω1/\omega
kontinuerlig med knekk (e−a∣x∣e^{-a\lvert x\rvert})1/ω21/\omega^2
glatt (e−ax2e^{-ax^2})raskere enn enhver potens

Samme mønster som for Fourier-koeffisienter i kap. 3.1, og like nyttig som plausibilitetssjekk.
✏️Eksamensnivå: en integrallikning løst med Fourier-transform
Løs integrallikningen
∫−∞∞e−2(x−t)2 f(t) dt=e−x2,x∈R,\int_{-\infty}^{\infty} e^{-2(x-t)^2}\,f(t)\,dt = e^{-x^2}, \qquad x\in\mathbb{R},
for den ukjente funksjonen ff.

Før løsningen som en toppbesvarelse.

Steg 1 — kjenn igjen konvolusjonen. Argumentet i den kjente funksjonen er x−tx-t, og integralet går over hele R\mathbb{R}. Venstre side er altså (g∗f)(x)(g*f)(x) med
g(x)=e−2x2.g(x) = e^{-2x^2}.
Likningen er g∗f=hg*f = h med h(x)=e−x2h(x) = e^{-x^2}.

Uttelling her: å skrive setningen «venstre side er konvolusjonen g∗fg*f» er et eget poeng. Uten den ser resten av besvarelsen ubegrunnet ut.

Steg 2 — transformer begge sider. Etter konvolusjonsteoremet:
2π g^(ω) f^(ω)=h^(ω).\sqrt{2\pi}\,\hat{g}(\omega)\,\hat{f}(\omega) = \hat{h}(\omega).

Fra Gauss-raden på det utdelte formelarket med a=2a=2 og a=1a=1:
g^(ω)=14 e−ω2/8=12e−ω2/8,h^(ω)=12 e−ω2/4.\hat{g}(\omega) = \frac{1}{\sqrt{4}}\,e^{-\omega^2/8} = \frac12 e^{-\omega^2/8}, \qquad \hat{h}(\omega) = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2/4}.

Steg 3 — løs for f^\hat{f}.
f^(ω)=h^(ω)2π g^(ω)=12e−ω2/42π⋅12e−ω2/8=222π e−ω2/4+ω2/8=1π e−ω2/8.\hat{f}(\omega) = \frac{\hat{h}(\omega)}{\sqrt{2\pi}\,\hat{g}(\omega)} = \frac{\frac{1}{\sqrt2}e^{-\omega^2/4}}{\sqrt{2\pi}\cdot\frac12 e^{-\omega^2/8}} = \frac{2}{\sqrt2\sqrt{2\pi}}\,e^{-\omega^2/4+\omega^2/8} = \frac{1}{\sqrt{\pi}}\,e^{-\omega^2/8}.

(Regnestykket på konstanten: 22⋅2π=24π=22π=1π\displaystyle \frac{2}{\sqrt2\cdot\sqrt{2\pi}} = \frac{2}{\sqrt{4\pi}} = \frac{2}{2\sqrt\pi} = \frac{1}{\sqrt\pi}. Og eksponenten: −14+18=−18-\tfrac14+\tfrac18 = -\tfrac18.)

Steg 4 — transformer tilbake. Vi leter i tabellen etter en rad med e−ω2/8e^{-\omega^2/8} på høyresiden. Gauss-raden gir e−ω2/(4a)e^{-\omega^2/(4a)}, så 4a=84a = 8, altså a=2a=2:
e−2x2 ⟷ 14e−ω2/8=12e−ω2/8.e^{-2x^2} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{4}}e^{-\omega^2/8} = \frac12 e^{-\omega^2/8}.
Vår f^\hat{f} er 1πe−ω2/8=2π⋅12e−ω2/8\displaystyle \frac{1}{\sqrt\pi}e^{-\omega^2/8} = \frac{2}{\sqrt\pi}\cdot\frac12 e^{-\omega^2/8}. Etter lineariteten er derfor
f(x)=2π e−2x2.\boxed{f(x) = \frac{2}{\sqrt{\pi}}\,e^{-2x^2}.}

Kontroll ved innsetting. Sett ff tilbake i integralet:
∫−∞∞e−2(x−t)2⋅2πe−2t2 dt=2π∫e−2[(x−t)2+t2]dt.\int_{-\infty}^{\infty}e^{-2(x-t)^2}\cdot\frac{2}{\sqrt\pi}e^{-2t^2}\,dt = \frac{2}{\sqrt\pi}\int e^{-2\left[(x-t)^2+t^2\right]}dt.
Fullfør kvadratet i eksponenten: (x−t)2+t2=2t2−2xt+x2=2(t−x2)2+x22(x-t)^2+t^2 = 2t^2-2xt+x^2 = 2\left(t-\tfrac{x}{2}\right)^2+\tfrac{x^2}{2}. Da er
=2πe−x2∫e−4u2 du=2πe−x2⋅π2=e−x2.= \frac{2}{\sqrt\pi}e^{-x^2}\int e^{-4u^2}\,du = \frac{2}{\sqrt\pi}e^{-x^2}\cdot\frac{\sqrt\pi}{2} = e^{-x^2}.
Nøyaktig høyresiden. Stemmer.

Uttelling her: kontrollen er ikke påkrevd, men den er billig og den fanger faktorfeil. Rekker du den, ta den med.

De tre stedene folk mister poeng i denne sjangeren:

1. Glemt 2π\sqrt{2\pi} i konvolusjonsteoremet. Svaret blir riktig funksjon med feil konstant.
2. Feil aa i Gauss-raden. Er eksponenten −2x2-2x^2, er a=2a=2 — ikke 12\tfrac12 og ikke 44.
3. Stoppet ved f^\hat{f}. Oppgaven spør etter ff, ikke etter transformen. Siste steg er å lese tabellen baklengs.

📝Oppgave 6
E
Løs integrallikningen
∫−∞∞e−(x−t)2f(t) dt=e−x2/2.\int_{-\infty}^{\infty}e^{-(x-t)^2}f(t)\,dt = e^{-x^2/2}.
📝Oppgave 7
E

La B(x)B(x) være boksfunksjonen som er 1 på (−12,12)\left(-\tfrac12,\tfrac12\right) og 0 ellers.

a) Finn B^(ω)\hat{B}(\omega) fra formelarket.
b) Bruk konvolusjonsteoremet til å finne transformen av T=B∗BT = B*B.
c) Det kan vises at TT er «trekantfunksjonen» T(x)=1−∣x∣T(x) = 1-|x| for ∣x∣<1|x|<1 og 0 ellers. Kontroller svaret i b) mot dette ved å regne ut T^(0)\hat{T}(0) på to måter.

📝Oppgave 8
E

En funksjon ff er reell og oppfyller f^(ω)=11+ω2\hat{f}(\omega) = \dfrac{1}{1+\omega^2}.

a) Finn ff. (Bruk tabellen baklengs.)
b) Avgjør uten videre regning om ff er like eller odde, og begrunn.
c) Finn transformen av f′f' og av f(x)∗f(x)f(x)*f(x).

📝Oppgave 9
E

En student skriver: «Siden f∗g^=f^g^\widehat{f*g} = \hat{f}\hat{g}, blir svaret …». Forklar hva som er galt, og hva konsekvensen blir i praksis.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.