Tilbake
4.2

4.2 Fourier-transform for PDE på hele $\mathbb{R}$

Transformer PDE-en i $x$, løs ODE-en i $t$, bestem konstanten fra initialdata og invers-transformer — varmekjerne-metoden.

55 min
11 oppgaver
Fourier-transform for PDE på hele $\mathbb{R}$
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 4.1 — transformen, tabellen, derivasjonsregelen og konvolusjonsteoremet. Ingenting utover det.

Fra tidligere matematikkemner forutsettes at du kan løse en separabel eller lineær førsteordens ordinær differensiallikning av typen y=λyy' = \lambda y, med løsning y=Ceλty = Ce^{\lambda t}. Det er den eneste ODE-typen som dukker opp her.

Sist du var her — de tre resultatene fra kap. 4.1 som alt bygger på:

f^(ω)=iωf^(ω),f^(ω)=ω2f^(ω),\widehat{f'}(\omega) = i\omega\,\hat{f}(\omega), \qquad \widehat{f''}(\omega) = -\omega^2\,\hat{f}(\omega),

eax2  12aeω2/(4a),fg^(ω)=2πf^(ω)g^(ω).e^{-ax^2} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{2a}}\,e^{-\omega^2/(4a)}, \qquad \widehat{f*g}(\omega) = \sqrt{2\pi}\,\hat{f}(\omega)\hat{g}(\omega).

Merk minustegnet i den andre derivasjonsregelen. Det er det som gjør at varmelikningen får en dempende eksponential og ikke en voksende.

En stav uten ender

Tenk deg en svært lang metallstav — så lang at endene ikke rekker å gjøre seg gjeldende i den tiden du er interessert i. Du varmer opp et lite område på midten og lurer på hvordan varmen brer seg.

Matematisk er dette varmelikningen ut=uxxu_t = u_{xx} med xx over hele R\mathbb{R} og en gitt starttemperatur u(x,0)=f(x)u(x,0)=f(x). Det er en likning i to variable, og den er vanskelig som den står.

Fourier-transformen fjerner den ene. Transformerer du i xx, blir uxxu_{xx} til ω2u^-\omega^2\hat{u} — en multiplikasjon, ikke en derivasjon. Igjen står bare tidsderivasjonen, og du har en helt vanlig førsteordens ODE for hver frekvens ω\omega:

u^t=ω2u^.\frac{\partial\hat{u}}{\partial t} = -\omega^2\hat{u}.

Løsningen er u^(ω,t)=C(ω)eω2t\hat{u}(\omega,t) = C(\omega)e^{-\omega^2 t}, og den forteller hele historien: hver frekvenskomponent dempes eksponentielt, og jo høyere frekvens, jo raskere dør den. Det er derfor varme glatter ut skarpe kanter — de skarpe kantene er de høye frekvensene, og de forsvinner først.

Så gjenstår bare å bestemme C(ω)C(\omega) fra starttemperaturen og transformere tilbake.

Kapitlet gjør fire ting: oversettelsesreglene, den transformerte likningen og konstanten C(ω)C(\omega), varmekjernen som konvolusjonsform, og til slutt en avgrensning mot Del 5 — hvilken metode passer til hvilket domene.

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene er samtidig kortene i flashcard-bunken. Tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet.

Løkke 1 — Å transformere i bare én variabel (~14 min)

PDE på hele R\mathbb{R}
Et problem der romvariabelen løper over hele tallinja, uten endepunkter:

u=u(x,t),xR,t>0.u = u(x,t), \qquad x\in\mathbb{R}, \quad t>0.

Fordi det ikke finnes noen ender, finnes det heller ingen randbetingelser — bare en initialbetingelse u(x,0)=f(x)u(x,0)=f(x). Til gjengjeld kreves at u0u\to0 når x|x|\to\infty, slik at transformen finnes.

Dette er signalet om at Fourier-transformen skal brukes. Står det i stedet 0<x<L0<x<L med betingelser i begge ender, er det separasjon av variable som gjelder, og det hører til Del 5.

Initialverdiproblem for en PDE
En partiell differensiallikning pluss en betingelse på t=0t=0:

ut=Du  (xR, t>0),u(x,0)=f(x),u_t = \mathcal{D}u \ \ (x\in\mathbb{R},\ t>0), \qquad u(x,0) = f(x),

der D\mathcal{D} er en operator som bare deriverer i xx — typisk uxxu_{xx}, uxu_x eller en kombinasjon.

Fordi likningen er førsteordens i tt, holder én betingelse i tid. Det er nettopp derfor den transformerte likningen blir en førsteordens ODE med bare én ukjent konstant.

Å transformere i én variabel
Å ta Fourier-transformen med hensyn på xx alene, og la tt være med som en passiv parameter:

u^(ω,t)=12πu(x,t)eiωxdx.\hat{u}(\omega,t) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}u(x,t)\,e^{-i\omega x}\,dx.

Resultatet er en funksjon av to variable, ω\omega og tt. Tiden er ikke rørt.

Dette er hele grepet. Ved å transformere bare den ene variabelen bytter du en partiell derivasjon mot en multiplikasjon, og står igjen med en likning der bare tt-derivasjonen er igjen.

Regelen ux^=iωu^\widehat{u_x} = i\omega\hat{u}
Derivasjon i xx blir til multiplikasjon med iωi\omega:

ux^(ω,t)=iωu^(ω,t).\widehat{\frac{\partial u}{\partial x}}(\omega,t) = i\omega\,\hat{u}(\omega,t).

Dette er derivasjonsregelen fra kap. 4.1, brukt med tt holdt fast. Betingelsen er den samme: u0u\to0 når x|x|\to\infty, slik at randleddet i den delvise integrasjonen forsvinner.

Regelen uxx^=ω2u^\widehat{u_{xx}} = -\omega^2\hat{u}
To derivasjoner gir faktoren (iω)2(i\omega)^2:

2ux2^(ω,t)=(iω)2u^(ω,t)=ω2u^(ω,t).\widehat{\frac{\partial^2 u}{\partial x^2}}(\omega,t) = (i\omega)^2\hat{u}(\omega,t) = -\omega^2\,\hat{u}(\omega,t).

Minustegnet er avgjørende. Det er det som gjør at varmelikningen får løsningen eω2te^{-\omega^2 t}, som dempes. Mister du minustegnet, får du e+ω2te^{+\omega^2 t}, som vokser uten grense — et fysisk meningsløst svar, og en feil du bør kunne fange på plausibilitet alene.

Regelen for utu_t
Tidsderivasjonen går uendret gjennom transformen:

ut^(ω,t)=u^t(ω,t).\widehat{\frac{\partial u}{\partial t}}(\omega,t) = \frac{\partial\hat{u}}{\partial t}(\omega,t).

Begrunnelse: transformintegralet går over xx, og derivasjon med hensyn på tt kan flyttes inn under integraltegnet. Tiden er upåvirket av at vi transformerer i rommet.

Dette er grunnen til at én av de to derivasjonene overlever transformen — og det er nettopp den vi vil beholde.

✏️Varmelikningen med en Gauss-puls
Løs
ut=uxx,xR, t>0,u(x,0)=ex2,u_t = u_{xx}, \qquad x\in\mathbb{R},\ t>0, \qquad u(x,0) = e^{-x^2},
ved Fourier-transform i xx.
Steg 1 — transformer likningen i xx. Venstre side blir u^t\dfrac{\partial\hat{u}}{\partial t}, høyre side blir ω2u^-\omega^2\hat{u}:
u^t(ω,t)=ω2u^(ω,t).\frac{\partial\hat{u}}{\partial t}(\omega,t) = -\omega^2\,\hat{u}(\omega,t).

Steg 2 — løs ODE-en i tt. For hver fast ω\omega er dette en helt vanlig førsteordens likning y=λyy' = \lambda y med λ=ω2\lambda = -\omega^2:
u^(ω,t)=C(ω)eω2t.\hat{u}(\omega,t) = C(\omega)\,e^{-\omega^2 t}.

Merk at integrasjonskonstanten er en funksjon av ω\omega, ikke et tall. Grunnen er at vi har løst likningen separat for hver frekvens, og hver av dem har sin egen konstant. Dette er det ene stedet studenter oftest slurver.

Steg 3 — bestem C(ω)C(\omega) fra initialbetingelsen. Sett t=0t=0: da er u^(ω,0)=C(ω)\hat{u}(\omega,0) = C(\omega). Og u^(ω,0)\hat{u}(\omega,0) er nettopp transformen av u(x,0)=ex2u(x,0) = e^{-x^2}. Fra Gauss-raden på det utdelte formelarket med a=1a=1:
C(ω)=12eω2/4.C(\omega) = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2/4}.

Altså
u^(ω,t)=12eω2/4eω2t=12eω2(t+14).\hat{u}(\omega,t) = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2/4}\,e^{-\omega^2 t} = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2\left(t+\frac14\right)}.

Steg 4 — transformer tilbake. Vi leter i Gauss-raden etter en aa som gir eksponenten ω2(t+14)-\omega^2\left(t+\tfrac14\right). Raden gir eω2/(4a)e^{-\omega^2/(4a)}, så
14a=t+14=4t+14a=14t+1.\frac{1}{4a} = t+\frac14 = \frac{4t+1}{4} \quad\Longrightarrow\quad a = \frac{1}{4t+1}.
Med den aa-en er
ex2/(4t+1)  12aeω2(t+1/4)=4t+12eω2(t+1/4).e^{-x^2/(4t+1)} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{2a}}e^{-\omega^2(t+1/4)} = \sqrt{\frac{4t+1}{2}}\,e^{-\omega^2(t+1/4)}.
Vår u^\hat{u} er 12\displaystyle \frac{1}{\sqrt2} ganger eksponentialen, og 12=14t+14t+12\displaystyle \frac{1}{\sqrt2} = \frac{1}{\sqrt{4t+1}}\cdot\sqrt{\frac{4t+1}{2}}. Etter lineariteten er derfor
u(x,t)=14t+1ex2/(4t+1).\boxed{u(x,t) = \frac{1}{\sqrt{4t+1}}\,e^{-x^2/(4t+1)}.}

Kontroll 1 — initialbetingelsen. Sett t=0t=0: u(x,0)=11ex2=ex2\displaystyle u(x,0) = \frac{1}{\sqrt1}e^{-x^2} = e^{-x^2}. Stemmer.

Kontroll 2 — at likningen er oppfylt. Deriver:
ut=4x22(4t+1)(4t+1)5/2ex2/(4t+1),uxx=4x22(4t+1)(4t+1)5/2ex2/(4t+1).u_t = \frac{4x^2-2(4t+1)}{(4t+1)^{5/2}}\,e^{-x^2/(4t+1)}, \qquad u_{xx} = \frac{4x^2-2(4t+1)}{(4t+1)^{5/2}}\,e^{-x^2/(4t+1)}.
De er like, så utuxx=0u_t-u_{xx}=0. Stemmer.

Tolkning. Løsningen er en Gauss-puls som blir bredere og lavere med tiden: bredden vokser som 4t+1\sqrt{4t+1}, og høyden synker med samme faktor. Arealet under kurven — den totale varmemengden — holder seg konstant, slik det skal i et isolert system.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren oversettelse.) Skriv opp den transformerte likningen (ODE-en i tt) for hvert av problemene. Du skal ikke løse dem.

a) ut=5uxxu_t = 5u_{xx}
b) ut=uxu_t = u_x
c) ut=uxx2uu_t = u_{xx} - 2u
d) ut=3uxx+uxu_t = 3u_{xx} + u_x

Løkke 2 — Firestegsoppskriften (~13 min)

Den transformerte likningen
Resultatet av å transformere PDE-en i xx:

u^t(ω,t)=λ(ω)u^(ω,t),\frac{\partial\hat{u}}{\partial t}(\omega,t) = \lambda(\omega)\,\hat{u}(\omega,t),

der λ(ω)\lambda(\omega) kommer fra å bytte /x\partial/\partial x mot iωi\omega.

Dette er en ordinær differensiallikning, ikke en partiell. Variabelen ω\omega er en konstant i denne likningen — den er bare med som en parameter. Å behandle ω\omega som en variabel som «også deriveres» er en av de vanligste feilene i sjangeren.

Integrasjonskonstanten C(ω)C(\omega)
Løsningen av den transformerte likningen er

u^(ω,t)=C(ω)eλ(ω)t,\hat{u}(\omega,t) = C(\omega)\,e^{\lambda(\omega)t},

der C(ω)C(\omega) er en funksjon av ω\omega, ikke et tall.

Hvorfor? Fordi likningen er løst separat for hver frekvens, og hver av dem har sin egen integrasjonskonstant. Skriver du bare CC, mister du hele koblingen til initialbetingelsen.

Konstanten bestemmes ved t=0t=0:
C(ω)=u^(ω,0)=u(,0)^(ω)=f^(ω).C(\omega) = \hat{u}(\omega,0) = \widehat{u(\cdot,0)}(\omega) = \hat{f}(\omega).

Firestegsoppskriften

1. Transformer PDE-en i xx. Bytt uxiωu^u_x\to i\omega\hat{u} og uxxω2u^u_{xx}\to-\omega^2\hat{u}; utu_t blir u^t\hat{u}_t.
2. Løs ODE-en i tt med ω\omega som konstant. Svaret er u^=C(ω)eλ(ω)t\hat{u} = C(\omega)e^{\lambda(\omega)t}.
3. Bestem C(ω)C(\omega) ved å sette t=0t=0 og transformere initialbetingelsen — slå opp raden på det utdelte formelarket.
4. Transformer tilbake ved å kjenne igjen u^(ω,t)\hat{u}(\omega,t) som en tabellrad, lest baklengs, med tt gjemt inne i parameteren.

Steg 1, 2 og 3 må kunnes. Bare tabelloppslagene i steg 3 og 4 står på arket.

Kontroller til slutt: sett t=0t=0 og se om du får initialbetingelsen tilbake, og sett løsningen inn i likningen.

Dempingsfaktoren eω2te^{-\omega^2 t}
Faktoren som varmelikningen ganger transformen med:

u^(ω,t)=f^(ω)eω2t.\hat{u}(\omega,t) = \hat{f}(\omega)\,e^{-\omega^2 t}.

For hver frekvens er dette en eksponentiell demping med rate ω2\omega^2. Høye frekvenser dør ut kvadratisk raskere enn lave — ved t=1t=1 er ω=10\omega=10 dempet med faktoren e100e^{-100}, mens ω=1\omega=1 bare er dempet med e1e^{-1}.

Det er den matematiske grunnen til at varme glatter ut skarpe kanter: kantene er de høye frekvensene, og de forsvinner først.

✏️En likning med både transport og vekst
Løs
ut=ux+u,xR, t>0,u(x,0)=ex2.u_t = u_x + u, \qquad x\in\mathbb{R},\ t>0, \qquad u(x,0) = e^{-x^2}.
Steg 1 — transformer. ux^=iωu^\widehat{u_x} = i\omega\hat{u}, og u^\hat{u} går uendret gjennom:
u^t=(iω+1)u^.\frac{\partial\hat{u}}{\partial t} = \left(i\omega+1\right)\hat{u}.

Steg 2 — løs ODE-en. Med ω\omega som konstant:
u^(ω,t)=C(ω)e(1+iω)t=C(ω)eteiωt.\hat{u}(\omega,t) = C(\omega)\,e^{(1+i\omega)t} = C(\omega)\,e^{t}\,e^{i\omega t}.

Steg 3 — bestem C(ω)C(\omega). Sett t=0t=0: C(ω)=f^(ω)C(\omega) = \hat{f}(\omega), der f(x)=ex2f(x)=e^{-x^2}. Fra Gauss-raden på formelarket med a=1a=1:
C(ω)=12eω2/4.C(\omega) = \frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2/4}.
Altså
u^(ω,t)=eteiωt12eω2/4=eteiωtf^(ω).\hat{u}(\omega,t) = e^{t}\,e^{i\omega t}\cdot\frac{1}{\sqrt2}e^{-\omega^2/4} = e^{t}\,e^{i\omega t}\,\hat{f}(\omega).

Steg 4 — transformer tilbake. Her trengs ikke Gauss-raden, men forskyvningsregelen fra kap. 4.1 lest baklengs: faktoren eiωte^{i\omega t} svarer til en forskyvning med b=tb=-t, altså
eiωtf^(ω)=f(x+t)^(ω).e^{i\omega t}\hat{f}(\omega) = \widehat{f(x+t)}(\omega).
(Regelen sier f(xb)^=eibωf^\widehat{f(x-b)} = e^{-ib\omega}\hat{f}; setter vi b=tb=-t, får vi eiωte^{i\omega t}.)

Med faktoren ete^{t} foran:
u(x,t)=etf(x+t)=ete(x+t)2.\boxed{u(x,t) = e^{t}\,f(x+t) = e^{t}\,e^{-(x+t)^2}.}

Kontroll 1 — initialbetingelsen. u(x,0)=e0ex2=ex2u(x,0) = e^{0}e^{-x^2} = e^{-x^2}. Stemmer.

Kontroll 2 — likningen. Med u=ete(x+t)2u = e^{t}e^{-(x+t)^2}:
ut=ete(x+t)2(12(x+t)),ux=2(x+t)ete(x+t)2.u_t = e^{t}e^{-(x+t)^2}\left(1-2(x+t)\right), \qquad u_x = -2(x+t)e^{t}e^{-(x+t)^2}.
Da er ux+u=ete(x+t)2(2(x+t)+1)=utu_x+u = e^{t}e^{-(x+t)^2}\left(-2(x+t)+1\right) = u_t. Stemmer.

Tolkning. Pulsen flytter seg mot venstre med fart 1 og vokser med faktoren ete^{t}, men den beholder formen. Ingen utglatting skjer — og det er fordi likningen ikke har noe andrederivert-ledd. Det er uxxu_{xx} som glatter; uxu_x bare flytter.

Legg merke til hvor kort steg 4 ble. Fordi hele ω\omega-avhengigheten samlet seg i en fasefaktor ganger f^\hat{f}, holdt det å kjenne igjen forskyvningsregelen. Det er ofte slik: se etter om u^\hat{u} er f^\hat{f} ganger noe kjent, før du begynner å lete i tabellen.

📝Oppgave 2
F
Løs transportlikningen
ut+2ux=0,u(x,0)=f(x),u_t + 2u_x = 0, \qquad u(x,0) = f(x),
for en vilkårlig ff med Fourier-transform, og tolk svaret.

— naturlig pausepunkt (~27 min brukt) —

Du har oppskriften og to gjennomregnede tilfeller. Resten av kapitlet er varmekjernen — den generelle formen svaret tar — og avgrensningen mot Del 5.

Løkke 3 — Varmekjernen (~14 min)

Hva blir svaret når initialbetingelsen ikke er en pen Gauss-funksjon, men en vilkårlig ff? Da kommer konvolusjonsteoremet inn, og svaret får en form som er verdt å kjenne igjen.

Varmekjernen
Funksjonen som beskriver hvordan en punktformet varmekilde brer seg:

G(x,t)=14πtex2/(4t),t>0.G(x,t) = \frac{1}{\sqrt{4\pi t}}\,e^{-x^2/(4t)}, \qquad t>0.

Det er en Gauss-kurve med bredde proporsjonal med t\sqrt{t} og areal 1 for alle tt. Transformen er særlig enkel:

G^(ω,t)=12πeω2t.\hat{G}(\omega,t) = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\,e^{-\omega^2 t}.

(Kontroll: Gauss-raden med a=14t\displaystyle a = \frac{1}{4t} gir 12a=2t\displaystyle \frac{1}{\sqrt{2a}} = \sqrt{2t}, og 2t14πt=12π\displaystyle \sqrt{2t}\cdot\frac{1}{\sqrt{4\pi t}} = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}.)

📜Løsningen som konvolusjon med varmekjernen
Løsningen av ut=uxxu_t = u_{xx}R\mathbb{R} med u(x,0)=f(x)u(x,0)=f(x) er

u(x,t)=(fG)(x,t)=14πtf(s)e(xs)2/(4t)ds.u(x,t) = (f*G)(x,t) = \frac{1}{\sqrt{4\pi t}}\int_{-\infty}^{\infty}f(s)\,e^{-(x-s)^2/(4t)}\,ds.

Utledning. Fra firestegsoppskriften er u^(ω,t)=f^(ω)eω2t\hat{u}(\omega,t) = \hat{f}(\omega)e^{-\omega^2 t}. Skriv eω2t=2πG^(ω,t)e^{-\omega^2 t} = \sqrt{2\pi}\,\hat{G}(\omega,t). Da er
u^=2πf^G^=fG^\hat{u} = \sqrt{2\pi}\,\hat{f}\,\hat{G} = \widehat{f*G}
etter konvolusjonsteoremet, og transformen er entydig, så u=fGu = f*G. \blacksquare

Tolkning: temperaturen i punktet xx ved tiden tt er et veid gjennomsnitt av starttemperaturen, med en Gauss-vekt sentrert i xx. Vekta blir bredere med tiden — jo lenger du venter, jo lenger unna henter punktet informasjon fra.

Formelen må kunnes på gjenkjenningsnivå. Ber oppgaven om svaret «uttrykt ved varmekjernen», er det denne formen som etterspørres.

✏️Eksamensnivå: varmeledning med tap
Løs
ut=uxx3u,xR, t>0,u(x,0)=ex2,u_t = u_{xx} - 3u, \qquad x\in\mathbb{R},\ t>0, \qquad u(x,0) = e^{-x^2},
og tolk de to effektene i svaret. Modellen beskriver en stav som både leder varme og taper varme til omgivelsene.

Før løsningen som en toppbesvarelse.

Steg 1 — transformer i xx. Leddet uxxu_{xx} blir ω2u^-\omega^2\hat{u}, og leddet 3u-3u blir 3u^-3\hat{u}:
u^t=(ω23)u^.\frac{\partial\hat{u}}{\partial t} = \left(-\omega^2-3\right)\hat{u}.

Uttelling her: skriv eksplisitt at ω\omega er en konstant i denne likningen. Det er den innsikten delpunktet tester.

Steg 2 — løs ODE-en i tt. For hver fast ω\omega:
u^(ω,t)=C(ω)e(ω2+3)t=C(ω)e3teω2t.\hat{u}(\omega,t) = C(\omega)\,e^{-\left(\omega^2+3\right)t} = C(\omega)\,e^{-3t}\,e^{-\omega^2 t}.

Steg 3 — bestem C(ω)C(\omega). Ved t=0t=0 er C(ω)=f^(ω)C(\omega) = \hat{f}(\omega) med f(x)=ex2f(x)=e^{-x^2}. Fra Gauss-raden på det utdelte formelarket med a=1a=1:
C(ω)=12eω2/4.C(\omega) = \frac{1}{\sqrt2}e^{-\omega^2/4}.
Altså
u^(ω,t)=e3t12eω2(t+14).\hat{u}(\omega,t) = e^{-3t}\cdot\frac{1}{\sqrt2}\,e^{-\omega^2\left(t+\frac14\right)}.

Steg 4 — transformer tilbake. Faktoren e3te^{-3t} er uavhengig av ω\omega og går rett gjennom, etter lineariteten. Resten er nøyaktig den samme som i eksempel 1: vi trenger Gauss-raden med 14a=t+14\displaystyle \frac{1}{4a} = t+\tfrac14, altså a=14t+1\displaystyle a = \frac{1}{4t+1}, som gir
12eω2(t+1/4)  14t+1ex2/(4t+1).\frac{1}{\sqrt2}e^{-\omega^2(t+1/4)} \ \longleftrightarrow\ \frac{1}{\sqrt{4t+1}}e^{-x^2/(4t+1)}.

u(x,t)=e3t4t+1ex2/(4t+1).\boxed{u(x,t) = \frac{e^{-3t}}{\sqrt{4t+1}}\,e^{-x^2/(4t+1)}.}

Kontroll 1 — initialbetingelsen. u(x,0)=11ex2=ex2\displaystyle u(x,0) = \frac{1}{1}e^{-x^2} = e^{-x^2}. Stemmer.

Kontroll 2 — likningen. Skriv u=e3tvu = e^{-3t}v, der vv er løsningen fra eksempel 1. Da er
ut=3e3tv+e3tvt,uxx=e3tvxx.u_t = -3e^{-3t}v + e^{-3t}v_t, \qquad u_{xx} = e^{-3t}v_{xx}.
Siden vt=vxxv_t = v_{xx}, blir uxx3u=e3tvxx3e3tv=e3tvt3e3tv=utu_{xx}-3u = e^{-3t}v_{xx}-3e^{-3t}v = e^{-3t}v_t - 3e^{-3t}v = u_t. Stemmer.

Denne kontrollen er også en metode: substitusjonen u=e3tvu = e^{-3t}v fjerner tapsleddet og gir ren varmelikning for vv. Nevn den gjerne som alternativ vei — begge gir full uttelling.

Tolkning av de to effektene.

- Faktoren 14t+1ex2/(4t+1)\displaystyle \frac{1}{\sqrt{4t+1}}e^{-x^2/(4t+1)} er utglattingen: pulsen brer seg ut, og toppen synker fordi varmen fordeles.
- Faktoren e3te^{-3t} er tapet: hele profilen krymper mot null med en fast rate, uavhengig av xx.

I frekvensdomenet ser man det direkte: ω2-\omega^2 demper høye frekvenser raskest (utglatting), mens 3-3 demper alle frekvenser like mye (tap). To ledd, to helt ulike virkninger.

Uttelling her: tolkningsdelpunktet er ofte verdt like mye som selve utregningen. Skriv den ut — det er ikke nok å si at «svaret består av to faktorer».

📝Oppgave 3
F
Løs
ut=2uxx,u(x,0)=ex2,u_t = 2u_{xx}, \qquad u(x,0) = e^{-x^2},
og sammenlikn utbredelsen med den i eksempel 1.
📝Oppgave 4
F
Løs
ut=uxx,u(x,0)=ex2/2,u_t = u_{xx}, \qquad u(x,0) = e^{-x^2/2},
og forklar hvorfor svaret ser annerledes ut enn i eksempel 1.
📝Oppgave 5
F
Løs
ut=uxx+ux,u(x,0)=ex2,u_t = u_{xx} + u_x, \qquad u(x,0) = e^{-x^2},
og tolk de to leddene på høyresiden.

Løkke 4 — Når passer denne metoden, og når ikke? (~14 min)

Å velge riktig metode er et eget delpunkt på eksamen, og valget er enkelt når du vet hva du skal se etter.

Metodevalg etter domenet
ProblemetMetodeDel
xRx\in\mathbb{R}, ingen randbetingelser, bare u(x,0)=f(x)u(x,0)=f(x)Fourier-transform i xxdenne delen
0<x<L0<x<L med betingelser i begge enderseparasjon av variableDel 5
x>0x>0 med én rand, eller diskretisert gitterandre metoderDel 5 og Del 8

Signalet er domenet, ikke likningen. Varmelikningen ut=uxxu_t=u_{xx} løses med transform på R\mathbb{R} og med separasjon på et endelig intervall — samme likning, ulik metode.
Grunnen er at Fourier-transformen krever at u0u\to0 i begge retninger, og at randbetingelser i endelige punkter ikke lar seg uttrykke i frekvensdomenet.
Transportlikningen
Likningen

ut+cux=0,u(x,0)=f(x),u_t + c\,u_x = 0, \qquad u(x,0)=f(x),

med løsning

u(x,t)=f(xct).u(x,t) = f(x-ct).

Initialprofilen flyttes med fart cc og beholder formen fullstendig. Det er ingen utglatting, fordi likningen ikke har noe andrederivert-ledd.

Merk kontrasten: uxxu_{xx} glatter, uxu_x flytter. Ser du begge deler i en likning, får du begge virkninger — som i oppgave 5.

📝Oppgave 6
F
En medstudent skal løse
ut=uxx,0<x<π,u(0,t)=u(π,t)=0,u(x,0)=sinx,u_t = u_{xx}, \qquad 0<x<\pi, \qquad u(0,t)=u(\pi,t)=0, \qquad u(x,0)=\sin x,
og begynner med å ta Fourier-transformen i xx.

a) Forklar hvorfor det ikke går.
b) Hva slags problem hører Fourier-transform-metoden til, og hva kjennetegner det?

📝Oppgave 7
F

Løs ut=uxxu_t = u_{xx}R\mathbb{R} med en vilkårlig initialbetingelse u(x,0)=f(x)u(x,0)=f(x), og uttrykk svaret ved varmekjernen. Kontroller deretter formelen på f(x)=ex2f(x)=e^{-x^2}.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.