5.5 Drill: egenverdi- og diagonaliseringskjeden
Egenverdi-repertoaret drillet: verifiser egenvektor → karakteristisk likning → egenrom → begrunn diagonaliserbarhet med multiplisitet/snarvei → bygg P og D matchet → Aⁿ/Markov/komplekse egenverdier.
Varianter som har forekommet:
- verifiser en oppgitt egenvektor ved innsetting ;
- egenverdier fra karakteristisk likning + egenrom fra radreduksjon;
- begrunn diagonaliserbarhet med multiplisitet eller en navngitt snarvei;
- vis at en matrise ikke er diagonaliserbar (for lite egenrom);
- eller polynom med samme ;
- Markov-matrise: stasjonær fordeling og langtidsgrense;
- komplekse egenverdier (fra 5.4).
Karakterskilleren: diagonaliserbarhet må begrunnes — « er diagonaliserbar fordi …», ikke bare påstås. Og og skal matches søyle for søyle.
Dette kapitlet er en drilløkt på ~90 min. Ta gjerne den gjennomregnede casen først (~20 min), så oppgavesettet i to bolker med en kort pause imellom.
Løsningsoppskrift — egenverdikjeden
Hver oppgave i sjanger G løses med samme faste kjede. Lær den utenat (kode E):
1. Er en egenvektor oppgitt? Verifiser ved innsetting: regn og sjekk om det er et multiplum . Da er egenverdien. (Raskere enn karakteristisk likning når er gitt.)
2. Egenverdier: løs karakteristisk likning . Faktoriser polynomet; kontroller med og .
3. Egenrom: for hver egenverdi, ved radreduksjon. Noter (= geometrisk multiplisitet).
4. Begrunn diagonaliserbarhet. Bruk en navngitt grunn:
- forskjellige egenverdier ⇒ diagonaliserbar;
- symmetrisk ⇒ (ortogonalt) diagonaliserbar (spektralteoremet);
- triangulær ⇒ egenverdier avlest på diagonalen;
- ellers: sjekk at algebraisk multiplisitet for hver egenverdi. Er ett egenrom for lite (geo alg), er ikke diagonaliserbar.
5. Bygg svaret: og matchet søyle for søyle. Trenger du potenser: . Markov: finn egenvektoren til og normaliser til stasjonær fordeling.
Under følger en gjennomregnet case med sensor-margnotater, så et oppgavesett på eksamensnivå.
Sist du var her (nøkkelformler):
Diagonaliserbar geometrisk multiplisitet algebraisk multiplisitet for hver egenverdi.
La .
a) Finn egenverdiene og egenrommene.
b) Avgjør, med begrunnelse, om er diagonaliserbar.
c) Finn og slik at .
d) Finn et uttrykk for .
> Sensor: å lese egenverdiene av diagonalen for en triangulær matrise gir uttelling — men si eksplisitt at den er triangulær.
Kontroll: ✓, ✓.
Egenrom : . Likningen gir , mens er fri. To frie variabler ():
Egenrom : gir , fri:
b) Diagonaliserbarhet. For er geometrisk multiplisitet algebraisk multiplisitet. For er algebraisk multiplisitet. Geometrisk algebraisk for begge, så etter diagonaliserbarhetskriteriet er diagonaliserbar.
> Sensor: her ligger karakterskilleren. « er diagonaliserbar fordi = algebraisk multiplisitet» gir full uttelling; en påstand uten multiplisitetssjekk gjør ikke.
c) og matchet søyle for søyle. Ta egenvektorene i samme rekkefølge som egenverdiene i :
> Sensor: kolonne i MÅ være en egenvektor for egenverdien i posisjon i . Feilmatching er en klassisk poengtapper.
d) Potenser. med . Regner man ut, blir
Kontroll (): , som gir tilbake ✓. Sluttsvar som over.
Oppgavesett (eksamensnivå, stigende)
(Innstegsoppgave — verifisering.) Er en egenvektor for ? Finn i så fall egenverdien.
Finn egenverdiene og egenrommene til .
La .
a) Er diagonaliserbar? Begrunn med en navngitt snarvei.
b) Finn og .
Vis at ikke er diagonaliserbar.
La med og egenvektorer og . Finn et uttrykk for .
En populasjon flytter mellom by og land hvert år etter overgangsmatrisen (kolonnene summerer til ).
a) Vis at er en egenverdi.
b) Finn den stasjonære fordelingen.
La . Egenverdiene er (algebraisk multiplisitet ). Er diagonaliserbar?
Finn de komplekse egenverdiene til , og tolk som skalering + rotasjon.
La .
a) Finn egenverdier og egenrom.
b) Begrunn at er diagonaliserbar og finn .
c) Regn ut .
La .
a) Finn egenverdiene med multiplisitet.
b) Avgjør, med begrunnelse, om er diagonaliserbar.
(Krevende — kald oppgave, momentliste som fasit.) La være en reell -matrise med og . Vis at ikke er diagonaliserbar over , men at .
- Diagonaliserbarhet påstått uten multiplisitetssjekk — den vanligste poengtapperen. Skriv alltid grunnen: distinkt/symmetrisk/triangulær eller geo alg.
- og feilmatchet: kolonne i må høre til egenverdien i posisjon i .
- Regner direkte i stedet for via — nesten alltid en blindvei.
- Glemmer en egenverdi eller dens multiplisitet; sjekk mot og .
- Feil stasjonær fordeling: husk å normalisere egenvektoren til så komponentene summerer til .
- Prøver reell diagonalisering ved komplekse egenverdier — sjekk diskriminanten først.
- Desimalsvar i stedet for eksakt form.
Formel-minimum for egenverdikjeden
De faste grepene i kjeden, samlet som repetisjonskort.
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder drilloppgavene.
Er en egenvektor oppgitt, regn og sjekk om resultatet er et skalarmultiplum . Da er egenverdien. Dette er raskere enn karakteristisk likning når vektoren er gitt.
Egenverdiene er røttene i . For : . Kontroller alltid med og .
Egenrommet til er , funnet ved radreduksjon av . Dimensjonen er den geometriske multiplisiteten = antall frie variabler.
En -matrise er diagonaliserbar geometrisk multiplisitet algebraisk multiplisitet for hver egenverdi summen av er . Er ett egenrom for lite (geo alg), er matrisen ikke diagonaliserbar.
Tre navngitte snarveier som slipper full multiplisitetssjekk: forskjellige egenverdier ⇒ diagonaliserbar; symmetrisk () ⇒ ortogonalt diagonaliserbar (spektralteoremet); triangulær ⇒ egenverdiene avleses på diagonalen.
Når , er med — bare egenverdiene opphøyes, samme . Samme grep gir polynom : hvis , er .
En stokastisk (Markov-)matrise (kolonnesum ) har alltid egenverdien . Den stasjonære fordelingen er egenvektoren til , normalisert så komponentene summerer til . Ledd med dør ut i .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.