7.1
Trigonometriske funksjonar og einingssirkelen

7.1 Trigonometriske funksjonar og einingssirkelen

Sinus, cosinus og tangens definerte via einingssirkelen, radianar og eksakte verdiar.

60 min
21 oppgaver
EiningssirkelenSinusCosinusTangensRadianarEksakte verdiar
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 21 oppgaver

Trigonometriske funksjonar

Trigonometri handlar om samanhengen mellom vinklar og sidelengder. Frå ungdomsskulen kjenner du sinus, cosinus og tangens definerte i rettvinkla trekantar. No skal vi utvide definisjonane slik at dei gjeld for alle vinklar, ikkje berre for vinklar mellom 0°0° og 90°90°.

Nøkkelen til denne utvidinga er einingssirkelen -- ein sirkel med sentrum i origo og radius 11.

📝Oppgave 1

Ein rettvinkla trekant har hypotenus 1010 og ein vinkel på 30°30°. Finn dei to katetane.

Einingssirkelen

Einingssirkelen er ein sirkel med sentrum i origo og radius 11 i eit koordinatsystem. Vi bruker han til å definere sinus og cosinus for alle vinklar.

Tenk deg ein peikar som startar langs den positive xx-aksen og roterer mot klokka. Vinkelen vv måler kor langt peikaren har rotert. Punktet der peikaren treffer sirkelen har koordinatar (cos⁡v,sin⁡v)(\cos v, \sin v).

Sinus og cosinus (einingssirkelen)
Lat vv vere ein vinkel målt frå den positive xx-aksen mot klokka. Punktet PP på einingssirkelen som svarar til vinkelen vv har koordinatane:

P=(cos⁡v,sin⁡v)P = (\cos v, \sin v)

- cos⁡v\cos v er xx-koordinaten til PP
- sin⁡v\sin v er yy-koordinaten til PP

Denne definisjonen gjeld for alle reelle verdiar av vv, ikkje berre for 0°<v<90°0° < v < 90°.

Tangens
Tangens er definert som forholdet mellom sinus og cosinus:

tan⁡v=sin⁡vcos⁡v,cos⁡v≠0\tan v = \frac{\sin v}{\cos v}, \quad \cos v \neq 0

Tangens er ikkje definert for vinklar der cos⁡v=0\cos v = 0, dvs. v=90°+n⋅180°v = 90° + n \cdot 180° for n∈Zn \in \mathbb{Z}.

✏️Eksempel 1: Verdiar frå einingssirkelen

Finn sin⁡150°\sin 150°, cos⁡150°\cos 150° og tan⁡150°\tan 150°.

Løysing:

Vinkelen 150°150° ligg i andre kvadrant. Referansevinkelen er 180°−150°=30°180° - 150° = 30°.

I andre kvadrant er sinus positiv og cosinus negativ, så:

sin⁡150°=sin⁡30°=12\sin 150° = \sin 30° = \frac{1}{2}

cos⁡150°=−cos⁡30°=−32\cos 150° = -\cos 30° = -\frac{\sqrt{3}}{2}

tan⁡150°=sin⁡150°cos⁡150°=12−32=−13=−33\tan 150° = \frac{\sin 150°}{\cos 150°} = \frac{\frac{1}{2}}{-\frac{\sqrt{3}}{2}} = -\frac{1}{\sqrt{3}} = -\frac{\sqrt{3}}{3}

Svar: sin⁡150°=12\displaystyle \sin 150° = \frac{1}{2}, cos⁡150°=−32\displaystyle \cos 150° = -\frac{\sqrt{3}}{2} og tan⁡150°=−33\displaystyle \tan 150° = -\frac{\sqrt{3}}{3}

📝Oppgave 2

Bruk einingssirkelen til å finne verdiane. Oppgi eksakte verdiar.

a
sin⁡210°\sin 210° og cos⁡210°\cos 210°
b
sin⁡315°\sin 315° og cos⁡315°\cos 315°
c
tan⁡120°\tan 120°
d
sin⁡270°\sin 270° og cos⁡270°\cos 270°
Løs oppgaven

Radianar

I matematikk bruker vi ofte radianar som vinkelmål i staden for grader. Radianar er den naturlege vinkeleininga fordi ho forenklar mange formlar, særleg innan derivasjon og integrasjon.

Ein radian er definert som vinkelen som spenner ut ein boge med lengd lik radien. Sidan omkrinsen til ein sirkel med radius rr er 2πr2\pi r, svarar éi heil omdreiing til 2π2\pi radianar.

Radianar
Samanhengen mellom grader og radianar:

π rad=180°\pi \text{ rad} = 180°

Omrekningsformlar:

Frå grader til radianar: vrad=v°⋅π180\displaystyle \quad v_{\text{rad}} = v° \cdot \frac{\pi}{180}

Frå radianar til grader: v°=vrad⋅180π\displaystyle \quad v° = v_{\text{rad}} \cdot \frac{180}{\pi}

✏️Eksempel 2: Omrekning mellom grader og radianar

a) Gjer om 135°135° til radianar.
b) Gjer om 5π4\displaystyle \frac{5\pi}{4} radianar til grader.

Løysing:

a) 135°=135⋅π180=135π180=3π4\displaystyle 135° = 135 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{135\pi}{180} = \frac{3\pi}{4}

Svar: 3π4\displaystyle \frac{3\pi}{4}

b) 5π4=5π4⋅180π=5⋅1804=225°\displaystyle \frac{5\pi}{4} = \frac{5\pi}{4} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{5 \cdot 180}{4} = 225°

Svar: 225°225°

📝Oppgave 3

Rekn om mellom grader og radianar.

a

Gjer om 60°60° til radianar

b

Gjer om 240°240° til radianar

c

Gjer om 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} til grader

d

Gjer om 7π6\displaystyle \frac{7\pi}{6} til grader

Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Rekn om til radianar og oppgi svaret som ein brøk med π\pi.

a
15°15°
b
75°75°
c
330°330°
d
225°225°
Løs oppgaven

Eksakte trigonometriske verdiar

For standardvinklane 00, π6\displaystyle \frac{\pi}{6}, π4\displaystyle \frac{\pi}{4}, π3\displaystyle \frac{\pi}{3} og π2\displaystyle \frac{\pi}{2} kan vi finne eksakte verdiar for sinus og cosinus. Desse verdiane må du kunne utanåt.

📜Eksakte verdiar for standardvinklane
vvsin⁡v\sin vcos⁡v\cos vtan⁡v\tan v
00001100
π6\displaystyle \frac{\pi}{6}12\displaystyle \frac{1}{2}32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}33\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{3}
π4\displaystyle \frac{\pi}{4}22\displaystyle \frac{\sqrt{2}}{2}22\displaystyle \frac{\sqrt{2}}{2}11
π3\displaystyle \frac{\pi}{3}32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}12\displaystyle \frac{1}{2}3\sqrt{3}
π2\displaystyle \frac{\pi}{2}1100udef.

Hugseregel for sinus: Teljarfølgja 0,1,2,3,4\sqrt{0}, \sqrt{1}, \sqrt{2}, \sqrt{3}, \sqrt{4} delt på 22.
✏️Eksempel 3: Eksakte verdiar for vinklar utanfor første kvadrant

Finn eksakte verdiar for:
a) sin⁡2π3\displaystyle \sin \frac{2\pi}{3}
b) cos⁡5π4\displaystyle \cos \frac{5\pi}{4}
c) tan⁡11π6\displaystyle \tan \frac{11\pi}{6}

Løysing:

a) 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} ligg i andre kvadrant. Referansevinkel: π−2π3=π3\displaystyle \pi - \frac{2\pi}{3} = \frac{\pi}{3}.

sin⁡2π3=sin⁡π3=32\sin \frac{2\pi}{3} = \sin \frac{\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2}

(Sinus er positiv i andre kvadrant.)

Svar: 32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}

b) 5π4\displaystyle \frac{5\pi}{4} ligg i tredje kvadrant. Referansevinkel: 5π4−π=π4\displaystyle \frac{5\pi}{4} - \pi = \frac{\pi}{4}.

cos⁡5π4=−cos⁡π4=−22\cos \frac{5\pi}{4} = -\cos \frac{\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2}

(Cosinus er negativ i tredje kvadrant.)

Svar: −22\displaystyle -\frac{\sqrt{2}}{2}

c) 11π6\displaystyle \frac{11\pi}{6} ligg i fjerde kvadrant. Referansevinkel: 2π−11π6=π6\displaystyle 2\pi - \frac{11\pi}{6} = \frac{\pi}{6}.

tan⁡11π6=−tan⁡π6=−33\tan \frac{11\pi}{6} = -\tan \frac{\pi}{6} = -\frac{\sqrt{3}}{3}

(Tangens er negativ i fjerde kvadrant.)

Svar: −33\displaystyle -\frac{\sqrt{3}}{3}

📝Oppgave 5

Finn eksakte verdiar utan kalkulator.

a
sin⁡3π4\displaystyle \sin \frac{3\pi}{4}
b
cos⁡5π3\displaystyle \cos \frac{5\pi}{3}
c
tan⁡4π3\displaystyle \tan \frac{4\pi}{3}
d
sin⁡7π6\displaystyle \sin \frac{7\pi}{6}
Løs oppgaven

Den pytagoreiske identiteten

Det finst ein grunnleggjande samanheng mellom sinus og cosinus som gjeld for alle vinklar. Denne samanhengen følgjer direkte frå setninga til Pytagoras og einingssirkelen.

📜Den pytagoreiske identiteten
For alle vinklar xx gjeld:

sin⁡2x+cos⁡2x=1\sin^2 x + \cos^2 x = 1

Bevis: Punktet (cos⁡x,sin⁡x)(\cos x, \sin x) ligg på einingssirkelen x2+y2=1x^2 + y^2 = 1. Ved å setje inn får vi (cos⁡x)2+(sin⁡x)2=1(\cos x)^2 + (\sin x)^2 = 1.

✏️Eksempel 4: Bruk av den pytagoreiske identiteten

Gitt at sin⁡x=35\displaystyle \sin x = \frac{3}{5} og xx ligg i andre kvadrant. Finn cos⁡x\cos x og tan⁡x\tan x.

Løysing:

Vi bruker sin⁡2x+cos⁡2x=1\sin^2 x + \cos^2 x = 1:

(35)2+cos⁡2x=1\left(\frac{3}{5}\right)^2 + \cos^2 x = 1
925+cos⁡2x=1\frac{9}{25} + \cos^2 x = 1
cos⁡2x=1−925=1625\cos^2 x = 1 - \frac{9}{25} = \frac{16}{25}
cos⁡x=±45\cos x = \pm \frac{4}{5}

Sidan xx er i andre kvadrant, er cos⁡x<0\cos x < 0, så:

cos⁡x=−45\cos x = -\frac{4}{5}

Då blir:

tan⁡x=sin⁡xcos⁡x=35−45=−34\tan x = \frac{\sin x}{\cos x} = \frac{\frac{3}{5}}{-\frac{4}{5}} = -\frac{3}{4}

Svar: cos⁡x=−45\displaystyle \cos x = -\frac{4}{5} og tan⁡x=−34\displaystyle \tan x = -\frac{3}{4}

📝Oppgave 6

Bruk den pytagoreiske identiteten til å finne dei ukjende verdiane.

a
cos⁡x=513\displaystyle \cos x = \frac{5}{13}, xx i første kvadrant. Finn sin⁡x\sin x.
b
sin⁡x=−725\displaystyle \sin x = -\frac{7}{25}, xx i tredje kvadrant. Finn cos⁡x\cos x.
c
cos⁡x=−13\displaystyle \cos x = -\frac{1}{3}, xx i andre kvadrant. Finn sin⁡x\sin x og tan⁡x\tan x.
Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Forenkle uttrykka.

a
sin⁡2x+cos⁡2x+tan⁡2x\sin^2 x + \cos^2 x + \tan^2 x
b
sin⁡2x1−cos⁡x\displaystyle \frac{\sin^2 x}{1 - \cos x}
c
(sin⁡x+cos⁡x)2−1(\sin x + \cos x)^2 - 1
Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Bruk GeoGebra til å teikne einingssirkelen og verifiser at punktet (cos⁡45°,sin⁡45°)(\cos 45°, \sin 45°) ligg på sirkelen.

Gjør dette i GeoGebra

Løs oppgaven i GeoGebra i en ny fane.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 9

Vis at for alle vinklar xx gjeld:

a
1cos⁡2x=1+tan⁡2x\displaystyle \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x
b
cos⁡x1+sin⁡x+1+sin⁡xcos⁡x=2cos⁡x\displaystyle \frac{\cos x}{1 + \sin x} + \frac{1 + \sin x}{\cos x} = \frac{2}{\cos x}
📝Oppgave 10

Rekn ut utan kalkulator.

a
sin⁡0+cos⁡0+tan⁡0\sin 0 + \cos 0 + \tan 0
b
sin⁡π2+cos⁡π+tan⁡π4\displaystyle \sin \frac{\pi}{2} + \cos \pi + \tan \frac{\pi}{4}
c
2sin⁡π6⋅cos⁡π6\displaystyle 2\sin \frac{\pi}{6} \cdot \cos \frac{\pi}{6}
Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Finn alle vinklar v∈[0,2π)v \in [0, 2\pi) som oppfyller:

a
cos⁡v=0\cos v = 0
b
sin⁡v=−1\sin v = -1
c
tan⁡v=0\tan v = 0
d
sin⁡v=cos⁡v\sin v = \cos v
Løs oppgaven
📝Oppgave 12

Finn den eksakte verdien av sin⁡2π3+cos⁡2π6+tan⁡2π4\displaystyle \sin^2 \frac{\pi}{3} + \cos^2 \frac{\pi}{6} + \tan^2 \frac{\pi}{4}.

📝Oppgave 13

Gitt at tan⁡x=2\tan x = 2 og x∈(0,π2)\displaystyle x \in (0, \frac{\pi}{2}). Finn eksakte verdiar for sin⁡x\sin x og cos⁡x\cos x.

📝Oppgave 14

Vis at sin⁡(π−x)=sin⁡x\sin(\pi - x) = \sin x og cos⁡(π−x)=−cos⁡x\cos(\pi - x) = -\cos x for alle xx.

📝Oppgave 15

Avgjer om påstanden er sann eller usann, og grunngje svaret.

a
sin⁡90°=1\sin 90° = 1
b
cos⁡(−x)=−cos⁡x\cos(-x) = -\cos x
c
tan⁡180°=0\tan 180° = 0
📝Oppgave 16

Forenkle uttrykket sin⁡4x−cos⁡4xsin⁡2x−cos⁡2x\displaystyle \frac{\sin^4 x - \cos^4 x}{\sin^2 x - \cos^2 x}.

Oppsummering

Einingssirkelen: Punktet på einingssirkelen for vinkel vv er (cos⁡v,sin⁡v)(\cos v, \sin v).

Radianar og grader: π rad=180°\pi \text{ rad} = 180°

Eksakte verdiar: Du må kunne verdiane for 00, π6\displaystyle \frac{\pi}{6}, π4\displaystyle \frac{\pi}{4}, π3\displaystyle \frac{\pi}{3} og π2\displaystyle \frac{\pi}{2}.

Pytagoreisk identitet: sin⁡2x+cos⁡2x=1\sin^2 x + \cos^2 x = 1

Tangens: tan⁡x=sin⁡xcos⁡x\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x}

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.