Grunnleggende derivasjonsregler for polynomer.
Innleiing
I dette kapittelet skal vi lære dei grunnleggjande reglane for derivasjon. Desse reglane gjer det mogleg å derivere funksjonar utan å måtte gå via definisjonen med grenseverdiar kvar gong.
Derivasjon er eit sentralt verktøy i matematikk og naturvitskap. Det blir brukt til å finne:
- Vekstfart og endringsrate
- Stigingstal til tangentar
- Maksimums- og minimumsverdiar
- Optimalisering i økonomi og fysikk
Vi startar med dei enklaste reglane og byggjer opp til meir komplekse derivasjonar.
Derivasjon av konstantar
Ein konstant funksjon har same verdi for alle verdiar av . Grafen til ein konstant funksjon er ei horisontal linje, som har stigingstal 0 overalt.
Med Lagranges notasjon:
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
d)
Alle desse funksjonane er konstantar, så den deriverte er 0 for alle:
a)
b)
c)
d)
Merk at og er konstantar sjølv om dei ikkje er heiltal.
Potensregelen
Potensregelen er den viktigaste regelen for derivasjon av polynom og mange andre funksjonar. Han fortel oss korleis vi deriverer opphøgd i ein potens.
Med Lagranges notasjon:
Eksponenten blir flytta ned framom og redusert med 1.
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Merk at , noko som gir meining sidan grafen til har stigingstal 1.
-
-
-
Desse dukkar opp svært ofte!
Konstant faktor
Kva skjer når vi gangar ein funksjon med ein konstant? Regelen er enkel: konstanten "følgjer med" gjennom derivasjonen.
Konstanten kan "flyttast ut" av derivasjonen.
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Sumregelen og differanseregelen
Når vi har ein sum eller differanse av funksjonar, kan vi derivere kvart ledd for seg.
Sumregelen:
Differanseregelen:
Den deriverte av ein sum er summen av dei deriverte.
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
a)
b)
c)
Derivasjon av polynom
Ved å kombinere potensregelen, konstantfaktoren og sumregelen kan vi derivere eitkvart polynom. Vi deriverer rett og slett kvart ledd for seg.
har den deriverte:
Merk at konstantleddet forsvinn (gir 0).
Deriver polynoma:
a)
b)
a)
Vi deriverer kvart ledd:
-
-
-
-
-
b)
Grafen til (blå) og den deriverte (raud). Legg merke til at der har topp- og botnpunkt.
Negative eksponentar
Potensregelen gjeld òg for negative eksponentar. Hugs at .
Til dømes:
-
-
-
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Rasjonale eksponentar
Potensregelen gjeld òg for brøkeksponentar (rasjonale eksponentar). Hugs samanhengen mellom røter og brøkeksponentar.
Til dømes:
-
-
-
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Dette resultatet blir ofte brukt!
Grafen til (blå) og den deriverte (raud).
Oppsummering av derivasjonsreglar
La oss oppsummere alle reglane vi har lært i dette kapittelet:
| Regel | Formel |
|---|---|
| Konstantregelen | |
| Potensregelen | |
| Konstant faktor | |
| Sumregelen | |
| Differanseregelen |
Spesialtilfelle:
-
-
-
Bruk: Tangentar til grafar
Den deriverte gir stigingstalet til tangenten til grafen av i punktet .
La . Finn likninga for tangenten til grafen i punktet der .
Steg 1: Finn -verdien når :
Berøringspunktet er .
Steg 2: Finn stigingstalet (den deriverte i ):
Steg 3: Bruk eittpunktsformelen for ei rett linje:
Svar: Likninga til tangenten er .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
