Tilbake
3.3
Derivasjonens definisjon

3.3 Derivasjonens definisjon

Den deriverte geometrisk, algebraisk og numerisk.

60 min
14 oppgaver
Momentan vekstfartSekant og tangentDerivasjonens definisjonNumerisk derivasjon
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Fra vekstfart til derivasjon

I dette kapittelet skal vi utvikle den matematiske definisjonen av den deriverte. Vi starter med det intuitive begrepet vekstfart og ser hvordan vi kan gjore dette presist ved hjelp av grenseverdier.

Tenk på en bil som kjorer langs en vei. Hvis bilen tilbakelegger 100 km på 2 timer, er gjennomsnittsfarten 1002=50\displaystyle \frac{100}{2} = 50 km/t. Men hva er farten akkurat i et gitt oyeblikk? Dette er et sporsmal om momentan vekstfart, og svaret ligger i derivasjonens definisjon.

Gjennomsnittlig vekstfart

Nar vi har en funksjon f(x)f(x), kan vi beregne hvor mye funksjonsverdien endrer seg i gjennomsnitt mellom to punkter.

Gjennomsnittlig vekstfart
Den gjennomsnittlige vekstfarten til en funksjon ff i intervallet [a,b][a, b] er:

f(b)f(a)ba\frac{f(b) - f(a)}{b - a}

Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene (a,f(a))(a, f(a)) og (b,f(b))(b, f(b)).

Geometrisk tolkning:

En sekant er en rett linje som skjærer grafen i to punkter. Stigningstallet til sekanten forteller oss hvor bratt funksjonen stiger (eller synker) i gjennomsnitt mellom disse to punktene.

Hvis vi setter b=a+hb = a + h, der hh er avstanden mellom xx-verdiene, far vi den alternative formen:

f(a+h)f(a)h\frac{f(a + h) - f(a)}{h}

Dette kalles differansekvotienten eller Newton-kvotienten.

✏️Eksempel 1: Gjennomsnittlig vekstfart

La f(x)=x2f(x) = x^2. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [1,3][1, 3].

Løsning:

Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart:

f(3)f(1)31=321231=912=82=4\frac{f(3) - f(1)}{3 - 1} = \frac{3^2 - 1^2}{3 - 1} = \frac{9 - 1}{2} = \frac{8}{2} = 4

Svar: Den gjennomsnittlige vekstfarten er 44.

Dette betyr at sekanten gjennom (1,1)(1, 1) og (3,9)(3, 9) har stigningstall 44.

📊Sekant til f(x) = x^2

Visualisering av sekanten mellom to punkter på parabelen.

📝Oppgave 1

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten for funksjonen i det oppgitte intervallet.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 i intervallet [2,4][2, 4]
b
f(x)=x3f(x) = x^3 i intervallet [1,2][1, 2]
c
f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x} i intervallet [1,4][1, 4]
d
f(x)=xf(x) = \sqrt{x} i intervallet [4,9][4, 9]
Løs oppgavenTren

Momentan vekstfart

Hva skjer hvis vi lar de to punktene komme nærmere og nærmere hverandre? Sekanten vil da nærme seg en tangent - en linje som bare berorer grafen i ett punkt.

Den momentane vekstfarten i et punkt er stigningstallet til tangenten i det punktet.

Fra sekant til tangent:

Tenk på at vi har funksjonen f(x)=x2f(x) = x^2 og vil finne den momentane vekstfarten i punktet x=2x = 2.

Vi beregner den gjennomsnittlige vekstfarten fra x=2x = 2 til x=2+hx = 2 + h for stadig mindre verdier av hh:

hhGjennomsnittlig vekstfart
11(2+1)2221=941=5\displaystyle \frac{(2+1)^2 - 2^2}{1} = \frac{9-4}{1} = 5
0,50{,}5(2,5)240,5=6,2540,5=4,5\displaystyle \frac{(2{,}5)^2 - 4}{0{,}5} = \frac{6{,}25-4}{0{,}5} = 4{,}5
0,10{,}1(2,1)240,1=4,4140,1=4,1\displaystyle \frac{(2{,}1)^2 - 4}{0{,}1} = \frac{4{,}41-4}{0{,}1} = 4{,}1
0,010{,}01(2,01)240,01=4,040140,01=4,01\displaystyle \frac{(2{,}01)^2 - 4}{0{,}01} = \frac{4{,}0401-4}{0{,}01} = 4{,}01

Vi ser at nar h0h \to 0, nærmer den gjennomsnittlige vekstfarten seg 44.
📊Fra sekant til tangent

Bruk glidebryteren til a se hvordan sekanten nærmer seg tangenten nar h gar mot 0.

📝Oppgave 2

Bruk en tabell til a estimere den momentane vekstfarten.

a

La f(x)=x2f(x) = x^2. Beregn f(3+h)f(3)h\displaystyle \frac{f(3+h) - f(3)}{h} for h=0,1h = 0{,}1, h=0,01h = 0{,}01 og h=0,001h = 0{,}001. Hva nærmer verdiene seg?

b

La g(x)=x3g(x) = x^3. Beregn g(2+h)g(2)h\displaystyle \frac{g(2+h) - g(2)}{h} for h=0,1h = 0{,}1, h=0,01h = 0{,}01 og h=0,001h = 0{,}001. Hva nærmer verdiene seg?

Løs oppgavenTren

Derivasjonens definisjon

Na er vi klare til a gi den presise matematiske definisjonen av den deriverte. Den deriverte er grenseverdien av differansekvotienten nar hh gar mot 00.

📜Derivasjonens definisjon
Den deriverte av funksjonen ff i punktet x=ax = a er definert som:

f(a)=limh0f(a+h)f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

forutsatt at denne grenseverdien eksisterer.

Alternativ form: Ved a sette x=a+hx = a + h (slik at h=xah = x - a) far vi:

f(a)=limxaf(x)f(a)xaf'(a) = \lim_{x \to a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a}

✏️Eksempel 2: Derivasjon fra definisjonen

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) nar f(x)=x2f(x) = x^2.

Løsning:

Vi bruker definisjonen:
f(x)=limh0f(x+h)f(x)hf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x+h) - f(x)}{h}

Steg 1: Beregn f(x+h)f(x+h):
f(x+h)=(x+h)2=x2+2xh+h2f(x+h) = (x+h)^2 = x^2 + 2xh + h^2

Steg 2: Beregn differansen f(x+h)f(x)f(x+h) - f(x):
f(x+h)f(x)=x2+2xh+h2x2=2xh+h2f(x+h) - f(x) = x^2 + 2xh + h^2 - x^2 = 2xh + h^2

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=2xh+h2h=h(2x+h)h=2x+h\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{2xh + h^2}{h} = \frac{h(2x + h)}{h} = 2x + h

Steg 4: Ta grenseverdien nar h0h \to 0:
f(x)=limh0(2x+h)=2xf'(x) = \lim_{h \to 0} (2x + h) = 2x

Svar: f(x)=2xf'(x) = 2x

Dette bekrefter at den deriverte av x2x^2 er 2x2x.

✏️Eksempel 3: Derivasjon av $f(x) = x^3$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) nar f(x)=x3f(x) = x^3.

Løsning:

Steg 1: Beregn f(x+h)f(x+h):
f(x+h)=(x+h)3=x3+3x2h+3xh2+h3f(x+h) = (x+h)^3 = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3

(Vi bruker tredje kvadratsetning: (a+b)3=a3+3a2b+3ab2+b3(a+b)^3 = a^3 + 3a^2b + 3ab^2 + b^3)

Steg 2: Beregn differansen:
f(x+h)f(x)=x3+3x2h+3xh2+h3x3=3x2h+3xh2+h3f(x+h) - f(x) = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3 - x^3 = 3x^2h + 3xh^2 + h^3

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=3x2h+3xh2+h3h=h(3x2+3xh+h2)h=3x2+3xh+h2\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{3x^2h + 3xh^2 + h^3}{h} = \frac{h(3x^2 + 3xh + h^2)}{h} = 3x^2 + 3xh + h^2

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh0(3x2+3xh+h2)=3x2f'(x) = \lim_{h \to 0} (3x^2 + 3xh + h^2) = 3x^2

Svar: f(x)=3x2f'(x) = 3x^2

📝Oppgave 3

Bruk definisjonen til å finne den deriverte.

a
f(x)=3xf(x) = 3x
b
f(x)=x2+2xf(x) = x^2 + 2x
c
f(x)=5f(x) = 5
d
f(x)=x23x+1f(x) = x^2 - 3x + 1
Løs oppgavenTren
✏️Eksempel 4: Derivasjon av $f(x) = \frac{1}{x}$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) nar f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x}.

Løsning:

Steg 1: Beregn f(x+h)f(x)f(x+h) - f(x):
f(x+h)f(x)=1x+h1xf(x+h) - f(x) = \frac{1}{x+h} - \frac{1}{x}

Steg 2: Finn fellesnevner:
=x(x+h)x(x+h)=xxhx(x+h)=hx(x+h)= \frac{x - (x+h)}{x(x+h)} = \frac{x - x - h}{x(x+h)} = \frac{-h}{x(x+h)}

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=hhx(x+h)=1x(x+h)\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{-h}{h \cdot x(x+h)} = \frac{-1}{x(x+h)}

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh01x(x+h)=1xx=1x2f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{-1}{x(x+h)} = \frac{-1}{x \cdot x} = -\frac{1}{x^2}

Svar: f(x)=1x2\displaystyle f'(x) = -\frac{1}{x^2}

✏️Eksempel 5: Derivasjon av $f(x) = \sqrt{x}$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) nar f(x)=xf(x) = \sqrt{x} for x>0x > 0.

Løsning:

Steg 1: Sett opp differansekvotienten:
f(x+h)f(x)h=x+hxh\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{\sqrt{x+h} - \sqrt{x}}{h}

Steg 2: Utvid med konjugatet:
=x+hxhx+h+xx+h+x= \frac{\sqrt{x+h} - \sqrt{x}}{h} \cdot \frac{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}

=(x+h)xh(x+h+x)=hh(x+h+x)= \frac{(x+h) - x}{h(\sqrt{x+h} + \sqrt{x})} = \frac{h}{h(\sqrt{x+h} + \sqrt{x})}

Steg 3: Forenkle:
=1x+h+x= \frac{1}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh01x+h+x=1x+x=12xf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{1}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}} = \frac{1}{\sqrt{x} + \sqrt{x}} = \frac{1}{2\sqrt{x}}

Svar: f(x)=12x\displaystyle f'(x) = \frac{1}{2\sqrt{x}}

📝Oppgave 4

Bruk definisjonen til å finne den deriverte. Vis alle mellomregninger.

a
f(x)=2x\displaystyle f(x) = \frac{2}{x}
b
f(x)=1x2\displaystyle f(x) = \frac{1}{x^2}
c
f(x)=2xf(x) = \sqrt{2x}
Løs oppgavenTren

Geometrisk tolkning

Den deriverte f(a)f'(a) har en viktig geometrisk betydning: den er stigningstallet til tangentlinjen til grafen i punktet (a,f(a))(a, f(a)).

📜Tangentens ligning
Tangenten til grafen til ff i punktet (a,f(a))(a, f(a)) har ligningen:

yf(a)=f(a)(xa)y - f(a) = f'(a)(x - a)

eller på formen y=mx+cy = mx + c:

y=f(a)x+(f(a)af(a))y = f'(a) \cdot x + (f(a) - a \cdot f'(a))

✏️Eksempel 6: Finn tangentens ligning

La f(x)=x2f(x) = x^2. Finn ligningen for tangenten til grafen i punktet der x=3x = 3.

Løsning:

Steg 1: Finn f(3)f(3):
f(3)=32=9f(3) = 3^2 = 9

Berorningspunktet er (3,9)(3, 9).

Steg 2: Finn f(x)f'(x):
Vi vet fra for at f(x)=2xf'(x) = 2x.

Steg 3: Finn stigningstallet f(3)f'(3):
f(3)=23=6f'(3) = 2 \cdot 3 = 6

Steg 4: Sett opp tangentligningen:
y9=6(x3)y - 9 = 6(x - 3)
y=6x18+9y = 6x - 18 + 9
y=6x9y = 6x - 9

Svar: Tangentens ligning er y=6x9y = 6x - 9.

📊Tangent til f(x) = x^2 i x = 3

Grafen til f(x)=x2f(x) = x^2 med tangenten i punktet (3,9)(3, 9).

📝Oppgave 5

Finn ligningen for tangenten til grafen i det oppgitte punktet.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 i x=2x = 2
b
f(x)=x3f(x) = x^3 i x=1x = 1
c
f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x} i x=2x = 2
d
f(x)=xf(x) = \sqrt{x} i x=4x = 4
Løs oppgavenTren

Numerisk derivasjon

Noen ganger er det vanskelig eller umulig å finne den deriverte analytisk. Da kan vi tilnærme den deriverte numerisk ved a velge en liten verdi for hh.

Numeriske tilnærminger
Framoverdifferanse:
f(a)f(a+h)f(a)hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Bakoverdifferanse:
f(a)f(a)f(ah)hf'(a) \approx \frac{f(a) - f(a-h)}{h}

Sentral differanse (mest noyaktig):
f(a)f(a+h)f(ah)2hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a-h)}{2h}

Typisk velges hh til en liten verdi som 0,0010{,}001 eller 0,00010{,}0001.

✏️Eksempel 7: Numerisk derivasjon

La f(x)=sin(x)f(x) = \sin(x). Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til a tilnærme f(π4)\displaystyle f'\left(\frac{\pi}{4}\right).

Løsning:

Vi bruker formelen for sentral differanse:
f(π4)f(π4+0,01)f(π40,01)20,01f'\left(\frac{\pi}{4}\right) \approx \frac{f\left(\frac{\pi}{4} + 0{,}01\right) - f\left(\frac{\pi}{4} - 0{,}01\right)}{2 \cdot 0{,}01}

Beregner:
- π40,7854\displaystyle \frac{\pi}{4} \approx 0{,}7854
- sin(0,7954)0,7141\sin(0{,}7954) \approx 0{,}7141
- sin(0,7754)0,7000\sin(0{,}7754) \approx 0{,}7000

f(π4)0,71410,70000,02=0,01410,020,707f'\left(\frac{\pi}{4}\right) \approx \frac{0{,}7141 - 0{,}7000}{0{,}02} = \frac{0{,}0141}{0{,}02} \approx 0{,}707

Sammenligning: Den eksakte verdien er f(x)=cos(x)f'(x) = \cos(x), sa f(π4)=cos(π4)=220,7071\displaystyle f'\left(\frac{\pi}{4}\right) = \cos\left(\frac{\pi}{4}\right) = \frac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}7071.

Tilnærmingen var svært god!

📝Oppgave 6

Bruk numerisk derivasjon til a tilnærme den deriverte.

a

Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til a tilnærme f(2)f'(2) for f(x)=x3f(x) = x^3. Sammenlign med eksakt svar.

b

Bruk framoverdifferanse med h=0,001h = 0{,}001 til a tilnærme f(1)f'(1) for f(x)=exf(x) = e^x. Sammenlign med eksakt svar.

c

Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til a tilnærme f(0)f'(0) for f(x)=cos(x)f(x) = \cos(x).

Løs oppgavenTren

Nar er en funksjon deriverbar?

En funksjon er deriverbar i et punkt hvis grenseverdien i derivasjonens definisjon eksisterer. Men ikke alle funksjoner er deriverbare overalt.

📜Deriverbarhet og kontinuitet

Hvis ff er deriverbar i x=ax = a, så er ff kontinuerlig i x=ax = a.

Merk: Det motsatte gjelder ikke! En funksjon kan være kontinuerlig uten a være deriverbar.

Tilfeller der en funksjon ikke er deriverbar:

1. Spisse hjorner: Funksjonen f(x)=xf(x) = |x| er ikke deriverbar i x=0x = 0 fordi venstre- og hoyresidige grenseverdier er ulike.

2. Vertikale tangenter: Funksjonen f(x)=x3f(x) = \sqrt[3]{x} har vertikal tangent i x=0x = 0 (grenseverdien blir uendelig).

3. Diskontinuiteter: Hvis funksjonen har et hopp eller et hull, er den ikke deriverbar der.

📊Absoluttverdifunksjonen

Grafen til f(x)=xf(x) = |x| har et spisst hjorne i x=0x = 0 og er derfor ikke deriverbar der.

✏️Eksempel 8: $f(x) = |x|$ er ikke deriverbar i $x = 0$

Vis at f(x)=xf(x) = |x| ikke er deriverbar i x=0x = 0.

Løsning:

Vi undersoker grenseverdien fra hoyre og venstre:

Fra hoyre (h>0h > 0):
limh0+0+h0h=limh0+hh=1\lim_{h \to 0^+} \frac{|0+h| - |0|}{h} = \lim_{h \to 0^+} \frac{h}{h} = 1

Fra venstre (h<0h < 0):
limh00+h0h=limh0hh=1\lim_{h \to 0^-} \frac{|0+h| - |0|}{h} = \lim_{h \to 0^-} \frac{-h}{h} = -1

Siden 111 \neq -1, eksisterer ikke grenseverdien limh0hh\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{|h|}{h}.

Konklusjon: f(x)=xf(x) = |x| er ikke deriverbar i x=0x = 0.

Geometrisk: Grafen har et spisst hjorne i origo, sa det finnes ingen entydig tangent.

📝Oppgave 7

Undersok om funksjonen er deriverbar i det oppgitte punktet.

a
f(x)=x2f(x) = |x - 2| i x=2x = 2
b
f(x)=xxf(x) = x|x| i x=0x = 0
c
f(x)=xf(x) = \sqrt{|x|} i x=0x = 0

Oppsummering

Gjennomsnittlig vekstfart (sekant):
f(b)f(a)ba=f(a+h)f(a)h\frac{f(b) - f(a)}{b - a} = \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Derivasjonens definisjon:
f(a)=limh0f(a+h)f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Alternativ form:
f(a)=limxaf(x)f(a)xaf'(a) = \lim_{x \to a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a}

Geometrisk tolkning: f(a)f'(a) er stigningstallet til tangenten i (a,f(a))(a, f(a)).

Tangentens ligning: yf(a)=f(a)(xa)y - f(a) = f'(a)(x - a)

Numerisk derivasjon (sentral differanse):
f(a)f(a+h)f(ah)2hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a-h)}{2h}

Deriverbarhet: En funksjon er deriverbar i et punkt hvis grenseverdien i definisjonen eksisterer. Deriverbarhet impliserer kontinuitet, men ikke omvendt.

Ekstraoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 2 oppgaver
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.