3.2
Kontinuitet

3.2 Kontinuitet

Kontinuitet og diskontinuitet i funksjoner.

45 min
11 oppgaver
KontinuitetDiskontinuitetHoppunkterAsymptotisk oppførsel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Bygger på

Hva er kontinuitet?

Intuitivt tenker vi på en kontinuerlig funksjon som en funksjon der grafen kan tegnes uten å løfte pennen fra papiret. Funksjonen har ingen "hopp", "hull" eller "brudd".

I dette kapitlet skal vi gi en presis matematisk definisjon av kontinuitet og lære å identifisere ulike typer diskontinuitet.

✏️Motiverende eksempel

Betrakt følgende funksjoner:

1. f(x)=x2f(x) = x^2 (polynomfunksjon)
2. g(x)=1x\displaystyle g(x) = \frac{1}{x} (rasjonell funksjon)
3. h(x)={1hvis x≥0−1hvis x<0h(x) = \begin{cases} 1 & \text{hvis } x \geq 0 \\ -1 & \text{hvis } x < 0 \end{cases} (trappefunksjon)

Hvilke av disse er kontinuerlige?

Løsning:

1. f(x)=x2f(x) = x^2 er kontinuerlig for alle x∈Rx \in \mathbb{R}. Grafen er en parabel uten brudd.

2. g(x)=1x\displaystyle g(x) = \frac{1}{x} er kontinuerlig for alle x≠0x \neq 0. I x=0x = 0 er funksjonen ikke definert, så den har en diskontinuitet der (vertikal asymptote).

3. h(x)h(x) har et hopp i x=0x = 0. Grenseverdiene fra venstre (−1-1) og høyre (11) er forskjellige, så funksjonen er diskontinuerlig i x=0x = 0.

Svar: ff er kontinuerlig overalt. gg er kontinuerlig i hele definisjonsmengden, men ikke definert i x=0x = 0. hh er diskontinuerlig i x=0x = 0.

Definisjon av kontinuitet

Kontinuitet i et punkt

En funksjon ff er kontinuerlig i punktet x=ax = a dersom følgende tre krav er oppfylt:

1. f(a)f(a) eksisterer (funksjonen er definert i aa)

2. lim⁡x→af(x)\lim_{x \to a} f(x) eksisterer (grenseverdien eksisterer)

3. lim⁡x→af(x)=f(a)\lim_{x \to a} f(x) = f(a) (grenseverdien er lik funksjonsverdien)

Hvis ett eller flere av disse kravene ikke er oppfylt, sier vi at ff er diskontinuerlig i x=ax = a.

✏️Eksempel 1: Sjekke kontinuitet

Undersøk om f(x)=x2−4x−2\displaystyle f(x) = \frac{x^2 - 4}{x - 2} er kontinuerlig i x=2x = 2.

Løsning:

Vi sjekker de tre kravene:

Krav 1: Er f(2)f(2) definert?

f(2)=22−42−2=00\displaystyle f(2) = \frac{2^2 - 4}{2 - 2} = \frac{0}{0} er udefinert.

Siden krav 1 ikke er oppfylt, er ff diskontinuerlig i x=2x = 2.

Merk: Vi kan forenkle uttrykket:
f(x)=x2−4x−2=(x−2)(x+2)x−2=x+2,x≠2f(x) = \frac{x^2 - 4}{x - 2} = \frac{(x-2)(x+2)}{x-2} = x + 2, \quad x \neq 2

Grenseverdien lim⁡x→2f(x)=4\lim_{x \to 2} f(x) = 4 eksisterer, men funksjonen er ikke definert i x=2x = 2. Dette er en fjernbar diskontinuitet.

✏️Eksempel 2: Verifisere kontinuitet

Vis at f(x)=x3−2x+1f(x) = x^3 - 2x + 1 er kontinuerlig i x=1x = 1.

Løsning:

Vi sjekker de tre kravene:

Krav 1: f(1)=13−2⋅1+1=0f(1) = 1^3 - 2 \cdot 1 + 1 = 0 ✓ (eksisterer)

Krav 2: lim⁡x→1(x3−2x+1)=1−2+1=0\lim_{x \to 1} (x^3 - 2x + 1) = 1 - 2 + 1 = 0 ✓ (eksisterer)

Krav 3: lim⁡x→1f(x)=0=f(1)\lim_{x \to 1} f(x) = 0 = f(1) ✓ (like)

Alle tre krav er oppfylt, så ff er kontinuerlig i x=1x = 1.

Generelt: Polynomfunksjoner er kontinuerlige overalt i R\mathbb{R}.

📝Oppgave 1

Undersøk om funksjonen er kontinuerlig i det angitte punktet ved å sjekke de tre kravene.

a
f(x)=2x+3f(x) = 2x + 3 i x=1x = 1
b
g(x)=x2−1x−1\displaystyle g(x) = \frac{x^2 - 1}{x - 1} i x=1x = 1
c
h(x)=∣x∣h(x) = |x| i x=0x = 0
d
k(x)=xk(x) = \sqrt{x} i x=4x = 4

Typer diskontinuitet

Når en funksjon er diskontinuerlig i et punkt, kan vi klassifisere hvilken type diskontinuitet det er basert på hva som går galt med de tre kravene.

Fjernbar diskontinuitet

En funksjon ff har fjernbar diskontinuitet (hull) i x=ax = a dersom:

- Grenseverdien lim⁡x→af(x)=L\lim_{x \to a} f(x) = L eksisterer
- Men enten f(a)f(a) ikke eksisterer, eller f(a)≠Lf(a) \neq L

Diskontinuiteten kan "fjernes" ved å definere (eller omdefinere) f(a)=Lf(a) = L.

Eksempel: f(x)=x2−1x−1\displaystyle f(x) = \frac{x^2 - 1}{x - 1} har fjernbar diskontinuitet i x=1x = 1.

Hoppunkt (sprangdiskontinuitet)
En funksjon ff har et hoppunkt (sprangdiskontinuitet) i x=ax = a dersom:

lim⁡x→a−f(x)≠lim⁡x→a+f(x)\lim_{x \to a^-} f(x) \neq \lim_{x \to a^+} f(x)

De ensidige grenseverdiene eksisterer, men er forskjellige. Funksjonen "hopper" fra én verdi til en annen.

Eksempel: Fortegnsfunksjonen sgn(x)\text{sgn}(x) har hoppunkt i x=0x = 0.

Pol (uendelig diskontinuitet)
En funksjon ff har en pol (uendelig diskontinuitet) i x=ax = a dersom:

lim⁡x→a−f(x)=±∞ellerlim⁡x→a+f(x)=±∞\lim_{x \to a^-} f(x) = \pm\infty \quad \text{eller} \quad \lim_{x \to a^+} f(x) = \pm\infty

(eller begge). Funksjonsverdiene går mot uendelig når xx nærmer seg aa.

Eksempel: f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x} har en pol i x=0x = 0.

Gjør dette i GeoGebra

Typer diskontinuitet

Sammenlikning av fjernbar diskontinuitet, hoppunkt og pol.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = If(x != 1, (x^2 - 1)/(x - 1))
g(x) = If(x < 0, -1, 1)
h(x) = 1/x
A = (1, 2)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Eksempel 3: Klassifisere diskontinuitet

Klassifiser diskontinuiteten til følgende funksjoner:

a) f(x)=x2−9x−3\displaystyle f(x) = \frac{x^2 - 9}{x - 3} i x=3x = 3

b) g(x)={x2hvis x<25hvis x≥2g(x) = \begin{cases} x^2 & \text{hvis } x < 2 \\ 5 & \text{hvis } x \geq 2 \end{cases} i x=2x = 2

c) h(x)=1(x−1)2\displaystyle h(x) = \frac{1}{(x-1)^2} i x=1x = 1

Løsning:

a) f(x)=x2−9x−3=(x−3)(x+3)x−3=x+3\displaystyle f(x) = \frac{x^2 - 9}{x - 3} = \frac{(x-3)(x+3)}{x-3} = x + 3 for x≠3x \neq 3

lim⁡x→3f(x)=6\lim_{x \to 3} f(x) = 6, men f(3)f(3) er udefinert.

Fjernbar diskontinuitet (hull i x=3x = 3, y=6y = 6).

Svar: Fjernbar diskontinuitet i x=3x = 3.

b) lim⁡x→2−g(x)=lim⁡x→2−x2=4\lim_{x \to 2^-} g(x) = \lim_{x \to 2^-} x^2 = 4

lim⁡x→2+g(x)=5\lim_{x \to 2^+} g(x) = 5

De ensidige grenseverdiene er forskjellige (4≠54 \neq 5).

Hoppunkt med hopp 5−4=15 - 4 = 1.

Svar: Hopp i x=2x = 2.

c) lim⁡x→11(x−1)2=+∞\displaystyle \lim_{x \to 1} \frac{1}{(x-1)^2} = +\infty

Funksjonen går mot uendelig når x→1x \to 1.

Pol (vertikal asymptote x=1x = 1).

Svar: Vertikal asymptote x=1x = 1.

📝Oppgave 2

Klassifiser diskontinuiteten som fjernbar diskontinuitet, hoppunkt eller pol.

a
f(x)=x3−8x−2\displaystyle f(x) = \frac{x^3 - 8}{x - 2} i x=2x = 2
b
g(x)=1x−3\displaystyle g(x) = \frac{1}{x - 3} i x=3x = 3
c
h(x)={2xhvis x<13−xhvis x≥1h(x) = \begin{cases} 2x & \text{hvis } x < 1 \\ 3 - x & \text{hvis } x \geq 1 \end{cases} i x=1x = 1
d
k(x)=⌊x⌋k(x) = \lfloor x \rfloor (gulvfunksjon) i x=2x = 2

Kontinuitet på et intervall

En funksjon kan være kontinuerlig på hele definisjonsmengden sin, eller bare på deler av den.

Kontinuitet på et intervall

En funksjon ff er kontinuerlig på et åpent intervall ⟨a,b⟩\langle a, b \rangle dersom ff er kontinuerlig i hvert punkt x∈⟨a,b⟩x \in \langle a, b \rangle.

En funksjon ff er kontinuerlig på et lukket intervall [a,b][a, b] dersom:
- ff er kontinuerlig på ⟨a,b⟩\langle a, b \rangle
- lim⁡x→a+f(x)=f(a)\lim_{x \to a^+} f(x) = f(a) (høyre-kontinuitet i aa)
- lim⁡x→b−f(x)=f(b)\lim_{x \to b^-} f(x) = f(b) (venstre-kontinuitet i bb)

📜Standardfunksjoner og kontinuitet

Følgende funksjoner er kontinuerlige på hele sin naturlige definisjonsmengde:

- Polynomfunksjoner: P(x)=anxn+…+a0P(x) = a_n x^n + \ldots + a_0 (kontinuerlig for alle x∈Rx \in \mathbb{R})
- Rasjonale funksjoner: P(x)Q(x)\displaystyle \frac{P(x)}{Q(x)} (kontinuerlig der Q(x)≠0Q(x) \neq 0)
- Eksponentialfunksjoner: axa^x, exe^x (kontinuerlig for alle x∈Rx \in \mathbb{R})
- Logaritmefunksjoner: ln⁡x\ln x, log⁡ax\log_a x (kontinuerlig for x>0x > 0)
- Rotfunksjoner: xn\sqrt[n]{x} (kontinuerlig på definisjonsmengden)
- Trigonometriske funksjoner: sin⁡x\sin x, cos⁡x\cos x (kontinuerlig for alle x∈Rx \in \mathbb{R})

📜Regneregler for kontinuitet

Hvis ff og gg er kontinuerlige i x=ax = a, så er også følgende funksjoner kontinuerlige i x=ax = a:

- f+gf + g (sum)
- f−gf - g (differanse)
- f⋅gf \cdot g (produkt)
- fg\displaystyle \frac{f}{g} (kvotient, forutsatt g(a)≠0g(a) \neq 0)
- f∘gf \circ g (komposisjon, forutsatt at g(a)g(a) er i definisjonsmengden til ff)

✏️Eksempel 4: Finne diskontinuitetspunkter

Finn alle punkter der følgende funksjoner er diskontinuerlige:

a) f(x)=x+1x2−4\displaystyle f(x) = \frac{x + 1}{x^2 - 4}

b) g(x)=ln⁡(x2−1)g(x) = \ln(x^2 - 1)

Løsning:

a) f(x)=x+1x2−4=x+1(x−2)(x+2)\displaystyle f(x) = \frac{x + 1}{x^2 - 4} = \frac{x + 1}{(x-2)(x+2)}

Funksjonen er udefinert (og diskontinuerlig) der nevneren er null:
x2−4=0⇒x=±2x^2 - 4 = 0 \Rightarrow x = \pm 2

Diskontinuerlig i x=−2x = -2 og x=2x = 2 (begge er poler).

b) g(x)=ln⁡(x2−1)g(x) = \ln(x^2 - 1)

Logaritmen krever positivt argument: x2−1>0x^2 - 1 > 0
(x−1)(x+1)>0⇒x<−1(x-1)(x+1) > 0 \Rightarrow x < -1 eller x>1x > 1

Definisjonsmengde: Dg=⟨←,−1⟩∪⟨1,→⟩D_g = \langle \leftarrow, -1 \rangle \cup \langle 1, \rightarrow \rangle

gg er kontinuerlig i hele definisjonsmengden. For −1≤x≤1-1 \leq x \leq 1 er gg ikke definert, og når x→−1−x \to -1^- eller x→1+x \to 1^+, går g(x)→−∞g(x) \to -\infty.

Her mangler et helt intervall i definisjonsmengden, ikke enkeltpunkter der gg er definert på begge sider. Derfor har gg ingen diskontinuitetspunkter.

Svar: a) ff er diskontinuerlig i x=−2x = -2 og x=2x = 2. b) gg har ingen diskontinuitetspunkter i definisjonsmengden; gg er ikke definert for −1≤x≤1-1 \leq x \leq 1.

📝Oppgave 3

Finn alle punkter der funksjonen er diskontinuerlig, og klassifiser diskontinuiteten.

a
f(x)=2xx2−9\displaystyle f(x) = \frac{2x}{x^2 - 9}
b
g(x)=x2−4x+2\displaystyle g(x) = \frac{x^2 - 4}{x + 2}
c
h(x)=4−x2h(x) = \sqrt{4 - x^2}
d
k(x)=tan⁡xk(x) = \tan x på [0,2π][0, 2\pi] (fordypning, R2-stoff)

Asymptotisk oppførsel

Asymptoter beskriver hvordan en funksjon oppfører seg når xx nærmer seg visse verdier eller går mot uendelig.

Vertikal asymptote
Linjen x=ax = a er en vertikal asymptote for ff dersom minst én av følgende gjelder:

lim⁡x→a−f(x)=±∞ellerlim⁡x→a+f(x)=±∞\lim_{x \to a^-} f(x) = \pm\infty \quad \text{eller} \quad \lim_{x \to a^+} f(x) = \pm\infty

Vertikale asymptoter oppstår typisk der nevneren i en brøk går mot null mens telleren ikke gjør det.

Horisontal asymptote
Linjen y=Ly = L er en horisontal asymptote for ff dersom:

lim⁡x→∞f(x)=Lellerlim⁡x→−∞f(x)=L\lim_{x \to \infty} f(x) = L \quad \text{eller} \quad \lim_{x \to -\infty} f(x) = L

En funksjon kan ha forskjellige horisontale asymptoter når x→∞x \to \infty og x→−∞x \to -\infty, eller ingen i det hele tatt.

✏️Eksempel 5: Finne asymptoter

Finn alle asymptoter til f(x)=2x+1x−3\displaystyle f(x) = \frac{2x + 1}{x - 3}.

Løsning:

Vertikal asymptote:
Nevneren er null når x−3=0x - 3 = 0, altså x=3x = 3.
Telleren i x=3x = 3: 2(3)+1=7≠02(3) + 1 = 7 \neq 0.

lim⁡x→3−f(x)=−∞\lim_{x \to 3^-} f(x) = -\infty og lim⁡x→3+f(x)=+∞\lim_{x \to 3^+} f(x) = +\infty

Vertikal asymptote: x=3x = 3

Horisontal asymptote:
lim⁡x→∞2x+1x−3=lim⁡x→∞2+1x1−3x=2+01−0=2\lim_{x \to \infty} \frac{2x + 1}{x - 3} = \lim_{x \to \infty} \frac{2 + \frac{1}{x}}{1 - \frac{3}{x}} = \frac{2 + 0}{1 - 0} = 2

Tilsvarende: lim⁡x→−∞f(x)=2\lim_{x \to -\infty} f(x) = 2

Horisontal asymptote: y=2y = 2

Svar: Vertikal asymptote x=3x = 3 og horisontal asymptote y=2y = 2.

Gjør dette i GeoGebra

Asymptoter

Visualisering av f(x)=2x+1x−3\displaystyle f(x) = \frac{2x+1}{x-3} med asymptoter.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = (2x + 1)/(x - 3)
v: x = 3
h: y = 2

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4

Finn alle vertikale og horisontale asymptoter.

a
f(x)=3x+2\displaystyle f(x) = \frac{3}{x + 2}
b
g(x)=x−1x+4\displaystyle g(x) = \frac{x - 1}{x + 4}
c
h(x)=x2x2−1\displaystyle h(x) = \frac{x^2}{x^2 - 1}
d
k(x)=2x2+1x−1\displaystyle k(x) = \frac{2x^2 + 1}{x - 1}

Anvendelser av diskontinuerlige funksjoner

Diskontinuerlige funksjoner er ikke bare teoretiske konstruksjoner - de modellerer mange virkelige fenomener.

✏️Eksempel 6: Porto og trappefunksjoner
Portoen for et brev avhenger av vekten:

P(x)={17hvis 0<x≤5027hvis 50<x≤10042hvis 100<x≤350P(x) = \begin{cases} 17 & \text{hvis } 0 < x \leq 50 \\ 27 & \text{hvis } 50 < x \leq 100 \\ 42 & \text{hvis } 100 < x \leq 350 \end{cases}

der xx er vekten i gram og P(x)P(x) er portoen i kroner.

a) Tegn grafen til PP.
b) Hvor er PP diskontinuerlig?

Løsning:

a) Grafen er en trappefunksjon med tre "trinn":
- P=17P = 17 kr for 0<x≤500 < x \leq 50 g
- P=27P = 27 kr for 50<x≤10050 < x \leq 100 g
- P=42P = 42 kr for 100<x≤350100 < x \leq 350 g

b) PP er diskontinuerlig i x=50x = 50 og x=100x = 100 g.

- I x=50x = 50: lim⁡x→50−P(x)=17\lim_{x \to 50^-} P(x) = 17, lim⁡x→50+P(x)=27\lim_{x \to 50^+} P(x) = 27 (hoppunkt)
- I x=100x = 100: lim⁡x→100−P(x)=27\lim_{x \to 100^-} P(x) = 27, lim⁡x→100+P(x)=42\lim_{x \to 100^+} P(x) = 42 (hoppunkt)

Slike trappefunksjoner er naturlige i mange prismodeller, skattesatser og avgifter.

Svar: b) PP er diskontinuerlig i x=50x = 50 og x=100x = 100.

📝Oppgave 5

Sammensatte oppgaver om kontinuitet. Deloppgave b) og c) er fordypning (utenfor læreplanen for R1): de bruker sinusfunksjonen og grenseverdien lim⁡x→0sin⁡xx=1\displaystyle \lim_{x \to 0} \frac{\sin x}{x} = 1, som hører til R2.

a

Finn verdien av kk slik at f(x)={x2+khvis x<23xhvis x≥2f(x) = \begin{cases} x^2 + k & \text{hvis } x < 2 \\ 3x & \text{hvis } x \geq 2 \end{cases} er kontinuerlig i x=2x = 2.

b

La g(x)=sin⁡xx\displaystyle g(x) = \frac{\sin x}{x} for x≠0x \neq 0. Hvordan må g(0)g(0) defineres for at gg skal være kontinuerlig i x=0x = 0?

c

Vis at h(x)=x⋅sin⁡1x\displaystyle h(x) = x \cdot \sin\frac{1}{x} for x≠0x \neq 0 kan utvides til en kontinuerlig funksjon ved å sette h(0)=0h(0) = 0.

Løs oppgaven

Oppsummering

Kontinuitet i et punkt:
En funksjon ff er kontinuerlig i x=ax = a hvis:
1. f(a)f(a) eksisterer
2. lim⁡x→af(x)\lim_{x \to a} f(x) eksisterer
3. lim⁡x→af(x)=f(a)\lim_{x \to a} f(x) = f(a)

Typer diskontinuitet:
- Fjernbar: Grenseverdien eksisterer, men f(a)f(a) mangler eller er feil
- Hoppunkt: Ensidige grenseverdier er forskjellige
- Pol: Funksjonen går mot ±∞\pm\infty

Asymptoter:
- Vertikal asymptote x=ax = a: lim⁡x→af(x)=±∞\lim_{x \to a} f(x) = \pm\infty
- Horisontal asymptote y=Ly = L: lim⁡x→±∞f(x)=L\lim_{x \to \pm\infty} f(x) = L

Standardfunksjoner:
Polynomer, eksponentialfunksjoner, trigonometriske funksjoner og logaritmer er kontinuerlige på sin naturlige definisjonsmengde.

Ekstraoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 1 oppgaver
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.