Tilbake
5.6

5.6 Drill: vektoranalyse-kjeden O6a–c

Regimets tyngste sluttoppgave drillet som helhet: parametrisert flate → fluks gjennom plan delflate → div F + trippelintegral → fluks gjennom krum delflate via divergensteoremet (evt. Stokes-innslag), med fortegns- og orienteringskontroll hele veien.

90 min
9 oppgaver
Drillvektoranalyse-kjeden O6a–c
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Forkunnskaper. Hele Del 5: parametrisering og ϕu×ϕv\boldsymbol{\phi}_u\times\boldsymbol{\phi}_v kap. 5.1, fluks og geometrisk snarvei kap. 5.3, divergensteoremet kap. 5.4, Stokes kap. 5.5, og trippelintegral kap. 4.3. Dette er et rent drillkapittel — teorien forutsettes kjent.

Sist du var her — nøkkelformlene samlet:

Fluks: SFndS=RF(ϕ)(ϕu×ϕv)dudv\text{Fluks: }\int_S\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS=\iint_R\mathbf F(\boldsymbol{\phi})\cdot(\boldsymbol{\phi}_u\times\boldsymbol{\phi}_v)\,du\,dv
Snarvei (plan flate): SFndS=(Fn)areal\text{Snarvei (plan flate): }\int_S\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS=(\mathbf F\cdot\mathbf n)\cdot\text{areal}
divF=xF1+yF2+zF3,VdivFdV=VFndS\operatorname{div}\mathbf F=\partial_x F_1+\partial_y F_2+\partial_z F_3,\qquad \iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV=\oiint_{\partial V}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS
Krum delflate: T1FndS=VdivFdVT2FndS\text{Krum delflate: }\int_{T_1}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS=\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV-\int_{T_2}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS
Stokes: CFdr=ScurlFndS\text{Stokes: }\oint_C\mathbf F\cdot d\mathbf r=\iint_S\operatorname{curl}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS

Løsningsoppskrift — O6-kjeden steg for steg

En typisk O6-oppgave gir et vektorfelt F\mathbf F og et solid VV hvis rand består av en enkel plan del T2T_2 (topplokk/bunn) og en krum del T1T_1 (paraboloide, kjegle, sylinder-side, sfære). Slik føres den:

1. Parametriser flaten(e) og fastsett normalretningen. Regn ϕu×ϕv\boldsymbol{\phi}_u\times\boldsymbol{\phi}_v der du trenger en parametrisering, og kontroller at den peker som oppgitt n\mathbf n (ut av VV). Bytt fortegn ellers.

2. Fluks gjennom den plane/enkle delen T2T_2 — bruk den geometriske snarveien når normalen er konstant og Fn\mathbf F\cdot\mathbf n konstant: T2=(Fn)areal\int_{T_2}=(\mathbf F\cdot\mathbf n)\cdot\text{areal}.

3. divF\operatorname{div}\mathbf F + trippelintegral over VV i riktige koordinater (sylinder/kule). Løs skjæringen først, skriv ulikhetene, faktorisér når integranden separerer.

4. Fluks gjennom den krumme delen T1=VdivFdVT2T_1=\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV-\int_{T_2}navngi divergensteoremet.

5. Kontroller at alle n\mathbf n peker ut av VV (topp opp, bunn ned, side utover).

6. Stokes-variant: regn curlF\operatorname{curl}\mathbf F, gjenkjenn at det er et alt utregnet felt, og la randbidrag der F=0\mathbf F=\mathbf 0 falle bort (høyrehåndsregel for orientering).

✏️Gjennomregnet eksamenscase: full O6a–c-kjede

La F=(x,y,z)\mathbf F=(x,\,y,\,z) og VV være det solide området inne i sylinderen x2+y24x^2+y^2\le4 mellom z=0z=0 og z=3z=3. a) Regn fluksen ut gjennom topplokket z=3z=3. b) Regn VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV. c) Bruk divergensteoremet til å finne fluksen ut gjennom den krumme sideflaten.

a) Fluks gjennom topplokket T2T_2 (sensor: fastsett normalretning + snarvei). Lokket er disken z=3z=3, x2+y24x^2+y^2\le4. Utadrettet normal peker oppover: n=k\mathbf n=\mathbf k. På lokket er Fn=F3=z=3\mathbf F\cdot\mathbf n=F_3=z=3 (konstant) — geometrisk snarvei siden flaten er plan og integranden konstant. Arealet er π22=4π\pi\cdot2^2=4\pi:
T2FndS=34π=12π.\int_{T_2}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS=3\cdot4\pi=12\pi.
(Margnotat: her gir sensor uttelling for å (i) fastsette n=k\mathbf n=\mathbf k eksplisitt og (ii) bruke snarveien i stedet for full parametrisering.)

b) divF\operatorname{div}\mathbf F + trippelintegral (sensor: riktig volumelement, eksakt svar). divF=1+1+1=3\operatorname{div}\mathbf F=1+1+1=3 (konstant). Sylinderkoordinater, dV=rdzdrdθdV=r\,dz\,dr\,d\theta, med 0θ2π0\le\theta\le2\pi, 0r20\le r\le2, 0z30\le z\le3:
VdivFdV=3VdV=302π ⁣ ⁣02 ⁣ ⁣03rdzdrdθ=32π[r22]023=32π23=36π.\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV=3\iiint_V dV=3\int_0^{2\pi}\!\!\int_0^2\!\!\int_0^3 r\,dz\,dr\,d\theta=3\cdot 2\pi\cdot\Big[\tfrac{r^2}{2}\Big]_0^2\cdot 3=3\cdot2\pi\cdot2\cdot3=36\pi.
(Margnotat: faktoren rr i dVdV er føringspoenget; konstant divergens \Rightarrow 3volum3\cdot\text{volum}, volum =π223=12π=\pi\cdot2^2\cdot3=12\pi.)

c) Krum sideflate via divergensteoremet (sensor: navngi teoremet, gjenbruk delsvar, kontroller normaler). Randen er V=T1T2Tbunn\partial V=T_1\cup T_2\cup T_{\text{bunn}}: krum sideflate T1T_1, topplokk T2T_2, og bunn. Fluks gjennom bunnen z=0z=0: utadrettet n=k\mathbf n=-\mathbf k, Fn=z=0\mathbf F\cdot\mathbf n=-z=0 der z=0z=0 — altså 00.

Ifølge divergensteoremet er VdivFdV=T1+T2+bunn\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV=\int_{T_1}+\int_{T_2}+\int_{\text{bunn}}, så
T1FndS=VdivFdVT2bunn=36π12π0=24π.\int_{T_1}\mathbf F\cdot\mathbf n\,dS=\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV-\int_{T_2}-\int_{\text{bunn}}=36\pi-12\pi-0=24\pi.
(Margnotat: (c) gjenbruker (b) =36π=36\pi og (a) =12π=12\pi direkte — delpunkt-kjeding. Normalkontroll: topp opp, bunn ned, side ut — alle ut av VV.)

Svar: (a) 12π12\pi, (b) 36π36\pi, (c) 24π24\pi.

Drilloppgaver på eksamensnivå

📝Oppgave 1

(Komplett kjede — paraboloide.) La F=(2x,2y,2z)\mathbf F=(2x,\,2y,\,2z) og VV være området mellom paraboloiden z=x2+y2z=x^2+y^2 og planet z=1z=1. a) Fluks ut gjennom topplokket z=1z=1. b) VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV. c) Fluks ut gjennom paraboloide-delen via divergensteoremet.

📝Oppgave 2

(Komplett kjede — kjegle/sylinder-felt.) La F=(xz,yz,z2)\mathbf F=(xz,\,yz,\,z^2) og VV være det solide området inne i sylinderen x2+y21x^2+y^2\le1 mellom z=0z=0 og z=2z=2. a) Fluks ut gjennom topplokket z=2z=2. b) VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV. c) Fluks ut gjennom sideflaten via divergensteoremet.

📝Oppgave 3

(Komplett kjede — halvkule.) La F=(x,0,z)\mathbf F=(x,\,0,\,z) og VV være det solide halvkuleområdet x2+y2+z29x^2+y^2+z^2\le9, z0z\ge0. a) VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV. b) Fluks ut gjennom den flate bunnen z=0z=0. c) Fluks ut gjennom den krumme halvkuleflaten via divergensteoremet.

📝Oppgave 4

(Delferdighet — plan fluks-snarvei.) Regn fluksen av F=(x,y,4z)\mathbf F=(x,y,4z) ut gjennom topplokket z=2z=2, x2+y29x^2+y^2\le9, oppadrettet.

📝Oppgave 5

(Delferdighet — divergens + volum.) La F=(3x,y,z)\mathbf F=(3x,\,y,\,z) og VV sylinderen x2+y21x^2+y^2\le1, 0z40\le z\le4. Regn VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV.

📝Oppgave 6

(Delferdighet — bunnflatens fortegn.) La F=(x,y,z+1)\mathbf F=(x,y,z+1). Regn fluksen ut gjennom bunnen z=0z=0, x2+y24x^2+y^2\le4, av et solid som ligger over z=0z=0 (utadrettet normal).

📝Oppgave 7

(Stokes-variant.) La F=(2y,2x,z3)\mathbf F=(-2y,\,2x,\,z^3) og CC være sirkelen x2+y2=4x^2+y^2=4 i planet z=1z=1, orientert mot klokka sett ovenfra. a) Regn curlF\operatorname{curl}\mathbf F. b) Bruk Stokes til å finne CFdr\oint_C\mathbf F\cdot d\mathbf r.

📝Oppgave 8

(Full kjede med faktorisering.) La F=(x,y,z2)\mathbf F=(x,\,y,\,z^2) og VV sylinderen x2+y21x^2+y^2\le1, 0z20\le z\le2. a) Fluks ut gjennom topplokket z=2z=2. b) Fluks ut gjennom bunnen z=0z=0. c) VdivFdV\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV. d) Fluks ut gjennom sideflaten via divergensteoremet.

📝Oppgave 9

(Total fluks via Gauss.) La F=(x3,y3,z3)\mathbf F=(x^3,\,y^3,\,z^3) og VV enhetskula x2+y2+z21x^2+y^2+z^2\le1. Sett opp (uten å regne ut det siste integralet fullt) den totale fluksen ut av kuleflaten ved divergensteoremet, og forklar hvorfor direkte flateintegral er mye tyngre.

Begrepsbank — O6-kjedens nøkkelgrep

Flashcard-/repetisjonsstoff — de fem grepene du må ha automatisert. Definisjonene ligger i kap. 5.1–5.5.

O6-kjedens fire steg

(1) Plan fluks T2T_2 med snarvei; (2) divF\operatorname{div}\mathbf F + trippelintegral over VV; (3) krum fluks T1=VdivFdVT2T_1=\iiint_V\operatorname{div}\mathbf F\,dV-T_2 (divergensteoremet); (4) Stokes-variant ved behov. Delpunktene er kjedet — (3) gjenbruker (1) og (2).

Normalkontroll: alle ut av VV

Topplokk \to opp (k\mathbf k), bunn \to ned (k-\mathbf k), krum sideflate \to radielt ut. Kontroller retningen på hver delflate før du setter tall inn i T1=divFdVT2T_1=\iiint\operatorname{div}\mathbf F\,dV-T_2; ett feil fortegn ødelegger hele kjeden.

Snarvei for den plane delen

Den plane delflaten T2T_2 har konstant normal. Er Fn\mathbf F\cdot\mathbf n konstant på den, er fluksen bare (Fn)areal(\mathbf F\cdot\mathbf n)\cdot\text{areal} — ingen parametrisering nødvendig. Dette er det raske delsvaret som mates inn i krum-delflate-formelen.

Når bunnfluksen er null

Fluksen gjennom en bunn z=0z=0 (utadrettet n=k\mathbf n=-\mathbf k) er F3z=0areal-F_3|_{z=0}\cdot\text{areal}. Den er null presis når F3=0F_3=0z=0z=0 (f.eks. F3=zF_3=z eller z2z^2), men ikke null når F3F_3 har et konstantledd (f.eks. F3=z+1F_3=z+1).

Faktorisering av trippelintegralet

Separerer integranden i VV (rr-del ×\times zz-del ×\times θ\theta-del), regnes trippelintegralet som et produkt av enkeltintegraler. Det sparer mye arbeid — særlig med konstant eller separabel divergens.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.