1.3 Invers matrise og inverterbarhetskriteriene
Invers ved [A | Iₙ] → [Iₙ | A⁻¹] og de ekvivalente inverterbarhetskriteriene — den faste åpningen i det nye regimet, og forutsetningen som funksjonsteoremene i Del 2 kobler tilbake til.
- Invers matrise er sjanger A, og i V2025 er den overalt: 3/3 (konte O1a og prøve O1a regner en eksplisitt invers). Historisk ligger radreduksjon/basis/invers samlet på 70 % av settene.
- Sensors grep: radreduser den utvidede til og les av de siste søylene — med merkede radoperasjoner hele veien.
- Delpunkt-kjeding: inversen du regner i O1a gjenbrukes i neste delpunkt (i V2025-konten bruker O1b inversen fra O1a via omvendt funksjonsteorem, kap. 2.3). Regn den én gang, bruk den flere.
- Tidsfelle: blir du bare spurt om matrisen er inverterbar, trenger du ikke regne hele inversen — det holder å vise radekvivalens med eller .
Prioritet: høyeste.
For tall er «invers» det du ganger med for å få 1: inversen til er . For matriser er inversen det du ganger med for å få identitetsmatrisen . Har du , kan du løse i ett trekk () — og, viktigere på eksamen, du kan gjenbruke den i senere delpunkt.
Men ikke alle matriser har en invers, like lite som har en invers blant tallene. Nøyaktig hvilke som har det, er selve inverterbarhetsteoremet — en liste ekvivalente utsagn som binder sammen alt fra Del 1. Vi bygger dette i fem løkker: (1) hva inversen er, (2) hvordan du regner den via , (3) inverterbarhetskriteriene, (4) løse og gjenbruke inversen, (5) parameteravhengig inverterbarhet.
Løkke 1 — Hva inversen er (~9 min)
Matrisen med på hele hoveddiagonalen og ellers. Den virker som tallet for matriser: for enhver passende . For er .
Finnes en slik, kalles inverterbar. For kvadratiske matriser holder det å sjekke den ene siden — er , så er automatisk også.
En matrise har høyst én invers. Hadde og begge vært inverser til , ville . Derfor snakker vi om den inverse , ikke en invers.
En kvadratisk matrise er inverterbar (regulær) hvis den har en invers, og singulær hvis den ikke har det. Singulære matriser er analoge til tallet : de «kollapser» rommet (avbilder ulike vektorer til samme punkt), og .
Bytt diagonalen, skift fortegn på de to andre, del på determinanten . For og større er radreduksjon via raskere enn en formel.
Finn inversen til .
Kontroll: ✓.
Finn inversen til med -formelen, og kontroller.
Løkke 2 — Invers ved (~14 min)
Hvis venstre halvdel underveis får en nullrad (ikke kan bli ), er singulær og har ingen invers. Alle radoperasjoner merkes over , akkurat som før.
Finn inversen til .
Nå oppover:
Venstre halvdel er , så
Kontroll (én søyle): ✓ — første søyle i .
Finn inversen til ved å radredusere .
Løkke 3 — Inverterbarhetsteoremet (~12 min)
For en kvadratisk -matrise er følgende utsagn ekvivalente (enten er alle sanne, eller alle usanne):
1. er inverterbar;
2. er radekvivalent med ( pivoter);
3. ;
4. søylene i danner en basis for ;
5. (bare trivialløsningen av );
6. har entydig løsning for enhver .
Dette teoremet knytter sammen hele Del 1. På eksamen velger du det billigste kriteriet: skal du bare avgjøre inverterbarhet, sjekk eller antall pivoter — ikke regn hele inversen.
Fra determinantteorien (MAT1100) bruker vi: ; ; og som følge . Disse gjør at inverterbarhet «arver» seg: er og inverterbare, er det også, med .
Er inverterbar? Bruk det billigste kriteriet.
Rad 2 er nøyaktig rad 1, så radene er avhengige. Radreduser: — en nullrad dukker opp, så det blir høyst to pivoter. Da er ikke radekvivalent med , altså singulær (ikke inverterbar). Ekvivalent: fordi to rader er proporsjonale.
Poeng: Vi trengte aldri å forsøke å regne en invers — ett kriterium avgjorde saken. Å sette i gang -reduksjonen her ville vært bortkastet tid.
Avgjør uten å regne inversen om er inverterbar.
Løkke 4 — Løse og gjenbruke inversen (~9 min)
Har du allerede (f.eks. fra et tidligere delpunkt), er dette bare ett matrise–vektor-produkt. Trenger du løsningen for bare én og ikke har inversen fra før, er direkte radreduksjon av som regel raskere — men eksamen belønner at du gjenbruker en invers du alt har regnet.
Et bevisst designtrekk i eksamensoppgavene: inversen fra ett delpunkt er ment å brukes i det neste. Ser du at O1b spør etter noe der fra O1a passer, skal du gjenbruke den — og vise koblingen. Å regne den samme inversen to ganger (eller på nytt) koster tid og signaliserer at du ikke så sammenhengen.
Bruk inversen fra Eksempel 2 til å løse .
Konklusjon: . (Kontroll i første likning: ✓.) Her gjenbrukte vi inversen fra Eksempel 2 i stedet for å radredusere på nytt.
Du har allerede regnet for (oppg. 2). Bruk den til å løse .
Løkke 5 — Parameteravhengig inverterbarhet (~8 min)
For hvilke verdier av er inverterbar?
Nederste pivot er . Det er tre pivoter (og ) nøyaktig når .
Konklusjon: er inverterbar for alle ; for er den singulær (nederste rad blir null).
For hvilke er inverterbar? Bruk determinanten.
- Lese feil søyler av . Inversen er de høyre søylene, i samme rekkefølge — dobbeltsjekk med én søyle: .
- Ubokførte radbytter i . Et umerket gir lett fortegnsfeil i høyre halvdel.
- Regne hele inversen når bare inverterbarhet spørres. Da holder eller antall pivoter — regningen av selve inversen er bortkastet tid (tidsfelle).
- Konkludere inverterbarhet uten kriterium. Skriv «» eller «radekvivalent med », ikke bare «den ser inverterbar ut».
- Ikke gjenbruke inversen. Trenger et senere delpunkt , bruk den du alt har — ikke start på nytt.
- (galt). Rekkefølgen snur: .
Eksamensrettet oppgavepulje
Er inverterbar? Begrunn.
Finn inversen til via .
La være inverterbar med . Finn og løs .
La med invers (Eksempel 2).
a) Løs .
b) Løs .
c) Hva er ganger søylene til ?
(Teori.) Vis at hvis og er inverterbare -matriser, så er inverterbar med .
Begrepsbank
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.
Inversen til et produkt er produktet av inversene i omvendt rekkefølge. Analogien: tar du på sokk så sko, må du ta av sko før sokk. Merk: er en klassisk feil — rekkefølgen snur alltid.
Å invertere to ganger gir tilbake utgangsmatrisen. Og inversen av den transponerte er den transponerte av inversen — transponering og inversjon kan bytte plass. Begge følger direkte av definisjonen .
Determinanten til inversen er den inverse av determinanten — som bekrefter at er nødvendig for at inversen skal finnes. Og determinanten av en potens er potensen av determinanten, siden .
Matrisen du får ved å utføre én elementær radoperasjon på . Å gange en matrise med en elementærmatrise fra venstre utfører nettopp den radoperasjonen. Dette er den teoretiske grunnen til at -metoden virker: radreduksjon er venstre-multiplikasjon med inverterbare elementærmatriser.
En med er en venstreinvers; en med er en høyreinvers. For kvadratiske matriser faller de sammen (), men for ikke-kvadratiske kan den ene finnes uten den andre. I dette kurset holder vi oss til kvadratiske, der «invers» er entydig.
En alternativ formel: , der (den adjungerte) er den transponerte kofaktormatrisen. Formelen er -formelen generalisert, men er tung å regne for hånd for — bruk i stedet. Nevnes for kjennskap.
En matrise med like mange rader som søyler (). Bare kvadratiske matriser kan ha en invers — for å gange begge veier og få må formene passe. Ikke-kvadratiske matriser kan ha ensidige inverser, men ikke en tosidig .
Produktet har element lik prikkproduktet av rad i med søyle i . Det er ikke kommutativt ( i sin alminnelighet), noe som er grunnen til at rekkefølgen snur i .
Matrisen der rader og søyler er byttet: . Transponering speiler matrisen om hoveddiagonalen. Nyttige regler: (rekkefølgen snur) og .
En matrise med bare nuller utenfor hoveddiagonalen. Den er inverterbar nøyaktig når alle diagonalelementene er ikke-null, og da er inversen diagonal med de resiproke elementene: .
En kvadratisk matrise med ortonormale søyler, kjennetegnet ved den spesielt enkle inversen . Rotasjons- og speilingsmatriser er ortogonale. Nevnes for kjennskap — det er den billigste inversen som finnes, siden man bare transponerer.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.