1.2 Basis, lineær uavhengighet, nullrom, søylerom og rang
Fra radreduksjon til de sentrale underromsbegrepene: skriv vektorene som søyler, reduser, konkluder «radekvivalent med Iₙ ⇒ basis» — slik fasiten gjør.
- «Avgjør om vektorene danner en basis», «finn en basis for nullrommet/søylerommet», «finn rangen» er alle sjanger A (radreduksjonsoppgaver), til stede i 14 av 20 sett (70 %) og fast blant åpningsdelpunktene i V2025-regimet.
- Sensors faste grep: skriv vektorene som søyler, radreduser, og konkluder med et navngitt kriterium — «radekvivalent med ⇒ søylene er en basis». Selve konklusjonssetningen gir uttelling, ikke bare tallene.
- Én felle premieres om du unngår den: basis for søylerommet skal leses fra pivotsøylene i originalmatrisen, aldri fra trappeformen.
Prioritet: høyeste. Alt her løses med radreduksjonen fra kap. 1.1 — nå lærer du å tolke pivotene.
I kap. 1.1 løste vi likningssystemer. Nå spør vi mer strukturelle spørsmål: Er disse vektorene «uavhengige», eller er én av dem overflødig? Hvor mange retninger spenner de ut? Hvilke input gir null ut? Svarene på alt dette leses av samme trappeform — pivotene og de frie variablene forteller historien.
Begrepene basis, nullrom, søylerom og rang er språket resten av lineær algebra (og funksjonsteoremene i Del 2) er skrevet i. Vi bygger dem i fem løkker: (1) lineær kombinasjon og uavhengighet, (2) basis og dimensjon, (3) nullrom, (4) søylerom og rang, (5) utvidelse til basis. Hver løkke: teori → eksempel → øvingsoppgave.
Løkke 1 — Lineær kombinasjon, spenn og uavhengighet (~12 min)
der er tall (skalarer). Å spørre «kan skrives som en lineær kombinasjon av ?» er nøyaktig å spørre om likningssystemet er løsbart.
En delmengde som er lukket under addisjon og skalering, og inneholder nullvektoren. Konkret: hvis , så ligger både og i . Spennet til en vektorsamling er alltid et underrom, og nullrom og søylerom (under) er de to viktigste eksemplene.
Vektorene er lineært uavhengige når den eneste måten å få på, er den trivielle . Ingen av vektorene kan da skrives ved de andre — ingen er «overflødig». Test: skriv dem som søyler i en matrise og radreduser; uavhengighet betyr at hver søyle får et pivot.
Det motsatte: det finnes tall som ikke alle er null, med . Da kan minst én vektor uttrykkes ved de andre og er overflødig. I trappeformen viser dette seg som minst én søyle uten pivot (en fri variabel).
Avgjør om (a) og (b) er lineært uavhengige.
Tre pivoter, én i hver søyle ⇒ lineært uavhengige.
b) Her er (sjekk: ), så vi venter avhengighet:
Bare to pivoter, tredje søyle uten pivot ⇒ lineært avhengige. Relasjonen er .
Avgjør om vektorene er lineært uavhengige.
Løkke 2 — Basis, dimensjon og basiskriteriet (~12 min)
Et minste mulige sett vektorer som spenner ut et rom — presist: vektorer som både er lineært uavhengige og spenner ut hele rommet. En basis for eller for et underrom gir «koordinatakser»: hver vektor i rommet skrives på nøyaktig én måte som lineær kombinasjon av basisvektorene.
Antall vektorer i en basis. Dette tallet er det samme uansett hvilken basis man velger, og måler «hvor mange frihetsgrader» rommet har. har dimensjon ; en linje gjennom origo har dimensjon 1, et plan gjennom origo dimensjon 2.
Den enkleste basisen for : enhetsvektorene . Koordinatene til en vektor mht. standardbasisen er nettopp tallene i vektoren. Andre baser gir andre koordinater for samme vektor.
For vektorer i er følgende ekvivalent: (1) de danner en basis; (2) matrisen med vektorene som søyler er radekvivalent med ; (3) determinanten er . Konklusjonssetningen sensor vil se, er nettopp «matrisen er radekvivalent med , altså danner søylene en basis». Har man færre enn uavhengige vektorer, spenner de bare ut et underrom av lavere dimensjon.
Avgjør om danner en basis for . Hvis ikke, finn dimensjonen til spennet og en basis for det.
Tre pivoter ⇒ matrisen er radekvivalent med ⇒ vektorene danner en basis for (dimensjon 3). (Determinantsjekk: siden alle pivoter er ikke-null.)
Danner en basis for ? Hvis ikke, oppgi dimensjonen til spennet og en basis for spennet.
Løkke 3 — Nullrom (~10 min)
Mengden av alle input som avbildes til null: . Det er nettopp løsningsmengden til det homogene systemet fra kap. 1.1. En basis for nullrommet finnes ved å radredusere , sette hver fri variabel til en parameter, og lese ut retningsvektorene — én basisvektor per fri variabel.
Dimensjonen til nullrommet, altså antall frie variabler i . Nullitet betyr at bare løser systemet (søylene er uavhengige); positiv nullitet betyr ikke-trivielle løsninger.
Finn en basis for nullrommet til .
Basis for : ; nulliteten er 2. (Kontroll: ✓, ✓.)
Finn en basis for nullrommet til og oppgi nulliteten.
Løkke 4 — Søylerom, rang og rang–nullitet (~12 min)
Spennet av søylene i — alle vektorer på formen . En basis for søylerommet er de opprinnelige søylene i som svarer til pivotposisjonene i trappeformen. Merk fellen: du finner hvilke søyler ved å radredusere, men basisvektorene er søylene fra originalmatrisen, ikke fra trappeformen (radreduksjon endrer søylerommet).
Antall pivoter i trappeformen til . Rangen er samtidig dimensjonen til søylerommet (og til radrommet). Den måler hvor mange «uavhengige retninger» søylene til sammen dekker.
Hver søyle er enten en pivotsøyle (bidrar til rangen) eller svarer til en fri variabel (bidrar til nulliteten) — aldri begge. Setningen er en gratis kontroll: har du regnet rang av en matrise med søyler, må nulliteten være .
For : finn rangen, en basis for søylerommet, og kontroller rang–nullitet-setningen.
Pivoter i søyle 1 og 3 ⇒ . En basis for søylerommet er de tilhørende originalsøylene: (søyle 1 og søyle 3 i — ikke i trappeformen).
Søyle 2 og 4 er frie ⇒ nullitet 2. Kontroll: antall søyler ✓.
For : finn rangen og en basis for søylerommet.
Løkke 5 — Utvide et uavhengig sett til en basis (~9 min)
Ethvert lineært uavhengig sett i kan fylles opp til en basis ved å legge til flere vektorer. Praktisk grep: sett de gitte vektorene som de første søylene, føy på standardbasisvektorene , radreduser, og behold de opprinnelige pluss de -ene som får nye pivoter — til du har pivoter.
Vektorene og er uavhengige. Utvid til en basis for .
Pivoter dukker opp i søyle 1, 2 og 3. Søyle 3 er . Altså gir tre pivoter ⇒ en basis for .
Vektoren er uavhengig (én ikke-null-vektor). Utvid til en basis for ved å legge til standardbasisvektorer.
- Basis for søylerommet lest fra trappeformen. Pivotene forteller hvilke søyler, men basisvektorene er de tilsvarende søylene i originalmatrisen — radreduksjon endrer søylerommet.
- Nullrom og søylerom forvekslet. Nullrom = frie variabler (løsning av ); søylerom = pivotsøyler (spennet av søylene). De lever i ulike rom når ikke er kvadratisk.
- Glemt konklusjonssetningen. «Tre pivoter» er ikke svaret; skriv «radekvivalent med , altså danner søylene en basis».
- Dimensjon forvekslet med antall vektorer. Fem avhengige vektorer i spenner høyst dimensjon 3; antall vektorer dimensjon.
- Vektorer som rader i stedet for søyler. Uavhengighet testes med vektorene som søyler (så pivot-per-søyle betyr uavhengig).
Eksamensrettet oppgavepulje
Er en basis for ? Begrunn med et kriterium.
Hva er rangen og nulliteten til ?
La . Finn og en basis for .
For :
a) finn rang og en basis for søylerommet
b) finn en basis for nullrommet
c) bekreft rang–nullitet.
(Teori, sjanger R.) Forklar hvorfor fire vektorer i aldri kan være lineært uavhengige.
Begrepsbank
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.
Tallene i den entydige framstillingen av en vektor i en basis . At framstillingen er entydig, er selve poenget med en basis — den fungerer som et koordinatsystem.
Spennet av radene i . Radrommet har samme dimensjon som søylerommet — nemlig rangen — selv om de to rommene generelt består av ulike vektorer. En basis for radrommet er de ikke-null radene i trappeformen.
Underrommet som bare inneholder nullvektoren, med dimensjon . Det er nullrommet til en inverterbar matrise: da har kun trivialløsningen.
Et lineært uavhengig sett i et rom som ikke kan utvides med flere vektorer fra rommet uten å bli avhengig. Et slikt sett er nettopp en basis for rommet, og størrelsen er dimensjonen.
Et rom som har en basis med et endelig antall vektorer — som og alle dets underrom. All teorien i dette kapitlet gjelder slike rom; dimensjonen er da et veldefinert, endelig tall.
En samling vektorer hvis spenn er hele rommet — de «genererer» rommet, men trenger ikke være uavhengige. Et spennende sett kan ha overflødige vektorer; fjerner man dem til settet blir uavhengig, sitter man igjen med en basis.
En matrise har full rang når rangen er så stor som mulig — lik det minste av antall rader og søyler. For en kvadratisk -matrise betyr full rang () at den er inverterbar (kap. 1.3): alle søyler er pivotsøyler, nullrommet er trivielt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.