5.2 Krumning på nivåkurven: $y''$ og «husk at $y=y(x)$»
Andrederiverten $y''(x)$ på nivåkurven — og den kritiske feilen sensor advarer mot: å glemme at $y$ er en funksjon av $x$.
Krumning på nivåkurven er fast del av NK-oppgaven — sjanger NK, nivåkurve og implisitt derivasjon, som står i 12 av 16 sett i arkivet (75 prosent) og i alle 9 ordinære. Når temaet kommer som storoppgave blant Oppgave 3–5, følger konveksitetsspørsmålet nesten alltid rett etter helningen.
Feilen sensor advarer eksplisitt mot: når du deriverer én gang til, må du huske at selv er en funksjon av . Glemmer du det, får du ofte riktig fortegn på svaret — og likevel lite uttelling, fordi fremgangsmåten er feil. Det er fagets feil #3, og den er lumsk nettopp fordi den ikke alltid røper seg i sluttsvaret.
Det oppgaven ber om: finn langs kurven, avgjør fortegnet i det aktuelle området, og konkluder om kurven er konveks eller konkav — gjerne med en skisse og en økonomisk tolkning.
Merk kravet om område, ikke punkt. En påstand om at kurven er konveks, skal begrunnes for hele det området du påstår det i — ikke bare i ett innsatt punkt. Å regne ut i ett tall og konkludere generelt er samme type feil som å «bevise» et globalt ekstrempunkt ved innsetting.
Kapitlet har høyeste prioritet.
Sist du var her — de to formlene alt bygger på:
Og den ene påminnelsen hele kapitlet dreier seg om: langs kurven er , så .
I forrige kapittel fant du at bytteforholdet mellom strøm og annet forbruk var 4 i ett punkt på indifferenskurven og 0,44 i et annet. Bytteforholdet var altså ikke konstant — det falt når husholdningen fikk mer strøm.
Det er en helt allmenn observasjon: har du mye av noe, gir du det lettere fra deg. Og den observasjonen har en presis matematisk form: helningen blir mindre bratt etter hvert som du beveger deg mot høyre, altså vokser (fra mot ). At en derivert vokser, betyr at den andrederiverte er positiv.
Så: langs kurven er nøyaktig det samme som avtakende bytteforhold. Det er hele koblingen mellom matematikken og økonomien i dette kapitlet.
Kapitlet er bygget som tre løkker: å derivere én gang til, å lese fortegnet, og oppskriften med eksamensdrill.
Løkke 1 — Å derivere én gang til (~15 min)
Uttrykket til høyre er en brøk der både teller og nevner inneholder og . Derfor kreves kvotientregelen — og siden er en funksjon av , kreves kjerneregelen inne i den.
Behandler du som en konstant, blir hvert ledd med i for lite. Dette er fagets feil #3 — glemme at når nivåkurvens andrederiverte regnes ut — og sensor har viet den en egen merknad.
Slik ser feilen ut. Anta og at studenten skal finne . Behandler han som en konstant, får han
Det korrekte er noe annet. Kvotientregelen, med som funksjon av :
Legg merke til hva som skjedde. Det gale svaret og det riktige har samme fortegn. Konklusjonen «kurven er konveks» blir altså riktig i begge tilfeller — men bare den ene besvarelsen får uttelling, fordi metoden bærer poengene, ikke svaret.
Vaksinen: før du deriverer, skriv én linje: «Langs kurven er , så hvert -ledd gir en faktor .» Deretter setter du inn uttrykket for underveis. To ekstra linjer, og feilen er umulig å gjøre.
For nivåkurven med :
a) Finn .
b) Finn , og vis hvert sted du bruker at .
c) Avgjør om kurven er konveks eller konkav i første kvadrant. Begrunn.
d) Kontroller svaret ved å løse likningen eksplisitt.
b) Deriver én gang til. Vi bruker kvotientregelen på , med teller og nevner .
Her er stedet der gjør seg gjeldende: den deriverte av telleren er ikke null, men .
Sett inn uttrykket for fra a) — dette er steg to som mange hopper over:
c) Fortegn og konklusjon. I første kvadrant er og , så
Konklusjon: nivåkurven er konveks i hele første kvadrant, fordi overalt der.
Merk at konklusjonen gjelder et område, ikke et punkt — vi har vist fortegnet for alle , ikke bare for én verdi.
d) Kontroll. Fra får vi , som deriveres to ganger:
Stemmer dette med ? Sett inn :
Identisk ✓.
Økonomisk lesning. Er dette en indifferenskurve, betyr at bytteforholdet avtar: jo mer konsumenten har, jo mindre er hun villig til å gi fra seg for én enhet til. Det er standardantakelsen i konsumentteori, og den er grunnen til at indifferenskurver alltid tegnes med bunnen inn mot origo.
La langs en nivåkurve, med .
a) Skriv opp den deriverte av telleren med hensyn på , og forklar hvorfor den ikke er null.
b) Bruk kvotientregelen til å finne , og sett inn uttrykket for underveis.
c) Hva er fortegnet til i første kvadrant?
La nivåkurven være med .
a) Finn med formelen , og forenkl.
b) Finn , og vis hvor du bruker at .
c) Er kurven konveks eller konkav i første kvadrant? Begrunn.
Løkke 2 — Konveks eller konkav (~13 min)
For en fallende kurve betyr det at den er bratt til venstre og flater ut mot høyre. Helningen vokser — den beveger seg fra sterkt negativ mot svakt negativ. Det er standardformen på indifferenskurver og isokvanter.
En fallende konkav kurve starter slakt og blir stadig brattere mot høyre. Den øvre halvdelen av en ellipse er et typisk eksempel. I konsumentteori er denne formen uvanlig, fordi den ville betydd økende bytteforhold.
Marginal substitusjonsrate — hvor mye konsumenten gir fra seg for én enhet — ble innført i kap. 5.1. At den avtar, er standardantakelsen i konsumentteori og grunnen til at indifferenskurver alltid tegnes buet inn mot origo.
For fire nivåkurver er helning og krumning allerede regnet ut. Avgjør i hvert tilfelle om kurven stiger eller faller, og om den er konveks eller konkav i første kvadrant ().
a) og
b) og
c) og
d) og
a) Finn .
b) Finn , og forenkl ved hjelp av kurvens egen likning.
c) Avgjør krumningen for . Begrunn.
b) Kvotientregelen på , med teller og nevner . Nevnerens deriverte er , ikke null — her brukes :
Sett inn , som gir :
Forenkling med kurvens egen likning: på kurven er , så
Dette siste grepet er verdt et poeng i seg selv. Å bruke betingelsen til å rydde svaret er nettopp den «åpenbare forenklingen» sensor krever.
c) Fortegn og konklusjon. For er , og telleren 25 er positiv, så
Konklusjon: den øvre halvdelen av kurven er konkav.
Sjekk mot bildet: kurven er den øvre halvdelen av en ellipse. Den starter nesten vannrett i toppunktet og blir brattere og brattere ned mot . En fallende kurve som blir brattere, er nettopp en konkav kurve ✓.
Tallkontroll: i er , og formelen gir . I er og . Krumningen er negativ begge steder og blir sterkere mot høyre — som forventet.
La nivåkurven være med .
a) Finn .
b) Finn .
c) Avgjør krumningen, og kontroller svaret ved å løse eksplisitt for .
Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn med utregning.
a) «Langs en nivåkurve er .»
b) «En fallende nivåkurve med har avtakende marginal substitusjonsrate.»
c) «Hvis er positiv i punktet , er kurven konveks overalt.»
— naturlig pausepunkt —
Du har nå både regnemåten og tolkningen. Resten av kapitlet samler det til en oppskrift du kan kjøre på tid.
Løkke 3 — Oppskriften og eksamensdrill (~16 min)
Steg 2 er der feil #3 lurer, og steg 3 er det steget flest hopper over. Steg 4 er poengbæreren: konklusjonen skal gjelde et område, og fortegnet skal begrunnes, ikke oppgis.
Et svar som fremdeles inneholder , er ikke ferdig — det er et mellomresultat. Å sette inn og rydde er dessuten det som gjør fortegnsdrøftingen mulig, siden i seg selv ikke har opplagt fortegn.
Uttrykket er positivt for alle fordi teller og nevner er positive der — det er et områdeargument. Å regne ut tallet i ett punkt og konkludere generelt er derimot ikke et bevis, og gir bare delvis uttelling.
Grepet gjør fortegnet umiddelbart lesbart, og det er nettopp den «åpenbare forenklingen» sensor krever for full uttelling. Se alltid etter om telleren eller nevneren inneholder kurvens venstreside.
der er en innsatsfaktor og en annen.
a) Finn .
b) Vis at kurven faller i hele første kvadrant.
c) Finn , og forenkl ved hjelp av kurvens likning.
d) Avgjør krumningen, og beskriv hvordan kurven ser ut.
Betingelsen er oppfylt i første kvadrant, siden begge ledd er positive.
b) I første kvadrant er telleren og nevneren . Da er
Konklusjon: kurven faller i hele første kvadrant. Merk at dette er et områdeargument — vi har vist fortegnet for alle , ikke bare i ett punkt.
c) Vi deriverer med kvotientregelen. Her brukes to steder: telleren gir , og nevneren gir .
Sett inn i de to delene hver for seg.
Første del:
Andre del:
Sett sammen:
Forenkling med kurvens likning. Telleren inneholder , som på kurven er lik 20:
d) Fortegn og konklusjon. I første kvadrant er , så og
Konklusjon: kurven er konveks i hele første kvadrant.
Slik ser den ut (figur i ord): i et koordinatsystem med vannrett og loddrett starter kurven høyt oppe til venstre, ved nærmer seg . Den faller deretter mot høyre, bratt til å begynne med og stadig slakere, og nærmer seg -aksen uten å nå den. Bunnen vender inn mot origo — den karakteristiske isokvantformen.
Tallkontroll: i er og . I er og . Kurven faller begge steder, og helningen er svakere lenger til høyre ✓ — akkurat som krever.
La indifferenskurven være med .
a) Finn .
b) Finn .
c) Avgjør krumningen, og gi den økonomiske tolkningen.
La nivåkurven være , og se på delen i første kvadrant ().
a) Finn og .
b) Forenkl ved hjelp av kurvens likning, og avgjør krumningen.
c) Regn ut og i punktet , og forklar hva tallene sier om kurvens form der.
La være en to ganger deriverbar nyttefunksjon med og i hele første kvadrant, og betrakt indifferenskurven .
a) Skriv opp og forklar hvorfor kurven faller.
b) En student skriver: «Siden , og både og er funksjoner av og , er når er homogen.» Vurder resonnementet.
c) Vis at generelt inneholder faktoren , ved å derivere og skrive ut hvor brukes.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Kurven faller og er konveks i hele første kvadrant. Det samme gjelder enhver Cobb-Douglas-nyttefunksjon , siden har nøyaktig samme kurver som konstant når .
Kombinasjonene er fire: fallende og konveks (indifferenskurven), fallende og konkav (kvartsirkelen), stigende og konveks, stigende og konkav. En skisse som viser noe annet enn regningen din, er et minuspoeng — kontroller at de to henger sammen før du leverer.
Regn begge veier og se om de stemmer. Kontrollen fanger både feil #3 og fortegnsfeil i kvotientregelen, og den koster under et minutt. På eksamen er den vel anvendt tid når svaret skal bæres videre til et senere delpunkt.
Begge er positive, så begge gir konklusjonen «konveks». Men metoden bærer poengene, ikke svaret, og en besvarelse der aldri ble satt inn, får lite uttelling. Skriv derfor eksplisitt hvor du bruker at — det er den setningen sensor leter etter.
Slik ser de to krumningene ut
Figur i ord. Tegn to koordinatsystemer ved siden av hverandre, begge med vannrett og loddrett og bare første kvadrant med.
Til venstre, den konvekse kurven. Den kommer inn høyt oppe nær -aksen, faller bratt de første stykkene, og flater deretter gradvis ut mot høyre uten å treffe -aksen. Legg en tangent inn i et punkt langt til venstre: den heller kraftig nedover. Legg en til i et punkt langt til høyre: den er nesten vannrett. Helningen har altså gått fra sterkt negativ til svakt negativ — den har vokst — og det er nettopp .
Til høyre, den konkave kurven. Den starter nesten vannrett oppe til venstre og blir stadig brattere mot høyre, til den stuper ned mot -aksen. Tangenten i det venstre punktet er nesten flat; tangenten i det høyre er bratt. Helningen har gått fra svakt negativ til sterkt negativ — den har avtatt — og det er .
Begge kurvene faller. Forskjellen ligger ikke i om de faller, men i om de faller stadig saktere eller stadig raskere.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.