Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i SOSANT1000 Antropologisk samfunnsanalyse (Innføring i sosialantropologi)

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

145 kompetansemål38 av 38 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for den todelte eksamensformen i SOSANT1000 og for hvorfor begge delene må bestås hver for seg
0.1Slik testes SOSANT1000
•kunne forklare regelen om at to svake kortsvar kan velte hele eksamen, og hva sensors helhetsvurdering demper den med
0.1Slik testes SOSANT1000
•kunne kjenne igjen de fem oppgavesjangrene ut fra instruksjonsverbet i oppgaveteksten
0.1Slik testes SOSANT1000
•kunne bruke temafrekvensen til å legge en leseplan som sikrer fire kortsvar man kan belegge med konkret etnografi
0.1Slik testes SOSANT1000
•kunne bygge et kortsvar etter fire faste trinn: definisjon med navngitt avsender, begrepets distinksjon, et konkret etnografisk eksempel og en løftende kobling
0.2Kortsvarhåndverket
•kunne kjenne igjen hva som skiller de tre nivåene sensor graderer hvert kortsvar i, og si hvilket grep som løfter et svar fra det ene til det neste
0.2Kortsvarhåndverket
•kunne rette sitt eget kortsvar mot en sjekkliste med seks punkter uten å måtte gjette hva sensor mener
0.2Kortsvarhåndverket
•kunne forklare forskjellen mellom tilskrevet og ervervet status og belegge den med et konkret etnografisk eksempel
0.2Kortsvarhåndverket
•kunne bygge et drøftende langsvar etter fem trinn: avklaring og problematisering, analytisk tråd, tre etnografier fra tre pensumtekster, eksplisitt komparasjon og begrunnet landing
0.3Langsvarhåndverket — drøfting, komparasjon og tre kilder
•kunne forklare kravet om minst tre pensumtekster sammen med de to presiseringene som hindrer at det blir mekanisk
0.3Langsvarhåndverket — drøfting, komparasjon og tre kilder
•kunne skrive en kobling som setter to pensumtekster i forhold til hverandre, og se forskjellen på parallelle og koblede avsnitt
0.3Langsvarhåndverket — drøfting, komparasjon og tre kilder
•kunne rette sitt eget langsvar mot en sjekkliste med ni punkter, og kjenne igjen hva som skiller de tre nivåene i Del 2
0.3Langsvarhåndverket — drøfting, komparasjon og tre kilder
•kunne gjengi fagets definisjon slik Eriksen formulerer den, og forklare hva de tre bærende ordene i den betyr
1.1Hva er sosialantropologi? Holisme og det komparative blikket
•kunne forklare holisme som et metodisk krav og vise det på et konkret etnografisk materiale med folk, sted, forsker og funn
1.1Hva er sosialantropologi? Holisme og det komparative blikket
•kunne gjøre rede for det komparative blikket og for de to fellene sammenligning fører med seg
1.1Hva er sosialantropologi? Holisme og det komparative blikket
•kunne skille aktørenes eget perspektiv fra analytikerens utenfrakategorier, og vise begge på det samme materialet
1.1Hva er sosialantropologi? Holisme og det komparative blikket
•kunne gjøre rede for hvordan kulturbegrepet har flyttet seg fra en avgrenset livsform til noe som blir til i samhandling
1.2Kultur og kulturrelativisme
•kunne forklare Geertz' tolkende kulturbegrep, tett beskrivelse og formuleringen om modell av og modell for virkeligheten
1.2Kultur og kulturrelativisme
•kunne skille kulturrelativisme som forskningsprinsipp fra kulturrelativisme som moralsk påstand, og belegge skillet etnografisk
1.2Kultur og kulturrelativisme
•kunne drøfte hvor grensen går mellom å forstå en praksis i sin sammenheng og å godta den
1.2Kultur og kulturrelativisme
•kunne definere status som en sosial posisjon med plikter og rettigheter, og avgrense begrepet mot dagligtalens betydning av ordet
1.3Individ og samfunn — status og rolle
•kunne forklare rolle som statusens dynamiske side, og bruke statussett, rollesett og rollekonflikt analytisk
1.3Individ og samfunn — status og rolle
•kunne gjøre rede for skillet mellom tilskrevet og ervervet status og belegge det med et konkret etnografisk eksempel
1.3Individ og samfunn — status og rolle
•kunne forklare hvorfor tilskrevne statuser er sosialt tildelte og ikke naturgitte, og hva som går galt når de behandles som biologiske
1.3Individ og samfunn — status og rolle
•kunne forklare deltagende observasjon som to ledd som må skje samtidig, og si hva hvert av dem gir som det andre ikke gir
1.4Feltarbeid og etnografisk metode
•kunne gjøre rede for spenningen mellom nærhet og distanse, og forklare hvorfor den ikke lar seg løse men bare gjøres rede for
1.4Feltarbeid og etnografisk metode
•kunne drøfte feltarbeidets muligheter og utfordringer som to sider av samme egenskap, med konkret etnografisk belegg
1.4Feltarbeid og etnografisk metode
•kunne forklare hvordan faget kommer fra ett feltarbeid til påstander som gjelder videre, og hva kolonial kontekst betyr for de klassiske etnografiene
1.4Feltarbeid og etnografisk metode
•kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: Fagets kjernelogikk og feltarbeid
•kunne skrive et kortsvar på cirka tolv minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
1.PPrøver til del 1: Fagets kjernelogikk og feltarbeid5.PPrøver til del 5: Globalisering6.PPrøver til del 6: Miljø, natur og klima
•kunne velge de oppgavene man kan forankre etnografisk, og se hvilke temaer man har hull i
1.PPrøver til del 1: Fagets kjernelogikk og feltarbeid
•kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer
1.PPrøver til del 1: Fagets kjernelogikk og feltarbeid2.PPrøver til del 2: Økonomi, bytte og gaver5.PPrøver til del 5: Globalisering6.PPrøver til del 6: Miljø, natur og klima7.PPrøver til del 7: Politikk, makt og motstand8.PPrøver til del 8: Monografien
•kunne gjøre rede for Mauss' tre plikter i rekkefølge og si hva hver av dem gjør i systemet
2.1Mauss og gaveteorien
•kunne forklare resiprositet og totale sosiale fenomen med et navngitt etnografisk eksempel fra pensum
2.1Mauss og gaveteorien
•kunne skille gavebytte fra markedsbytte langs motiv, tidshorisont, binding og hva som sirkulerer
2.1Mauss og gaveteorien
•kunne prøve påstanden om at gaven er egeninteresse i forkledning, og begrunne en landing etnografisk
2.1Mauss og gaveteorien
•kunne skille kula fra gimwali og si hva skillet viser om økonomi som antropologisk tema
2.2Bytte i praksis — kula, potlatch og gave vs. marked
•kunne definere potlatch presist og drøfte den både som maktkamp og som omfordeling
2.2Bytte i praksis — kula, potlatch og gave vs. marked
•kunne sammenligne gave- og markedsbytte langs fire akser med etnografisk belegg på begge sider
2.2Bytte i praksis — kula, potlatch og gave vs. marked
•kunne forklare byttesfærer og hva allmennpenger gjorde med dem i Bohannans materiale
2.2Bytte i praksis — kula, potlatch og gave vs. marked
•kunne forklare prekaritet som en livsform med egen logikk, belagt med Millars materiale
2.3Arbeid, prekaritet og «økonomi ikke løsrevet»
•kunne skille den svake fra den sterke versjonen av påstanden om innvevd økonomi
2.3Arbeid, prekaritet og «økonomi ikke løsrevet»
•kunne prøve påstanden på en moderne markedsøkonomi med etnografisk belegg
2.3Arbeid, prekaritet og «økonomi ikke løsrevet»
•kunne bygge et langsvar på tre pensumtekster som gjør ulikt arbeid i argumentet
2.3Arbeid, prekaritet og «økonomi ikke løsrevet»
•kunne gjengi Mauss' apparat under tidspress, uten å slå opp
2.PPrøver til del 2: Økonomi, bytte og gaver
•kunne skrive en komparativ besvarelse der begge ledd behandles på hver akse
2.PPrøver til del 2: Økonomi, bytte og gaver
•kunne disponere langsvaret om den innvevde økonomien på ti minutter
2.PPrøver til del 2: Økonomi, bytte og gaver
•kunne skille avstamning fra allianse og vise begge på det samme etnografiske materialet
3.1Slektskap — avstamning, allianse og det sosiale
•kunne forklare patrilineær og matrilineær avstamning uten å forveksle dem med maktforhold
3.1Slektskap — avstamning, allianse og det sosiale
•kunne bruke relatedness og kinning med hvert sitt navngitte etnografiske belegg
3.1Slektskap — avstamning, allianse og det sosiale
•kunne prøve påstanden om at slektskap er sosialt og ikke biologisk, med motargumentet skrevet ut
3.1Slektskap — avstamning, allianse og det sosiale
•kunne skille biologisk fra sosialt kjønn og si hvorfor skillet gjør variasjon synlig
3.2Kjønn — sosialt, ikke biologisk
•kunne forklare at konstruert ikke betyr uvirkelig, vilkårlig eller lett å tre ut av
3.2Kjønn — sosialt, ikke biologisk
•kunne vise hvordan kjønn, slektskap og ulikhet henger sammen gjennom navngitte mekanismer
3.2Kjønn — sosialt, ikke biologisk
•kunne gjøre rede for hvordan forskerens eget kjønn er et vilkår for kunnskapen fra felt
3.2Kjønn — sosialt, ikke biologisk
•kunne skille vertikal fra horisontal differensiering og vise når en forskjell blir en rangering
3.3Sosial differensiering — klasse, kaste, alder og rasisme
•kunne forklare strukturell rasisme og skille den fra individuelle holdninger
3.3Sosial differensiering — klasse, kaste, alder og rasisme
•kunne gjøre rede for kaste, klasse og alder som differensieringsakser med etnografisk belegg
3.3Sosial differensiering — klasse, kaste, alder og rasisme
•kunne vise hvordan flere ulikhetsakser virker sammen i konkrete menneskers liv
3.3Sosial differensiering — klasse, kaste, alder og rasisme
•kunne gjengi slektskaps-, kjønns- og ulikhetsbegrepene under tidspress, uten å slå opp
3.PPrøver til del 3: Slektskap, kjønn og sosial differensiering
•kunne prøve en påstand i stedet for å bekrefte den, med etnografisk belegg på begge sider
3.PPrøver til del 3: Slektskap, kjønn og sosial differensiering
•kunne skrive kortsvar der begge ledd i et skille faktisk blir forklart
3.PPrøver til del 3: Slektskap, kjønn og sosial differensiering
•kunne kjenne igjen og unngå naturalisering av det sosiale i egne besvarelser
3.PPrøver til del 3: Slektskap, kjønn og sosial differensiering
•kunne gjøre rede for de tre fasene i rekkefølge og si hva hver av dem gjør sosialt
4.1Overgangsritualer — van Gennep, Turner og liminalitet
•kunne tilskrive fasene til van Gennep og communitas til Turner, med riktig årstall og etnografi
4.1Overgangsritualer — van Gennep, Turner og liminalitet
•kunne forklare liminalitet som regulert oppheving av orden, ikke som kaos
4.1Overgangsritualer — van Gennep, Turner og liminalitet
•kunne drøfte hva liminalitetsbegrepet vinner og taper ved å brukes utenfor ritualer
4.1Overgangsritualer — van Gennep, Turner og liminalitet
•kunne forklare «matter out of place» og begrunne hvorfor det ikke er en hygieneforklaring
4.2Klassifikasjon og det hellige — Douglas, Durkheim og offergaver
•kunne gjøre rede for skillet mellom det hellige og det profane og hva Durkheims tese hviler på
4.2Klassifikasjon og det hellige — Douglas, Durkheim og offergaver
•kunne analysere en offerhandling med gaveteori og si hvor gaveteorien kommer til kort
4.2Klassifikasjon og det hellige — Douglas, Durkheim og offergaver
•kunne plassere Douglas og Durkheim faghistorisk uten å tilskrive dem konklusjoner de ikke trakk
4.2Klassifikasjon og det hellige — Douglas, Durkheim og offergaver
•kunne gjengi ritual- og klassifikasjonsbegrepene under tidspress, uten å slå opp
4.PPrøver til del 4: Religion, ritualer og symbolikk
•kunne tilskrive fasene til van Gennep og communitas til Turner i alle sammenhenger
4.PPrøver til del 4: Religion, ritualer og symbolikk
•kunne drøfte en begrepsutvidelse i stedet for bare å anvende begrepet
4.PPrøver til del 4: Religion, ritualer og symbolikk
•kunne skrive fire kortsvar på tolv minutter hvert og måle sitt eget tidsbruk
4.PPrøver til del 4: Religion, ritualer og symbolikk
•kunne gjengi kjernen i hvert av Eriksens åtte nøkkelord om globalisering, presist nok til at de ikke kan forveksles med hverandre
5.1Eriksens åtte nøkkelord om globalisering
•kunne skrive kortsvaret som ber deg velge to nøkkelord, med ett pensumeksempel som belegger begge
5.1Eriksens åtte nøkkelord om globalisering
•kunne forklare hvilke av nøkkelordene som trekker i motsatt retning, og bruke spenningen mellom dem i en drøfting
5.1Eriksens åtte nøkkelord om globalisering
•kunne vurdere påstanden om at globalisering gjør verden kulturelt likere, med etnografisk belegg på begge sider
5.1Eriksens åtte nøkkelord om globalisering
•kunne forklare hva som menes med at globalisering skaper nye avstander, og vise at avstandene er produserte og ikke geografiske
5.2Lokal og global — nye forbindelser og nye avstander
•kunne bruke skalapolitikk til å analysere hvem som avgjør om en sak regnes som lokal eller global
5.2Lokal og global — nye forbindelser og nye avstander
•kunne skrive en påstandsdrøfting som prøver utsagnet i stedet for å bekrefte det, med minst tre pensumtekster
5.2Lokal og global — nye forbindelser og nye avstander
•kunne sette to etnografier eksplisitt opp mot hverandre på én sammenligningsakse
5.2Lokal og global — nye forbindelser og nye avstander
•kunne kjenne igjen og bruke de åtte nøkkelordene under tidspress, uten å slå opp
5.PPrøver til del 5: Globalisering
•kunne prøve en påstand om globalisering i stedet for å bekrefte den, med etnografisk belegg på begge sider
5.PPrøver til del 5: Globalisering
•kunne forklare hva natur/kultur-dikotomien er, og hvorfor det å problematisere den ikke er å benekte at biologi finnes
6.1Natur/kultur-dikotomien og kunnskapsregimer
•kunne bruke Liens og Govindrajans materiale til å vise at skillet ikke holder i konkret praksis
6.1Natur/kultur-dikotomien og kunnskapsregimer
•kunne gjøre rede for hva kritikken av ett enerådende kunnskapssystem hevder, og hva den ikke hevder
6.1Natur/kultur-dikotomien og kunnskapsregimer
•kunne drøfte om skillet bør oppheves analytisk, med begge landinger begrunnet etnografisk
6.1Natur/kultur-dikotomien og kunnskapsregimer
•kunne forklare «sacrifice zones» med systematikken, fordelingen og sentrum- og periferilogikken, og skille begrepet fra «shadow ecologies»
6.2Politisk økologi og sacrifice zones
•kunne bruke politisk økologi til å analysere hvem som er part i en beslutning om et område
6.2Politisk økologi og sacrifice zones
•kunne koble Swansons begreper og en etnografi eksplisitt, og si tydelig at koblingen er ens egen
6.2Politisk økologi og sacrifice zones
•kunne prøve påstanden om at antropologien gir viktige innsikter om miljø, også der den er svak
6.2Politisk økologi og sacrifice zones
•kunne gjengi «sacrifice zones» og «shadow ecologies» presist under tidspress, uten å slå opp
6.PPrøver til del 6: Miljø, natur og klima
•kunne prøve påstanden om at ny forskning utfordrer natur/kultur-skillet, i begge retninger
6.PPrøver til del 6: Miljø, natur og klima
•kunne forklare hva et samfunn uten sentralstat er, og hvorfor det ikke er det samme som anarki
7.1Politisk antropologi — makt, motstand og strukturell vold
•kunne definere strukturell vold med alle tre kjennetegnene, og tilskrive begrepet Galtung og anvendelsen Farmer
7.1Politisk antropologi — makt, motstand og strukturell vold
•kunne bruke frarøvelse og marginalisering presist, med etnografisk belegg fra pensum
7.1Politisk antropologi — makt, motstand og strukturell vold
•kunne drøfte forholdet mellom makt og motstand uten å gjøre menneskene passive eller å romantisere motstanden
7.1Politisk antropologi — makt, motstand og strukturell vold
•kunne gjengi strukturell vold og frarøvelse presist under tidspress, med riktig opphav
7.PPrøver til del 7: Politikk, makt og motstand
•kunne skrive et kortsvar om statsløse samfunn som får med mekanismen og ikke bare kategorien
7.PPrøver til del 7: Politikk, makt og motstand
•kunne drøfte makt og motstand uten å gjøre menneskene passive eller å romantisere motstanden
7.PPrøver til del 7: Politikk, makt og motstand
•kunne gjengi hva monografien viser uten å lese den ensidig i noen av retningene
8.1Årets monografi — Alpa Shah, *Nightmarch* ⚠
•kunne skrive refleksjonen over hvordan feltarbeidet frembringer kunnskapen, med både muligheter og grenser
8.1Årets monografi — Alpa Shah, *Nightmarch* ⚠
•kunne bruke monografien tverrgående på makt, metode, status, kjønn, økonomi og miljø, med én kobling klar per tema
8.1Årets monografi — Alpa Shah, *Nightmarch* ⚠
•kunne kontrollere hvilken monografi som gjelder for eget semester, og overføre rammen til et annet verk
8.1Årets monografi — Alpa Shah, *Nightmarch* ⚠
•kunne gjengi hva monografien viser under tidspress, uten å lese den ensidig
8.PPrøver til del 8: Monografien
•kunne skrive et monografi-langsvar som oppfyller alle tre kravene i sjangeren
8.PPrøver til del 8: Monografien
•kunne bruke samme monografi på flere ulike temaer i samme økt
8.PPrøver til del 8: Monografien
•kunne skrive et kortsvar på tolv minutter etter fire faste trinn, og vite hvor minuttene skal gå
9.1Sjanger — kortsvaret (Del 1)
•kunne velge fire av seks kortsvarsspørsmål etter hvilke man kan belegge med et konkret etnografisk eksempel
9.1Sjanger — kortsvaret (Del 1)
•kunne kjenne igjen hva instruksjonsverbet i oppgaven krever, og svare på alle spørsmålene som faktisk står der
9.1Sjanger — kortsvaret (Del 1)
•kunne rette sitt eget kortsvar mot en binær sjekkliste og finne det konkrete grepet som løfter det ett nivå
9.1Sjanger — kortsvaret (Del 1)
•kunne disponere et langsvar på ti minutter med tråd, tre tekster og en funksjon for hvert avsnitt
9.2Sjanger — langsvaret: drøft med minst tre pensumtekster (Del 2)
•kunne oppfylle kravet om minst tre pensumtekster i sak, ikke bare i navn, og kjenne de to presiseringene som hører med
9.2Sjanger — langsvaret: drøft med minst tre pensumtekster (Del 2)
•kunne skrive koblinger mellom pensumtekster i form av likhet, forskjell og spenning, og vite hvilken som gir mest
9.2Sjanger — langsvaret: drøft med minst tre pensumtekster (Del 2)
•kunne velge tre pensumtekster som svarer ulikt på det samme spørsmålet, og gi hver av dem en jobb i argumentet
9.2Sjanger — langsvaret: drøft med minst tre pensumtekster (Del 2)
•kunne bygge en sammenligning på uttalte akser i stedet for på to framstillinger etter hverandre
9.3Sjanger — komparativ oppgave (sammenlign X og Y)
•kunne behandle begge ledd på hver akse, med konkret etnografisk belegg på begge sider
9.3Sjanger — komparativ oppgave (sammenlign X og Y)
•kunne finne en likhet som ikke er triviell, og si hva forskjellen mellom de to leddene betyr
9.3Sjanger — komparativ oppgave (sammenlign X og Y)
•kunne unngå å lese en sammenligning som en utviklingsstige, og kjenne komparasjonens to feller
9.3Sjanger — komparativ oppgave (sammenlign X og Y)
•kunne bygge et monografi-langsvar som oppfyller alle tre kravene i sjangeren innenfor tidsrammen
9.4Sjanger — monografi-langsvaret (Del 2, obligatorisk sjanger)
•kunne skille konkret empiri fra generelle påstander om monografien, og gjenkjenne strykprøven på egen tekst
9.4Sjanger — monografi-langsvaret (Del 2, obligatorisk sjanger)
•kunne skrive metoderefleksjonen med både det metoden gjorde mulig og de grensene den satte
9.4Sjanger — monografi-langsvaret (Del 2, obligatorisk sjanger)
•kunne bygge en beredskapsliste på tre opplysninger for den monografien som gjelder eget semester
9.4Sjanger — monografi-langsvaret (Del 2, obligatorisk sjanger)
•kunne kjenne igjen hver av de tolv feilene i en besvarelsestekst, og si hva som mangler
9.5Feilvaksinen — de tolv feilene som senker karakteren
•kunne skrive om et svakt utdrag til en versjon som oppfyller det sensor faktisk måler
9.5Feilvaksinen — de tolv feilene som senker karakteren
•kunne bruke en varsellampe på sin egen skriving mens den pågår, ikke bare i etterkant
9.5Feilvaksinen — de tolv feilene som senker karakteren
•kunne prioritere hvilke feil som må rettes først når tiden er knapp
9.5Feilvaksinen — de tolv feilene som senker karakteren
•kunne se hva som konkret skiller de tre nivåene sensor graderer et kortsvar i
9.6Modellbesvarelse — kortsvar (K, tre nivåer)
•kunne skille en pensumetnografi fra et selvlaget hverdagseksempel, og vite hvorfor forskjellen avgjør
9.6Modellbesvarelse — kortsvar (K, tre nivåer)
•kunne bruke en oppgraderingsmeny på sitt eget svar i stedet for å lete etter mangler
9.6Modellbesvarelse — kortsvar (K, tre nivåer)
•kunne forklare skillet mellom tilskrevet og ervervet status presist, og prøve det i stedet for å gjengi det
9.6Modellbesvarelse — kortsvar (K, tre nivåer)
•kunne se hva som konkret skiller nivåene i et langsvar, og hvor kort avstanden mellom dem er
9.7Modellbesvarelse — langsvar (L, tre nivåer)
•kunne skrive en skarp, begrunnet konklusjon og vite hvorfor forbehold ikke er obligatorisk
9.7Modellbesvarelse — langsvar (L, tre nivåer)
•kunne kjenne igjen et realistisk midtnivå og de tre skrivegrepene som løfter det
9.7Modellbesvarelse — langsvar (L, tre nivåer)
•kunne forklare hva brudd på kravet om minst tre pensumtekster koster, uavhengig av øvrig kvalitet
9.7Modellbesvarelse — langsvar (L, tre nivåer)
•kunne se hva som konkret skiller nivåene i et monografi-langsvar, og hvor avstanden mellom dem ligger
9.8Modellbesvarelse — monografi-langsvar (MONO, tre nivåer) ⚠
•kunne skrive metoderefleksjonen som eget avsnitt, med både det metoden gjorde mulig og grensene den satte
9.8Modellbesvarelse — monografi-langsvar (MONO, tre nivåer) ⚠
•kunne skille en kobling som er brukt fra en tekst som bare er nevnt, og tilskrive begreper riktig
9.8Modellbesvarelse — monografi-langsvar (MONO, tre nivåer) ⚠
•kunne unngå den ensidige lesningen av monografien, og overføre kravene til et annet verk
9.8Modellbesvarelse — monografi-langsvar (MONO, tre nivåer) ⚠
•kunne gjennomføre en firetimers todelt eksamen på tid, med riktig fordeling mellom Del 1 og Del 2
9.PØvingseksamener — tre komplette sett i eksamensform
•kunne velge fire kortsvar av seks etter hvilke man kan forankre etnografisk
9.PØvingseksamener — tre komplette sett i eksamensform
•kunne skrive et langsvar som oppfyller kravet om minst tre brukte pensumtekster med eksplisitte koblinger
9.PØvingseksamener — tre komplette sett i eksamensform
•kunne rette sine egne svar mot de to binære rubrikkene og finne det konkrete grepet som løfter hvert av dem
9.PØvingseksamener — tre komplette sett i eksamensform

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, kortsvar og langsvar

0.1Slik testes SOSANT1000
  • kunne gjøre rede for den todelte eksamensformen i SOSANT1000 og for hvorfor begge delene må bestås hver for seg
  • kunne forklare regelen om at to svake kortsvar kan velte hele eksamen, og hva sensors helhetsvurdering demper den med
  • kunne kjenne igjen de fem oppgavesjangrene ut fra instruksjonsverbet i oppgaveteksten
  • kunne bruke temafrekvensen til å legge en leseplan som sikrer fire kortsvar man kan belegge med konkret etnografi
0.2Kortsvarhåndverket
  • kunne bygge et kortsvar etter fire faste trinn: definisjon med navngitt avsender, begrepets distinksjon, et konkret etnografisk eksempel og en løftende kobling
  • kunne kjenne igjen hva som skiller de tre nivåene sensor graderer hvert kortsvar i, og si hvilket grep som løfter et svar fra det ene til det neste
  • kunne rette sitt eget kortsvar mot en sjekkliste med seks punkter uten å måtte gjette hva sensor mener
  • kunne forklare forskjellen mellom tilskrevet og ervervet status og belegge den med et konkret etnografisk eksempel
0.3Langsvarhåndverket — drøfting, komparasjon og tre kilder
  • kunne bygge et drøftende langsvar etter fem trinn: avklaring og problematisering, analytisk tråd, tre etnografier fra tre pensumtekster, eksplisitt komparasjon og begrunnet landing
  • kunne forklare kravet om minst tre pensumtekster sammen med de to presiseringene som hindrer at det blir mekanisk
  • kunne skrive en kobling som setter to pensumtekster i forhold til hverandre, og se forskjellen på parallelle og koblede avsnitt
  • kunne rette sitt eget langsvar mot en sjekkliste med ni punkter, og kjenne igjen hva som skiller de tre nivåene i Del 2

1Fagets kjernelogikk og feltarbeid

1.1Hva er sosialantropologi? Holisme og det komparative blikket
  • kunne gjengi fagets definisjon slik Eriksen formulerer den, og forklare hva de tre bærende ordene i den betyr
  • kunne forklare holisme som et metodisk krav og vise det på et konkret etnografisk materiale med folk, sted, forsker og funn
  • kunne gjøre rede for det komparative blikket og for de to fellene sammenligning fører med seg
  • kunne skille aktørenes eget perspektiv fra analytikerens utenfrakategorier, og vise begge på det samme materialet
1.2Kultur og kulturrelativisme
  • kunne gjøre rede for hvordan kulturbegrepet har flyttet seg fra en avgrenset livsform til noe som blir til i samhandling
  • kunne forklare Geertz' tolkende kulturbegrep, tett beskrivelse og formuleringen om modell av og modell for virkeligheten
  • kunne skille kulturrelativisme som forskningsprinsipp fra kulturrelativisme som moralsk påstand, og belegge skillet etnografisk
  • kunne drøfte hvor grensen går mellom å forstå en praksis i sin sammenheng og å godta den
1.3Individ og samfunn — status og rolle
  • kunne definere status som en sosial posisjon med plikter og rettigheter, og avgrense begrepet mot dagligtalens betydning av ordet
  • kunne forklare rolle som statusens dynamiske side, og bruke statussett, rollesett og rollekonflikt analytisk
  • kunne gjøre rede for skillet mellom tilskrevet og ervervet status og belegge det med et konkret etnografisk eksempel
  • kunne forklare hvorfor tilskrevne statuser er sosialt tildelte og ikke naturgitte, og hva som går galt når de behandles som biologiske
1.4Feltarbeid og etnografisk metode
  • kunne forklare deltagende observasjon som to ledd som må skje samtidig, og si hva hvert av dem gir som det andre ikke gir
  • kunne gjøre rede for spenningen mellom nærhet og distanse, og forklare hvorfor den ikke lar seg løse men bare gjøres rede for
  • kunne drøfte feltarbeidets muligheter og utfordringer som to sider av samme egenskap, med konkret etnografisk belegg
  • kunne forklare hvordan faget kommer fra ett feltarbeid til påstander som gjelder videre, og hva kolonial kontekst betyr for de klassiske etnografiene
1.PPrøver til del 1: Fagets kjernelogikk og feltarbeid
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar på cirka tolv minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne velge de oppgavene man kan forankre etnografisk, og se hvilke temaer man har hull i
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

2Økonomi, bytte og gaver

2.1Mauss og gaveteorien
  • kunne gjøre rede for Mauss' tre plikter i rekkefølge og si hva hver av dem gjør i systemet
  • kunne forklare resiprositet og totale sosiale fenomen med et navngitt etnografisk eksempel fra pensum
  • kunne skille gavebytte fra markedsbytte langs motiv, tidshorisont, binding og hva som sirkulerer
  • kunne prøve påstanden om at gaven er egeninteresse i forkledning, og begrunne en landing etnografisk
2.2Bytte i praksis — kula, potlatch og gave vs. marked
  • kunne skille kula fra gimwali og si hva skillet viser om økonomi som antropologisk tema
  • kunne definere potlatch presist og drøfte den både som maktkamp og som omfordeling
  • kunne sammenligne gave- og markedsbytte langs fire akser med etnografisk belegg på begge sider
  • kunne forklare byttesfærer og hva allmennpenger gjorde med dem i Bohannans materiale
2.3Arbeid, prekaritet og «økonomi ikke løsrevet»
  • kunne forklare prekaritet som en livsform med egen logikk, belagt med Millars materiale
  • kunne skille den svake fra den sterke versjonen av påstanden om innvevd økonomi
  • kunne prøve påstanden på en moderne markedsøkonomi med etnografisk belegg
  • kunne bygge et langsvar på tre pensumtekster som gjør ulikt arbeid i argumentet
2.PPrøver til del 2: Økonomi, bytte og gaver
  • kunne gjengi Mauss' apparat under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive en komparativ besvarelse der begge ledd behandles på hver akse
  • kunne disponere langsvaret om den innvevde økonomien på ti minutter
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

3Slektskap, kjønn og sosial differensiering

3.1Slektskap — avstamning, allianse og det sosiale
  • kunne skille avstamning fra allianse og vise begge på det samme etnografiske materialet
  • kunne forklare patrilineær og matrilineær avstamning uten å forveksle dem med maktforhold
  • kunne bruke relatedness og kinning med hvert sitt navngitte etnografiske belegg
  • kunne prøve påstanden om at slektskap er sosialt og ikke biologisk, med motargumentet skrevet ut
3.2Kjønn — sosialt, ikke biologisk
  • kunne skille biologisk fra sosialt kjønn og si hvorfor skillet gjør variasjon synlig
  • kunne forklare at konstruert ikke betyr uvirkelig, vilkårlig eller lett å tre ut av
  • kunne vise hvordan kjønn, slektskap og ulikhet henger sammen gjennom navngitte mekanismer
  • kunne gjøre rede for hvordan forskerens eget kjønn er et vilkår for kunnskapen fra felt
3.3Sosial differensiering — klasse, kaste, alder og rasisme
  • kunne skille vertikal fra horisontal differensiering og vise når en forskjell blir en rangering
  • kunne forklare strukturell rasisme og skille den fra individuelle holdninger
  • kunne gjøre rede for kaste, klasse og alder som differensieringsakser med etnografisk belegg
  • kunne vise hvordan flere ulikhetsakser virker sammen i konkrete menneskers liv
3.PPrøver til del 3: Slektskap, kjønn og sosial differensiering
  • kunne gjengi slektskaps-, kjønns- og ulikhetsbegrepene under tidspress, uten å slå opp
  • kunne prøve en påstand i stedet for å bekrefte den, med etnografisk belegg på begge sider
  • kunne skrive kortsvar der begge ledd i et skille faktisk blir forklart
  • kunne kjenne igjen og unngå naturalisering av det sosiale i egne besvarelser

4Religion, ritualer og symbolikk

4.1Overgangsritualer — van Gennep, Turner og liminalitet
  • kunne gjøre rede for de tre fasene i rekkefølge og si hva hver av dem gjør sosialt
  • kunne tilskrive fasene til van Gennep og communitas til Turner, med riktig årstall og etnografi
  • kunne forklare liminalitet som regulert oppheving av orden, ikke som kaos
  • kunne drøfte hva liminalitetsbegrepet vinner og taper ved å brukes utenfor ritualer
4.2Klassifikasjon og det hellige — Douglas, Durkheim og offergaver
  • kunne forklare «matter out of place» og begrunne hvorfor det ikke er en hygieneforklaring
  • kunne gjøre rede for skillet mellom det hellige og det profane og hva Durkheims tese hviler på
  • kunne analysere en offerhandling med gaveteori og si hvor gaveteorien kommer til kort
  • kunne plassere Douglas og Durkheim faghistorisk uten å tilskrive dem konklusjoner de ikke trakk
4.PPrøver til del 4: Religion, ritualer og symbolikk
  • kunne gjengi ritual- og klassifikasjonsbegrepene under tidspress, uten å slå opp
  • kunne tilskrive fasene til van Gennep og communitas til Turner i alle sammenhenger
  • kunne drøfte en begrepsutvidelse i stedet for bare å anvende begrepet
  • kunne skrive fire kortsvar på tolv minutter hvert og måle sitt eget tidsbruk

5Globalisering

5.1Eriksens åtte nøkkelord om globalisering
  • kunne gjengi kjernen i hvert av Eriksens åtte nøkkelord om globalisering, presist nok til at de ikke kan forveksles med hverandre
  • kunne skrive kortsvaret som ber deg velge to nøkkelord, med ett pensumeksempel som belegger begge
  • kunne forklare hvilke av nøkkelordene som trekker i motsatt retning, og bruke spenningen mellom dem i en drøfting
  • kunne vurdere påstanden om at globalisering gjør verden kulturelt likere, med etnografisk belegg på begge sider
5.2Lokal og global — nye forbindelser og nye avstander
  • kunne forklare hva som menes med at globalisering skaper nye avstander, og vise at avstandene er produserte og ikke geografiske
  • kunne bruke skalapolitikk til å analysere hvem som avgjør om en sak regnes som lokal eller global
  • kunne skrive en påstandsdrøfting som prøver utsagnet i stedet for å bekrefte det, med minst tre pensumtekster
  • kunne sette to etnografier eksplisitt opp mot hverandre på én sammenligningsakse
5.PPrøver til del 5: Globalisering
  • kunne kjenne igjen og bruke de åtte nøkkelordene under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar på cirka tolv minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne prøve en påstand om globalisering i stedet for å bekrefte den, med etnografisk belegg på begge sider
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

6Miljø, natur og klima

6.1Natur/kultur-dikotomien og kunnskapsregimer
  • kunne forklare hva natur/kultur-dikotomien er, og hvorfor det å problematisere den ikke er å benekte at biologi finnes
  • kunne bruke Liens og Govindrajans materiale til å vise at skillet ikke holder i konkret praksis
  • kunne gjøre rede for hva kritikken av ett enerådende kunnskapssystem hevder, og hva den ikke hevder
  • kunne drøfte om skillet bør oppheves analytisk, med begge landinger begrunnet etnografisk
6.2Politisk økologi og sacrifice zones
  • kunne forklare «sacrifice zones» med systematikken, fordelingen og sentrum- og periferilogikken, og skille begrepet fra «shadow ecologies»
  • kunne bruke politisk økologi til å analysere hvem som er part i en beslutning om et område
  • kunne koble Swansons begreper og en etnografi eksplisitt, og si tydelig at koblingen er ens egen
  • kunne prøve påstanden om at antropologien gir viktige innsikter om miljø, også der den er svak
6.PPrøver til del 6: Miljø, natur og klima
  • kunne gjengi «sacrifice zones» og «shadow ecologies» presist under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar på cirka tolv minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne prøve påstanden om at ny forskning utfordrer natur/kultur-skillet, i begge retninger
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

7Politikk, makt og motstand

7.1Politisk antropologi — makt, motstand og strukturell vold
  • kunne forklare hva et samfunn uten sentralstat er, og hvorfor det ikke er det samme som anarki
  • kunne definere strukturell vold med alle tre kjennetegnene, og tilskrive begrepet Galtung og anvendelsen Farmer
  • kunne bruke frarøvelse og marginalisering presist, med etnografisk belegg fra pensum
  • kunne drøfte forholdet mellom makt og motstand uten å gjøre menneskene passive eller å romantisere motstanden
7.PPrøver til del 7: Politikk, makt og motstand
  • kunne gjengi strukturell vold og frarøvelse presist under tidspress, med riktig opphav
  • kunne skrive et kortsvar om statsløse samfunn som får med mekanismen og ikke bare kategorien
  • kunne drøfte makt og motstand uten å gjøre menneskene passive eller å romantisere motstanden
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

8Monografien

8.1Årets monografi — Alpa Shah, *Nightmarch* ⚠
  • kunne gjengi hva monografien viser uten å lese den ensidig i noen av retningene
  • kunne skrive refleksjonen over hvordan feltarbeidet frembringer kunnskapen, med både muligheter og grenser
  • kunne bruke monografien tverrgående på makt, metode, status, kjønn, økonomi og miljø, med én kobling klar per tema
  • kunne kontrollere hvilken monografi som gjelder for eget semester, og overføre rammen til et annet verk
8.PPrøver til del 8: Monografien
  • kunne gjengi hva monografien viser under tidspress, uten å lese den ensidig
  • kunne skrive et monografi-langsvar som oppfyller alle tre kravene i sjangeren
  • kunne bruke samme monografi på flere ulike temaer i samme økt
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

9Eksamenstrening

9.1Sjanger — kortsvaret (Del 1)
  • kunne skrive et kortsvar på tolv minutter etter fire faste trinn, og vite hvor minuttene skal gå
  • kunne velge fire av seks kortsvarsspørsmål etter hvilke man kan belegge med et konkret etnografisk eksempel
  • kunne kjenne igjen hva instruksjonsverbet i oppgaven krever, og svare på alle spørsmålene som faktisk står der
  • kunne rette sitt eget kortsvar mot en binær sjekkliste og finne det konkrete grepet som løfter det ett nivå
9.2Sjanger — langsvaret: drøft med minst tre pensumtekster (Del 2)
  • kunne disponere et langsvar på ti minutter med tråd, tre tekster og en funksjon for hvert avsnitt
  • kunne oppfylle kravet om minst tre pensumtekster i sak, ikke bare i navn, og kjenne de to presiseringene som hører med
  • kunne skrive koblinger mellom pensumtekster i form av likhet, forskjell og spenning, og vite hvilken som gir mest
  • kunne velge tre pensumtekster som svarer ulikt på det samme spørsmålet, og gi hver av dem en jobb i argumentet
9.3Sjanger — komparativ oppgave (sammenlign X og Y)
  • kunne bygge en sammenligning på uttalte akser i stedet for på to framstillinger etter hverandre
  • kunne behandle begge ledd på hver akse, med konkret etnografisk belegg på begge sider
  • kunne finne en likhet som ikke er triviell, og si hva forskjellen mellom de to leddene betyr
  • kunne unngå å lese en sammenligning som en utviklingsstige, og kjenne komparasjonens to feller
9.4Sjanger — monografi-langsvaret (Del 2, obligatorisk sjanger)
  • kunne bygge et monografi-langsvar som oppfyller alle tre kravene i sjangeren innenfor tidsrammen
  • kunne skille konkret empiri fra generelle påstander om monografien, og gjenkjenne strykprøven på egen tekst
  • kunne skrive metoderefleksjonen med både det metoden gjorde mulig og de grensene den satte
  • kunne bygge en beredskapsliste på tre opplysninger for den monografien som gjelder eget semester
9.5Feilvaksinen — de tolv feilene som senker karakteren
  • kunne kjenne igjen hver av de tolv feilene i en besvarelsestekst, og si hva som mangler
  • kunne skrive om et svakt utdrag til en versjon som oppfyller det sensor faktisk måler
  • kunne bruke en varsellampe på sin egen skriving mens den pågår, ikke bare i etterkant
  • kunne prioritere hvilke feil som må rettes først når tiden er knapp
9.6Modellbesvarelse — kortsvar (K, tre nivåer)
  • kunne se hva som konkret skiller de tre nivåene sensor graderer et kortsvar i
  • kunne skille en pensumetnografi fra et selvlaget hverdagseksempel, og vite hvorfor forskjellen avgjør
  • kunne bruke en oppgraderingsmeny på sitt eget svar i stedet for å lete etter mangler
  • kunne forklare skillet mellom tilskrevet og ervervet status presist, og prøve det i stedet for å gjengi det
9.7Modellbesvarelse — langsvar (L, tre nivåer)
  • kunne se hva som konkret skiller nivåene i et langsvar, og hvor kort avstanden mellom dem er
  • kunne skrive en skarp, begrunnet konklusjon og vite hvorfor forbehold ikke er obligatorisk
  • kunne kjenne igjen et realistisk midtnivå og de tre skrivegrepene som løfter det
  • kunne forklare hva brudd på kravet om minst tre pensumtekster koster, uavhengig av øvrig kvalitet
9.8Modellbesvarelse — monografi-langsvar (MONO, tre nivåer) ⚠
  • kunne se hva som konkret skiller nivåene i et monografi-langsvar, og hvor avstanden mellom dem ligger
  • kunne skrive metoderefleksjonen som eget avsnitt, med både det metoden gjorde mulig og grensene den satte
  • kunne skille en kobling som er brukt fra en tekst som bare er nevnt, og tilskrive begreper riktig
  • kunne unngå den ensidige lesningen av monografien, og overføre kravene til et annet verk
9.PØvingseksamener — tre komplette sett i eksamensform
  • kunne gjennomføre en firetimers todelt eksamen på tid, med riktig fordeling mellom Del 1 og Del 2
  • kunne velge fire kortsvar av seks etter hvilke man kan forankre etnografisk
  • kunne skrive et langsvar som oppfyller kravet om minst tre brukte pensumtekster med eksplisitte koblinger
  • kunne rette sine egne svar mot de to binære rubrikkene og finne det konkrete grepet som løfter hvert av dem
Tilbake til SOSANT1000 Antropologisk samfunnsanalyse (Innføring i sosialantropologi)