3.3
Hva er en funksjon?

3.3 Hva er en funksjon?

Matematiske modeller, funksjonsnotasjon, verditabeller, graftegning, nullpunkter og skjæringspunkter.

60 min
17 oppgaver
Matematiske modellerf(x)-notasjonVerditabellerGraftegningNullpunkterSkjæringspunkter
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 17 oppgaver

Å erstatte x med et tall (Matematiske modeller)

Noen ganger har vi matematiske uttrykk som inneholder en ukjent (for eksempel en xx). Et enkelt eksempel kan være dersom vi ønsker å beskrive en inntekt. Kari tjener 200 kroner per time hun jobber. I løpet av en dag jobber hun xx (altså et ukjent antall) timer.

Hvor mye tjener hun? Hun vil altså tjene 200⋅x200 \cdot x kroner der xx er antallet timer hun jobber.

Dersom vi finner ut at hun mandag jobber 6 timer så kan vi nå enkelt erstatte xx i formelen vår med 6. Vi får nå 200 kr⋅6=1200 kr200\text{ kr} \cdot 6 = 1200\text{ kr}.

Vi har nå brukt den matematiske modellen 200x200x (som beskriver inntekten til Kari) til å finne ut hvor mye Kari vil tjene etter 6 timer. Legg her spesielt merke til at matematiske modeller ofte er mer kompliserte og at det enkle eksempelet kun er for illustrasjonsformål.

✏️Eksempel 1

Vi har uttrykket x2+4xx^2 + 4x

Hvilken verdi vil uttrykket få dersom:
a) x=3x = 3
b) x=−2x = -2

Løsning:

a) Vi erstatter x-ene i uttrykket x2+4xx^2 + 4x med 3 og får dermed:
32+4⋅3=9+12=213^2 + 4 \cdot 3 = 9 + 12 = 21

b) Vi erstatter x-ene i uttrykket x2+4xx^2 + 4x med −2 og får dermed:
(−2)2+4⋅(−2)=4−8=−4(-2)^2 + 4 \cdot (-2) = 4 - 8 = -4

Svar: a) 2121 b) −4-4

📝Oppgave 1

Vi har uttrykket x2−2x+3x^2 - 2x + 3. Hvilken verdi vil uttrykket ha dersom:

a
x=2x = 2
b
x=−1x = -1
c
x=0x = 0
Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Vi har uttrykket 2x2−5x−22x^2 - 5x - 2. Hvilken verdi vil uttrykket ha dersom:

a
x=4x = 4
b
x=−3x = -3
c
x=0x = 0
Løs oppgaven

Egne matematiske modeller

Noen ganger ønsker vi å kunne sette opp egne matematiske modeller for å beskrive ting som skjer i virkeligheten. Vi vil da la xx representere en tilfeldig variabel som for eksempel et antall enheter eller et antall minutter eller timer.

✏️Eksempel 2

Axel skal ut på en lang joggetur, han jogger i 8 km/time jevnt igjennom hele turen.

a) Hvor langt har han kommet etter:
1) 2 timer
2) 5 timer

b) Sett opp et uttrykk med xx som ukjent som beskriver hvor langt han har kommet etter xx timer. (En matematisk modell)

Løsning:

a) 1) Han har kommet 8 km/time⋅2 time(r)=16 km8 \text{ km/time} \cdot 2 \text{ time(r)} = 16 \text{ km}
2) Han har kommet 8 km/time⋅5 time(r)=40 km8 \text{ km/time} \cdot 5 \text{ time(r)} = 40 \text{ km}

b) Han har kommet 8 km/time⋅x time=8x km8 \text{ km/time} \cdot x \text{ time} = 8x \text{ km} eller bare 8x8x.

Svar: a) 16 km og 40 km b) 8x8x km

✏️Eksempel 3

Per har 20 000 kroner stående på konto og tjener og sparer 1 000 kroner hver arbeidsdag.

a) Hvor mye har han på konto etter 15 arbeidsdager? Etter 20?
b) Sett opp et uttrykk som beskriver hvor mye Per har på konto.

Løsning:

a) Etter 15 arbeidsdager har han:
1000 kr⋅15+20000 kr=15000 kr+20000 kr=35000 kr\begin{aligned} &1000 \text{ kr} \cdot 15 + 20000 \text{ kr} \\ = {}&15000 \text{ kr} + 20000 \text{ kr} \\ = {}&35000 \text{ kr} \end{aligned}

Etter 20 arbeidsdager har han:
1000 kr⋅20+20000 kr=20000 kr+20000 kr=40000 kr\begin{aligned} &1000 \text{ kr} \cdot 20 + 20000 \text{ kr} \\ = {}&20000 \text{ kr} + 20000 \text{ kr} \\ = {}&40000 \text{ kr} \end{aligned}

b) 1000 kr⋅x+20000 kr1000 \text{ kr} \cdot x + 20000 \text{ kr} eller bare 1000x+200001000x + 20000

Svar: a) 35 000 kr og 40 000 kr b) 1000x+20 0001000x + 20\,000

📝Oppgave 3

Line selger pølser på en fotballkamp til 30 kroner per stykk.

a

Hvor mye har Line i inntekt dersom hun selger:
1) 10 pølser
2) 20 pølser

b

Sett opp en matematisk modell som beskriver inntekten til Line.

Løs oppgaven

f(x)f(x) - Matematiske funksjoner

Vi har nå lært hvordan vi kan lage og bruke matematiske modeller (/uttrykk) som beskriver enkle hendelser. Vi hørte om Kari som tjente 200 kroner per time hun jobbet. Vi fant ut at da vil hun tjene 200⋅x200 \cdot x kroner avhengig av xx altså antall timer hun jobber.

Vi ønsker nå å lage en funksjon ved hjelp av dette uttrykket. Det er egentlig ikke så vanskelig (men det kan se veldig komplisert ut om du ikke er vant med skrivemåten). Det vi prøver å beskrive er en inntekt som er avhengig av antall timer hun jobber, bokstavene vi bruker i funksjonen blir derfor II (for inntekt) og tt (for tid).

Vi skriver funksjonsuttrykket I(t)I(t) altså inntekten avhengig av antall timer tt hun har jobbet. Vi får da:
I(t)=200tI(t) = 200t

Inntekten Kari får når hun jobber i 5 timer blir:
I(5)=200⋅5=1000I(5) = 200 \cdot 5 = 1000

Om hun jobber i 7 timer vil hun få:
I(7)=200⋅7=1400I(7) = 200 \cdot 7 = 1400

Funksjon

En funksjon er en regel som til hver verdi av den uavhengige variabelen (ofte xx) gir nøyaktig én verdi av den avhengige variabelen (ofte yy eller f(x)f(x)).

Notasjonen f(x)f(x) betyr "funksjonsverdien til ff når vi setter inn xx".

✏️Eksempel 4

Finn f(3)f(3) og f(−2)f(-2) når:
a) f(x)=3x+1f(x) = 3x + 1
b) f(x)=x2−3xf(x) = x^2 - 3x

Løsning:

a) f(x)=3x+1f(x) = 3x + 1

Vi begynner med å finne f(3)f(3) — vi erstatter altså xx i f(x)f(x) med 3.
f(3)=3⋅3+1=9+1=10f(3) = 3 \cdot 3 + 1 = 9 + 1 = 10

Når vi skal finne f(−2)f(-2) erstatter vi xx i funksjonen ovenfor med −2:
f(−2)=3⋅(−2)+1=−6+1=−5f(-2) = 3 \cdot (-2) + 1 = -6 + 1 = -5

b) f(x)=x2−3xf(x) = x^2 - 3x

Vi finner først f(3)f(3):
f(3)=32−3⋅3=9−9=0f(3) = 3^2 - 3 \cdot 3 = 9 - 9 = 0

Så finner vi f(−2)f(-2):
f(−2)=(−2)2−3⋅(−2)=4+6=10f(-2) = (-2)^2 - 3 \cdot (-2) = 4 + 6 = 10

Svar: a) f(3)=10f(3) = 10 og f(−2)=−5f(-2) = -5 b) f(3)=0f(3) = 0 og f(−2)=10f(-2) = 10

📝Oppgave 4

Mohammed skal selge is. For hver is han selger, tjener han 10 kroner (etter å ha trukket fra utgifter ved innkjøp av isen). Han leier også en fryser til 200 kroner per dag.

a

Hvor mye får Mohammed i overskudd dersom han en dag selger:
1) 30 is
2) 100 is

b

Sett opp en matematisk modell (en formel) som beskriver overskuddet til Mohammed.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Finn f(−2)f(-2) når:

a
f(x)=4x+1f(x) = 4x + 1
b
f(x)=x2+xf(x) = x^2 + x
c
f(x)=−3x2f(x) = -3x^2
Løs oppgaven

Definisjonsmengde og verdimengde

Definisjonsmengden DfD_f er alle xx-verdiene funksjonen ff er definert for.

Verdimengden VfV_f er alle funksjonsverdiene f(x)f(x) vi får når xx går gjennom definisjonsmengden.

I en praktisk modell er definisjonsmengden ofte avgrenset av situasjonen: et antall kan ikke være negativt, og en tank kan ikke inneholde mindre enn null liter.

Vi skriver intervaller med vinkelparenteser og hakeparenteser:

- [0,15][0, 15] betyr alle tall fra og med 00 til og med 1515.
- ⟨0,15⟩\langle 0, 15 \rangle betyr alle tall mellom 00 og 1515, uten endepunktene.
- [0,→⟩[0, \rightarrow \rangle betyr alle tall større enn eller lik 00.

✏️Eksempel 5: Definisjonsmengde i en modell
Et basseng inneholder 12001200 liter vann og tømmes med 8080 liter per minutt. Vannmengden etter tt minutter er

B(t)=1200−80tB(t) = 1200 - 80t

a) Finn definisjonsmengden DBD_B.

b) Finn verdimengden VBV_B.

a)

1200−80t=01200 - 80t = 0

80t=120080t = 1200

t=15t = 15

Modellen gjelder fra t=0t = 0 til bassenget er tomt etter 1515 minutter.

Svar: DB=[0,15]D_B = [0, 15]

b)

B(0)=1200B(0) = 1200

B(15)=1200−80⋅15=0B(15) = 1200 - 80 \cdot 15 = 0

BB synker jevnt fra 12001200 til 00.

Svar: VB=[0,1200]V_B = [0, 1200]

✏️Eksempel 6: Definisjonsmengde og verdimengde fra graf

Figuren viser hele grafen til funksjonen ff. Les av definisjonsmengden og verdimengden.

Del av en parabel som starter i punktet (−2, 6), synker til bunnpunktet (1, −3) og stiger til endepunktet (4, 6).

Grafen starter i (−2,6)(-2, 6) og slutter i (4,6)(4, 6). Den går fra x=−2x = -2 til x=4x = 4.

Svar: Df=[−2,4]D_f = [-2, 4]

Laveste punkt er bunnpunktet (1,−3)(1, -3). Høyeste funksjonsverdi er 66, i begge endepunktene.

Svar: Vf=[−3,6]V_f = [-3, 6]

📝Oppgave 6

Finn definisjonsmengden og verdimengden.

a
f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1 med Df=[0,3]D_f = [0, 3]. Finn VfV_f.
b
g(x)=x2g(x) = x^2 med Dg=[−2,3]D_g = [-2, 3]. Finn VgV_g.
c

En mobil har fullt batteri (100100 %) og bruker 55 prosentpoeng per time. Batterinivået etter tt timer er B(t)=100−5tB(t) = 100 - 5t. Finn DBD_B og VBV_B.

Verditabeller

En verditabell er en tabell som viser sammenhengen mellom xx-verdier og tilhørende funksjonsverdier f(x)f(x). Verditabeller er nyttige når vi skal tegne grafen til en funksjon.

✏️Eksempel 7

La f(x)=−2x2+3f(x) = -2x^2 + 3.

Finn f(−2)f(-2), f(−1)f(-1), f(0)f(0), f(1)f(1) og f(2)f(2).

Bruk svarene til å sette opp en verditabell.

Løsning:

f(x)=−2x2+3f(x) = -2x^2 + 3

f(−2)=−2⋅(−2)2+3=−2⋅4+3=−8+3=−5f(-2) = -2 \cdot (-2)^2 + 3 = -2 \cdot 4 + 3 = -8 + 3 = -5
f(−1)=−2⋅(−1)2+3=−2⋅1+3=−2+3=1f(-1) = -2 \cdot (-1)^2 + 3 = -2 \cdot 1 + 3 = -2 + 3 = 1
f(0)=−2⋅02+3=−2⋅0+3=0+3=3f(0) = -2 \cdot 0^2 + 3 = -2 \cdot 0 + 3 = 0 + 3 = 3
f(1)=−2⋅12+3=−2⋅1+3=−2+3=1f(1) = -2 \cdot 1^2 + 3 = -2 \cdot 1 + 3 = -2 + 3 = 1
f(2)=−2⋅22+3=−2⋅4+3=−8+3=−5f(2) = -2 \cdot 2^2 + 3 = -2 \cdot 4 + 3 = -8 + 3 = -5

Verditabell:

xxf(x)f(x)Punkt (x,f(x))(x, f(x))
−2−5(−2, −5)
−11(−1, 1)
03(0, 3)
11(1, 1)
2−5(2, −5)

Svar: Punktene (−2,−5)(-2, -5), (−1,1)(-1, 1), (0,3)(0, 3), (1,1)(1, 1) og (2,−5)(2, -5)
📝Oppgave 7

Regn ut f(−2)f(-2), f(−1)f(-1), f(0)f(0), f(1)f(1) og f(2)f(2) og sett opp en verditabell som i eksempelet over.

NB: Du skal bruke verditabellene du lager i denne oppgaven i en senere oppgave.

a
f(x)=2x−3f(x) = 2x - 3
b
f(x)=x2−4f(x) = x^2 - 4
c
f(x)=−2x2+3x−1f(x) = -2x^2 + 3x - 1

Å tegne egne grafer

I eksempelet under viser vi hvordan du kan tegne din egen graf ved å finne punkter og plotte dem i et koordinatsystem.

✏️Eksempel 8

Tegn grafen til funksjonen f(x)=−2x2+3f(x) = -2x^2 + 3.

Løsning:

Vi har verditabellen fra forrige eksempel:

xxf(x)f(x)Punkt (x,f(x))(x, f(x))
−2−5(−2, −5)
−11(−1, 1)
03(0, 3)
11(1, 1)
2−5(2, −5)

Vi kan bruke punktene i denne verditabellen og tegne dem inn i et koordinatsystem. Vi tegner deretter en krummet linje igjennom punktene vi får.

Gjør dette i GeoGebra

Graf: f(x)=−2x2+3f(x) = -2x^2 + 3

Grafen til funksjonen f(x)=−2x2+3f(x) = -2x^2 + 3 med de beregnede punktene.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = -2x^2 + 3
A = (-2, f(-2))
B = (-1, f(-1))
C = (0, f(0))
D = (1, f(1))
E = (2, f(2))

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 8

Bruk verditabellene fra forrige oppgave for å tegne grafene til funksjonene under (for hånd). Grafen skal tegnes for x-verdier fra −3 til 3. Om du mangler noen punkter for å få en fin graf, finn disse punktene ved regning.

a
f(x)=2x−3f(x) = 2x - 3
b
f(x)=x2−4f(x) = x^2 - 4
c
f(x)=−2x2+3x−1f(x) = -2x^2 + 3x - 1
✏️Eksempel 9

Tegn grafen til funksjonen f(x)=2x+3f(x) = 2x + 3 og g(x)=x2+x−3g(x) = x^2 + x - 3 i samme koordinatsystem. Tegn det for x-verdier mellom −5 og 5.

Løsning:

For en lineær funksjon så er det egentlig kun nødvendig å regne ut to punkter, det sagt om vi skal tegne den inn selv så er det kjekt å ha med et ekstra punkt for godt mål.

For f(x)=2x+3f(x) = 2x + 3:

xxf(x)f(x)Punkt
−52⋅(−5)+3=−72 \cdot (-5) + 3 = -7(−5, −7)
02⋅0+3=32 \cdot 0 + 3 = 3(0, 3)
52⋅5+3=132 \cdot 5 + 3 = 13(5, 13)

For g(x)=x2+x−3g(x) = x^2 + x - 3:
xxg(x)g(x)Punkt
−5(−5)2+(−5)−3=17(-5)^2 + (-5) - 3 = 17(−5, 17)
−3(−3)2+(−3)−3=3(-3)^2 + (-3) - 3 = 3(−3, 3)
−1(−1)2+(−1)−3=−3(-1)^2 + (-1) - 3 = -3(−1, −3)
002+0−3=−30^2 + 0 - 3 = -3(0, −3)
112+1−3=−11^2 + 1 - 3 = -1(1, −1)
332+3−3=93^2 + 3 - 3 = 9(3, 9)
552+5−3=275^2 + 5 - 3 = 27(5, 27)

Gjør dette i GeoGebra

To funksjoner i samme koordinatsystem

Grafene til f(x)=2x+3f(x) = 2x + 3 og g(x)=x2+x−3g(x) = x^2 + x - 3.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x + 3
g(x) = x^2 + x - 3

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 9

Tegn grafene til funksjonene under for x-verdier fra −4 til 4.

a
f(x)=−x+3f(x) = -x + 3
b
f(x)=x2−x−12f(x) = x^2 - x - 12
c
f(x)=x2+x−6f(x) = x^2 + x - 6
📝Oppgave 10

Per tjener 200 kroner per time han jobber. Han jobber x timer i løpet av en sommer. På forhånd har han 4000 kroner i banken.

a

Sett opp en funksjon P(x)P(x) som forteller hvor mye penger Per har etter å ha jobbet i x timer.

b

Tegn grafen til funksjonen.

Løs oppgaven

Å finne nullpunktene til en funksjon

Nullpunktene til en funksjon har vi der grafen til funksjonen skjærer x-aksen. Når grafen skjærer x-aksen vet vi at funksjonsverdien er lik 0. Vi finner nullpunktene til en funksjon f(x)f(x) ved å sette f(x)=0f(x) = 0 og løse likningen.

Nullpunkt

Et nullpunkt til en funksjon ff er en x-verdi der f(x)=0f(x) = 0.

Grafisk er dette punktene der grafen krysser x-aksen.

✏️Eksempel 10

La f(x)=3x−12f(x) = 3x - 12.

Finn nullpunktet til funksjonen.

Løsning:

Vi setter f(x)=0f(x) = 0 og løser likningen.

f(x)=0f(x) = 0
3x−12=0∣+123x - 12 = 0 \quad | + 12
3x=12∣:33x = 12 \quad | : 3
x=4x = 4

Funksjonen har altså nullpunkt i (4,0)(4, 0).

Merk: Når vi finner nullpunkt oppgir vi ofte kun x-verdiene som svar. Altså x=4x = 4.

Svar: x=4x = 4

Gjør dette i GeoGebra

Nullpunkt for lineær funksjon

Grafen til f(x)=3x−12f(x) = 3x - 12 med nullpunktet markert.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 3x - 12
N = Root(f)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 11

Finn nullpunktene til funksjonene:

a
f(x)=2x−8f(x) = 2x - 8
b
f(x)=x−4f(x) = x - 4
c
f(x)=3x−4f(x) = 3x - 4
Løs oppgaven
✏️Eksempel 11

La f(x)=2x2−4xf(x) = 2x^2 - 4x.

Finn nullpunktene til funksjonen.

Løsning:

Vi setter f(x)=0f(x) = 0 og løser likningen.

f(x)=0f(x) = 0
2x2−4x=02x^2 - 4x = 0
2x⋅(x−2)=02x \cdot (x - 2) = 0

Vi bruker produktregelen og ser at:
2x=0∨x−2=02x = 0 \quad \vee \quad x - 2 = 0
x=0∨x=2x = 0 \quad \vee \quad x = 2

Funksjonen har altså nullpunkt der x=0x = 0 og der x=2x = 2, altså i (0,0)(0, 0) og i (2,0)(2, 0).

Svar: x=0x = 0 og x=2x = 2

Gjør dette i GeoGebra

Nullpunkter for andregradsfunksjon

Grafen til f(x)=2x2−4xf(x) = 2x^2 - 4x med nullpunktene markert.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x^2 - 4x
N1 = Root(f, -1, 1)
N2 = Root(f, 1, 3)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 12

Finn nullpunktene til funksjonene:

a
f(x)=x2−9f(x) = x^2 - 9
b
f(x)=x2+5x+6f(x) = x^2 + 5x + 6
c
f(x)=2x2−6x+4f(x) = 2x^2 - 6x + 4
Løs oppgaven

Å finne der to funksjoner skjærer hverandre

Når to grafer skjærer hverandre, har funksjonene samme funksjonsverdi for den x-verdien. For å finne skjæringspunktene setter vi funksjonene lik hverandre og løser for xx.

Gjør dette i GeoGebra

Skjæringspunkter mellom to funksjoner

Grafene til f(x)=x2−1f(x) = x^2 - 1 og g(x)=x+1g(x) = x + 1 skjærer hverandre i punktene A og B.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = x^2 - 1
g(x) = x + 1
A = Intersect(f, g, -2, 0)
B = Intersect(f, g, 0, 3)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
Over ser vi grafene til funksjonene f(x)=x2−1f(x) = x^2 - 1 og g(x)=x+1g(x) = x + 1. Vi ser de skjærer hverandre i punktene A=(−1,0)A = (-1, 0) og B=(2,3)B = (2, 3). Vi skal nå gå igjennom hvordan vi kunne funnet disse skjæringspunktene for hånd.

Vi ønsker altså å finne ut hvilke x-verdier som gjør at y-verdiene til funksjonene er like. Vi kan løse denne problemstillingen ved å sette funksjonene lik hverandre og løse for xx.

f(x)=g(x)f(x) = g(x)
x2−1=x+1x^2 - 1 = x + 1
x2−x−2=0x^2 - x - 2 = 0

Vi løser likningen over (for eksempel med abc-formelen eller sum og produktregelen):
(x−2)(x+1)=0(x - 2)(x + 1) = 0
x1=2∨x2=−1x_1 = 2 \quad \vee \quad x_2 = -1

Ettersom funksjonene er like hverandre når x=−1x = -1 og når x=2x = 2 så vil vi ha at grafene til funksjonene også skjærer hverandre når x=−1x = -1 og x=2x = 2.

Videre kan vi bli bedt om å finne koordinatene til de faktiske skjæringspunktene. Vi har allerede x-koordinatene. Når vi skal finne y-koordinatene i punktene så bruker vi x-koordinatene samt enten f(x)f(x) eller g(x)g(x) for å finne dem. Vi velger selvsagt den enkleste funksjonen:

g(−1)=−1+1=0g(-1) = -1 + 1 = 0
g(2)=2+1=3g(2) = 2 + 1 = 3

Vi får da punktene (−1,0)(-1, 0) og (2,3)(2, 3).

✏️Eksempel 12

La f(x)=−x2+4f(x) = -x^2 + 4 og g(x)=−5x+10g(x) = -5x + 10.

Finn skjæringspunktene til ff og gg.
a) Ved å tegne grafene og lese av punktene.
b) Ved regning.

Løsning:

a) Grafisk løsning:
Se GeoGebra-applet under for å se grafene og skjæringspunktene.

b) Ved regning:
Vi setter f(x)=g(x)f(x) = g(x):
−x2+4=−5x+10-x^2 + 4 = -5x + 10
−x2+5x+4−10=0-x^2 + 5x + 4 - 10 = 0
−x2+5x−6=0-x^2 + 5x - 6 = 0
x2−5x+6=0x^2 - 5x + 6 = 0
(x−2)(x−3)=0(x - 2)(x - 3) = 0
x=2∨x=3x = 2 \quad \vee \quad x = 3

Vi finner y-koordinatene ved å sette inn i g(x)g(x):
g(2)=−5⋅2+10=0g(2) = -5 \cdot 2 + 10 = 0
g(3)=−5⋅3+10=−5g(3) = -5 \cdot 3 + 10 = -5

Skjæringspunktene er (2,0)(2, 0) og (3,−5)(3, -5).

Svar: (2,0)(2, 0) og (3,−5)(3, -5)

Gjør dette i GeoGebra

Skjæringspunkter: f(x)=−x2+4f(x) = -x^2 + 4 og g(x)=−5x+10g(x) = -5x + 10

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = -x^2 + 4
g(x) = -5x + 10
A = Intersect(f, g)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 13

Finn x-verdiene der grafene skjærer hverandre, og bruk disse til å finne koordinatene til skjæringspunktene.

a
f(x)=x−3f(x) = x - 3 og g(x)=−2x+3g(x) = -2x + 3
b
f(x)=x2−4f(x) = x^2 - 4 og g(x)=−5x−8g(x) = -5x - 8
c
f(x)=−x2+x−1f(x) = -x^2 + x - 1 og g(x)=−2x2+2x+11g(x) = -2x^2 + 2x + 11

Forskyvning og strekking av grafer

Fra grafen til ff kan vi tegne grafen til en ny funksjon uten å lage ny verditabell.

- g(x)=f(x)+kg(x) = f(x) + k: Alle yy-verdier øker med kk. Grafen flyttes kk enheter opp når k>0k > 0 og ned når k<0k < 0.
- g(x)=f(x−h)g(x) = f(x - h): Grafen flyttes hh enheter mot høyre når h>0h > 0 og mot venstre når h<0h < 0.
- g(x)=a⋅f(x)g(x) = a \cdot f(x): Alle yy-verdier ganges med aa. For a>1a > 1 strekkes grafen loddrett, og for 0<a<10 < a < 1 trykkes den sammen. For a<0a < 0 speiles grafen i tillegg om xx-aksen.

At f(x−h)f(x - h) flytter grafen mot høyre, ser vi av en verditabell. Med g(x)=f(x−2)g(x) = f(x - 2) er

g(2)=f(0),g(3)=f(1),g(4)=f(2)g(2) = f(0), \quad g(3) = f(1), \quad g(4) = f(2)

Grafen til gg har de samme yy-verdiene som grafen til ff, men 22 enheter lenger til høyre.

✏️Eksempel 13: Forskyvning og strekking av x2x^2

La f(x)=x2f(x) = x^2. Beskriv hvordan grafene til funksjonene kommer fram fra grafen til ff, og finn bunnpunktet.

a) g(x)=x2+3g(x) = x^2 + 3

b) h(x)=(x−2)2h(x) = (x - 2)^2

c) p(x)=2x2p(x) = 2x^2

a)

g(x)=f(x)+3g(x) = f(x) + 3

Grafen flyttes 33 enheter opp.

Svar: Bunnpunkt (0,3)(0, 3)

b)

h(x)=f(x−2)h(x) = f(x - 2)

Grafen flyttes 22 enheter mot høyre.

h(2)=0,h(3)=1,h(4)=4h(2) = 0, \quad h(3) = 1, \quad h(4) = 4

Svar: Bunnpunkt (2,0)(2, 0)

c)

p(x)=2⋅f(x)p(x) = 2 \cdot f(x)

Alle yy-verdier dobles: (1,1)(1, 1) blir (1,2)(1, 2), og (2,4)(2, 4) blir (2,8)(2, 8). Grafen blir smalere.

Fire parabler: f(x) = x² med bunnpunkt i origo, g flyttet 3 opp med bunnpunkt (0, 3), h flyttet 2 mot høyre med bunnpunkt (2, 0), og den smalere p(x) = 2x² gjennom (1, 2).

Svar: Bunnpunkt (0,0)(0, 0)

✏️Eksempel 14: Flytt grafen og finn uttrykket

Grafen til f(x)=x2f(x) = x^2 flyttes 11 enhet mot venstre og 44 enheter ned. Finn uttrykket for den nye funksjonen gg, bunnpunktet og nullpunktene.

g(x)=f(x+1)−4g(x) = f(x + 1) - 4

g(x)=(x+1)2−4g(x) = (x + 1)^2 - 4

g(x)=x2+2x−3g(x) = x^2 + 2x - 3

Bunnpunktet til ff er (0,0)(0, 0), så bunnpunktet til gg er (−1,−4)(-1, -4).

(x+1)2−4=0(x + 1)^2 - 4 = 0

(x+1)2=4(x + 1)^2 = 4

x+1=−2∨x+1=2x + 1 = -2 \quad \vee \quad x + 1 = 2

x=−3∨x=1x = -3 \quad \vee \quad x = 1

Svar: g(x)=(x+1)2−4=x2+2x−3g(x) = (x + 1)^2 - 4 = x^2 + 2x - 3, bunnpunkt (−1,−4)(-1, -4), nullpunkter x=−3x = -3 og x=1x = 1

📝Oppgave 14

Forskyvning og strekking.

a

La f(x)=x2f(x) = x^2. Beskriv hvordan grafen til g(x)=(x+3)2−1g(x) = (x + 3)^2 - 1 kommer fram fra grafen til ff, og finn bunnpunktet.

b

Grafen til f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1 flyttes 44 enheter opp. Finn uttrykket for den nye funksjonen.

c

La f(x)=x2−4f(x) = x^2 - 4. Finn uttrykket for h(x)=−f(x)h(x) = -f(x), og beskriv grafen.

Løs oppgaven
📝Oppgave 15

Figuren viser grafene til f(x)=(x−1)2−2f(x) = (x - 1)^2 - 2 og en funksjon gg. Grafen til gg er grafen til ff flyttet, slik at g(x)=f(x−h)+kg(x) = f(x - h) + k.

To like parabler. f har bunnpunkt (1, −2), og g har bunnpunkt (4, 1), tre enheter lenger til høyre og tre enheter høyere.

a

Les av bunnpunktene og finn hh og kk.

b

Finn uttrykket for g(x)g(x) og kontroller med ett punkt.

Løs oppgaven

Oppsummering

- Funksjoner: En regel som gir nøyaktig én yy-verdi for hver xx-verdi. Skrives f(x)f(x) eller y=f(x)y = f(x)
- Funksjonsnotasjon: f(3)f(3) betyr "finn verdien av funksjonen når x=3x = 3"
- Verditabell: Tabell som viser xx-verdier og tilhørende funksjonsverdier f(x)f(x)
- Tegne grafer: Lag verditabell, plott punktene i koordinatsystem, tegn en jevn linje/kurve gjennom punktene
- Nullpunkter: Løsningene til f(x)=0f(x) = 0. Grafisk: der grafen skjærer xx-aksen
- Skjæringspunkter: For å finne hvor to funksjoner ff og gg skjærer hverandre: løs f(x)=g(x)f(x) = g(x)
- Matematiske modeller: Uttrykk som beskriver virkelige situasjoner, f.eks. I(t)=200tI(t) = 200t for inntekt
- Definisjonsmengde og verdimengde: DfD_f er alle tillatte xx-verdier, VfV_f alle funksjonsverdiene. Skrives som intervaller, for eksempel Df=[0,15]D_f = [0, 15]
- Forskyvning og strekking: f(x)+kf(x) + k flytter grafen opp/ned, f(x−h)f(x - h) mot høyre/venstre, og a⋅f(x)a \cdot f(x) strekker grafen loddrett

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.