Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i STV1200 Internasjonal politikk

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

144 kompetansemål36 av 36 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i STV1200 er satt sammen, og for hva det betyr at langsvarsdelen teller 60 prosent og kortsvarsdelen 40 prosent
0.1Slik testes STV1200
•kunne forklare hvorfor et svar som gjengir pensum korrekt uten å drøfte, stopper på karakteren C
0.1Slik testes STV1200
•kunne kjenne igjen hvilken type svar en oppgaveformulering ber om, ut fra instruksjonsverbet
0.1Slik testes STV1200
•kunne bruke den telte temafordelingen i eksamensarkivet til å legge en leseplan som prioriterer de temaene som faktisk går igjen
0.1Slik testes STV1200
•kunne bygge et todelt langsvar i fem trinn, fra den presise empiriske kjernen til den argumenterende drøftingen
0.2Langsvarhåndverket — empirisk del + åpen drøfting
•kunne skille en redegjørende framstilling fra en drøftende, og forklare hvorfor bare den ene kan gi toppkarakter
0.2Langsvarhåndverket — empirisk del + åpen drøfting
•kunne sette opp en analytisk disposisjon der forklaringsfaktorene er valgt og valget begrunnet
0.2Langsvarhåndverket — empirisk del + åpen drøfting
•kunne fordele de 90 til 110 minuttene et langsvar får, slik at drøftingen får over halvparten av tiden
0.2Langsvarhåndverket — empirisk del + åpen drøfting
•kunne bygge et kortsvar i fire trinn: presis gjengivelse, den sentrale distinksjonen, ett kort eksempel og én løftende setning
0.3Kortsvarhåndverket — poengbanken
•kunne skille et rent faktaspørsmål fra et spørsmål som ber om en kort vurdering, ut fra instruksjonsverbet
0.3Kortsvarhåndverket — poengbanken
•kunne nevne de faste distinksjonsparene i faget og forklare hvorfor et svar uten dem er flatt
0.3Kortsvarhåndverket — poengbanken
•kunne velge tre av fem kortsvarsspørsmål etter presis forankring, og disponere de 40 til 45 minuttene de får
0.3Kortsvarhåndverket — poengbanken
•kunne eksamensformen, vektingen og de fem sjangrene uten å slå opp
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, langsvar og kortsvar
•kunne plassere et svarutdrag på karakterskalaen og begrunne det langs alle fire vurderingsaksene
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, langsvar og kortsvar
•kunne skrive tre kortsvar i firetrinnsmalen på tolv linjer hver, med klokke
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, langsvar og kortsvar
•kunne kjenne igjen de vanligste feilkodene i et utdrag fra en besvarelse
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, langsvar og kortsvar
•kunne gjøre rede for realismens, liberalismens og konstruktivismens antakelser om aktører, drivkrefter og gevinster, og for hvordan hvert perspektiv ser internasjonale organisasjoner
1.1Teori-triaden — realisme, liberalisme, konstruktivisme
•kunne holde fast ved distinksjonene relative mot absolutte gevinster, offensiv mot defensiv realisme og konstituerende mot regulerende normer
1.1Teori-triaden — realisme, liberalisme, konstruktivisme
•kunne kontrastere to perspektiver på samme case og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
1.1Teori-triaden — realisme, liberalisme, konstruktivisme
•kunne si hvor hvert perspektiv forklarer dårlig, og bruke det til å drøfte uten å rangere perspektivene
1.1Teori-triaden — realisme, liberalisme, konstruktivisme
•kunne gjøre rede for individnivået, statsnivået og systemnivået med navngitte forklaringsfaktorer på hvert nivå
1.2Analysenivåene — individ, stat og system
•kunne plassere en ny forklaringsfaktor på riktig nivå og begrunne plasseringen
1.2Analysenivåene — individ, stat og system
•kunne si hva hvert nivå forklarer godt og hva det forklarer dårlig, og bruke det til å veie nivåene mot hverandre
1.2Analysenivåene — individ, stat og system
•kunne holde analysenivåene fra hverandre og fra nabobegrepene teoretisk perspektiv og outside-in mot inside-out
1.2Analysenivåene — individ, stat og system
•kunne gjøre rede for merkantilismen, den økonomiske liberalismen og marxismen med hver sin analyseenhet, gevinstlogikk og syn på statens rolle
1.3IPØ-tradisjonene — merkantilisme, liberalisme, marxisme
•kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille det fra absolutt fortrinn
1.3IPØ-tradisjonene — merkantilisme, liberalisme, marxisme
•kunne koble tradisjonene til realismen og liberalismen uten å sette likhetstegn mellom dem
1.3IPØ-tradisjonene — merkantilisme, liberalisme, marxisme
•kunne knytte et økonomisk resonnement til en politisk mekanisme, og forklare hvorfor beskyttelse er lettere å innføre enn å fjerne
1.3IPØ-tradisjonene — merkantilisme, liberalisme, marxisme
•kunne kjenne igjen og skille perspektivenes drivkrefter, gevinstsyn og syn på internasjonale organisasjoner under tidspress
1.PPrøver til del 1: IR-teori og analysenivåene
•kunne disponere en teoridrøfting med begrunnet valg av to perspektiver, konfliktlinje og landing
1.PPrøver til del 1: IR-teori og analysenivåene
•kunne plassere ukjente forklaringsfaktorer på riktig analysenivå og begrunne plasseringen
1.PPrøver til del 1: IR-teori og analysenivåene
•kunne rette eget arbeid mot langsvars- og kortsvarsrubrikken og finne ut hva som mangler
1.PPrøver til del 1: IR-teori og analysenivåene
•kunne definere anarki som fravær av en overordnet myndighet over statene, og forklare hvorfor anarki og orden er forenlige
2.1Anarki og suverenitet i det internasjonale systemet
•kunne utlede selvhjelp av anarki og vise hvordan alliansedannelse, indre og ytre balansering følger av det
2.1Anarki og suverenitet i det internasjonale systemet
•kunne forklare samarbeidsutfordringen under anarki og skille frykt for juks fra frykt for relative tap
2.1Anarki og suverenitet i det internasjonale systemet
•kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på ett felles case om anarki og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
2.1Anarki og suverenitet i det internasjonale systemet
•kunne gjøre rede for sikkerhetsdilemmaet med usikkerheten om intensjoner som mekanisme, og skille det fra et rent våpenkappløp
2.2Sikkerhetsdilemmaet og maktbalanse
•kunne skille spiralmodellen fra avskrekkingsmodellen og forklare hvorfor valget mellom dem må tas før fasiten er kjent
2.2Sikkerhetsdilemmaet og maktbalanse
•kunne sortere dempende tiltak etter om de angriper kapasitet, atferd eller framtidige hensikter, og drøfte hvor grensen for dem går
2.2Sikkerhetsdilemmaet og maktbalanse
•kunne skille maktbalanse som tilstand fra maktbalanse som politikk, og maktbalanse fra polaritet
2.2Sikkerhetsdilemmaet og maktbalanse
•kunne gjøre rede for det westfalske statssystemet og for hva som kjennetegner en stat i faglig forstand
2.3Statssystemet — endring og stabilitet
•kunne skille de fire kildene til press på suvereniteten og si hvilken av dem som rammer rettslig myndighet framfor faktisk handlefrihet
2.3Statssystemet — endring og stabilitet
•kunne skille endring i systemet fra endring av systemet, og formulere et terskelspørsmål som gjør konklusjonen etterprøvbar
2.3Statssystemet — endring og stabilitet
•kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på ett felles case om statssystemets endring uten å karikere noen av dem
2.3Statssystemet — endring og stabilitet
•kunne gjengi anarki, suverenitet og selvhjelp presist under tidspress, uten å falle for nære feildefinisjoner
2.PPrøver til del 2: Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet
•kunne skrive et kortsvar med mini-drøfting om sikkerhetsdilemmaet som lander på betingelser i stedet for på ja eller nei
2.PPrøver til del 2: Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet
•kunne disponere en kort langsvarsdrøfting om statssystemets endring med oppgitt målestokk og terskel
2.PPrøver til del 2: Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet
•kunne rette eget arbeid mot langsvars- og kortsvarsrubrikken og finne ut hvilket ledd som mangler
2.PPrøver til del 2: Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet
•kunne definere krig med de tre elementene og gjengi terskeltallene fra begge de store datasettene, med skillet mellom binær og kontinuerlig måling
3.1Krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå
•kunne skille mellomstatlig krig, borgerkrig og internasjonalisert borgerkrig, og forklare hvorfor krigstypen endrer hvilke årsaksfaktorer som er relevante
3.1Krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå
•kunne plassere krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå og forklare hva hvert nivå forklarer godt og dårlig
3.1Krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå
•kunne gjøre rede for de rasjonalistiske krigsårsakene og skille informasjonsproblemet fra forpliktelsesproblemet
3.1Krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå
•kunne forklare outside-in og inside-out som kilder til utenrikspolitikk, og si hvorfor begrepsparet ikke er det samme som analysenivåene
3.2Utenrikspolitikkens kilder og Allisons beslutningsmodeller
•kunne gjengi Allisons tre beslutningsmodeller presist og holde organisasjonsprosess og byråkratisk politikk fra hverandre
3.2Utenrikspolitikkens kilder og Allisons beslutningsmodeller
•kunne dele et utenrikspolitisk utfall i trekk og tildele hver modell det trekket den forklarer best
3.2Utenrikspolitikkens kilder og Allisons beslutningsmodeller
•kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på spørsmålet om staten kan behandles som én enhetlig aktør, og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
3.2Utenrikspolitikkens kilder og Allisons beslutningsmodeller
•kunne formulere den demokratiske freden presist i dyadisk form og skille den fra den svakt belagte monadiske versjonen
3.3Demokratisk fred
•kunne gjøre rede for kultur- og strukturforklaringen med mekanismen utskrevet, og si hvor de forutsier ulikt
3.3Demokratisk fred
•kunne gjengi de tre leddene i den kantianske triangelen og forklare hvorfor handelsleddet konkurrerer med demokratiforklaringen
3.3Demokratisk fred
•kunne gjengi definisjons-, utvalgs- og den realistiske innvendingen uten å karikere dem, og si hva som ville avgjort mellom forklaringene
3.3Demokratisk fred
•kunne disponere et fullt langsvar om krigsårsaker med presis definisjon, alle tre analysenivåene og en begrunnet drøfting av hvilke årsaker som veier tyngst
3.PPrøver til del 3: Krig, fred og utenrikspolitikk
•kunne gjengi Allisons tre beslutningsmodeller under tidspress uten å blande organisasjonsprosess og byråkratisk politikk
3.PPrøver til del 3: Krig, fred og utenrikspolitikk
•kunne skrive et kortsvar med mini-drøfting om den demokratiske freden som holder dyadisk og monadisk versjon fra hverandre
3.PPrøver til del 3: Krig, fred og utenrikspolitikk
•kunne gjengi krigsdefinisjonen med begge terskeltallene korrekt tilskrevet, og forklare hva målevalget gjør med bildet
3.PPrøver til del 3: Krig, fred og utenrikspolitikk
•kunne gjøre rede for Sikkerhetsrådets sammensetning med eksakte tall og gjengi stemmereglene med begge vilkårene
4.1FN og Sikkerhetsrådet
•kunne gjengi FN-paktens kapittel VII som en trapp med riktige artikkelnumre, og forklare hva hvert trinn åpner for
4.1FN og Sikkerhetsrådet
•kunne skille et bindende vedtak fra en anbefaling og plassere FNs hovedorganer etter hva de kan bestemme
4.1FN og Sikkerhetsrådet
•kunne drøfte Sikkerhetsrådets effektivitet med minst to perspektiver, og skille effektivitet fra legitimitet
4.1FN og Sikkerhetsrådet
•kunne gjengi innholdet i Atlanterhavspaktens artikkel 5 presist og si hvor mange ganger den er påberopt
4.2NATO og kollektivt forsvar
•kunne skille kollektivt forsvar fra kollektiv sikkerhet på hvor trusselen kommer fra, hvem motparten er og hva som utløser plikten
4.2NATO og kollektivt forsvar
•kunne forklare avskrekkingens tre ledd og skille avskrekking ved straff fra avskrekking ved nektelse
4.2NATO og kollektivt forsvar
•kunne gjøre rede for forsvarsstrategiens tre hovedfaser og si hva hver av dem var et svar på
4.2NATO og kollektivt forsvar
•kunne gjøre rede for internasjonale organisasjoners fire funksjoner og si hvilket samarbeidshinder hver av dem virker på
4.3Internasjonale organisasjoners funksjoner, folkerett og menneskerettigheter
•kunne presisere hva påstanden om selvstendig egenvekt går ut på, og kontrastere minst to perspektiver på samme spørsmål
4.3Internasjonale organisasjoners funksjoner, folkerett og menneskerettigheter
•kunne gjengi folkerettens kilder og de fire forskjellene mot nasjonal rett, med håndhevelsesproblemet utskrevet
4.3Internasjonale organisasjoners funksjoner, folkerett og menneskerettigheter
•kunne skille individansvar fra statsansvar og plassere den faste straffedomstolen riktig mot domstolen for tvister mellom stater
4.3Internasjonale organisasjoners funksjoner, folkerett og menneskerettigheter
•kunne gjengi Sikkerhetsrådets sammensetning, stemmeregler og kapittel VII-artikler under tidspress uten å bomme på tall eller artikkelnumre
4.PPrøver til del 4: Internasjonale organisasjoner: FN og NATO
•kunne disponere et fullt langsvar om Sikkerhetsrådets effektivitet med valgt målestokk, to kontrasterte perspektiver og en begrunnet landing
4.PPrøver til del 4: Internasjonale organisasjoner: FN og NATO
•kunne skrive kortsvar om kollektivt forsvar og troverdighetsproblemet etter firetrinnsmalen, med distinksjonene på plass
4.PPrøver til del 4: Internasjonale organisasjoner: FN og NATO
•kunne drøfte internasjonale organisasjoners selvstendige betydning ved å formulere uenigheten som ett spørsmål i stedet for å katalogisere
4.PPrøver til del 4: Internasjonale organisasjoner: FN og NATO
•kunne gjøre rede for EUs tre hovedorganer og si presist hvem hvert av dem representerer
5.1EUs institusjoner — Rådet, Kommisjonen og Parlamentet
•kunne forklare hva initiativretten er, hvem som har den, og hvorfor den er en dagsordenmakt og ikke en vedtaksmakt
5.1EUs institusjoner — Rådet, Kommisjonen og Parlamentet
•kunne følge et lovforslag gjennom den ordinære lovgivningsprosedyren og plassere hvert organs rolle underveis
5.1EUs institusjoner — Rådet, Kommisjonen og Parlamentet
•kunne gjengi hovedregelen for kvalifisert flertall med begge leddene, og si hvilke felt som fortsatt krever enstemmighet
5.1EUs institusjoner — Rådet, Kommisjonen og Parlamentet
•kunne definere overnasjonalitet og skille det fra mellomstatlig samarbeid
5.2Overnasjonalitet — Hovis fem kriterier
•kunne gjengi de fem kriteriene for overnasjonalitet og bruke dem på EU punkt for punkt
5.2Overnasjonalitet — Hovis fem kriterier
•kunne måle FNs sikkerhetsråd og NATO langs de samme kriteriene og forklare hvorfor profilene blir ulike
5.2Overnasjonalitet — Hovis fem kriterier
•kunne begrunne begge posisjoner i spørsmålet om suverenitetsavståelse er tap av selvstyre eller en måte å utøve det på
5.2Overnasjonalitet — Hovis fem kriterier
•kunne gjengi de fem konvergenskriteriene med de to tallfestede kravene eksakt
5.3EUs pengeunion (ØMU)
•kunne skille pengepolitikk, valutapolitikk og finanspolitikk og si hva som skjer med hvert av dem ved medlemskap i pengeunionen
5.3EUs pengeunion (ØMU)
•kunne forklare intern asymmetri som mekanisme og bruke den til å forklare både oppgang og krise
5.3EUs pengeunion (ØMU)
•kunne drøfte handlefrihetstapet med en valgt målestokk og en begrunnet landing
5.3EUs pengeunion (ØMU)
•kunne definere europeisering og holde begrepet fra integrasjon gjennom en hel besvarelse
5.4Europeisering — hvordan EU påvirker medlemslandene og Norge
•kunne bruke dimensjonene polity, politics og policy som disposisjon med ett konkret utslag på hver
5.4Europeisering — hvordan EU påvirker medlemslandene og Norge
•kunne skille den numeriske fra den korporative kanalen og si hva skillet betyr for et land uten medlemskap
5.4Europeisering — hvordan EU påvirker medlemslandene og Norge
•kunne gjøre rede for EØS-ordningen med både det den omfatter og det den ikke omfatter
5.4Europeisering — hvordan EU påvirker medlemslandene og Norge
•kunne gjengi EUs tre hovedorganer, stemmeregler og lovgivningsprosedyre under tidspress uten å bytte om på rollene
5.PPrøver til del 5: Europeisk integrasjon: EU
•kunne disponere et fullt langsvar om pengeunionen med eksakte konvergenstall og en utskrevet politisk kobling
5.PPrøver til del 5: Europeisk integrasjon: EU
•kunne bruke kriteriene for overnasjonalitet på EU og sammenligne med en annen organisasjon kriterium for kriterium
5.PPrøver til del 5: Europeisk integrasjon: EU
•kunne skrive en påvirkningsanalyse av EØS uten å gli over i integrasjonsstoff eller i et politisk standpunkt
5.PPrøver til del 5: Europeisk integrasjon: EU
•kunne gjengi GATT og WTOs fire prinsipper med innhold og holde de to likebehandlingsprinsippene fra hverandre
6.1Handelsregimet — GATT, WTO og embedded liberalism
•kunne forklare hva overgangen fra GATT til WTO i 1995 endret ved håndhevelsen, og hvor grensen for den går
6.1Handelsregimet — GATT, WTO og embedded liberalism
•kunne bruke fangens dilemma, skyggen av framtiden og transaksjonskostnader til å forklare hvorfor et handelsregime består
6.1Handelsregimet — GATT, WTO og embedded liberalism
•kunne definere embedded liberalism og bruke begrepet til å forklare at åpenhet var politisk mulig i demokratier
6.1Handelsregimet — GATT, WTO og embedded liberalism
•kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille begrepet fra absolutt fortrinn i én setning
6.2Komparative fortrinn — Ricardo, merkantilisme og frihandel
•kunne sette opp et lite talleksempel der det ene landet er absolutt best på begge varer, og lese ut hvem som bør spesialisere seg i hva
6.2Komparative fortrinn — Ricardo, merkantilisme og frihandel
•kunne gjøre rede for de fire forutsetningene modellen hviler på og knytte hver innvending til den forutsetningen den treffer
6.2Komparative fortrinn — Ricardo, merkantilisme og frihandel
•kunne gjengi merkantilismens innvendinger mot frihandel i sin sterkeste form, sammen med de beste motargumentene
6.2Komparative fortrinn — Ricardo, merkantilisme og frihandel
•kunne definere negative eksternaliteter, globale fellesgoder og allmenningsressurser og skille de tre fra hverandre
6.3Miljø, naturressurser og globale fellesgoder
•kunne gjengi allmenningens tragedie med fangens dilemma-strukturen, ikke bare som fortelling
6.3Miljø, naturressurser og globale fellesgoder
•kunne forklare hvorfor klimasamarbeid er vanskeligere enn avgrensede miljøavtaler, med fire trekk ved problemet
6.3Miljø, naturressurser og globale fellesgoder
•kunne si hvilket hinder i kollektiv handling hvert institusjonelle grep angriper
6.3Miljø, naturressurser og globale fellesgoder
•kunne gjengi GATT og WTOs fire prinsipper under tidspress uten å blande de to likebehandlingsprinsippene
6.PPrøver til del 6: Internasjonal politisk økonomi
•kunne disponere et fullt langsvar om hvorfor et frihandelsregime består, med to ulike mekanismer og et behandlet motargument
6.PPrøver til del 6: Internasjonal politisk økonomi
•kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og bygge et talleksempel som faktisk viser poenget
6.PPrøver til del 6: Internasjonal politisk økonomi
•kunne anvende allmenningens tragedie på et konkret tilfelle uten å gli over i en vurdering av aktørenes vilje
6.PPrøver til del 6: Internasjonal politisk økonomi
•kunne disponere et todelt langsvar i fem trinn med tidsbudsjett, fra valg av alternativ til kontroll
7.1Sjangerkapittel — det todelte langsvaret
•kunne telle bestillingene i en sammensatt oppgavetekst og besvare alle, også de korte faktaspørsmålene
7.1Sjangerkapittel — det todelte langsvaret
•kunne skrive en analytisk disposisjon som velger forklaringsfaktorer og begrunner valget
7.1Sjangerkapittel — det todelte langsvaret
•kunne behandle et motargument i sin sterkeste form og lande en drøfting som følger av premissene
7.1Sjangerkapittel — det todelte langsvaret
•kunne bygge et kortsvar i fire trinn på tolv linjer, med definisjon, distinksjon, eksempel og én løftende setning
7.2Sjangerkapittel — kortsvar-poengbanken
•kunne kjenne igjen om et spørsmål er faktabasert eller ber om en kort vurdering, ut fra instruksjonsverbet
7.2Sjangerkapittel — kortsvar-poengbanken
•kunne gjengi poengbankens ti temaer med eksakte tall, artikler og kriterier
7.2Sjangerkapittel — kortsvar-poengbanken
•kunne velge de tre kortsvarene du kan forankre mest presist, og la de to andre stå
7.2Sjangerkapittel — kortsvar-poengbanken
•kunne identifisere hvilket teoretisk perspektiv en ukjent tekst resonnerer innenfor, og begrunne det i tekstens egne resonnementer
7.3Sjangerkapittel — kronikk-/anvendt teorianalyse
•kunne vise hvilke aktører og interesser en tekst vektlegger, og hvilke den utelater
7.3Sjangerkapittel — kronikk-/anvendt teorianalyse
•kunne bygge en motkritikk i fire ledd som angriper et premiss og sier hva det gjør med konklusjonen
7.3Sjangerkapittel — kronikk-/anvendt teorianalyse
•kunne holde egen politisk mening utenfor og vurdere teksten på indre konsistens
7.3Sjangerkapittel — kronikk-/anvendt teorianalyse
•kunne gjenkjenne alle elleve feilkodene i et utdrag fra en besvarelse
7.4Feilvaksine — de elleve trekkene
•kunne stille varsellampe-spørsmålet som avdekker hver feil i egen tekst
7.4Feilvaksine — de elleve trekkene
•kunne skrive om et flatt eller refererende avsnitt til et presist og drøftende, uten å gjøre det lengre
7.4Feilvaksine — de elleve trekkene
•kunne prioritere hvilke feil som må fanges på disposisjonsstadiet og hvilke som kan rettes til slutt
7.4Feilvaksine — de elleve trekkene
•kunne se hva som skiller en besvarelse på beste nivå fra en på god nivå på samme oppgave
7.5Modellbesvarelse — todelt langsvar (A/C/E)
•kunne bruke oppgraderingsmenyen fra C til B og fra B til A på egen tekst
7.5Modellbesvarelse — todelt langsvar (A/C/E)
•kunne skrive en empirisk del om krig med alle tre definisjonselementene og begge tersklene
7.5Modellbesvarelse — todelt langsvar (A/C/E)
•kunne begrunne et valg av analysenivå med et utskrevet kriterium
7.5Modellbesvarelse — todelt langsvar (A/C/E)
•kunne formulere et kontrasteringsspørsmål som to perspektiver gir uforenlige svar på
7.6Modellbesvarelse — teoridrøfting og kronikk (A/C/E)
•kunne skrive ut blindsonen til hvert perspektiv og det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
7.6Modellbesvarelse — teoridrøfting og kronikk (A/C/E)
•kunne bygge en motkritikk som angriper et premiss og bruker tekstens egne opplysninger
7.6Modellbesvarelse — teoridrøfting og kronikk (A/C/E)
•kunne skille en begrunnet konklusjon fra en rangering av perspektivene
7.6Modellbesvarelse — teoridrøfting og kronikk (A/C/E)
•kunne gjennomføre et fullt eksamenssett på fire timer, med ett langsvar og nøyaktig tre kortsvar
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne velge langsvarsalternativ etter hvor du mestrer både den empiriske delen og drøftingen
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne skrive åtte kortsvar fra poengbanken i firetrinnsmalen under tidspress
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne disponere alle tre langsvarssjangrene og skrive ut minst én full drøfting på tid
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, langsvar og kortsvar

0.1Slik testes STV1200
  • kunne gjøre rede for hvordan eksamen i STV1200 er satt sammen, og for hva det betyr at langsvarsdelen teller 60 prosent og kortsvarsdelen 40 prosent
  • kunne forklare hvorfor et svar som gjengir pensum korrekt uten å drøfte, stopper på karakteren C
  • kunne kjenne igjen hvilken type svar en oppgaveformulering ber om, ut fra instruksjonsverbet
  • kunne bruke den telte temafordelingen i eksamensarkivet til å legge en leseplan som prioriterer de temaene som faktisk går igjen
0.2Langsvarhåndverket — empirisk del + åpen drøfting
  • kunne bygge et todelt langsvar i fem trinn, fra den presise empiriske kjernen til den argumenterende drøftingen
  • kunne skille en redegjørende framstilling fra en drøftende, og forklare hvorfor bare den ene kan gi toppkarakter
  • kunne sette opp en analytisk disposisjon der forklaringsfaktorene er valgt og valget begrunnet
  • kunne fordele de 90 til 110 minuttene et langsvar får, slik at drøftingen får over halvparten av tiden
0.3Kortsvarhåndverket — poengbanken
  • kunne bygge et kortsvar i fire trinn: presis gjengivelse, den sentrale distinksjonen, ett kort eksempel og én løftende setning
  • kunne skille et rent faktaspørsmål fra et spørsmål som ber om en kort vurdering, ut fra instruksjonsverbet
  • kunne nevne de faste distinksjonsparene i faget og forklare hvorfor et svar uten dem er flatt
  • kunne velge tre av fem kortsvarsspørsmål etter presis forankring, og disponere de 40 til 45 minuttene de får
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, langsvar og kortsvar
  • kunne eksamensformen, vektingen og de fem sjangrene uten å slå opp
  • kunne plassere et svarutdrag på karakterskalaen og begrunne det langs alle fire vurderingsaksene
  • kunne skrive tre kortsvar i firetrinnsmalen på tolv linjer hver, med klokke
  • kunne kjenne igjen de vanligste feilkodene i et utdrag fra en besvarelse

1IR-teori og analysenivåene

1.1Teori-triaden — realisme, liberalisme, konstruktivisme
  • kunne gjøre rede for realismens, liberalismens og konstruktivismens antakelser om aktører, drivkrefter og gevinster, og for hvordan hvert perspektiv ser internasjonale organisasjoner
  • kunne holde fast ved distinksjonene relative mot absolutte gevinster, offensiv mot defensiv realisme og konstituerende mot regulerende normer
  • kunne kontrastere to perspektiver på samme case og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
  • kunne si hvor hvert perspektiv forklarer dårlig, og bruke det til å drøfte uten å rangere perspektivene
1.2Analysenivåene — individ, stat og system
  • kunne gjøre rede for individnivået, statsnivået og systemnivået med navngitte forklaringsfaktorer på hvert nivå
  • kunne plassere en ny forklaringsfaktor på riktig nivå og begrunne plasseringen
  • kunne si hva hvert nivå forklarer godt og hva det forklarer dårlig, og bruke det til å veie nivåene mot hverandre
  • kunne holde analysenivåene fra hverandre og fra nabobegrepene teoretisk perspektiv og outside-in mot inside-out
1.3IPØ-tradisjonene — merkantilisme, liberalisme, marxisme
  • kunne gjøre rede for merkantilismen, den økonomiske liberalismen og marxismen med hver sin analyseenhet, gevinstlogikk og syn på statens rolle
  • kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille det fra absolutt fortrinn
  • kunne koble tradisjonene til realismen og liberalismen uten å sette likhetstegn mellom dem
  • kunne knytte et økonomisk resonnement til en politisk mekanisme, og forklare hvorfor beskyttelse er lettere å innføre enn å fjerne
1.PPrøver til del 1: IR-teori og analysenivåene
  • kunne kjenne igjen og skille perspektivenes drivkrefter, gevinstsyn og syn på internasjonale organisasjoner under tidspress
  • kunne disponere en teoridrøfting med begrunnet valg av to perspektiver, konfliktlinje og landing
  • kunne plassere ukjente forklaringsfaktorer på riktig analysenivå og begrunne plasseringen
  • kunne rette eget arbeid mot langsvars- og kortsvarsrubrikken og finne ut hva som mangler

2Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet

2.1Anarki og suverenitet i det internasjonale systemet
  • kunne definere anarki som fravær av en overordnet myndighet over statene, og forklare hvorfor anarki og orden er forenlige
  • kunne utlede selvhjelp av anarki og vise hvordan alliansedannelse, indre og ytre balansering følger av det
  • kunne forklare samarbeidsutfordringen under anarki og skille frykt for juks fra frykt for relative tap
  • kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på ett felles case om anarki og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
2.2Sikkerhetsdilemmaet og maktbalanse
  • kunne gjøre rede for sikkerhetsdilemmaet med usikkerheten om intensjoner som mekanisme, og skille det fra et rent våpenkappløp
  • kunne skille spiralmodellen fra avskrekkingsmodellen og forklare hvorfor valget mellom dem må tas før fasiten er kjent
  • kunne sortere dempende tiltak etter om de angriper kapasitet, atferd eller framtidige hensikter, og drøfte hvor grensen for dem går
  • kunne skille maktbalanse som tilstand fra maktbalanse som politikk, og maktbalanse fra polaritet
2.3Statssystemet — endring og stabilitet
  • kunne gjøre rede for det westfalske statssystemet og for hva som kjennetegner en stat i faglig forstand
  • kunne skille de fire kildene til press på suvereniteten og si hvilken av dem som rammer rettslig myndighet framfor faktisk handlefrihet
  • kunne skille endring i systemet fra endring av systemet, og formulere et terskelspørsmål som gjør konklusjonen etterprøvbar
  • kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på ett felles case om statssystemets endring uten å karikere noen av dem
2.PPrøver til del 2: Statssystemet: anarki, makt og sikkerhet
  • kunne gjengi anarki, suverenitet og selvhjelp presist under tidspress, uten å falle for nære feildefinisjoner
  • kunne skrive et kortsvar med mini-drøfting om sikkerhetsdilemmaet som lander på betingelser i stedet for på ja eller nei
  • kunne disponere en kort langsvarsdrøfting om statssystemets endring med oppgitt målestokk og terskel
  • kunne rette eget arbeid mot langsvars- og kortsvarsrubrikken og finne ut hvilket ledd som mangler

3Krig, fred og utenrikspolitikk

3.1Krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå
  • kunne definere krig med de tre elementene og gjengi terskeltallene fra begge de store datasettene, med skillet mellom binær og kontinuerlig måling
  • kunne skille mellomstatlig krig, borgerkrig og internasjonalisert borgerkrig, og forklare hvorfor krigstypen endrer hvilke årsaksfaktorer som er relevante
  • kunne plassere krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå og forklare hva hvert nivå forklarer godt og dårlig
  • kunne gjøre rede for de rasjonalistiske krigsårsakene og skille informasjonsproblemet fra forpliktelsesproblemet
3.2Utenrikspolitikkens kilder og Allisons beslutningsmodeller
  • kunne forklare outside-in og inside-out som kilder til utenrikspolitikk, og si hvorfor begrepsparet ikke er det samme som analysenivåene
  • kunne gjengi Allisons tre beslutningsmodeller presist og holde organisasjonsprosess og byråkratisk politikk fra hverandre
  • kunne dele et utenrikspolitisk utfall i trekk og tildele hver modell det trekket den forklarer best
  • kunne kontrastere realisme, liberalisme og konstruktivisme på spørsmålet om staten kan behandles som én enhetlig aktør, og formulere det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
3.3Demokratisk fred
  • kunne formulere den demokratiske freden presist i dyadisk form og skille den fra den svakt belagte monadiske versjonen
  • kunne gjøre rede for kultur- og strukturforklaringen med mekanismen utskrevet, og si hvor de forutsier ulikt
  • kunne gjengi de tre leddene i den kantianske triangelen og forklare hvorfor handelsleddet konkurrerer med demokratiforklaringen
  • kunne gjengi definisjons-, utvalgs- og den realistiske innvendingen uten å karikere dem, og si hva som ville avgjort mellom forklaringene
3.PPrøver til del 3: Krig, fred og utenrikspolitikk
  • kunne disponere et fullt langsvar om krigsårsaker med presis definisjon, alle tre analysenivåene og en begrunnet drøfting av hvilke årsaker som veier tyngst
  • kunne gjengi Allisons tre beslutningsmodeller under tidspress uten å blande organisasjonsprosess og byråkratisk politikk
  • kunne skrive et kortsvar med mini-drøfting om den demokratiske freden som holder dyadisk og monadisk versjon fra hverandre
  • kunne gjengi krigsdefinisjonen med begge terskeltallene korrekt tilskrevet, og forklare hva målevalget gjør med bildet

4Internasjonale organisasjoner: FN og NATO

4.1FN og Sikkerhetsrådet
  • kunne gjøre rede for Sikkerhetsrådets sammensetning med eksakte tall og gjengi stemmereglene med begge vilkårene
  • kunne gjengi FN-paktens kapittel VII som en trapp med riktige artikkelnumre, og forklare hva hvert trinn åpner for
  • kunne skille et bindende vedtak fra en anbefaling og plassere FNs hovedorganer etter hva de kan bestemme
  • kunne drøfte Sikkerhetsrådets effektivitet med minst to perspektiver, og skille effektivitet fra legitimitet
4.2NATO og kollektivt forsvar
  • kunne gjengi innholdet i Atlanterhavspaktens artikkel 5 presist og si hvor mange ganger den er påberopt
  • kunne skille kollektivt forsvar fra kollektiv sikkerhet på hvor trusselen kommer fra, hvem motparten er og hva som utløser plikten
  • kunne forklare avskrekkingens tre ledd og skille avskrekking ved straff fra avskrekking ved nektelse
  • kunne gjøre rede for forsvarsstrategiens tre hovedfaser og si hva hver av dem var et svar på
4.3Internasjonale organisasjoners funksjoner, folkerett og menneskerettigheter
  • kunne gjøre rede for internasjonale organisasjoners fire funksjoner og si hvilket samarbeidshinder hver av dem virker på
  • kunne presisere hva påstanden om selvstendig egenvekt går ut på, og kontrastere minst to perspektiver på samme spørsmål
  • kunne gjengi folkerettens kilder og de fire forskjellene mot nasjonal rett, med håndhevelsesproblemet utskrevet
  • kunne skille individansvar fra statsansvar og plassere den faste straffedomstolen riktig mot domstolen for tvister mellom stater
4.PPrøver til del 4: Internasjonale organisasjoner: FN og NATO
  • kunne gjengi Sikkerhetsrådets sammensetning, stemmeregler og kapittel VII-artikler under tidspress uten å bomme på tall eller artikkelnumre
  • kunne disponere et fullt langsvar om Sikkerhetsrådets effektivitet med valgt målestokk, to kontrasterte perspektiver og en begrunnet landing
  • kunne skrive kortsvar om kollektivt forsvar og troverdighetsproblemet etter firetrinnsmalen, med distinksjonene på plass
  • kunne drøfte internasjonale organisasjoners selvstendige betydning ved å formulere uenigheten som ett spørsmål i stedet for å katalogisere

5Europeisk integrasjon: EU

5.1EUs institusjoner — Rådet, Kommisjonen og Parlamentet
  • kunne gjøre rede for EUs tre hovedorganer og si presist hvem hvert av dem representerer
  • kunne forklare hva initiativretten er, hvem som har den, og hvorfor den er en dagsordenmakt og ikke en vedtaksmakt
  • kunne følge et lovforslag gjennom den ordinære lovgivningsprosedyren og plassere hvert organs rolle underveis
  • kunne gjengi hovedregelen for kvalifisert flertall med begge leddene, og si hvilke felt som fortsatt krever enstemmighet
5.2Overnasjonalitet — Hovis fem kriterier
  • kunne definere overnasjonalitet og skille det fra mellomstatlig samarbeid
  • kunne gjengi de fem kriteriene for overnasjonalitet og bruke dem på EU punkt for punkt
  • kunne måle FNs sikkerhetsråd og NATO langs de samme kriteriene og forklare hvorfor profilene blir ulike
  • kunne begrunne begge posisjoner i spørsmålet om suverenitetsavståelse er tap av selvstyre eller en måte å utøve det på
5.3EUs pengeunion (ØMU)
  • kunne gjengi de fem konvergenskriteriene med de to tallfestede kravene eksakt
  • kunne skille pengepolitikk, valutapolitikk og finanspolitikk og si hva som skjer med hvert av dem ved medlemskap i pengeunionen
  • kunne forklare intern asymmetri som mekanisme og bruke den til å forklare både oppgang og krise
  • kunne drøfte handlefrihetstapet med en valgt målestokk og en begrunnet landing
5.4Europeisering — hvordan EU påvirker medlemslandene og Norge
  • kunne definere europeisering og holde begrepet fra integrasjon gjennom en hel besvarelse
  • kunne bruke dimensjonene polity, politics og policy som disposisjon med ett konkret utslag på hver
  • kunne skille den numeriske fra den korporative kanalen og si hva skillet betyr for et land uten medlemskap
  • kunne gjøre rede for EØS-ordningen med både det den omfatter og det den ikke omfatter
5.PPrøver til del 5: Europeisk integrasjon: EU
  • kunne gjengi EUs tre hovedorganer, stemmeregler og lovgivningsprosedyre under tidspress uten å bytte om på rollene
  • kunne disponere et fullt langsvar om pengeunionen med eksakte konvergenstall og en utskrevet politisk kobling
  • kunne bruke kriteriene for overnasjonalitet på EU og sammenligne med en annen organisasjon kriterium for kriterium
  • kunne skrive en påvirkningsanalyse av EØS uten å gli over i integrasjonsstoff eller i et politisk standpunkt

6Internasjonal politisk økonomi

6.1Handelsregimet — GATT, WTO og embedded liberalism
  • kunne gjengi GATT og WTOs fire prinsipper med innhold og holde de to likebehandlingsprinsippene fra hverandre
  • kunne forklare hva overgangen fra GATT til WTO i 1995 endret ved håndhevelsen, og hvor grensen for den går
  • kunne bruke fangens dilemma, skyggen av framtiden og transaksjonskostnader til å forklare hvorfor et handelsregime består
  • kunne definere embedded liberalism og bruke begrepet til å forklare at åpenhet var politisk mulig i demokratier
6.2Komparative fortrinn — Ricardo, merkantilisme og frihandel
  • kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille begrepet fra absolutt fortrinn i én setning
  • kunne sette opp et lite talleksempel der det ene landet er absolutt best på begge varer, og lese ut hvem som bør spesialisere seg i hva
  • kunne gjøre rede for de fire forutsetningene modellen hviler på og knytte hver innvending til den forutsetningen den treffer
  • kunne gjengi merkantilismens innvendinger mot frihandel i sin sterkeste form, sammen med de beste motargumentene
6.3Miljø, naturressurser og globale fellesgoder
  • kunne definere negative eksternaliteter, globale fellesgoder og allmenningsressurser og skille de tre fra hverandre
  • kunne gjengi allmenningens tragedie med fangens dilemma-strukturen, ikke bare som fortelling
  • kunne forklare hvorfor klimasamarbeid er vanskeligere enn avgrensede miljøavtaler, med fire trekk ved problemet
  • kunne si hvilket hinder i kollektiv handling hvert institusjonelle grep angriper
6.PPrøver til del 6: Internasjonal politisk økonomi
  • kunne gjengi GATT og WTOs fire prinsipper under tidspress uten å blande de to likebehandlingsprinsippene
  • kunne disponere et fullt langsvar om hvorfor et frihandelsregime består, med to ulike mekanismer og et behandlet motargument
  • kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og bygge et talleksempel som faktisk viser poenget
  • kunne anvende allmenningens tragedie på et konkret tilfelle uten å gli over i en vurdering av aktørenes vilje

7Eksamenstrening

7.1Sjangerkapittel — det todelte langsvaret
  • kunne disponere et todelt langsvar i fem trinn med tidsbudsjett, fra valg av alternativ til kontroll
  • kunne telle bestillingene i en sammensatt oppgavetekst og besvare alle, også de korte faktaspørsmålene
  • kunne skrive en analytisk disposisjon som velger forklaringsfaktorer og begrunner valget
  • kunne behandle et motargument i sin sterkeste form og lande en drøfting som følger av premissene
7.2Sjangerkapittel — kortsvar-poengbanken
  • kunne bygge et kortsvar i fire trinn på tolv linjer, med definisjon, distinksjon, eksempel og én løftende setning
  • kunne kjenne igjen om et spørsmål er faktabasert eller ber om en kort vurdering, ut fra instruksjonsverbet
  • kunne gjengi poengbankens ti temaer med eksakte tall, artikler og kriterier
  • kunne velge de tre kortsvarene du kan forankre mest presist, og la de to andre stå
7.3Sjangerkapittel — kronikk-/anvendt teorianalyse
  • kunne identifisere hvilket teoretisk perspektiv en ukjent tekst resonnerer innenfor, og begrunne det i tekstens egne resonnementer
  • kunne vise hvilke aktører og interesser en tekst vektlegger, og hvilke den utelater
  • kunne bygge en motkritikk i fire ledd som angriper et premiss og sier hva det gjør med konklusjonen
  • kunne holde egen politisk mening utenfor og vurdere teksten på indre konsistens
7.4Feilvaksine — de elleve trekkene
  • kunne gjenkjenne alle elleve feilkodene i et utdrag fra en besvarelse
  • kunne stille varsellampe-spørsmålet som avdekker hver feil i egen tekst
  • kunne skrive om et flatt eller refererende avsnitt til et presist og drøftende, uten å gjøre det lengre
  • kunne prioritere hvilke feil som må fanges på disposisjonsstadiet og hvilke som kan rettes til slutt
7.5Modellbesvarelse — todelt langsvar (A/C/E)
  • kunne se hva som skiller en besvarelse på beste nivå fra en på god nivå på samme oppgave
  • kunne bruke oppgraderingsmenyen fra C til B og fra B til A på egen tekst
  • kunne skrive en empirisk del om krig med alle tre definisjonselementene og begge tersklene
  • kunne begrunne et valg av analysenivå med et utskrevet kriterium
7.6Modellbesvarelse — teoridrøfting og kronikk (A/C/E)
  • kunne formulere et kontrasteringsspørsmål som to perspektiver gir uforenlige svar på
  • kunne skrive ut blindsonen til hvert perspektiv og det empiriske spørsmålet som ville avgjort uenigheten
  • kunne bygge en motkritikk som angriper et premiss og bruker tekstens egne opplysninger
  • kunne skille en begrunnet konklusjon fra en rangering av perspektivene
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
  • kunne gjennomføre et fullt eksamenssett på fire timer, med ett langsvar og nøyaktig tre kortsvar
  • kunne velge langsvarsalternativ etter hvor du mestrer både den empiriske delen og drøftingen
  • kunne skrive åtte kortsvar fra poengbanken i firetrinnsmalen under tidspress
  • kunne disponere alle tre langsvarssjangrene og skrive ut minst én full drøfting på tid
Tilbake til STV1200 Internasjonal politikk