7.4 Feilvaksine — de elleve trekkene
De elleve feilene sensorveiledningene faktisk trekker for, hver med en før/etter-omskriving — fra referat til drøfting, fra én teori til to kontrasterte.
De ni sensorveiledningene i arkivet er påfallende samstemte om hva som trekker ned. Boka har samlet det i elleve feilkoder, nummerert #1 til #11. De er ikke en liste over hva man ikke kan — de fleste av dem begås av kandidater som kan stoffet godt.
- Registeret har nøyaktig elleve koder. Ikke tolv. Å hoppe over de korte faktaspørsmålene et flerdelt langsvar åpner med, er en del av #5, ikke en egen kode.
- De to dyreste er #1 og #3. Ren gjengivelse der oppgaven ber om drøfting, og feil eller upresis empiri. Den første stopper svaret på C uansett kunnskapsmengde; den andre kan ikke repareres av god drøfting.
- Prioritet: høyeste prioritet. Dette er metanivå, og det er billig: du lærer ingenting nytt, du unngår tap.
Hver seksjon under er bygd likt: feilen slik sensor ser den, et nyskrevet utdrag som viser hvordan den ser ut, den samme passasjen skrevet om, og en varsellampe — det ene spørsmålet du kan stille deg selv for å oppdage feilen i din egen tekst mens du fortsatt kan gjøre noe med den.
Kilde til fasitene: UiO publiserer verken fasit eller løsningsforslag for STV1200. Utdragene og omskrivingene her er skrevet av oss, ut fra pensum og de ni sensorveiledningenes egne nivåbeskrivelser.
Kort oppfrisket. Tre ting fra Del 0 gjør dette kapitlet lesbart, og de er friskt opp her:
- Sjangerkodene. L er det todelte langsvaret i Del 1 som teller 60 prosent, T er teoridrøftingen der oppgaven ber om minst to perspektiver, KR er kronikkanalysen, K er det faktabaserte kortsvaret i Del 2, og KD er kortsvaret med mini-drøfting.
- De fire vurderingsaksene. Akse 1 er anvendelse og drøfting, Akse 2 er presisjon i empiri og begreper, Akse 3 er selvstendig struktur, Akse 4 er riktig verktøybruk.
- A/C/E-trappa. A og B krever presis empiri og selvstendig, argumenterende drøfting. C er korrekt og dekkende, men redegjørende — og det er en god og vanlig karakter, særlig i et innføringsemne der mange er i sitt første studieår. E har feil eller upresis empiri og ingen drøftingsforståelse.
Merk hvordan feilkodene forholder seg til aksene. Feil #1, #2, #4, #5 og #9 rammer Akse 1 og 4 — de handler om at kandidaten ikke gjør det oppgaven ber om. Feil #3 og #11 rammer Akse 2 — de handler om at innholdet ikke er presist nok. Feil #6, #7, #8 og #10 er fagspesifikke varianter av de to gruppene.
De elleve feilene som varsellamper
Under står hele registeret i kortform. Bruk det som oppslag; hver kode får sin egen behandling lenger nede.
| Kode | Feilen | Varsellampen — spørsmålet du stiller deg selv |
|---|---|---|
| #1 | ren gjengivelse der oppgaven ber om drøfting | Har jeg en påstand noen kunne vært uenig i? |
| #2 | å utelate analyseramma oppgaven ber om | Navngir oppgaveteksten et verktøy jeg ikke har brukt? |
| #3 | feil eller upresis empiri i den redegjørende delen | Har jeg skrevet et tall eller et artikkelnummer jeg ikke er sikker på? |
| #4 | én tradisjon, eller to beskrevet uten kontrastering | Har perspektivene mine besvart det samme spørsmålet? |
| #5 | ensidig behandling av en flerdelt oppgave | Stemmer antall besvarte bestillinger med tallet i margen? |
| #6 | økonomisk resonnement uten politisk kobling | Har jeg sagt hvem som bestemmer og hvem som taper? |
| #7 | institusjonsoversikt i stedet for svar på spørsmålet | Kunne dette avsnittet stått i en hvilken som helst EU-besvarelse? |
| #8 | å blande integrasjon og europeisering | Peker påvirkningen jeg beskriver, oppover eller nedover? |
| #9 | kronikkoppgave uten selvstendig motkritikk | Kunne siste del vært skrevet uten å ha lest vedlegget? |
| #10 | å svare på flere kortsvar enn oppgitt | Har jeg svart på nøyaktig tre? |
| #11 | manglende distinksjoner | Har jeg sagt hva begrepet ikke er? |
Registeret har nøyaktig elleve koder. Det finnes ingen kode #12.
Slik ser den ut: «Det finnes ulike syn på hvor stor betydning internasjonale organisasjoner har. Noen mener de har stor betydning, mens andre mener de har mindre betydning. Begge syn har gode argumenter for seg.»
Slik ser den ut skrevet om: «Liberal institusjonalisme og realismen er ikke uenige om at organisasjonene finnes, men om hva som forklarer at medlemmene følger reglene. Uenigheten lar seg prøve: finnes det saker der et tungt medlem har handlet mot sin umiddelbare interesse fordi saken lå i organisasjonen? Finnes de, har organisasjonen egenvekt.»
Varsellampen: har jeg en påstand noen kunne vært uenig i? Består avsnittet av setninger som ingen ville bestridt, er det gjengivelse.
Slik ser den ut: «Krig oppstår av mange grunner. Noen ganger er det ledere som tar dårlige beslutninger, andre ganger er det økonomiske interesser, og noen ganger er det gammelt fiendskap mellom nabofolk.»
Slik ser den ut skrevet om: «Årsakene fordeler seg på tre nivåer. På individnivå står beslutningstakernes feiloppfatninger og overoptimisme. På statsnivå står regimetype og innenrikspolitiske drivkrefter. På systemnivå står anarkiet, maktforskyvninger og de to mekanismene som best forklarer sammenbrudd i forhandlinger: privat informasjon og forpliktelsesproblemet.»
Varsellampen: navngir oppgaveteksten et verktøy som ikke står i disposisjonen min? Stryk under verbene og verktøyene i oppgaven før du disponerer.
Slik ser den ut: «Sikkerhetsrådet har femten medlemmer, og alle har vetorett. Et vedtak krever to tredels flertall. NATO bygger på kollektiv sikkerhet gjennom artikkel 5.»
Slik ser den ut skrevet om: «Sikkerhetsrådet har femten medlemmer, hvorav fem faste med vetorett og ti valgte for to år uten vetorett. Et materielt vedtak krever ni av femten stemmer, og at ingen av de fem faste stemmer imot. NATO bygger på kollektivt forsvar mot en ytre trussel, hjemlet i Atlanterhavspaktens artikkel 5; kollektiv sikkerhet er FNs prinsipp og retter reaksjonen innover mot et medlem som bryter freden.»
Varsellampen: har jeg skrevet et tall eller et artikkelnummer jeg ikke er helt sikker på? Er du usikker, skriv mekanismen presist og la tallet stå uten — et upresist tall koster mer enn et utelatt.
Slik ser den ut: «Realismen mener at stater søker makt og sikkerhet i et anarkisk system. Liberalismen mener at samarbeid er mulig gjennom institusjoner. Konstruktivismen mener at normer og identitet former staters interesser.»
Slik ser den ut skrevet om: «Still ett spørsmål til begge: hvorfor følger medlemmene reglene når ingen kan tvinge dem? Realismen svarer at reglene passer dem, og at etterlevelse derfor er interessesammenfall. Liberal institusjonalisme svarer at regelverket har endret hva de kan regne med av hverandre. Uenigheten gjelder altså ikke om reglene følges, men hva som forklarer at de gjør det — og det er et empirisk spørsmål.»
Varsellampen: har perspektivene mine besvart det samme spørsmålet? Kan avsnittene byttes om uten at noe går tapt, er det en katalog.
Slik ser den ut: en besvarelse på oppgaven «gjør rede for hva medlemmene gir avkall på, og hva de får igjen» som bruker fire sider på avkallet og fire linjer på gevinsten.
Slik ser den ut skrevet om: kandidaten teller bestillingene før hun skriver, noterer tallet i margen på kladden, og fordeler tid etter antallet. To bestillinger av lik vekt får omtrent like mye plass.
Varsellampen: stemmer antall besvarte bestillinger med tallet jeg skrev i margen? Tell instruksjonsverbene og spørsmålstegnene før du begynner å skrive, ikke etter.
Slik ser den ut: «Toll gjør importerte varer dyrere og reduserer den samlede velferden, fordi forbrukerne betaler mer og handelen blir mindre effektiv.»
Slik ser den ut skrevet om: «Toll gjør importerte varer dyrere og reduserer den samlede velferden. Likevel innføres den ofte, og forklaringen er politisk: tapene ved åpning er konsentrerte, gevinstene spredte. Den utsatte næringen er få, organiserte og synlige; forbrukerne er mange og merker lite hver for seg. Derfor er det lettere å mobilisere for vern enn mot det, selv når regnestykket samlet går i minus.»
Varsellampen: har jeg sagt hvem som bestemmer og hvem som taper? Legg én slik setning etter hvert økonomisk ledd.
Slik ser den ut: på spørsmålet «hvorfor har Europaparlamentets rolle styrket seg over tid?» begynner besvarelsen med en full gjennomgang av alle organene, traktatene og prosedyrene, og kommer til spørsmålet på siste side.
Slik ser den ut skrevet om: «Parlamentets styrking følger av to forhold. Det ene er den ordinære lovgivningsprosedyren, som krever at Rådet og Parlamentet slutter seg til samme tekst og dermed gir Parlamentet de facto vetorett. Det andre er at spørsmålet om unionens demokratiske forankring har fått større vekt, og at det direkte valgte organet er det eneste svaret på det spørsmålet som ligger innenfor systemet selv.»
Varsellampen: kunne dette avsnittet stått i en hvilken som helst besvarelse om samme institusjon? Da svarer det ikke på spørsmålet.
Slik ser den ut: «Europeiseringen av Norge har skjedd gjennom EØS-avtalen, der Norge har integrert seg i EU uten å bli medlem, og dermed avgitt suverenitet til Brussel.»
Slik ser den ut skrevet om: «Integrasjon er suverenitetsavståelse oppover, til unionsnivået. Europeisering er EUs påvirkning nedover på nasjonal politikk, forvaltning og politiske prosesser. Norge er nettopp derfor et lærebokeksempel: gjennom EØS-avtalen tas store deler av regelverket for det indre marked inn i norsk rett uten at Norge har stemmerett i organene som vedtar det — europeisering uten integrasjon. Bare den korporative kanalen er åpen, ikke den numeriske.»
Varsellampen: peker påvirkningen jeg beskriver, oppover eller nedover? Retningen er hele distinksjonen.
Slik ser den ut: «Realismen ville sett annerledes på dette. Realismen legger vekt på makt og relative gevinster, og mener at stater først og fremst er opptatt av sin egen sikkerhet.»
Slik ser den ut skrevet om: «Konklusjonen forutsetter at gevinsten skal måles mot situasjonen uten avtalen. Det premisset godtar ikke realismen: der partene deler en ressurs, fordeler avtalen også adgang, og en part som over tid får en mindre andel, har byttet en umiddelbar gevinst mot en relativ svekkelse. Faller det premisset, følger ikke anbefalingen om å utvide ordningen.»
Varsellampen: kunne siste del av besvarelsen vært skrevet uten å ha lest vedlegget? Da er den ikke en motkritikk.
Slik ser den ut: fire halve kortsvar der det skulle vært tre hele, og et langsvar som mangler de siste ti minuttene med kontroll.
Slik ser den ut skrevet om: kandidaten leser alle fem, bruker under to minutter på å velge de tre hun kan forankre mest presist, og lar de to andre stå urørt.
Varsellampen: har jeg svart på nøyaktig tre? Regn om tapet i tid: tolv minutter brukt på et fjerde kortsvar er tolv minutter tatt fra langsvaret, som teller 60 prosent.
Slik ser den ut: «Komparativt fortrinn betyr at land bør produsere det de er best til. Anarki betyr at det ikke er noen orden mellom statene. Allisons modell II og III handler begge om byråkratiet.»
Slik ser den ut skrevet om: «Komparativt fortrinn defineres via alternativkostnad: landet bør spesialisere seg der det gir opp minst av noe annet, også når det er absolutt dårligere på alt. Anarki er fravær av en overordnet myndighet, ikke fravær av orden. Modell II forklarer utfallet med rutiner og standardprosedyrer, modell III med dragkamp mellom aktører med ulike posisjoner.»
Varsellampen: har jeg sagt hva begrepet ikke er? Hvert kjernebegrep i faget har et nabobegrep det forveksles med — og distinksjonen er det som gjør svaret til et fagsvar.
Én ting som ofte omtales som en egen feil, er det ikke: å hoppe over de korte faktaspørsmålene et flerdelt langsvar åpner med. Det er en variant av #5, ensidig behandling av en flerdelt oppgave, og behandles der.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en feilkode er ikke det samme som en vurderingsakse. Aksene beskriver hva sensor måler; feilkodene beskriver hvordan kandidater taper på dem. Flere koder kan ramme samme akse: #1, #4 og #9 er alle måter å svikte Akse 1 på.
En varsellampe er ett spørsmål du kan stille til din egen tekst mens du fortsatt kan endre den. Poenget er at feilkodene er lette å kjenne igjen hos andre og vanskelige å se hos seg selv — derfor trenger du et spørsmål, ikke en beskrivelse.
Bruk dem to ganger: én gang etter disposisjonen, når det er billig å endre kurs, og én gang i kontrollminuttene til slutt.
De tre mest produktive varsellampene, hvis du bare har tid til tre:
(1) Har jeg en påstand noen kunne vært uenig i? (mot #1)
(2) Navngir oppgaveteksten et verktøy jeg ikke har brukt? (mot #2)
(3) Har jeg skrevet et tall jeg ikke er sikker på? (mot #3)
Distinksjonen mot nabobegrepet: en varsellampe er ikke en rubrikk. Rubrikken i kap. 0.2 og kap. 0.3 krysses av til slutt; varsellampen brukes underveis, og den er kortere med vilje.
To feil kan ikke repareres av kvalitet et annet sted i besvarelsen, og de er derfor de to du skal vaksinere deg mot først.
Feil #3, upresis empiri. Sensors egen formulering er at feil i den empiriske delen ikke kan oppveies av sterk drøfting. Regelen går begge veier: presis empiri uten drøfting stopper på C.
Feil #2, manglende analyseramme der oppgaven ber om den. Å drøfte krigsårsaker uten nivåene er omtalt som ikke fullgodt, selv når drøftingen ellers er god — fordi oppgaven ba om en bestemt ramme, og den ble ikke levert.
Distinksjonen mot nabobegrepet: de øvrige feilene senker karakteren gradvis. Disse to setter et tak. Forskjellen er praktisk: har du ti minutter igjen, bruker du dem på tallene og på ramma, ikke på å pusse formuleringene.
Feilene er ulike å rette. Noen krever at du skriver om et helt avsnitt; andre koster én setning.
Billigst å rette, dyrest å la stå: #11, manglende distinksjon — én setning per begrep. #6, økonomi uten politikk — én setning per økonomisk ledd. #10, for mange kortsvar — en beslutning som tar ti sekunder.
Middels: #2 og #4, som krever at disposisjonen endres. Derfor skal de fanges etter disposisjonen, ikke etter at teksten er skrevet.
Dyrest: #1, ren gjengivelse, fordi den ikke kan repareres med en setning til slutt — den krever at drøftingen faktisk skrives.
Distinksjonen mot nabobegrepet: kostnad ved å rette er ikke det samme som alvor. #11 er billig å rette og likevel dyr å la stå, fordi den rammer et grunnkrav.
Kontrollminuttene er få, og rekkefølgen avgjør hva du rekker. Sjekk i denne rekkefølgen, som går fra det som ikke kan repareres til det som bare pynter:
(1) Tallene og artiklene — mot #3. Er noe usikkert, skriv om til mekanisme.
(2) Bestillingene — mot #5. Tell mot tallet i margen.
(3) Ramma — mot #2. Navngir oppgaven et verktøy?
(4) Påstanden — mot #1. Står det noe noen kunne bestridt?
(5) Distinksjonene — mot #11. Har hvert kjernebegrep fått sitt skille?
De fem tar til sammen under fem minutter og fanger de feilene som koster mest.
Distinksjonen mot nabobegrepet: selvretting er ikke korrekturlesing. Språkfeil trekker lite i dette faget; det er innholdsfeilene registeret handler om.
«Sikkerhetsrådet har blitt kritisert for å være handlingslammet i flere konflikter. Vetoretten gjør at de fem faste medlemmene kan stanse vedtak de er uenige i. Noen mener derfor at rådet bør reformeres, mens andre mener at ordningen er nødvendig for at stormaktene skal delta. Det er argumenter på begge sider, og spørsmålet er komplisert.»
Legg merke til at problemet ikke er mangel på kunnskap. Kandidaten vet at vetoretten stanser vedtak, at reform er foreslått, og at deltakelsesargumentet finnes. Det som mangler, er at kunnskapen brukes til noe.
Skrevet om:
«Vetoretten forklarer mønsteret i rådets handlinger, men ikke slik kritikken vanligvis framstiller det. Vetoet er en stansemakt, ikke en vedtaksmakt: et fast medlem kan hindre at noe blir vedtatt, men kan ikke få gjennom noe alene. Det gir en klar prediksjon, og den lar seg prøve. Der en sak berører et fast medlems egne interesser eller nære allierte, er sannsynligheten for vedtak lav uansett hvor alvorlig situasjonen er. Der ingen av de fem har sterke interesser på spill, finnes de ni stemmene lett. Ordningen filtrerer altså ikke etter alvor, men etter stormaktsinteresse.
Motargumentet er at ordningen aldri var ment å virke mot en stormakt: prisen for at de mektigste i det hele tatt deltar i et forpliktende system, var at ingen av dem kan bindes mot sin vilje. Den innvendingen treffer så langt som at et råd uten veto neppe ville hatt de fem som medlemmer. Men den forutsetter at deltakelse har verdi uavhengig av hva den fører til, og det er ikke opplagt.»
Margnotat: den omskrevne versjonen bruker ikke mer kunnskap enn originalen. Den bruker den samme kunnskapen til å hevde noe — at ordningen filtrerer etter interesse og ikke etter alvor — og behandler deretter den sterkeste innvendingen mot den påstanden. Det er hele forskjellen mellom C og A på Akse 1.
«Realismen ser internasjonale organisasjoner som redskaper for de mektigste statene. Organisasjonene har liten selvstendig betydning, og de speiler maktfordelingen i systemet.
Liberal institusjonalisme ser derimot organisasjonene som selvstendige aktører med egenvekt. De reduserer usikkerhet, senker transaksjonskostnader og løser kollektive handlingsproblemer.
Konstruktivismen legger vekt på at organisasjonene former staters identitet og interesser gjennom normer.»
Diagnosen. Tre riktige avsnitt som kunne stått i hvilken som helst rekkefølge. Ingen av dem svarer på det samme spørsmålet, og derfor møtes de aldri. Dette er katalogen, og den er feil #4.
Etter:
«Still ett spørsmål til begge perspektivene: ville medlemsstatene handlet annerledes uten organisasjonen enn med den?
Liberal institusjonalisme svarer ja, og peker på mekanismen: organisasjonen gjør brudd synlige, reaksjonene forutsigbare og forhandling billigere, slik at samarbeid blir mulig der partene ellers ville blitt stående i et fangens dilemma. Realismen svarer nei, og peker på et annet forhold: reglene ble utformet av de mektigste, dekningen er skjevest der de selv tjener på den, og etterlevelsen vi observerer, er derfor sammenfall av interesser.
Uenigheten er reell, og den lar seg prøve. Det avgjørende empiriske spørsmålet er om regelverket har overlevd forskyvninger i maktforholdene mellom medlemmene uten å bli skrevet om. Har det det, styrker det den liberale lesningen. Ble reglene endret i takt med maktforholdene, styrker det realismens.
Hvert perspektiv har også en blindsone. Realismen forklarer dårlig at ordninger overlever de statene som skapte dem. Liberalismen forklarer dårlig fordelingen av gevinstene — hvem som får hva, både mellom medlemmene og innad i dem.»
Margnotat: den omskrevne versjonen dropper konstruktivismen som eget avsnitt, og det er et valg, ikke en mangel. To perspektiver kontrastert stringent slår tre ramset opp, og sensor har sagt det selv: å sammenligne to rammeverk krever mer inngående analyse enn å behandle tre. En kort setning til slutt om hva konstruktivismen ville lagt til, er fortsatt et pluss.
«Selv om Norge ikke er medlem av EU, er landet sterkt integrert i unionen gjennom EØS-avtalen. Europeiseringen innebærer at Norge har avgitt suverenitet til Brussel på store deler av det indre markedet, og at norsk politikk i praksis utformes der.»
Diagnosen. De to begrepene brukes om hverandre, og resultatet er at ingen av dem gjør arbeid. Setningen sier både at Norge er «integrert» og at dette er «europeisering», og den påstår i tillegg noe upresist: EØS innebærer ikke suverenitetsavståelse på samme måte som medlemskap.
Etter:
«Integrasjon er suverenitetsavståelse oppover, til unionsnivået. Europeisering er EUs påvirkning nedover på nasjonal politikk, forvaltning og politiske prosesser. Norge er derfor et lærebokeksempel på europeisering uten integrasjon: gjennom EØS-avtalen tas store deler av regelverket for det indre marked inn i norsk rett, uten at Norge har stemmerett i organene som vedtar det.
Virkningen fordeler seg på tre dimensjoner. Polity: forvaltningen bygger opp organer og rutiner for å håndtere regelverket. Politics: interessegrupper flytter deler av sin påvirkning til den korporative kanalen, altså ekspertgrupper og organisasjoner, siden den numeriske kanalen — valgkanalen — ikke er tilgjengelig. Policy: innholdet i regelverket blir i stor grad gitt utenfra.
Om denne ordningen er en god løsning for Norge, er et politisk stridsspørsmål. Den ene posisjonen legger vekt på markedsadgang og forutsigbarhet; den andre på at reglene fastsettes i organer Norge ikke deltar i. Boka beskriver begge og tar ikke stilling.»
Margnotat: legg merke til siste avsnitt. EØS-spørsmålet er politisk omstridt i Norge, og en besvarelse som tar side, har skiftet sjanger. Sensor vurderer analysen, ikke standpunktet.
«Komparativt fortrinn betyr at et land bør produsere de varene det er best til å produsere, og handle med andre land om resten. På den måten kan begge land tjene på handelen, fordi hvert land gjør det det er flinkest til.»
Diagnosen. Setningen «det landet er best til» beskriver absolutt fortrinn, ikke komparativt fortrinn. Svaret har altså ikke bare mistet distinksjonen — det har byttet ut begrepet med nabobegrepet uten å merke det. Dette er den klassiske feil #11 i dette temaet, og den er samtidig en feil #3.
Etter:
«Et land har komparativt fortrinn i den varen det produserer med lavest alternativkostnad, altså der det gir opp minst av noe annet for å lage én enhet til. Begrepet skriver seg fra Ricardo.
Distinksjonen mot absolutt fortrinn er hva som sammenlignes: absolutt fortrinn sammenligner to land på samme vare — hvem bruker minst ressurser — mens komparativt fortrinn sammenligner to varer i samme land. Kjernepåstanden er derfor sterkere enn den flate versjonen: spesialisering etter komparativt fortrinn gir gevinst for begge parter også når det ene landet er absolutt best på begge varer.
Gevinsten kommer av omfordeling av de samme ressursene, ikke av ny teknologi — og modellen sier derfor ingenting om hvordan gevinsten fordeles innad i landet. Det er der politikken begynner.»
Margnotat: den omskrevne versjonen er ikke stort lengre. Den er presis der originalen var omtrentlig, og den ene setningen om absolutt mot komparativt fortrinn er nok til å flytte svaret fra E-området til C — mens den siste setningen om fordelingen er det som løfter mot A.
Finn feilen (~10 min)
Under står fire drilloppgaver. Hver av dem gir deg nyskrevne utdrag fra besvarelser, og du skal identifisere hvilken feilkode kandidaten begår, og foreslå fiksen. Skriv ned bokstaven du velger før du åpner fasiten.
For hvert utdrag: hvilken feilkode begår kandidaten?
Utdrag A: «EU består av flere organer. Ministerrådet representerer medlemsstatene, Kommisjonen representerer unionen, og Parlamentet representerer borgerne. Det europeiske råd samler stats- og regjeringssjefene. EU-domstolen tolker traktatene. Til slutt kan man si at Parlamentets rolle er blitt viktigere.» (Oppgaven spurte: hvorfor har Parlamentets rolle styrket seg over tid?)
a) Feil #1
b) Feil #3
c) Feil #7
d) Feil #11
Utdrag B: «Overnasjonalitet betyr at en organisasjon står over statene. EU er overnasjonalt, mens FN ikke er det.»
a) Feil #2
b) Feil #11
c) Feil #6
d) Feil #10
Utdrag C: «En felles valuta senker transaksjonskostnadene i handelen mellom medlemslandene og fjerner valutarisikoen. Dette gir økt handel og høyere velstand i unionen samlet sett.» (Oppgaven spurte om hvilken politisk handlefrihet medlemmene gir avkall på.)
a) Feil #8
b) Feil #4
c) Feil #9
d) Feil #6
For hvert utdrag: hvilken feilkode begår kandidaten?
Utdrag A: «Krigen kan forklares med at lederne på begge sider undervurderte motpartens vilje til å kjempe, og med at begge trodde konflikten ville bli kort. Dette viser hvor viktig beslutningstakernes vurderinger er.» (Oppgaven ba om å drøfte krigsårsaker på individ-, stats- og systemnivå.)
a) Feil #2
b) Feil #5
c) Feil #7
d) Feil #10
Utdrag B: «Realismen mener at stater alltid vil ha mest mulig makt, og at samarbeid derfor er umulig i lengden.»
a) Feil #6
b) Feil #9
c) Feil #11
d) Feil #1
Utdrag C: «Jeg har valgt å svare på alle fem kortsvarsspørsmålene, slik at sensor kan velge de tre beste.»
a) Feil #10
b) Feil #3
c) Feil #4
d) Feil #8
For hvert utdrag: hvilken feilkode begår kandidaten, og hvorfor er det ikke den nærliggende naboen?
Utdrag A: «Forfatteren argumenterer for at samarbeidet tjener begge land. Dette er et liberalistisk perspektiv. Realismen ville sett annerledes på saken, siden realismen legger vekt på relative gevinster og staters sikkerhet.»
a) Feil #4
b) Feil #9
c) Feil #1
d) Feil #7
Utdrag B: «Konstruktivismen mener at normer betyr mye i internasjonal politikk. Liberalismen mener at institusjoner betyr mye. Realismen mener at makt betyr mest. Alle tre perspektivene bidrar til å forstå internasjonale organisasjoner.» (Oppgaven ba om å drøfte betydningen med utgangspunkt i minst to perspektiver.)
a) Feil #2
b) Feil #6
c) Feil #4
d) Feil #10
Utdrag C: «Sikkerhetsrådet består av femten medlemmer, hvorav fem faste med vetorett. Vedtak krever ni stemmer. Rådet har derfor vist seg å være et effektivt organ for å håndtere trusler mot freden, noe historien viser mange eksempler på.»
a) Feil #3
b) Feil #11
c) Feil #8
d) Feil #1
Skriv om hvert av de tre utdragene slik at feilen forsvinner. Behold lengden omtrent som den er.
a) «Anarki betyr at det ikke finnes noen orden i internasjonal politikk, og at statene derfor kan gjøre som de vil.»
b) «Allisons modell II og III viser begge at byråkratiet påvirker utenrikspolitiske beslutninger.»
c) «WTO er en videreføring av GATT under et nytt navn, med de samme prinsippene og den samme oppgaven.»
Dette kapitlet handler om feilene, men det har sine egne fallgruver i tillegg.
Å lære kodene som en liste i stedet for som varsellamper. Nummeret er en etikett, ikke et verktøy. Det som virker under eksamen, er spørsmålet: har jeg en påstand noen kunne vært uenig i? Skriv de tre viktigste varsellampene på kladden før du begynner.
Å tro at feilene rammer dem som kan lite. De fleste av de elleve begås av kandidater som kan stoffet godt. Feil #7 forutsetter at du kan hele EU-systemet. Feil #1 forutsetter at du har mye å gjengi. Kunnskapen er ikke problemet — anvendelsen er.
Å bruke kodene i besvarelsen. Feilkodene er bokas verktøy, ikke fagets. Skriv aldri i en eksamensbesvarelse at noe er feil #4. Sensor kjenner ikke registeret, og det tilfører ingenting.
Å innføre en tolvte kode. Registeret har elleve. Å hoppe over de korte faktaspørsmålene er en del av #5.
Grepet som gjør dette kapitlet nyttig i stedet for interessant, er å sjekke etter disposisjonen og ikke etter teksten.
Fem av de elleve feilene kan bare rettes billig på disposisjonsstadiet:
#2 — er ramma oppgaven navngav, med i disposisjonen?
#4 — har jeg ett felles spørsmål begge perspektivene skal svare på?
#5 — stemmer antall punkter med antall bestillinger?
#7 — svarer punktene mine på dette spørsmålet, eller på temaet generelt?
#1 — står det en påstand i disposisjonen, eller bare temaer?
Det tar under to minutter, og det er der du fortsatt kan endre kurs uten å miste noe. Oppdager du feil #4 etter at drøftingen er skrevet, koster den tjue minutter du ikke har.
Den ene setningen som fanger flest av dem samtidig: skriv påstanden din i disposisjonen, ikke bare temaet. «Systemnivået veier tyngst fordi …» i stedet for «drøfting av nivåene».
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.