2.2
Ubestemt integral

2.2 Ubestemt integral

Antiderivasjon og grunnleggende integrasjonsregler.

55 min
10 oppgaver
AntiderivasjonIntegrasjonsreglerKonstantPotensregel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Hva er integrasjon?

I forrige kapittel lærte vi å derivere funksjoner. Nå skal vi lære den omvendte operasjonen: integrasjon.

Derivasjon svarer på spørsmålet: Hva er vekstfarten til en funksjon?

Integrasjon svarer på spørsmålet: Hvilken funksjon har denne vekstfarten?

Hvis vi vet at f′(x)=2xf'(x) = 2x, hvilken funksjon f(x)f(x) ga denne deriverte? Vi vet at (x2)′=2x(x^2)' = 2x, så f(x)=x2f(x) = x^2 er én løsning. Men det finnes flere!

Antiderivert
En funksjon F(x)F(x) kalles en antiderivert til f(x)f(x) dersom

F′(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Vi sier at F(x)F(x) er en antiderivert til f(x)f(x) fordi derivasjon av FF gir tilbake ff.

✏️Eksempel 1: Finne en antiderivert

Finn en antiderivert til f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

Løsning:

Vi leter etter en funksjon F(x)F(x) slik at F′(x)=3x2F'(x) = 3x^2.

Vi vet at (x3)′=3x2(x^3)' = 3x^2.

Derfor er F(x)=x3F(x) = x^3 en antiderivert til f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

Sjekk: F′(x)=(x3)′=3x2=f(x)F'(x) = (x^3)' = 3x^2 = f(x) ✓

Svar: F(x)=x3F(x) = x^3

📝Oppgave 1

Finn en antiderivert til hver funksjon. Sjekk svaret ved å derivere.

a
f(x)=4x3f(x) = 4x^3
b
f(x)=5x4f(x) = 5x^4
c
f(x)=2xf(x) = 2x
d
f(x)=6x5f(x) = 6x^5

Integrasjonskonstanten CC

La oss se på funksjonene F1(x)=x2F_1(x) = x^2, F2(x)=x2+5F_2(x) = x^2 + 5 og F3(x)=x2−3F_3(x) = x^2 - 3.

Alle disse har samme derivert:
- F1′(x)=2xF_1'(x) = 2x
- F2′(x)=2xF_2'(x) = 2x
- F3′(x)=2xF_3'(x) = 2x

Dette betyr at alle tre er antideriverte til f(x)=2xf(x) = 2x!

Generelt: Hvis F(x)F(x) er en antiderivert til f(x)f(x), så er også F(x)+CF(x) + C en antiderivert for enhver konstant CC.

Ubestemt integral
Det ubestemte integralet til f(x)f(x) skrives

∫f(x) dx=F(x)+C\int f(x) \, dx = F(x) + C

der F(x)F(x) er en antiderivert til f(x)f(x) og CC er en vilkårlig konstant kalt integrasjonskonstanten.

Symbolet ∫\int kalles integraltegnet, f(x)f(x) kalles integranden, og dxdx viser hvilken variabel vi integrerer med hensyn på.

✏️Eksempel 2: Ubestemt integral

Finn det ubestemte integralet ∫6x5 dx\displaystyle\int 6x^5 \, dx.

Løsning:

Vi leter etter en funksjon F(x)F(x) slik at F′(x)=6x5F'(x) = 6x^5.

Vi vet at (x6)′=6x5(x^6)' = 6x^5.

Derfor er:

∫6x5 dx=x6+C\int 6x^5 \, dx = x^6 + C

Integrasjonskonstanten CC må alltid være med fordi x6+Cx^6 + C er en antiderivert for alle verdier av CC.

Svar: ∫6x5 dx=x6+C\displaystyle\int 6x^5 \, dx = x^6 + C

📝Oppgave 2

Finn det ubestemte integralet. Husk integrasjonskonstanten CC.

a
∫2x dx\displaystyle\int 2x \, dx
b
∫4x3 dx\displaystyle\int 4x^3 \, dx
c
∫7x6 dx\displaystyle\int 7x^6 \, dx
d
∫10x9 dx\displaystyle\int 10x^9 \, dx

Potensregelen for integrasjon

Nå skal vi utlede en generell regel for å integrere potensfunksjoner.

Vi vet at (xn)′=nxn−1(x^n)' = nx^{n-1}. Hva om vi vil integrere xnx^n?

Hvis (xn+1)′=(n+1)xn(x^{n+1})' = (n+1)x^n, så er xn+1x^{n+1} nesten en antiderivert til xnx^n.

Men vi får faktoren (n+1)(n+1) som vi må kvitte oss med. Løsningen er å dele på (n+1)(n+1):

(xn+1n+1)′=(n+1)xnn+1=xn\left(\frac{x^{n+1}}{n+1}\right)' = \frac{(n+1)x^n}{n+1} = x^n

📜Potensregelen for integrasjon
For alle n≠−1n \neq -1 gjelder:

∫xn dx=xn+1n+1+C\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C

Spesialtilfelle: For n=0n = 0 får vi ∫1 dx=x+C\int 1 \, dx = x + C.

Merk: Regelen gjelder ikke for n=−1n = -1 fordi vi da ville delt på null. Integralet ∫x−1 dx=∫1x dx\displaystyle \int x^{-1} \, dx = \int \frac{1}{x} \, dx behandles senere.

✏️Eksempel 3: Bruke potensregelen

Finn integralene:

a) ∫x4 dx\displaystyle\int x^4 \, dx

b) ∫x−3 dx\displaystyle\int x^{-3} \, dx

c) ∫x dx\displaystyle\int \sqrt{x} \, dx

Løsning:

a) Vi bruker potensregelen med n=4n = 4:
∫x4 dx=x4+14+1+C=x55+C\int x^4 \, dx = \frac{x^{4+1}}{4+1} + C = \frac{x^5}{5} + C

b) Vi bruker potensregelen med n=−3n = -3:
∫x−3 dx=x−3+1−3+1+C=x−2−2+C=−12x2+C\int x^{-3} \, dx = \frac{x^{-3+1}}{-3+1} + C = \frac{x^{-2}}{-2} + C = -\frac{1}{2x^2} + C

c) Først skriver vi om: x=x1/2\sqrt{x} = x^{1/2}. Potensregelen med n=12\displaystyle n = \frac{1}{2}:
∫x1/2 dx=x1/2+11/2+1+C=x3/23/2+C=23x3/2+C=23x3+C\begin{aligned} \int x^{1/2} \, dx &= \frac{x^{1/2+1}}{1/2+1} + C \\ &= \frac{x^{3/2}}{3/2} + C \\ &= \frac{2}{3}x^{3/2} + C \\ &= \frac{2}{3}\sqrt{x^3} + C \end{aligned}

Svar: a) x55+C\displaystyle \frac{x^5}{5} + C b) −12x2+C\displaystyle -\frac{1}{2x^2} + C c) 23x3+C\displaystyle \frac{2}{3}\sqrt{x^3} + C

📝Oppgave 3

Bruk potensregelen til å finne integralene.

a
∫x5 dx\displaystyle\int x^5 \, dx
b
∫x−2 dx\displaystyle\int x^{-2} \, dx
c
∫x−4 dx\displaystyle\int x^{-4} \, dx
d
∫x3 dx\displaystyle\int \sqrt[3]{x} \, dx
e
∫1x5 dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{1}{x^5} \, dx

Regneregler for integraler

Akkurat som for derivasjon har vi nyttige regneregler som gjør integrasjon enklere.

📜Sumregel og konstantfaktorregel
Sumregelen:
∫(f(x)+g(x)) dx=∫f(x) dx+∫g(x) dx\int \bigl(f(x) + g(x)\bigr) \, dx = \int f(x) \, dx + \int g(x) \, dx

Differansregelen:
∫(f(x)−g(x)) dx=∫f(x) dx−∫g(x) dx\int \bigl(f(x) - g(x)\bigr) \, dx = \int f(x) \, dx - \int g(x) \, dx

Konstantfaktorregelen:
∫k⋅f(x) dx=k⋅∫f(x) dx\int k \cdot f(x) \, dx = k \cdot \int f(x) \, dx

der kk er en konstant.

✏️Eksempel 4: Bruke regnereglene

Finn integralene:

a) ∫5x3 dx\displaystyle\int 5x^3 \, dx

b) ∫(x2+3x) dx\displaystyle\int (x^2 + 3x) \, dx

c) ∫(4x3−2x+7) dx\displaystyle\int (4x^3 - 2x + 7) \, dx

Løsning:

a) Konstantfaktorregelen:
∫5x3 dx=5∫x3 dx=5⋅x44+C=5x44+C\int 5x^3 \, dx = 5 \int x^3 \, dx = 5 \cdot \frac{x^4}{4} + C = \frac{5x^4}{4} + C

b) Sumregelen:
∫(x2+3x) dx=∫x2 dx+∫3x dx=x33+3⋅x22+C=x33+3x22+C\begin{aligned} &\int (x^2 + 3x) \, dx = \int x^2 \, dx + \int 3x \, dx \\ = {}&\frac{x^3}{3} + 3 \cdot \frac{x^2}{2} + C \\ = {}&\frac{x^3}{3} + \frac{3x^2}{2} + C \end{aligned}

c) Sum- og konstantfaktorregelen:
∫(4x3−2x+7) dx=4⋅x44−2⋅x22+7x+C=x4−x2+7x+C\begin{aligned} &\int (4x^3 - 2x + 7) \, dx \\ = {}&4 \cdot \frac{x^4}{4} - 2 \cdot \frac{x^2}{2} + 7x + C \\ = {}&x^4 - x^2 + 7x + C \end{aligned}

Merk: Vi trenger bare én integrasjonskonstant CC til slutt.

Svar: a) 5x44+C\displaystyle \frac{5x^4}{4} + C b) x33+3x22+C\displaystyle \frac{x^3}{3} + \frac{3x^2}{2} + C c) x4−x2+7x+Cx^4 - x^2 + 7x + C

📝Oppgave 4

Finn integralene ved å bruke sum- og konstantfaktorregelen.

a
∫3x2 dx\displaystyle\int 3x^2 \, dx
b
∫(x4+x2) dx\displaystyle\int (x^4 + x^2) \, dx
c
∫(6x2−4x+1) dx\displaystyle\int (6x^2 - 4x + 1) \, dx
d
∫(2x5−3x3+x) dx\displaystyle\int (2x^5 - 3x^3 + x) \, dx
e
∫(12x4−23x3) dx\displaystyle \displaystyle\int \left(\frac{1}{2}x^4 - \frac{2}{3}x^3\right) \, dx

Integrasjon av polynomer

Med potensregelen og regnereglene kan vi nå integrere alle polynomer.

Generell metode:
1. Skriv polynomet som en sum av ledd
2. Integrer hvert ledd for seg med potensregelen
3. Legg til integrasjonskonstanten CC

For et polynom p(x)=anxn+an−1xn−1+⋯+a1x+a0p(x) = a_nx^n + a_{n-1}x^{n-1} + \cdots + a_1x + a_0 får vi:

∫p(x) dx=anxn+1n+1+an−1xnn+⋯+a1x22+a0x+C\int p(x) \, dx = \frac{a_n x^{n+1}}{n+1} + \frac{a_{n-1} x^n}{n} + \cdots + \frac{a_1 x^2}{2} + a_0 x + C

✏️Eksempel 5: Integrasjon av polynomer

Finn integralene:

a) ∫(x3−4x2+5x−2) dx\displaystyle\int (x^3 - 4x^2 + 5x - 2) \, dx

b) ∫(x+2)(x−3) dx\displaystyle\int (x+2)(x-3) \, dx

c) ∫x3−2xx dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{x^3 - 2x}{x} \, dx

Løsning:

a) Integrer ledd for ledd:
∫(x3−4x2+5x−2) dx=x44−4x33+5x22−2x+C\begin{aligned} &\int (x^3 - 4x^2 + 5x - 2) \, dx \\ = {}&\frac{x^4}{4} - \frac{4x^3}{3} + \frac{5x^2}{2} - 2x + C \end{aligned}

b) Først utvider vi parentesene:
(x+2)(x−3)=x2−3x+2x−6=x2−x−6(x+2)(x-3) = x^2 - 3x + 2x - 6 = x^2 - x - 6

Så integrerer vi:
∫(x2−x−6) dx=x33−x22−6x+C\int (x^2 - x - 6) \, dx = \frac{x^3}{3} - \frac{x^2}{2} - 6x + C

c) Først forenkler vi ved å dele hvert ledd på xx:
x3−2xx=x3x−2xx=x2−2\frac{x^3 - 2x}{x} = \frac{x^3}{x} - \frac{2x}{x} = x^2 - 2

Så integrerer vi:
∫(x2−2) dx=x33−2x+C\int (x^2 - 2) \, dx = \frac{x^3}{3} - 2x + C

Svar: a) x44−4x33+5x22−2x+C\displaystyle \frac{x^4}{4} - \frac{4x^3}{3} + \frac{5x^2}{2} - 2x + C b) x33−x22−6x+C\displaystyle \frac{x^3}{3} - \frac{x^2}{2} - 6x + C c) x33−2x+C\displaystyle \frac{x^3}{3} - 2x + C

📝Oppgave 5

Finn integralene. Forenkle uttrykket først hvis nødvendig.

a
∫(2x4−3x3+x2−5) dx\displaystyle\int (2x^4 - 3x^3 + x^2 - 5) \, dx
b
∫(x+1)2 dx\displaystyle\int (x+1)^2 \, dx
c
∫(2x−1)(x+3) dx\displaystyle\int (2x-1)(x+3) \, dx
d
∫x4+x2x2 dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{x^4 + x^2}{x^2} \, dx
e
∫(x+1)(x−1)x dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{(x+1)(x-1)}{x} \, dx

Oppsummering

Antiderivert: F(x)F(x) er en antiderivert til f(x)f(x) hvis F′(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Ubestemt integral: ∫f(x) dx=F(x)+C\displaystyle\int f(x) \, dx = F(x) + C

Potensregelen: ∫xn dx=xn+1n+1+C\displaystyle \displaystyle\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C for n≠−1n \neq -1

Sumregelen: ∫(f+g) dx=∫f dx+∫g dx\displaystyle\int (f + g) \, dx = \int f \, dx + \int g \, dx

Konstantfaktorregelen: ∫k⋅f dx=k⋅∫f dx\displaystyle\int k \cdot f \, dx = k \cdot \int f \, dx

Tips:
- Sjekk alltid svaret ved å derivere!
- Ikke glem integrasjonskonstanten CC
- Forenkle uttrykket før du integrerer

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.