Tilbake
2.2
Ubestemt integral

2.2 Ubestemt integral

Antiderivasjon og grunnleggende integrasjonsregler.

55 min
10 oppgaver
AntiderivasjonIntegrasjonsreglerKonstantPotensregel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Kva er integrasjon?

I førre kapittel lærte vi å derivere funksjonar. No skal vi lære den omvende operasjonen: integrasjon.

Derivasjon svarar på spørsmålet: Kva er vekstfarten til ein funksjon?

Integrasjon svarar på spørsmålet: Kva for ein funksjon har denne vekstfarten?

Dersom vi veit at f(x)=2xf'(x) = 2x, kva for ein funksjon f(x)f(x) gav denne deriverte? Vi veit at (x2)=2x(x^2)' = 2x, så f(x)=x2f(x) = x^2 er éi løysing. Men det finst fleire!

Antiderivert
Ein funksjon F(x)F(x) blir kalla ein antiderivert til f(x)f(x) dersom

F(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Vi seier at F(x)F(x) er ein antiderivert til f(x)f(x) fordi derivasjon av FF gir tilbake ff.

✏️Eksempel 1: Finne ein antiderivert

Finn ein antiderivert til f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

Løysing:

Vi leitar etter ein funksjon F(x)F(x) slik at F(x)=3x2F'(x) = 3x^2.

Vi veit at (x3)=3x2(x^3)' = 3x^2.

Difor er F(x)=x3F(x) = x^3 ein antiderivert til f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

Sjekk: F(x)=(x3)=3x2=f(x)F'(x) = (x^3)' = 3x^2 = f(x)

📝Oppgave 1

Finn ein antiderivert til kvar funksjon. Sjekk svaret ved å derivere.

a
f(x)=4x3f(x) = 4x^3
b
f(x)=5x4f(x) = 5x^4
c
f(x)=2xf(x) = 2x
d
f(x)=6x5f(x) = 6x^5

Integrasjonskonstanten CC

Lat oss sjå på funksjonane F1(x)=x2F_1(x) = x^2, F2(x)=x2+5F_2(x) = x^2 + 5 og F3(x)=x23F_3(x) = x^2 - 3.

Alle desse har same derivert:
- F1(x)=2xF_1'(x) = 2x
- F2(x)=2xF_2'(x) = 2x
- F3(x)=2xF_3'(x) = 2x

Dette tyder at alle tre er antideriverte til f(x)=2xf(x) = 2x!

Generelt: Dersom F(x)F(x) er ein antiderivert til f(x)f(x), så er òg F(x)+CF(x) + C ein antiderivert for kvar konstant CC.

Ubestemt integral
Det ubestemte integralet til f(x)f(x) blir skrive

f(x)dx=F(x)+C\int f(x) \, dx = F(x) + C

der F(x)F(x) er ein antiderivert til f(x)f(x) og CC er ein vilkårleg konstant kalla integrasjonskonstanten.

Symbolet \int blir kalla integralteiknet, f(x)f(x) blir kalla integranden, og dxdx viser kva for ein variabel vi integrerer med omsyn på.

✏️Eksempel 2: Ubestemt integral

Finn det ubestemte integralet 6x5dx\displaystyle\int 6x^5 \, dx.

Løysing:

Vi leitar etter ein funksjon F(x)F(x) slik at F(x)=6x5F'(x) = 6x^5.

Vi veit at (x6)=6x5(x^6)' = 6x^5.

Difor er:

6x5dx=x6+C\int 6x^5 \, dx = x^6 + C

Integrasjonskonstanten CC må alltid vere med fordi x6+Cx^6 + C er ein antiderivert for alle verdiar av CC.

📝Oppgave 2

Finn det ubestemte integralet. Hugs integrasjonskonstanten CC.

a
2xdx\displaystyle\int 2x \, dx
b
4x3dx\displaystyle\int 4x^3 \, dx
c
7x6dx\displaystyle\int 7x^6 \, dx
d
10x9dx\displaystyle\int 10x^9 \, dx

Potensregelen for integrasjon

No skal vi utleie ein generell regel for å integrere potensfunksjonar.

Vi veit at (xn)=nxn1(x^n)' = nx^{n-1}. Kva om vi vil integrere xnx^n?

Dersom (xn+1)=(n+1)xn(x^{n+1})' = (n+1)x^n, så er xn+1x^{n+1} nesten ein antiderivert til xnx^n.

Men vi får faktoren (n+1)(n+1) som vi må kvitte oss med. Løysinga er å dele på (n+1)(n+1):

(xn+1n+1)=(n+1)xnn+1=xn\left(\frac{x^{n+1}}{n+1}\right)' = \frac{(n+1)x^n}{n+1} = x^n

📜Potensregelen for integrasjon
For alle n1n \neq -1 gjeld:

xndx=xn+1n+1+C\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C

Spesialtilfelle: For n=0n = 0 får vi 1dx=x+C\int 1 \, dx = x + C.

Merk: Regelen gjeld ikkje for n=1n = -1 fordi vi då ville delt på null. Integralet x1dx=1xdx\displaystyle \int x^{-1} \, dx = \int \frac{1}{x} \, dx blir handsama seinare.

✏️Eksempel 3: Bruke potensregelen

Finn integrala:

a) x4dx\displaystyle\int x^4 \, dx

b) x3dx\displaystyle\int x^{-3} \, dx

c) xdx\displaystyle\int \sqrt{x} \, dx

Løysing:

a) Vi bruker potensregelen med n=4n = 4:
x4dx=x4+14+1+C=x55+C\int x^4 \, dx = \frac{x^{4+1}}{4+1} + C = \frac{x^5}{5} + C

b) Vi bruker potensregelen med n=3n = -3:
x3dx=x3+13+1+C=x22+C=12x2+C\int x^{-3} \, dx = \frac{x^{-3+1}}{-3+1} + C = \frac{x^{-2}}{-2} + C = -\frac{1}{2x^2} + C

c) Først skriv vi om: x=x1/2\sqrt{x} = x^{1/2}. Potensregelen med n=12\displaystyle n = \frac{1}{2}:
x1/2dx=x1/2+11/2+1+C=x3/23/2+C=23x3/2+C=23x3+C\int x^{1/2} \, dx = \frac{x^{1/2+1}}{1/2+1} + C = \frac{x^{3/2}}{3/2} + C = \frac{2}{3}x^{3/2} + C = \frac{2}{3}\sqrt{x^3} + C

📝Oppgave 3

Bruk potensregelen til å finne integrala.

a
x5dx\displaystyle\int x^5 \, dx
b
x2dx\displaystyle\int x^{-2} \, dx
c
x4dx\displaystyle\int x^{-4} \, dx
d
x3dx\displaystyle\int \sqrt[3]{x} \, dx
e
1x5dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{1}{x^5} \, dx

Reknereglar for integral

Akkurat som for derivasjon har vi nyttige reknereglar som gjer integrasjon enklare.

📜Sumregel og konstantfaktorregel
Sumregelen:
(f(x)+g(x))dx=f(x)dx+g(x)dx\int \bigl(f(x) + g(x)\bigr) \, dx = \int f(x) \, dx + \int g(x) \, dx

Differanseregelen:
(f(x)g(x))dx=f(x)dxg(x)dx\int \bigl(f(x) - g(x)\bigr) \, dx = \int f(x) \, dx - \int g(x) \, dx

Konstantfaktorregelen:
kf(x)dx=kf(x)dx\int k \cdot f(x) \, dx = k \cdot \int f(x) \, dx

der kk er ein konstant.

✏️Eksempel 4: Bruke reknereglane

Finn integrala:

a) 5x3dx\displaystyle\int 5x^3 \, dx

b) (x2+3x)dx\displaystyle\int (x^2 + 3x) \, dx

c) (4x32x+7)dx\displaystyle\int (4x^3 - 2x + 7) \, dx

Løysing:

a) Konstantfaktorregelen:
5x3dx=5x3dx=5x44+C=5x44+C\int 5x^3 \, dx = 5 \int x^3 \, dx = 5 \cdot \frac{x^4}{4} + C = \frac{5x^4}{4} + C

b) Sumregelen:
(x2+3x)dx=x2dx+3xdx=x33+3x22+C=x33+3x22+C\int (x^2 + 3x) \, dx = \int x^2 \, dx + \int 3x \, dx = \frac{x^3}{3} + 3 \cdot \frac{x^2}{2} + C = \frac{x^3}{3} + \frac{3x^2}{2} + C

c) Sum- og konstantfaktorregelen:
(4x32x+7)dx=4x442x22+7x+C=x4x2+7x+C\int (4x^3 - 2x + 7) \, dx = 4 \cdot \frac{x^4}{4} - 2 \cdot \frac{x^2}{2} + 7x + C = x^4 - x^2 + 7x + C

Merk: Vi treng berre éin integrasjonskonstant CC til slutt.

📝Oppgave 4

Finn integrala ved å bruke sum- og konstantfaktorregelen.

a
3x2dx\displaystyle\int 3x^2 \, dx
b
(x4+x2)dx\displaystyle\int (x^4 + x^2) \, dx
c
(6x24x+1)dx\displaystyle\int (6x^2 - 4x + 1) \, dx
d
(2x53x3+x)dx\displaystyle\int (2x^5 - 3x^3 + x) \, dx
e
(12x423x3)dx\displaystyle \displaystyle\int \left(\frac{1}{2}x^4 - \frac{2}{3}x^3\right) \, dx

Integrasjon av polynom

Med potensregelen og reknereglane kan vi no integrere alle polynom.

Generell metode:
1. Skriv polynomet som ein sum av ledd
2. Integrer kvart ledd for seg med potensregelen
3. Legg til integrasjonskonstanten CC

For eit polynom p(x)=anxn+an1xn1++a1x+a0p(x) = a_nx^n + a_{n-1}x^{n-1} + \cdots + a_1x + a_0 får vi:

p(x)dx=anxn+1n+1+an1xnn++a1x22+a0x+C\int p(x) \, dx = \frac{a_n x^{n+1}}{n+1} + \frac{a_{n-1} x^n}{n} + \cdots + \frac{a_1 x^2}{2} + a_0 x + C

✏️Eksempel 5: Integrasjon av polynom

Finn integrala:

a) (x34x2+5x2)dx\displaystyle\int (x^3 - 4x^2 + 5x - 2) \, dx

b) (x+2)(x3)dx\displaystyle\int (x+2)(x-3) \, dx

c) x32xxdx\displaystyle \displaystyle\int \frac{x^3 - 2x}{x} \, dx

Løysing:

a) Integrer ledd for ledd:
(x34x2+5x2)dx=x444x33+5x222x+C\int (x^3 - 4x^2 + 5x - 2) \, dx = \frac{x^4}{4} - \frac{4x^3}{3} + \frac{5x^2}{2} - 2x + C

b) Først multipliserer vi ut parentesane:
(x+2)(x3)=x23x+2x6=x2x6(x+2)(x-3) = x^2 - 3x + 2x - 6 = x^2 - x - 6

Så integrerer vi:
(x2x6)dx=x33x226x+C\int (x^2 - x - 6) \, dx = \frac{x^3}{3} - \frac{x^2}{2} - 6x + C

c) Først forenklar vi ved å dele kvart ledd på xx:
x32xx=x3x2xx=x22\frac{x^3 - 2x}{x} = \frac{x^3}{x} - \frac{2x}{x} = x^2 - 2

Så integrerer vi:
(x22)dx=x332x+C\int (x^2 - 2) \, dx = \frac{x^3}{3} - 2x + C

📝Oppgave 5

Finn integrala. Forenkle uttrykket først om nødvendig.

a
(2x43x3+x25)dx\displaystyle\int (2x^4 - 3x^3 + x^2 - 5) \, dx
b
(x+1)2dx\displaystyle\int (x+1)^2 \, dx
c
(2x1)(x+3)dx\displaystyle\int (2x-1)(x+3) \, dx
d
x4+x2x2dx\displaystyle \displaystyle\int \frac{x^4 + x^2}{x^2} \, dx
e
(x+1)(x1)xdx\displaystyle \displaystyle\int \frac{(x+1)(x-1)}{x} \, dx

Oppsummering

Antiderivert: F(x)F(x) er ein antiderivert til f(x)f(x) dersom F(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Ubestemt integral: f(x)dx=F(x)+C\displaystyle\int f(x) \, dx = F(x) + C

Potensregelen: xndx=xn+1n+1+C\displaystyle \displaystyle\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C for n1n \neq -1

Sumregelen: (f+g)dx=fdx+gdx\displaystyle\int (f + g) \, dx = \int f \, dx + \int g \, dx

Konstantfaktorregelen: kfdx=kfdx\displaystyle\int k \cdot f \, dx = k \cdot \int f \, dx

Tips:
- Sjekk alltid svaret ved å derivere!
- Ikkje gløym integrasjonskonstanten CC
- Forenkle uttrykket før du integrerer

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.