Tilbake
6.3

6.3 Rayleigh-maksimering og kjeglesnitt

Rayleigh-kvotienten: max{Q(x):‖x‖=1}=λ_max oppnådd i egenvektoren til λ_max (Teorem 6/7 §7.3), og kjeglesnitt: variabelskiftet x=Py fjerner kryssleddet så du leser av ellipse/hyperbel/parabel.

55 min
8 oppgaver
Rayleigh-maksimeringkjeglesnitt
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Forkunnskaper:

- Kap. 6.1 — ortogonal diagonalisering A=PDPTA=PDP^{T}, ortonormale egenvektorer
- Kap. 6.2 — kvadratisk form, symmetrisering, definitthet
- Kap. 4.1 — norm og enhetsvektorer
- Kjeglesnitt — VGS-kjennskap til ellipse og hyperbel
- Matriseprodukt (MAT1110) — matriseprodukt

Sist du var her

To verktøy fra Del 6 bæres rett inn her:

- Hovedaksetransformasjonen (kap. 6.2): med ortogonal PP og x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} blir xTAx=λ1y12++λnyn2\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_1y_1^2+\dots+\lambda_ny_n^2.
- Normbevaring (kap. 6.1): x=Py=y\lVert\mathbf{x}\rVert=\lVert P\mathbf{y}\rVert=\lVert\mathbf{y}\rVert, så «enhetssfæren» x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1 svarer til y=1\lVert\mathbf{y}\rVert=1.

Rayleigh og kjeglesnitt er to anvendelser av nøyaktig disse to fakta.

En symmetrisk matrise gir to geometriske spørsmål som er faste karakterskillere:

1. Rayleigh — hvor stor kan xTAx\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} bli når x\mathbf{x} holdes på enhetssfæren x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1? Svar: største egenverdi.
2. Kjeglesnitt — hvilken kurve er xTAx=c\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=c? Etter et variabelskifte som fjerner kryssleddet leser du av ellipse, hyperbel eller parabel.

Kapitlet går i tre løkker:

1. Rayleigh-kvotienten og Teorem 6/7 §7.3.
2. Variabelskiftet x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} og kjeglesnitt-klassifisering.
3. Skisse i hovedaksene — ellipse, hyperbel, og det degenererte parabel-tilfellet.

Løkke 1 — Rayleigh-kvotienten: max på enhetssfæren er λmax (~18 min)

For en symmetrisk AA spør vi: hvor store og små verdier tar Q(x)=xTAxQ(\mathbf{x})=\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} når vi begrenser oss til enhetsvektorer x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1? Bruk hovedaksetransformasjonen x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} (ordne λ1λ2λn\lambda_1\ge\lambda_2\ge\dots\ge\lambda_n):
Q=λ1y12++λnyn2,y=x=1.Q=\lambda_1y_1^2+\dots+\lambda_ny_n^2,\qquad \lVert\mathbf{y}\rVert=\lVert\mathbf{x}\rVert=1.
Siden yi2=1\sum y_i^2=1 er QQ et vektet gjennomsnitt av egenverdiene, med vekter yi20y_i^2\ge0. Da:
λminQλmax.\lambda_{\min}\le Q\le\lambda_{\max}.
Maksimum λmax\lambda_{\max} nås ved å legge all vekt på den største egenverdien (y1=1y_1=1, resten 00), altså y=e1\mathbf{y}=\mathbf{e}_1 som gir x=Pe1=u1\mathbf{x}=P\mathbf{e}_1=\mathbf{u}_1, egenvektoren til λmax\lambda_{\max}. Dette er Teorem 6 §7.3. Begrenser du i tillegg til xu1\mathbf{x}\perp\mathbf{u}_1, blir maksimum λ2\lambda_2 (nest største), oppnådd i u2\mathbf{u}_2Teorem 7 §7.3.
Rayleigh-kvotienten

For en symmetrisk AA og x0\mathbf{x}\ne\mathbf{0} er Rayleigh-kvotienten R(x)=xTAxxTxR(\mathbf{x})=\dfrac{\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}}{\mathbf{x}^{T}\mathbf{x}}. På enhetssfæren (xTx=1\mathbf{x}^{T}\mathbf{x}=1) er R(x)=xTAxR(\mathbf{x})=\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}. Kvotienten ligger alltid mellom λmin\lambda_{\min} og λmax\lambda_{\max}.

📜Rayleigh (Teorem 6 og 7 §7.3)

La AA være symmetrisk med egenverdier λ1λ2λn\lambda_1\ge\lambda_2\ge\dots\ge\lambda_n og ortonormale egenvektorer u1,,un\mathbf{u}_1,\dots,\mathbf{u}_n. Da:

- maxx=1xTAx=λ1\displaystyle\max_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1}\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_1, oppnådd i x=u1\mathbf{x}=\mathbf{u}_1;
- minx=1xTAx=λn\displaystyle\min_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1}\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_n, oppnådd i x=un\mathbf{x}=\mathbf{u}_n;
- maxx=1, xu1xTAx=λ2\displaystyle\max_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1,\ \mathbf{x}\perp\mathbf{u}_1}\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_2, oppnådd i x=u2\mathbf{x}=\mathbf{u}_2 (Teorem 7).

✏️Eksempel 1: Rayleigh-maksimum og -minimum

La A=[3113]A=\begin{bmatrix}3&1\\1&3\end{bmatrix} (fra vedlegget: egenverdier 44 med egenvektor (1,1)T(1,1)^{T} og 22 med egenvektor (1,1)T(1,-1)^{T}). Finn max\max og min\min av Q(x)=xTAxQ(\mathbf{x})=\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} over x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1, og oppgi hvor de nås.

AA er symmetrisk med egenverdier λmax=4\lambda_{\max}=4 og λmin=2\lambda_{\min}=2. Ved Rayleigh (Teorem 6 §7.3):
maxx=1Q=λmax=4,minx=1Q=λmin=2.\max_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1}Q=\lambda_{\max}=4,\qquad \min_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1}Q=\lambda_{\min}=2.
Maksimum nås i den normaliserte egenvektoren til λ=4\lambda=4: u1=12(1,1)T\mathbf{u}_1=\tfrac{1}{\sqrt2}(1,1)^{T}. Minimum nås i u2=12(1,1)T\mathbf{u}_2=\tfrac{1}{\sqrt2}(1,-1)^{T}.

Kontroll: Q(u1)=u1TAu1=12(1,1)[3113](1,1)T=12(1,1)(4,4)T=128=4Q(\mathbf{u}_1)=\mathbf{u}_1^{T}A\mathbf{u}_1=\tfrac12(1,1)\begin{bmatrix}3&1\\1&3\end{bmatrix}(1,1)^{T}=\tfrac12(1,1)(4,4)^{T}=\tfrac12\cdot8=4 ✓. Konklusjon: max=4\max=4 (i 12(1,1)T\tfrac{1}{\sqrt2}(1,1)^{T}), min=2\min=2 (i 12(1,1)T\tfrac{1}{\sqrt2}(1,-1)^{T}) — eksakte verdier.

📝Oppgave 1

En symmetrisk 3×33\times3-matrise AA har egenverdier 2,2,82,2,8 (fra vedlegget). Hva er max\max og min\min av xTAx\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} over x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1?

📝Oppgave 2

La AA være symmetrisk med egenverdier λ1=9>λ2=5>λ3=1\lambda_1=9>\lambda_2=5>\lambda_3=1 og ortonormale egenvektorer u1,u2,u3\mathbf{u}_1,\mathbf{u}_2,\mathbf{u}_3.

a) Hva er max{xTAx:x=1}\max\{\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}:\lVert\mathbf{x}\rVert=1\}?

b) Hva er maksimum hvis vi i tillegg krever xu1\mathbf{x}\perp\mathbf{u}_1?

Løkke 2 — Variabelskiftet x=Py og kjeglesnitt-klassifisering (~18 min)

En kurve xTAx=c\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=c i planet (med AA symmetrisk 2×22\times2) har som regel et kryssledd, så aksene er «vridd». Sett x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} med ortogonal PP fra spektralteoremet — en rotasjon/refleksjon til nye akser y1,y2y_1,y_2 langs egenvektorene (hovedaksene). Da forsvinner kryssleddet:
xTAx=λ1y12+λ2y22=c.\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_1y_1^2+\lambda_2y_2^2=c.
Nå leses kurvetypen rett av egenverditegnene (for c>0c>0):

- begge λi>0\lambda_i>0 (posdef): ellipse y12c/λ1+y22c/λ2=1\dfrac{y_1^2}{c/\lambda_1}+\dfrac{y_2^2}{c/\lambda_2}=1;
- motsatt fortegn (indefinit): hyperbel;
- én λi=0\lambda_i=0 (semidefinit): parabel eller degenerert (par av linjer/tom).

Hovedaksene peker langs egenvektorene til AA; halvaksene bestemmes av c/λic/\lambda_i.

Hovedaksesetningen (variabelskifte x=Py)

For en kvadratisk form xTAx\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} med symmetrisk AA finnes et ortogonalt variabelskifte x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} (søylene i PP er ortonormale egenvektorer) som fjerner alle kryssledd: xTAx=λ1y12++λnyn2\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_1y_1^2+\dots+\lambda_ny_n^2. De nye koordinataksene yiy_i kalles hovedaksene og peker langs egenvektorene til AA.

Kjeglesnitt-klassifisering

For kurven xTAx=c\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=c (c>0c>0, AA symmetrisk 2×22\times2) med egenverdier λ1,λ2\lambda_1,\lambda_2: ellipse hvis begge λi>0\lambda_i>0 (posdef); hyperbel hvis λ1,λ2\lambda_1,\lambda_2 har motsatt fortegn (indefinit); parabel/degenerert hvis én λi=0\lambda_i=0 (semidefinit). Fortegnsprofilen fra kap. 6.2 forutsier altså kurveformen.

✏️Eksempel 2: Klassifiser en kurve ved variabelskifte

Avgjør ved et variabelskifte som fjerner kryssleddet hvilken kurve 2x12+2x1x2+2x22=32x_1^2+2x_1x_2+2x_2^2=3 er.

Matriseform. Kryssleddet 2x1x22x_1x_2 deles på 2: a12=a21=1a_{12}=a_{21}=1, så A=[2112]A=\begin{bmatrix}2&1\\1&2\end{bmatrix}. Fra vedlegget er egenverdiene λ1=3\lambda_1=3 (egenvektor (1,1)T(1,1)^{T}) og λ2=1\lambda_2=1 (egenvektor (1,1)T(1,-1)^{T}).

Variabelskifte. Normalisér: u1=12(1,1)T\mathbf{u}_1=\tfrac{1}{\sqrt2}(1,1)^{T} for λ=1\lambda=1? — nei, ordne slik at DD matcher. Vi setter P=[12(1,1)T  12(1,1)T]P=\big[\,\tfrac{1}{\sqrt2}(1,-1)^{T}\ \ \tfrac{1}{\sqrt2}(1,1)^{T}\,\big] (søyle 1 ↔ λ=1\lambda=1, søyle 2 ↔ λ=3\lambda=3). Med x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y}:
2x12+2x1x2+2x22=1y12+3y22=3.2x_1^2+2x_1x_2+2x_2^2=1\cdot y_1^2+3\cdot y_2^2=3.

Klassifisering. Begge egenverdiene er positive (posdef) \Rightarrow ellipse. Delt på 33:
y123+y221=1,\frac{y_1^2}{3}+\frac{y_2^2}{1}=1,
med halvakser 3\sqrt3 langs y1y_1 og 11 langs y2y_2. Konklusjon: kurven er en ellipse; se skissen i hovedaksene under.

📝Oppgave 3

Klassifiser (uten å skissere) kurvene ut fra egenverdiene til den symmetriske matrisen:

a) egenverdier 5,25,2

b) egenverdier 3,43,-4

c) egenverdier 0,60,6

Løkke 3 — Skisse i hovedaksene: ellipse, hyperbel og det degenererte tilfellet (~14 min)

Når oppgaven ber om en skisse, tegner du kurven i hovedaksene y1,y2y_1,y_2 (langs egenvektorene), ikke i de opprinnelige x1,x2x_1,x_2-aksene. Framgangsmåte:

a) Skriv den reduserte formen λ1y12+λ2y22=c\lambda_1y_1^2+\lambda_2y_2^2=c.

b) For en ellipse (y12a2+y22b2=1\tfrac{y_1^2}{a^2}+\tfrac{y_2^2}{b^2}=1): tegn en oval med halvakser a=c/λ1a=\sqrt{c/\lambda_1} langs y1y_1 og b=c/λ2b=\sqrt{c/\lambda_2} langs y2y_2.

c) For en hyperbel (y12a2y22b2=1\tfrac{y_1^2}{a^2}-\tfrac{y_2^2}{b^2}=1): to grener som åpner langs y1y_1, med asymptoter y2=±bay1y_2=\pm\tfrac{b}{a}y_1.

d) Er én λi=0\lambda_i=0, degenererer annengradsdelen; med et lineærledd blir det en parabel, ellers et par linjer eller den tomme mengden.

✏️Eksempel 3: Skisser en ellipse i hovedaksene

Skisser kurven fra eksempel 2, 2x12+2x1x2+2x22=32x_1^2+2x_1x_2+2x_2^2=3, i hovedaksene.

Fra eksempel 2 er den reduserte formen y123+y221=1\dfrac{y_1^2}{3}+\dfrac{y_2^2}{1}=1: en ellipse med halvakse 31,7\sqrt3\approx1{,}7 langs y1y_1 og 11 langs y2y_2. Hovedaksene y1,y2y_1,y_2 peker langs egenvektorene (1,1)T(1,-1)^{T} og (1,1)T(1,1)^{T} (i det opprinnelige planet en 4545^{\circ}-vridning). Skissen i hovedaksene:

✏️Eksempel 4: Klassifiser og skisser en hyperbel

Avgjør hvilken kurve x12+6x1x2+x22=8x_1^2+6x_1x_2+x_2^2=8 er, og skisser den i hovedaksene.

Matriseform. Kryssledd 6x1x26x_1x_2 deles på 2: a12=a21=3a_{12}=a_{21}=3, så A=[1331]A=\begin{bmatrix}1&3\\3&1\end{bmatrix}. Fra vedlegget er egenverdiene λ1=4\lambda_1=4 (egenvektor (1,1)T(1,1)^{T}) og λ2=2\lambda_2=-2 (egenvektor (1,1)T(1,-1)^{T}).

Variabelskifte x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} (søyle 1 ↔ λ=4\lambda=4, søyle 2 ↔ λ=2\lambda=-2):
x12+6x1x2+x22=4y122y22=8.x_1^2+6x_1x_2+x_2^2=4y_1^2-2y_2^2=8.

Klassifisering. Motsatt fortegn (indefinit) \Rightarrow hyperbel. Delt på 88:
y122y224=1,\frac{y_1^2}{2}-\frac{y_2^2}{4}=1,
som åpner langs y1y_1 (der koeffisienten er positiv), med toppunkter i y1=±2y_1=\pm\sqrt2 og asymptoter y2=±2y1y_2=\pm\sqrt2\,y_1. Skissen i hovedaksene:

📝Oppgave 4

Kurven xTAx=1\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=1 har symmetrisk AA med egenverdier 14\tfrac14 og 11.

a) Klassifiser kurven.

b) Skriv den reduserte formen λ1y12+λ2y22=1\lambda_1y_1^2+\lambda_2y_2^2=1 på standardform og oppgi halvaksene.

📝Oppgave 5

La AA være symmetrisk med egenverdier 55 og 00 og tilhørende ortonormale egenvektorer u1\mathbf{u}_1 (for 55) og u2\mathbf{u}_2 (for 00). Betrakt Q(x)=xTAxQ(\mathbf{x})=\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}.

a) Klassifiser definittheten til QQ.

b) Beskriv nivåmengden Q(x)=5Q(\mathbf{x})=5 i hovedaksene, og forklar hvorfor det ikke er en ellipse.

Begrepsbank til eksamen

Kjernebegrepene fra kapitlet i eksamensrettet kortform.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.

Rayleigh-kvotienten
R(x)=xTAxxTxR(\mathbf{x})=\dfrac{\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}}{\mathbf{x}^{T}\mathbf{x}} for symmetrisk AA. På enhetssfæren er R=xTAxR=\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}, og alltid λminRλmax\lambda_{\min}\le R\le\lambda_{\max}.
Maks er største egenverdi
maxx=1xTAx=λmax\max_{\lVert\mathbf{x}\rVert=1}\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\lambda_{\max}, oppnådd i egenvektoren u1\mathbf{u}_1 til λmax\lambda_{\max} (Teorem 6 §7.3). Tilsvarende min=λmin\min=\lambda_{\min} i un\mathbf{u}_n.
Nest største med bibetingelse

Krever du i tillegg xu1\mathbf{x}\perp\mathbf{u}_1, blir maksimum λ2\lambda_2 (nest største egenverdi), oppnådd i u2\mathbf{u}_2 — Teorem 7 §7.3. Hver ortogonalitetsbetingelse «skreller vekk» én egenverdi.

Q som vektet gjennomsnitt

Med x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y}, y=1\lVert\mathbf{y}\rVert=1 er xTAx=λiyi2\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\sum\lambda_iy_i^2 med vekter yi20y_i^2\ge0, yi2=1\sum y_i^2=1 — et vektet snitt av egenverdiene, derfor mellom λmin\lambda_{\min} og λmax\lambda_{\max}.

Enhetsbetingelsen er avgjørende

Uten x=1\lVert\mathbf{x}\rVert=1 er xTAx\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x} ubegrenset (skalér x\mathbf{x}). Rayleigh-utsagnene gjelder på enhetssfæren eller for kvotienten R(x)R(\mathbf{x}).

Hovedaksetransformasjonen
x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} med ortogonal PP fjerner kryssleddene: xTAx=λiyi2\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=\sum\lambda_iy_i^2. Hovedaksene yiy_i peker langs egenvektorene til AA.
Hvorfor kryssleddet forsvinner
PTAP=DP^{T}AP=D er diagonal (spektralteoremet), så yTDy\mathbf{y}^{T}D\mathbf{y} har ingen yiyjy_iy_j-ledd. Kryssleddet i xx-koordinatene skyldes bare at aksene var «vridd» i forhold til egenvektorene.
Ellipse-kriteriet
xTAx=c>0\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=c>0 er en ellipse ⇔ begge egenverdier >0>0 (posdef). Standardform y12c/λ1+y22c/λ2=1\tfrac{y_1^2}{c/\lambda_1}+\tfrac{y_2^2}{c/\lambda_2}=1, halvakser c/λi\sqrt{c/\lambda_i}.
Hyperbel-kriteriet
xTAx=c\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}=c er en hyperbel ⇔ egenverdiene har motsatt fortegn (indefinit). Grenene åpner langs aksen med samme fortegn som cc; asymptotene har stigning bestemt av λ1/λ2\sqrt{|\lambda_1/\lambda_2|}.
Parabel/degenerert

Er én egenverdi 00 (semidefinit), degenererer annengradsdelen: med et lineærledd blir kurven en parabel, ellers to (parallelle) linjer eller den tomme mengden. Kurven «lukker seg ikke».

Halvaksene

Halvaksen langs yiy_i er c/λi\sqrt{c/\lambda_i}: minste egenverdi gir lengste akse (formen er «flatest» der). Vanlig å bytte disse om — pass på.

Hovedaksenes retning

De nye aksene y1,y2y_1,y_2 ligger langs egenvektorene u1,u2\mathbf{u}_1,\mathbf{u}_2. For en 2×22\times2 symmetrisk med kryssledd er dette en rotasjon (ofte 4545^{\circ} når diagonalen er lik).

Skissér i hovedaksene

Tegn alltid kurven i y1,y2y_1,y_2-systemet (langs egenvektorene), ikke i x1,x2x_1,x_2. Merk aksene y1,y2y_1,y_2 og oppgi halvakser/toppunkter og eventuelle asymptoter.

Rayleigh og ulikheten Q ≤ λmax‖x‖²

Ulikheten xTAxλmaxx2\mathbf{x}^{T}A\mathbf{x}\le\lambda_{\max}\lVert\mathbf{x}\rVert^2 (kap. 6.2) er Rayleigh skrevet uten enhetsbetingelse; likhet i egenvektoren til λmax\lambda_{\max}.

Definitthet forutsier kurven

Posdef ⇒ ellipse, negdef ⇒ ellipse (av Q=c-Q=c), indefinit ⇒ hyperbel, semidefinit ⇒ degenerert. Klassifiseringen fra kap. 6.2 og kjeglesnittet er to sider av samme sak.

Normbevaring i variabelskiftet

Fordi PP er ortogonal er x=y\lVert\mathbf{x}\rVert=\lVert\mathbf{y}\rVert; enhetssfæren og avstander bevares. Derfor gir yy-bildet den sanne formen og størrelsen på kurven, bare rotert tilbake.

Toppunkter og asymptoter

Hyperbelen y12a2y22b2=1\tfrac{y_1^2}{a^2}-\tfrac{y_2^2}{b^2}=1 har toppunkter (±a,0)(\pm a,0) i yy-planet og asymptoter y2=±bay1y_2=\pm\tfrac{b}{a}y_1. Oppgi disse i en skisse.

Navngi teoremet

På eksamen gir det uttelling å skrive «ved Rayleigh (Teorem 6 §7.3)» framfor bare å oppgi svaret. Teoremnavning er en del av føringsstandarden i sjanger G.

Fra kurve til standardform

Metoden i tre steg: (1) symmetrisér AA; (2) x=Py\mathbf{x}=P\mathbf{y} gir λ1y12+λ2y22=c\lambda_1y_1^2+\lambda_2y_2^2=c; (3) del på cc for standardform og les av type og halvakser.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 3 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.