6.3 Rayleigh-maksimering og kjeglesnitt
Rayleigh-kvotienten: max{Q(x):‖x‖=1}=λ_max oppnådd i egenvektoren til λ_max (Teorem 6/7 §7.3), og kjeglesnitt: variabelskiftet x=Py fjerner kryssleddet så du leser av ellipse/hyperbel/parabel.
- Rayleigh: , oppnådd i egenvektoren til ; . Navngi Teorem 6/7 §7.3.
- Kjeglesnitt: variabelskiftet (ortogonal fra spektralteoremet) fjerner kryssleddet, og egenverditegnene avgjør ellipse/hyperbel/parabel. Ber oppgaven om å skissere, skal figuren tegnes i hovedaksene .
Alt hviler på den ortogonale fra kap. 6.1 og klassifiseringen fra kap. 6.2.
- Kap. 6.1 — ortogonal diagonalisering , ortonormale egenvektorer
- Kap. 6.2 — kvadratisk form, symmetrisering, definitthet
- Kap. 4.1 — norm og enhetsvektorer
- Kjeglesnitt — VGS-kjennskap til ellipse og hyperbel
- Matriseprodukt (MAT1110) — matriseprodukt
En symmetrisk matrise gir to geometriske spørsmål som er faste karakterskillere:
1. Rayleigh — hvor stor kan bli når holdes på enhetssfæren ? Svar: største egenverdi.
2. Kjeglesnitt — hvilken kurve er ? Etter et variabelskifte som fjerner kryssleddet leser du av ellipse, hyperbel eller parabel.
Kapitlet går i tre løkker:
1. Rayleigh-kvotienten og Teorem 6/7 §7.3.
2. Variabelskiftet og kjeglesnitt-klassifisering.
3. Skisse i hovedaksene — ellipse, hyperbel, og det degenererte parabel-tilfellet.
Løkke 1 — Rayleigh-kvotienten: max på enhetssfæren er λmax (~18 min)
Siden er et vektet gjennomsnitt av egenverdiene, med vekter . Da:
Maksimum nås ved å legge all vekt på den største egenverdien (, resten ), altså som gir , egenvektoren til . Dette er Teorem 6 §7.3. Begrenser du i tillegg til , blir maksimum (nest største), oppnådd i — Teorem 7 §7.3.
For en symmetrisk og er Rayleigh-kvotienten . På enhetssfæren () er . Kvotienten ligger alltid mellom og .
La være symmetrisk med egenverdier og ortonormale egenvektorer . Da:
- , oppnådd i ;
- , oppnådd i ;
- , oppnådd i (Teorem 7).
La (fra vedlegget: egenverdier med egenvektor og med egenvektor ). Finn og av over , og oppgi hvor de nås.
Maksimum nås i den normaliserte egenvektoren til : . Minimum nås i .
Kontroll: ✓. Konklusjon: (i ), (i ) — eksakte verdier.
En symmetrisk -matrise har egenverdier (fra vedlegget). Hva er og av over ?
La være symmetrisk med egenverdier og ortonormale egenvektorer .
a) Hva er ?
b) Hva er maksimum hvis vi i tillegg krever ?
Løkke 2 — Variabelskiftet x=Py og kjeglesnitt-klassifisering (~18 min)
Nå leses kurvetypen rett av egenverditegnene (for ):
- begge (posdef): ellipse ;
- motsatt fortegn (indefinit): hyperbel;
- én (semidefinit): parabel eller degenerert (par av linjer/tom).
Hovedaksene peker langs egenvektorene til ; halvaksene bestemmes av .
For en kvadratisk form med symmetrisk finnes et ortogonalt variabelskifte (søylene i er ortonormale egenvektorer) som fjerner alle kryssledd: . De nye koordinataksene kalles hovedaksene og peker langs egenvektorene til .
For kurven (, symmetrisk ) med egenverdier : ellipse hvis begge (posdef); hyperbel hvis har motsatt fortegn (indefinit); parabel/degenerert hvis én (semidefinit). Fortegnsprofilen fra kap. 6.2 forutsier altså kurveformen.
Avgjør ved et variabelskifte som fjerner kryssleddet hvilken kurve er.
Variabelskifte. Normalisér: for ? — nei, ordne slik at matcher. Vi setter (søyle 1 ↔ , søyle 2 ↔ ). Med :
Klassifisering. Begge egenverdiene er positive (posdef) ellipse. Delt på :
med halvakser langs og langs . Konklusjon: kurven er en ellipse; se skissen i hovedaksene under.
Klassifiser (uten å skissere) kurvene ut fra egenverdiene til den symmetriske matrisen:
a) egenverdier
b) egenverdier
c) egenverdier
Løkke 3 — Skisse i hovedaksene: ellipse, hyperbel og det degenererte tilfellet (~14 min)
Når oppgaven ber om en skisse, tegner du kurven i hovedaksene (langs egenvektorene), ikke i de opprinnelige -aksene. Framgangsmåte:
a) Skriv den reduserte formen .
b) For en ellipse (): tegn en oval med halvakser langs og langs .
c) For en hyperbel (): to grener som åpner langs , med asymptoter .
d) Er én , degenererer annengradsdelen; med et lineærledd blir det en parabel, ellers et par linjer eller den tomme mengden.
Skisser kurven fra eksempel 2, , i hovedaksene.
Fra eksempel 2 er den reduserte formen : en ellipse med halvakse langs og langs . Hovedaksene peker langs egenvektorene og (i det opprinnelige planet en -vridning). Skissen i hovedaksene:
Avgjør hvilken kurve er, og skisser den i hovedaksene.
Variabelskifte (søyle 1 ↔ , søyle 2 ↔ ):
Klassifisering. Motsatt fortegn (indefinit) hyperbel. Delt på :
som åpner langs (der koeffisienten er positiv), med toppunkter i og asymptoter . Skissen i hovedaksene:
Kurven har symmetrisk med egenverdier og .
a) Klassifiser kurven.
b) Skriv den reduserte formen på standardform og oppgi halvaksene.
La være symmetrisk med egenverdier og og tilhørende ortonormale egenvektorer (for ) og (for ). Betrakt .
a) Klassifiser definittheten til .
b) Beskriv nivåmengden i hovedaksene, og forklar hvorfor det ikke er en ellipse.
- Glemmer -betingelsen i Rayleigh: uten den er ubegrenset. Maksimum gjelder på enhetssfæren (eller som Rayleigh-kvotient).
- Oppgir feil egenvektor for maksimum: maks nås i egenvektoren til , ikke til . Normalisér den.
- Ikke-normalisert i variabelskiftet: må ha ortogonal (), ellers stemmer verken eller den reduserte formen.
- Feil kjeglesnitt-klasse fra fortegnene: samme fortegn ⇒ ellipse, blandet ⇒ hyperbel, én null ⇒ parabel/degenerert. Ikke gjett fra koeffisientene i -form.
- Skisserer i originalaksene i stedet for hovedaksene : aksene er dreid langs egenvektorene. Tegn i -koordinatene.
- Bytter om halvaksene: halvaksen langs er — minste egenverdi gir lengste akse.
Begrepsbank til eksamen
Kjernebegrepene fra kapitlet i eksamensrettet kortform.
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.
Krever du i tillegg , blir maksimum (nest største egenverdi), oppnådd i — Teorem 7 §7.3. Hver ortogonalitetsbetingelse «skreller vekk» én egenverdi.
Med , er med vekter , — et vektet snitt av egenverdiene, derfor mellom og .
Uten er ubegrenset (skalér ). Rayleigh-utsagnene gjelder på enhetssfæren eller for kvotienten .
Er én egenverdi (semidefinit), degenererer annengradsdelen: med et lineærledd blir kurven en parabel, ellers to (parallelle) linjer eller den tomme mengden. Kurven «lukker seg ikke».
Halvaksen langs er : minste egenverdi gir lengste akse (formen er «flatest» der). Vanlig å bytte disse om — pass på.
De nye aksene ligger langs egenvektorene . For en symmetrisk med kryssledd er dette en rotasjon (ofte når diagonalen er lik).
Tegn alltid kurven i -systemet (langs egenvektorene), ikke i . Merk aksene og oppgi halvakser/toppunkter og eventuelle asymptoter.
Ulikheten (kap. 6.2) er Rayleigh skrevet uten enhetsbetingelse; likhet i egenvektoren til .
Posdef ⇒ ellipse, negdef ⇒ ellipse (av ), indefinit ⇒ hyperbel, semidefinit ⇒ degenerert. Klassifiseringen fra kap. 6.2 og kjeglesnittet er to sider av samme sak.
Fordi er ortogonal er ; enhetssfæren og avstander bevares. Derfor gir -bildet den sanne formen og størrelsen på kurven, bare rotert tilbake.
Hyperbelen har toppunkter i -planet og asymptoter . Oppgi disse i en skisse.
På eksamen gir det uttelling å skrive «ved Rayleigh (Teorem 6 §7.3)» framfor bare å oppgi svaret. Teoremnavning er en del av føringsstandarden i sjanger G.
Metoden i tre steg: (1) symmetrisér ; (2) gir ; (3) del på for standardform og les av type og halvakser.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.