6.4 Drill: symmetrisk-kjeden — ortogonal diagonalisering → kvadratisk form → Rayleigh/kjeglesnitt
Den faste karakterskiller-kjeden drillet: symmetrisk A → ortogonal diagonalisering A=PDPᵀ → kvadratisk form Q=xᵀAx → definitthet/Rayleigh-maks/kjeglesnitt, alt fra samme matrise med vedleggets egenverdier.
Her drilles hele kjeden til automatikk. Poengene sitter i de samme fem stedene hver gang: normalisér egenvektorene, Gram–Schmidt i et egenrom med multiplisitet, kryssledd delt på 2, egenverditegn for definitthet, og i riktig egenvektor for Rayleigh. Alt av egenverdier/vektorer leses av vedlegget.
Løsningsoppskrift — symmetrisk-kjeden
Møter du en symmetrisk i oppgave 4, kjør denne rekkefølgen:
1. Er symmetrisk? Sjekk , og navngi spektralteoremet: er ortogonalt diagonaliserbar, .
2. Egenverdier/vektorer fra vedlegget ([V D]=eig/poly+RREF). Normalisér hver egenvektor. Har en egenverdi multiplisitet : sjekk om vedleggets basis for egenrommet er ortogonal; er den ikke det, kjør Gram–Schmidt innen egenrommet. Bygg ortogonal (søyler = ortonormale egenvektorer) og diagonal , matchet søyle for søyle. Kontroll: .
3. Kvadratisk form. Skal leses av et uttrykk: symmetrisér (kryssledd delt på 2). Skal klassifiseres: bruk egenverditegnene (ikke diagonalen).
4. Rayleigh. (i egenvektoren til ), . Navngi Teorem 6/7 §7.3.
5. Kjeglesnitt. fjerner kryssleddet; les av ellipse/hyperbel/parabel fra fortegnene og skissér i hovedaksene .
Alt føres med eksakte svar (, , brøker) og en verbal konklusjon.
La . Vedlegget gir egenverdiene (dobbel) med egenrom utspent av og , og (enkel) med egenvektor .
a) Begrunn at er ortogonalt diagonaliserbar, og finn ortogonal og diagonal med .
b) La . Skriv ut i koordinater og klassifiser definittheten.
c) Finn og av over , og oppgi hvor de nås.
Egenvektoren for er ortogonal på hele (ulike egenverdier). Inne i er , så vi Gram–Schmidter:
(Sensor: her sitter halvparten av poengene — glemt Gram–Schmidt gir en som ikke er ortogonal.) Kontroll: ✓.
Normalisér (, , ):
(Sensor: og søyle i ↔ element i — kontrollér begge.) Da er .
b) Diagonalen og kryssledd (delt på 2): , , :
Egenverdiene er alle er positiv definit. (Sensor: klassifiser fra egenverditegnene, ikke fra diagonalen .)
c) Ved Rayleigh (Teorem 6 §7.3): , oppnådd i den normaliserte egenvektoren ; , oppnådd for enhver enhetsvektor i . Konklusjon: som i a), posdef, , — eksakte verdier.
Legg merke til at samme matrise bar hele oppgaven: egenverdiene fra a) ga både definittheten i b) og Rayleigh-verdiene i c). Å se den koblingen sparer tid og er selve poenget med oppgave 4. Fellene ligger fast: (1) glemt Gram–Schmidt i ; (2) klassifisering fra diagonalen; (3) feil egenvektor for maksimum. Oppgavene under driller hvert ledd hver for seg og deretter kjedet.
Drilloppgaver
Gjør dem gjerne over flere økter. De stiger i vanskegrad og dekker hvert ledd i kjeden; de siste kjeder alt sammen slik oppgave 4 gjør.
Avgjør uten regning om matrisen er ortogonalt diagonaliserbar, og oppgi begrunnelsen: a) b) .
Skriv som med symmetrisk .
Ortogonaldiagonaliser . Vedlegget: egenverdi med egenvektor , egenverdi med egenvektor .
En symmetrisk har egenverdi (dobbel) med egenrom utspent av og , og egenverdi med egenvektor . Finn to ortonormale egenvektorer i ved Gram–Schmidt.
Klassifiser definittheten når den symmetriske matrisen har egenverdier: a) b) c) d) .
La være symmetrisk med egenverdier (case-matrisen). Finn og av over , og angi om formen er definit.
Avgjør hvilken kurve er når (vedlegg: egenverdier med , med ), og skisser den i hovedaksene.
En student ortogonaldiagonaliserer en symmetrisk med dobbel egenverdi og skriver med søylene , (uortogonaliserte -vektorer) og . Hva er galt, og hva må gjøres?
La være symmetrisk med egenverdier (fra vedlegg), , egenvektorer for og for .
a) Finn ortogonal og med .
b) Klassifiser og oppgi .
c) Hvilken kurve er ?
La være symmetrisk og positiv definit med egenverdier .
a) Vis at er invertibel og finn egenverdiene til .
b) Bruk Rayleigh på til å finne .
Full oppgave 4-simulering. La (case-matrisen, egenverdier ).
a) Skriv den kvadratiske formen ut i koordinater.
b) Bruk et ortogonalt variabelskifte til å skrive uten kryssledd, og klassifiser .
c) Finn og av over .
La være symmetrisk med . Vedlegget gir egenverdier med egenvektorer (for ) og (for ). Klassifiser kurven og oppgi den reduserte formen.
- Ikke-normaliserte egenvektorer ⇒ ikke ortogonal ⇒ .
- Gram–Schmidt glemt i et egenrom med multiplisitet ⇒ søylene ikke ortogonale (sjekk skalarproduktet av vedleggets -basis).
- Kryssledd ikke delt på 2 ⇒ feil (usymmetrisk) og feil egenverdier.
- Klassifisering fra diagonalen i stedet for egenverditegnene.
- Feil egenvektor for Rayleigh-maks (bruker ) eller glemt .
- Skisserer i originalaksene i stedet for hovedaksene .
- Regner egenverdier for hånd i stedet for å lese vedlegget.
Begrepsbank til drillen
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing.
Fast oppgave 4-struktur: symmetrisk → ortogonal diagonalisering → kvadratisk form → definitthet/Rayleigh/kjeglesnitt, alt på samme matrise fra vedlegget. Å se gjenbruken sparer tid.
Poengene sitter fast: (1) normalisér; (2) Gram–Schmidt i egenrom; (3) kryssledd/2; (4) egenverditegn for definitthet; (5) i riktig egenvektor for Rayleigh.
Etter at er bygd: regn og sjekk at det blir . Denne ene kontrollen fanger både glemt normalisering og glemt Gram–Schmidt — de to vanligste feilene i kjeden.
Egenverdiene som gir i første deloppgave, gir også definittheten og Rayleigh-verdiene i de neste. Regn dem én gang, bruk dem hele veien.
Svar med , , brøker og heltall — aldri desimaltilnærming. Et urent svar signaliserer regnefeil eller feil vedleggsavlesning.
Skriv «ved spektralteoremet», «ved Rayleigh (Teorem 6 §7.3)». Teoremnavning er en del av føringsstandarden og premieres i sensuren.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.