5.2 Linjeintegral og Greens teorem
Linjeintegral av skalar- og vektorfelt, konservative felt, og Greens teorem for lukkede kurver i planet — fast delpunkt i alle regimer, ofte koblet til et alt utregnet dobbeltintegral.
Linjeintegral med Greens teorem er sjanger J — den forekom i 12 av 20 ordinære sett (60 %) og er fast i alle regimer, også etter regimeskiftet 2025. Den offisielle V2025-fasiten (ordinær O5b) regner nettopp ved å gjenbruke dobbeltintegralet fra deloppgaven foran (O5a) — dette er delpunkt-kjeding satt i system.
- Fast grep: identifiser og , regn integranden , og reduser til et alt kjent dobbeltintegral når det er mulig.
- Orientering er sensorkrav: Green krever positivt orientert (mot klokka) randkurve; feil retning gir feil fortegn.
- Areal via Green () er en gjenganger (2004/2015/2017).
Dette kapitlet er den ene halvdelen av Del 5 som ikke er ny etter 2025 — desto tryggere poeng.
Sist du var her (dobbeltintegral). Et område beskrives med eksplisitte ulikheter før oppsett, f.eks. , og indre integral regnes først. Formelsamlingen gir linjeintegral av skalar- og vektorfelt, integralet av en gradient, betingelsen for konservativt felt og Greens teorem.
Et linjeintegral summerer en størrelse langs en kurve — massen av en bøyd tråd (skalarfelt) eller arbeidet et kraftfelt gjør på en partikkel som følger kurven (vektorfelt). Ofte er kurven lukket, og da knytter Greens teorem linjeintegralet rundt randen til et dobbeltintegral over området innenfor. Det er ofte mye lettere å regne dobbeltintegralet — og enda bedre: det er gjerne alt regnet ut i en tidligere deloppgave.
Vi går i tre løkker: (1) linjeintegral av skalar- og vektorfelt, (2) konservative felt der integralet bare avhenger av endepunktene, (3) Greens teorem og areal via Green.
Løkke 1 — Linjeintegral av skalar- og vektorfelt (~18 min)
Langs en parametrisert kurve , , er buelengdeelementet (en positiv lengde), mens det vektorielle linjeelementet er (har retning). Det første brukes i skalarintegral, det andre i vektorintegral.
Sett inn parametriseringen i , gang med farten, og integrer over . Verdien er uavhengig av retningen kurven gjennomløpes.
Regn der er kvartsirkelen , .
Integrand langs kurven: .
Sett opp og regn:
Svar: .
(Innsteg — skalar linjeintegral over rett linje.) Regn der er linjestykket , .
Her teller retningen: snur du gjennomløpsretningen, skifter integralet fortegn. I planet skrives det ofte med .
For et plant felt er , fordi . Skrivemåten betyr altså nøyaktig linjeintegralet av vektorfeltet langs . Dette er formen Greens teorem uttrykkes i.
Regn der og er parabelbuen , .
Prikkprodukt: .
Integrer:
Svar: . (Feltet er ikke konservativt — sjekk: — så her må vi parametrisere direkte.)
(Vektorlinjeintegral, direkte.) Regn der og er linjestykket fra til , parametrisert ved , .
Løkke 2 — Konservative felt og potensial (~15 min)
Et vektorfelt er konservativt dersom det er gradienten til en skalarfunksjon: for en potensialfunksjon . For slike felt avhenger linjeintegralet bare av endepunktene, ikke av veien mellom dem.
Spesielt: langs en lukket kurve er . Dette er linjeintegralets versjon av analysens fundamentalteorem — potensialet spiller rollen som «antiderivert».
På et enkeltsammenhengende område (uten hull) er betingelsen også tilstrekkelig. Sjekk den før du påstår at et lukket linjeintegral er null.
Vis at er konservativt, finn en potensialfunksjon, og regn fra til langs en vilkårlig vei.
Finn potensial : Vi trenger . Integrer i : . Deriver i : , som skal være , altså , konstant. Ta .
Bruk fundamentalteoremet:
Svar: — uavhengig av veien fordi feltet er konservativt.
(Ren gjengivelse.) Avgjør om feltet er konservativt ved å sjekke betingelsen .
(Konservativt felt langs lukket kurve.) La . a) Vis at feltet er konservativt. b) Hva er rundt en vilkårlig lukket kurve ?
Løkke 3 — Greens teorem og areal (~20 min)
En lukket kurve som avgrenser et område er positivt orientert når den gjennomløpes mot klokka — slik at området ligger på venstre hånd. Greens teorem forutsetter denne orienteringen; gjennomløper du randen med klokka, får linjeintegralet motsatt fortegn.
Rekkefølgen er minus — bytt dem ikke om. Teoremet gjør et linjeintegral rundt randen om til et dobbeltintegral over det innelukkede området (og omvendt).
La være randkurven til området mellom og (for ), orientert mot klokka. Regn med Greens teorem.
Integrand:
Områdebeskrivelse (ulikheter først): For er , så .
Dobbeltintegral:
Svar: .
(Green over rektangel.) Regn der er randen (mot klokka) av rektangelet , .
Nyttig når randen er lett å parametrisere (f.eks. en ellipse) mens området er tungvint å integrere direkte.
Bruk areal-formelen til å finne arealet innenfor ellipsen .
Svar: — som stemmer med for en ellipse med halvakser og .
(Areal via Green.) Bruk (mot klokka) til å finne arealet innenfor sirkelen .
- Feil orientering. Green krever mot-klokka-rand (området til venstre). Gjennomløper du med klokka, må du snu fortegnet.
- Bytte om . Rekkefølgen er -leddet minus -leddet. Bytter du, får du feil fortegn på hele svaret.
- Bruke Green på en ikke-lukket kurve. Teoremet gjelder bare lukkede randkurver. Er kurven åpen, parametriser direkte.
- Påstå uten å sjekke konservativitet. Kun konservative felt (der på et område uten hull) gir null rundt enhver lukket kurve.
- Ikke gjenbruke et alt utregnet dobbeltintegral. Green reduserer ofte til et integral du har regnet i forrige delpunkt — bruk det.
Blandede eksamensoppgaver
(Gjengivelse.) Skriv opp Greens teorem, og forklar med én setning hva orienteringen «mot klokka» sikrer.
(Green — eksamensklone.) La være randkurven (mot klokka) til området mellom og for . Regn .
(Green under en parabel — delpunkt-kjeding.) La være området med rand mot klokka. a) Regn . b) Bruk (a) til å finne .
Begrepsbank til eksamen
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — det gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Et vektorfelt knytter en vektor til hvert punkt — f.eks. et kraft- eller strømningsfelt. Linjeintegralet måler komponenten av langs kurven, summert opp.
En skalarfunksjon med . Finnes den, er feltet konservativt og . Den finnes ved å integrere i og bestemme den ukjente -funksjonen via .
En lukket kurve har sammenfallende start- og sluttpunkt. En stykkevis glatt kurve er satt sammen av endelig mange glatte biter (f.eks. sidene i et rektangel). Greens teorem gjelder for lukkede, stykkevis glatte randkurver.
Et område er enkeltsammenhengende hvis det ikke har hull — enhver lukket kurve i det kan trekkes sammen til et punkt. På slike områder er tilstrekkelig for at feltet er konservativt; med hull kan betingelsen holde uten at feltet er konservativt.
Ved siden av sirkulasjonsformen finnes en fluksform: , der er den utadrettede normalen til randkurven. Dette er 2D-varianten av divergensteoremet (kap. 5.4).
Et skalarfelt (eller ) knytter et tall til hvert punkt — f.eks. tetthet eller temperatur. Linjeintegralet summerer vektet med buelengde langs kurven, og er uavhengig av gjennomløpsretningen.
Fysisk tolkning av vektorlinjeintegralet: er arbeidet kraftfeltet gjør på en partikkel som beveger seg langs . Bare komponenten av langs kurven bidrar; en kraft vinkelrett på bevegelsen gjør ikke arbeid.
For et konservativt felt er veiuavhengig — den avhenger bare av start- og sluttpunkt, ikke av hvilken kurve mellom dem. Dette er ekvivalent med at feltet har et potensial og at sirkulasjonen rundt enhver lukket kurve er null.
Virvelfeltet oppfyller overalt unntatt origo, men er ikke konservativt: rundt en sirkel om origo er , ikke . Betingelsen er bare tilstrekkelig når området er enkeltsammenhengende (uten hull).
Greens hovednytte på eksamen: et lukket linjeintegral gjøres om til et dobbeltintegral — som ofte er nettopp integralet fra en tidligere deloppgave. Gjenkjenn koblingen og gjenbruk svaret i stedet for å regne på nytt.
Har området hull, orienteres den ytre randen mot klokka og de indre randkurvene (rundt hullene) med klokka — alltid slik at området ligger på venstre hånd. Da gjelder Green med området mellom kurvene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.