6.3 Differensialligninger: separable og lineære første ordens
Standardmetodene for første ordens differensialligninger — pensumkrav uten arkivforekomster, dekket kompakt med integrasjonsteknikkene fra Del 4.
- Prioritér etter Del 1–5. Ikke bruk mye tid her; lær de to standardmetodene (separabel og lineær) og gå videre.
- Oppgavene er skrevet i E-format med diffligning-ramme (E = integrasjonsteknikk-kjede) — kjernen er alltid et integral du allerede kan.
Kilde: arkivet med slutteksamener (H2003–H2023, med løsningsforslag) og midtveiseksamener (H2003–H2018). Arkivet stopper i 2023 — dukker differensialligninger opp i nyere sett, er metodene her standardformatet; sjekk de sist gitte settene. Prioritet: kjenne (høyeste prioritet er Del 1–5).
Sist du var her — tre grep du gjenbruker rått. Del 6 ligger sent i boka, så vi frisker opp:
- Antideriverte: , .
- Substitusjon i eksponent: dukker opp i eksponenten — regn integralet uten konstant der.
- Verifikasjon ved innsetting: en påstått løsning sjekkes ved å derivere den og sette inn i ligningen — samme disiplin som for åpne konstruksjonsoppgaver.
En kopp kaffe på settes i et rom på . Den avkjøles raskt i starten og saktere etter hvert — avkjølingsfarten er proporsjonal med temperaturforskjellen til rommet. Det er en setning om en rate: «hvor fort noe endrer seg, avhenger av hvor mye det er». Skrevet med symboler blir det .
En slik ligning — der den ukjente er en funksjon, og ligningen binder funksjonen til sin egen deriverte — kalles en differensialligning. Bestand som vokser, kapital som forrentes, stoff som henfaller: alle beskrives slik. Dette kapitlet gir deg de to standardmetodene for å finne funksjonen eksplisitt, og du skal alltid verifisere svaret ved innsetting.
Løkke 1 — Hva en løsning er, og verifikasjon (~7 min)
Før vi løser noe: hva betyr det å løse en differensialligning, og hvordan sjekker vi et svar?
En differensialligning er en ligning som binder en ukjent funksjon til sine deriverte. Den er av første orden når bare og (ikke eller høyere) inngår, f.eks. . Den ukjente er en funksjon, ikke et tall — å «løse» den betyr å finne alle funksjoner som passer.
En løsning er en funksjon som gjør ligningen til en identitet. Du verifiserer en påstått løsning ved å derivere den og sette og inn i ligningen — begge sider skal bli like for alle . Denne sjekken er obligatorisk føring (som i åpne konstruksjonsoppgaver): en uverifisert løsning er ikke fullført.
Vis at er en løsning av .
Sett inn og i venstre side:
Sammenlign med høyre side: venstre side ble , som er nettopp høyre side. Identiteten holder for alle .
Konklusjon: er en løsning av . (Legg merke til metoden: deriver, sett inn, forenkle, sammenlign — dette er verifikasjonen du gjentar i hver oppgave.)
(E-format med diffligning-ramme — lett innstegsoppgave.) «E-format» betyr en oppgave der kjernen er et integral du kjenner; her pakket inn i en differensialligning. Vis at løser for enhver konstant .
Løkke 2 — Separable ligninger (~9 min)
Den første standardmetoden: samle alt med på én side og alt med på den andre, og integrer.
Da kan variablene skilles — -ene til venstre, -ene til høyre — før integrasjon. Eksempler: (her , ), .
Oppskrift for : (1) skriv ; (2) integrer begge sider (én er nok); (3) løs for hvis mulig; (4) sjekk konstantløsningene separat. Metoden bytter en differensialligning mot to vanlige integraler — derav «E-format».
Når du deler på i separasjonen, mister du de -verdiene der . Hver slik verdi (konstant) er en egen løsning som må sjekkes for seg. For er en konstantløsning (). Å glemme disse er en dokumentert felle.
Løs , og finn alle konstantløsninger.
Konstantløsning først: gir — sett inn: og . ✓ Så er en løsning.
Separer (for ):
Integrer begge sider:
Løs for : eksponentier: , så der er en vilkårlig konstant . (Setter vi , får vi konstantløsningen tilbake.)
Konklusjon: den generelle løsningen er (inkludert , altså ). Verifikasjon: . ✓
(E-format med diffligning-ramme — separabel.) Løs , med initialbetingelsen . Husk å sjekke konstantløsninger.
Løkke 3 — Lineære ligninger og integrerende faktor (~10 min)
Den andre standardmetoden, for ligninger som ikke er separable men har formen .
kalles lineær første orden: og opptrer bare i første potens, uten produkter som . Her er og kjente funksjoner. Slike løses systematisk med en integrerende faktor — ikke ved separasjon (med mindre ).
Ganger vi hele ligningen med , blir venstresiden en eksakt derivert: . Regn uten konstant her (én konstant er nok, og den kommer i sluttintegrasjonen).
Kjernen er integralet — et vanlig integral fra Del 4. Konstanten plasseres før du deler på .
Løs .
Integrerende faktor: .
Gang ligningen med — venstresiden blir en eksakt derivert:
Integrer begge sider (høyre side med delvis, , ):
Løs for (del på ):
Konklusjon: . Verifikasjon: , så ✓.
(E-format med diffligning-ramme — lineær.) Løs initialverdiproblemet , .
Løkke 4 — Initialverdiproblemer (~6 min)
Den generelle løsningen har en fri konstant ; en initialbetingelse plukker ut den ene kurven som passer.
Et initialverdiproblem er en differensialligning pluss en initialbetingelse . Løsningsoppskriften: finn først den generelle løsningen (med ), sett så inn , og løs for . Betingelsen brukes helt til slutt — ikke underveis.
(E-format med diffligning-ramme — separabel IVP.) Løs , .
Løkke 5 — Enkle modeller (~5 min)
De to klassiske anvendelsene: eksponentiell vekst/henfall og Newtons avkjølingslov — begge løses med metodene over.
der . gir vekst (bestand, kapital), gir henfall (radioaktivitet, medisinnedbrytning). Halveringstid/doblingstid følger av eller .
som er både separabel og lineær. Løsningen er : temperaturen nærmer seg eksponentielt. Dette er kaffekoppen fra kapittelåpningen.
En bakteriekultur vokser slik at veksten er proporsjonal med bestanden: . Ved er bestanden , og etter timer er den doblet. Finn .
Bruk startverdien: , så og .
Bestem fra doblingen: gir
Konklusjon: . Verifikasjon: ✓, ✓, og per konstruksjon.
(E-format med diffligning-ramme — henfall.) Et radioaktivt stoff henfaller med (tid i år) og har gram. Finn og mengden etter år.
Et retningsfelt tegner ligningens høyreside som små tangentstreker i planet: i hvert punkt har streken stigning . Løsningskurvene følger strekene. Nyttig for å se løsningenes form uten å regne — «kjenne»-stoff i MAT1100.
En ligning er autonom når høyresiden ikke avhenger eksplisitt av : . Da er den automatisk separabel, og konstantløsningene (der raten er null) kalles likevektsløsninger — f.eks. i avkjølingsloven. «Kjenne»-stoff.
- Mistet konstantløsning. Når du deler på i separasjonen, sjekk alltid separat — hver slik er en egen løsning.
- Konstanten plassert feil. I lineær metode kommer inn før du deler på : , så . Legger du etterpå, blir den skalert feil.
- Fortegnsfeil i . Integrerende faktor er (pluss), for ligningen skrevet som . Sjekk at ligningen står på standardform først.
- Glemt integrasjonskonstant før man løser for . Ta med ved integrasjonen, ikke etter at er isolert.
- Ikke verifisert. Sett alltid løsningen tilbake i ligningen (og sjekk initialbetingelsen) — det er obligatorisk føring.
Begrepsbank
Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet i løkkene.
(1) Kan høyresiden faktoriseres ? → separabel, separer og integrer (sjekk ). (2) Er den på formen ? → lineær, gang med . (3) Er ? Da er den lineære ligningen også separabel — velg det enkleste. Verifiser alltid til slutt.
Den generelle løsningen er en familie av kurver — én for hver verdi av . En initialbetingelse svarer til å velge den ene kurven som går gjennom punktet . Geometrisk plukker initialverdien ut én kurve fra skaren.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.