7.1 Kjedebrøk, konvergenter og Pells likning *(bør kjenne til)*
Utvikling av √D som periodisk kjedebrøk, beregning av konvergenter pₙ/qₙ med rekursjonsskjemaet, og Pells likning x²−Dy²=1 løst via konvergentene — fast tema 2007–2009, gjenoppsto 2016.
Den ærlige eksamensvinkelen, i tre setninger. Kjedebrøk og Pell var faste temaer 2007–2009, forsvant nesten helt, og kjedebrøk gjenoppsto som ett innslag i 2016. Emnebeskrivelsen holder spesialtemaene åpne, og mønsteret kan gjenta seg — men på et gjennomsnittssett er sannsynligheten for en kjedebrøkoppgave rundt én av åtte. (Verifiser mot nyeste tilgjengelige sett — arkivet denne boka bygger på, stopper i 2025.)
Hva det betyr for prioriteringen din:
| Situasjon | Råd |
|---|---|
| Du har god tid før eksamen | les kapitlet — det er 60 minutter, og det gir beredskap |
| Du har 1–2 uker | les Del 1–6 først, og ta dette som repetisjonsstoff til slutt |
| Du har 3–5 dager | hopp over dette kapitlet. De fem søylene og bevisdelen er langt mer verdt |
Prioritet: bør kjenne til. Det er lavere enn alt annet i boka, og boka sier det tydelig i stedet for å pynte på det.
Men merk to grunner til at kapitlet likevel er verdt tid hvis du har den: (1) kjedebrøkalgoritmen er Euklids algoritme i forkledning — du kan den nesten allerede fra kap. 1.2, og koblingen er skrevet ut i løkke 1; (2) dukker temaet opp, er det som regel ett delpunkt du kan sikre helt med en tabell, mens de tyngre delpunktene i settet krever mer.
Må sitte utenat:
- rekursjonsskjemaet for konvergentene:
med startverdiene , , ,
- at Pell-løsningen leses av som en konvergent med
- kontrollen , som du regner i hver rad
- at neste Pell-løsning fås ved å kvadrere:
Utledes på stedet:
- kjedebrøkalgoritmen for — den er Euklids algoritme anvendt på irrasjonale tall, og du kan lage den fra og gjentatt «trekk ut heltallsdelen, inverter resten». Utledningen står skrevet ut i løkke 2, og den tar to minutter når du har sett den én gang.
- kjedebrøken til et rasjonalt tall — den er kvotientene i Euklids algoritme, i rekkefølge. Utledningen står i løkke 1.
- formelen , for neste Pell-løsning — gang ut ; to linjer.
Selvtest, to minutter: dekk til boka og skriv ned rekursjonsskjemaet med startverdiene. Klarer du i tillegg å sette opp de tre første radene i tabellen for , sitter kjernen — resten er regning.
Forkunnskaper
Fra boka: kap. 1.2 er den ene som virkelig kreves — Euklids algoritme, divisjonskjeden og hvorfor den stopper. Kjedebrøk er den samme algoritmen, lest på en annen måte, og koblingen er kapitlets røde tråd.
Du får også bruk for kap. 1.1 (divisjonsalgoritmen og heltallsdel) og litt kvadratrotregning fra videregående. Ingen av de fire store teoremene (Del 2), RSA (Del 3), Legendre (Del 4) eller orden (Del 5) brukes her — dette kapitlet står helt for seg selv, og det kan leses uten resten av boka fra Del 2 og utover.
Sist du var her. Det ene resultatet fra kap. 1.2 som kapitlet bygger på, ferdig oppfrisket:
Euklids algoritme (frem). For produserer gjentatt divisjon med rest en divisjonskjede
der restene er strengt avtakende, og den siste ikke-null resten er . Kvotientene er det vi skal bruke — de er nøyaktig leddene i kjedebrøkutviklingen av .
Fra videregående kreves ingenting spesielt.
Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fire løkker à 13–17 minutter. Regner du med penn underveis — og det bør du, for dette er et tabellkapittel — legg til omtrent halvparten.
Å nærme seg et tall med brøker
Hvor godt kan du treffe med en brøk som har liten nevner?
Med nevner er det beste (avvik ). Med nevner opp til er det beste — og avviket er bare . Med nevner opp til er det beste , med avvik .
De tre brøkene , og er ikke tilfeldige. De er konvergentene til kjedebrøkutviklingen av , og de dukker opp av en algoritme som er nesten identisk med Euklids.
Hverdagsankeret: kalenderen. Et år er ikke dager, men omtrent . Hvordan lager man en kalender av det? Man leter etter en god brøktilnærming til :
Den gregorianske kalenderen bruker i praksis . Alle disse er brøktilnærminger med små nevnere — og det er nøyaktig problemet kjedebrøker løser optimalt.
Og her er den andre bruken, som er den arkivet spør om. Ser du på konvergentene til og regner ut for hver, får du
Den fjerde konvergenten, , gir nøyaktig :
Altså er en løsning av
som kalles Pells likning. Konvergentene er ikke bare gode tilnærminger — de er løsningsmaskinen for den likningen.
Det er kapitlets to spørsmål: hvordan finner du kjedebrøken og konvergentene (løkke 1–3), og hvordan leser du Pell-løsningen ut av dem (løkke 4).
— naturlig pausepunkt —
Løkke 1: Kjedebrøk fra Euklids algoritme
~15 minutter.
Vi begynner med det rasjonale tilfellet, fordi det er her koblingen til noe du alt kan, ligger. Kjedebrøken til er ingenting annet enn kvotientene i Euklids algoritme, skrevet i rekkefølge — og det skal vi vise, ikke bare påstå.
der er et helt tall og er positive hele tall.
Fordi den skrivemåten tar mye plass, brukes den kompakte notasjonen
Tallene kalles leddene (eller delkvotientene). Semikolonet etter er der fordi har en annen rolle: det er heltallsdelen, og det er det eneste leddet som kan være null eller negativt.
Eksempel, regnet ut fra innerst og utover:
Kontroll: , og starter med pluss noe lite ✓.
Merk to ting om notasjonen:
- Alle brøkene har teller . Det er ikke en tilfeldighet i eksemplene — det er en del av definisjonen, og det er derfor kjedebrøken er entydig bestemt (gitt at for det siste leddet).
- En uendelig kjedebrøk skrives med tre punktum, og den representerer et irrasjonalt tall. Det er tema for løkke 2.
Hvorfor formen er nyttig: hver gang du stopper utviklingen, får du en brøk — og de brøkene er de beste tilnærmingene til tallet med den nevnerstørrelsen. Det er innholdet i løkke 3.
1. Trekk ut heltallsdelen: , og skriv der .
2. Inverter resten: , og gjenta prosedyren på .
3. Stopp når resten blir .
Prosedyren utledes på stedet — og det er nettopp Euklids algoritme. Se løkke 1s teorem: leddene er identisk med kvotientene i divisjonskjeden for .
Konsekvensen for deg: du behøver ikke lære en ny prosedyre. Kjør Euklids algoritme som du alltid gjør (kap. 1.2), og les av kvotientene. Det er alt.
Kort eksempel. For :
Kvotientene er , altså — som stemmer med utregningen i forrige kort ✓.
Prosedyren stopper alltid, av samme grunn som Euklids algoritme stopper: restene er strengt avtakende ikke-negative hele tall (kap. 1.2).
Og det gir en fin karakterisering: et tall har endelig kjedebrøk nøyaktig når det er rasjonalt. Er tallet irrasjonalt, stopper algoritmen aldri — se løkke 2.
være divisjonskjeden fra Euklids algoritme (kap. 1.2). Da er
Bevis — og det er kort nok å gjøre på eksamen.
Del den første linjen i divisjonskjeden på :
Del den andre linjen på :
Sett inn:
Fortsett nedover kjeden. Hver linje gir, delt på ,
altså nøyaktig ett nytt ledd i kjedebrøken. Siste linje har rest , så og utviklingen stopper.
Hva beviset egentlig sier: kjedebrøken er divisjonskjeden snudd på hodet. Euklids algoritme regner nedover mot ; kjedebrøken bygger oppover fra samme kvotienter.
Praktisk konsekvens, og grunnen til at dette kapitlet er billigere enn det ser ut: prosedyren du skal bruke, kan du alt. Kjør Euklid, skriv kvotientene i rekkefølge, sett semikolon etter den første. Under kode D er det en stor lettelse: én prosedyre, to bruksområder.
Merk sammenhengen med Bézout. Både Bézout-koeffisientene (kap. 1.2) og kjedebrøkkonvergentene kommer ut av samme divisjonskjede — bare lest i motsatte retninger. Bézout leser baklengs (substitusjonskjeden); konvergentene leses forlengs (rekursjonsskjemaet i løkke 3). Det er samme informasjon, brukt to ganger.
Finn kjedebrøkutviklingen til .
Divisjonskjeden frem (kap. 1.2), linje for linje til rest :
Siste ikke-null rest er , så — brøken er alt på laveste form.
Les av kvotientene (de fete tallene), i rekkefølge:
Altså er
Kontroll — regn kjedebrøken ut fra innerst og utover:
Legg merke til hva som dukket opp i kontrollen: tallene , , , er nøyaktig restene fra divisjonskjeden, som brøker — , og så videre. Det er beviset i teoremet, sett fra motsatt kant.
Sluttsvar: .
Om føringen — de tre tingene som gir uttelling:
1. Divisjonskjeden står ført linje for linje. Den er metoden, og et sluttsvar uten kjeden er et sluttall uten metode. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes.
2. Kvotientene er markert eller pekt på. Leseren skal se hvor leddene kommer fra.
3. Kontrollen er utført. Å regne kjedebrøken tilbake tar ett minutt og fanger enhver avskrivningsfeil.
Merk hvor kort dette var: seks divisjoner, som er nøyaktig arbeidsmengden i en vanlig Euklid-oppgave. Kode D-realismen er derfor den samme som i kap. 1.2 — fire til seks linjer, tall opp til fire–fem siffer.
Og merk et lite mønster verdt å kjenne: siste ledd er , altså . Det er alltid mulig å ordne (er siste ledd , kan du slå det sammen med det forrige: ), og med det kravet er kjedebrøken til et rasjonalt tall entydig.
Finn kjedebrøkutviklingen til ved å kjøre Euklids algoritme, og kontrollér svaret ved å regne kjedebrøken tilbake.
b) Forklar hvorfor et tall har endelig kjedebrøk nøyaktig når det er rasjonalt.
Løkke 2: Kjedebrøken til kvadratrota av D
~17 minutter.
Nå det irrasjonale tilfellet, som er det arkivet spør om. Algoritmen er den samme ideen — trekk ut heltallsdelen, inverter resten — men den stopper aldri, og den blir periodisk.
— naturlig pausepunkt —
Den er periodisk hvis leddene gjentar seg fra et punkt. Notasjonen bruker overstrek over perioden:
betyr at gjentas i det uendelige.
Eksempler du møter i dette kapitlet:
| Tall | Kjedebrøk | Periodens lengde |
|---|---|---|
Merk mønsteret i alle fem: det siste leddet i perioden er . For er og siste periodeledd er ; for er og siste er . Det er en gratis kontroll, og det gjelder for alle der ikke er et kvadrattall.
Hovedresultatet, som du bare skal kjenne til: kjedebrøken til er alltid periodisk når ikke er et kvadrattall, og perioden starter rett etter . Beviset er ikke pensum — men periodisiteten er det du bruker, for den er grunnen til at tabellen kan stoppes.
Og merk hvorfor kjedebrøken må være uendelig her: er irrasjonal når ikke er et kvadrattall (kap. 7.3), og et irrasjonalt tall har uendelig kjedebrøk (oppgave 2b).
og deretter, for :
Presist, med riktig nevner i midtformelen:
Oppsettet i praksis — en tabell med fire kolonner , , , . Du fyller én rad av gangen, og du stopper når gjentar seg — da har perioden lukket seg.
Kontrollene som gjør algoritmen trygg:
1. må bli et helt tall. Blir det ikke det, er det regnefeil.
2. for . Får du eller negativt, er det regnefeil.
3. Siste ledd i perioden er . Det er signalet om at du er ved slutten.
4. og for alle — tallene holder seg små, og det er derfor algoritmen er regnbar for hånd.
Kode D-realisme: velg slik at perioden er – ledd, og alle tall i tabellen er ensifrede eller tosifrede. Det er nøyaktig hva arkivets oppgaver gjør — og med perioden kort er hele utviklingen fem minutters arbeid.
Alternativet, hvis du glemmer -formlene: regn direkte med røttene, som i eksempel 2. Det er tregere, men det krever ingenting utenat — og det er derfor formlene er merket «utledes på stedet» og ikke «må sitte utenat».
Ideen er den samme som for rasjonale tall: trekk ut heltallsdelen, inverter resten. Det nye er at «resten» nå er et irrasjonalt tall, og at vi må holde det på en form vi kan regne med.
Formen vi holder oss til. Hvert steg i utviklingen har et tall på formen
med og hele tall. Start: , altså og ✓.
Steg 1: trekk ut heltallsdelen. Sett . Da er
og resten ligger strengt mellom og .
Steg 2: inverter resten. Sett . Vi må vise at har samme form. Regn ut:
der vi har satt
Altså er
Steg 3: gjør nevneren rasjonal. Gang teller og nevner med :
Sett
Da er
som er samme form som ✓. Og heltallsdelen blir
der siste likhet holder fordi og nevneren er et helt tall.
Hva utledningen er verdt. Den tar tre til fire minutter å gjøre på eksamen, og den betyr at du ikke trenger formlene utenat — du trenger bare ideen «trekk ut heltallsdelen, inverter, gjør nevneren rasjonal». Under kode D er det en betydelig lettelse: én idé i stedet for tre formler.
Og legg merke til at dette er Euklids algoritme igjen. Steg 1 er divisjonsalgoritmen (trekk ut kvotienten, behold resten); steg 2 er inverteringen som flytter deg ett hakk videre. Forskjellen fra kap. 1.2 er bare at restene nå er irrasjonale, og derfor aldri blir .
Periodisiteten, i én setning: fordi og , finnes det bare endelig mange mulige par . Etter endelig mange steg må et par gjenta seg — og da gjentar hele utviklingen seg. (Grensene på og beviser vi ikke; de er standard.)
1. Siste ledd i perioden er .
I alle fire er det uthevede tallet . Ser du i tabellen, er perioden ferdig i neste rad — og motsatt: har du ikke truffet , har du ikke fullført perioden.
2. Perioden er symmetrisk bortsett fra siste ledd.
Leddene før leses likt forlengs og baklengs. Er den delen ikke symmetrisk, har du regnet feil — og det er en kontroll du får uten ekstra arbeid.
Begge observasjonene er «bør kjenne til», ikke «må sitte utenat» — de er kontroller, ikke verktøy. Men de er blant de billigste kontrollene i hele boka: de koster et blikk på tabellen.
Periodelengden og Pell. Periodens lengde bestemmer hvor Pell-løsningen ligger: rad når er par, rad når er odde. Kode D-realistiske oppgaver har par periode, og da holder én gjennomgang av perioden.
Merk hvorfor periodisiteten i det hele tatt finnes: hjelpetallene oppfyller og , så det finnes bare endelig mange mulige par . Etter endelig mange rader må ett gjenta seg — og da gjentar hele utviklingen seg. Det er et skuffeprinsipp-argument, og det er grunnen til at tabellen alltid lukker seg.
Finn kjedebrøkutviklingen til .
Steg 2: sett opp tabellen med , , , og bruk
Rad : , , .
Rad :
Rad :
Rad :
Rad :
Rad :
Nå gjentar det seg: . Perioden har lukket seg.
Tabellen samlet:
| ← lik rad |
Sluttsvar:
med periode av lengde .
Tre kontroller, alle utført:
1. Siste ledd i perioden er : ✓ — det er signalet om at perioden slutter der.
2. Alle er hele tall: ✓ (blir en av dem en brøk, er det regnefeil).
3. Numerisk: , og
altså rett i nærheten.
Om føringen — de fire tingene som gir uttelling:
1. er begrunnet med , ikke bare oppgitt.
2. Tabellen er ført rad for rad, med formlene brukt eksplisitt i første rad så leseren ser hva som skjer.
3. Stoppkriteriet er sagt: «, så perioden har lukket seg.» Uten den setningen ser det ut som du stoppet tilfeldig.
4. Overstrek-notasjonen er brukt riktig — perioden starter etter .
Merk hvor små tallene holdt seg: og hele veien. Det er ikke tilfeldig — grensene og gjelder alltid, og de er grunnen til at algoritmen er regnbar under kode D. Får du store tall i tabellen, har du regnet feil.
Og merk at hele utviklingen tok fem rader med ensifrede tall. Dette er blant de raskeste delpunktene i faget når prosedyren sitter — det er en av grunnene til at kapitlet, tross lav frekvens, er verdt en time hvis du har tiden.
Finn kjedebrøkutviklingen til . Bruk tabellen med , og , og si hvor perioden lukker seg.
Finn kjedebrøkutviklingen til , og kontrollér at siste ledd i perioden er .
Løkke 3: Konvergentene og rekursjonsskjemaet
~14 minutter.
Nå den delen som må sitte utenat: hvordan du gjør leddene om til brøker, uten å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover hver gang.
Vi teller fra , så bruker de fire første leddene . Pass på tellingen — det er lett å komme ett hakk feil, og en oppgave som ber om «» vil ha nøyaktig den fjerde brøken.
Eksempel, :
| leddene brukt | desimalverdi | ||
|---|---|---|---|
Og .
Legg merke til to ting:
- Konvergentene veksler om det sanne tallet: , , , , … De med par indeks ligger under, de med odde indeks over. Det er en gratis kontroll.
- De blir raskt gode: treffer med fire desimaler, med en nevner på .
Hvorfor «konvergent»: følgen konvergerer mot tallet kjedebrøken representerer. For en endelig kjedebrøk er den siste konvergenten tallet selv.
Det du bruker konvergentene til: (1) som gode brøktilnærminger, og (2) som løsninger av Pells likning — det siste er hovedbruken i arkivet, og tema for løkke 4.
med startverdiene
Rekursjonsskjemaet må sitte utenat, sammen med startverdiene — det er kapitlets eneste egentlige puggestoff.
Sjekk at startverdiene gir riktig :
altså ✓.
Og :
altså — som stemmer med ✓.
Hvordan du bruker det i praksis: en tabell med fire kolonner.
| — | — | ||
| — | — | ||
| … | … |
Hver ny rad er « ganger forrige, pluss den før det» — i både teller- og nevnerkolonnen. Det er hele regnearbeidet, og det er addisjon og én multiplikasjon per rad.
Den viktigste kontrollen, som du regner i hver rad:
Utledes på stedet, tre linjer (induksjon, kap. 6.2): for er ✓. Antar vi formelen for , gir rekursjonen
som er minus uttrykket for , altså ✓.
To konsekvenser av kontrollen, verdt å kjenne:
1. — konvergentene er alltid på laveste form. (En felles divisor ville delt .)
2. Avviket er lite: , som blir raskt lite når nevnerne vokser.
Og den mest brukte konsekvensen av alle:
altså at konvergenten treffer tallet med en feil som er mindre enn én delt på produktet av to nevnere. Det er derfor konvergentene er de beste brøktilnærmingene — se kap. 7.3.
Bruk kjedebrøken fra eksempel 2 til å regne ut konvergentene til . Kontrollér hver rad.
Sett opp tabellen med startverdiene , , , , og bruk
Rad ():
Rad ():
Rad ():
Rad ():
Rad ():
Tabellen samlet, med kontrollene:
Kontroll 1 — determinantformelen :
- : ✓
- : ✓
- : ✓
- : ✓
Kontroll 2 — vekslingen om :
Par indeks under, odde indeks over ✓.
Kontroll 3 — : , , ✓.
Sluttsvar: , , , , .
Legg merke til den siste kolonnen. Verdiene er
og gir nøyaktig . Det betyr at løser
som er Pells likning for . Det er ikke tilfeldig at det skjedde i rad — perioden har lengde , og løsningen kommer i raden rett før perioden er ferdig. Sammenhengen er tema for løkke 4.
Om føringen — tre ting:
1. Startverdiene står oppgitt. Uten dem er de to første radene uforståelige.
2. Hver rad er regnet ut eksplisitt i første omgang, ikke bare ført inn i tabellen.
3. Kontrollkolonnen er med. Den koster én multiplikasjon per rad, og den er både feilkontroll og — som vi skal se — svaret på Pell-oppgaven.
Merk hvor lite regnearbeid dette var: fem rader med én multiplikasjon og én addisjon i hver kolonne. Rekursjonsskjemaet er hele grunnen til at konvergenter er praktisk regnbare — alternativet, å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover for hver , ville tatt fem ganger så lang tid.
Bruk fra oppgave 3 til å regne ut konvergentene til , med rekursjonsskjemaet. Regn ut i hver rad.
b) Regn ut konvergentene til , og finn den første som gir .
Løkke 4: Pells likning
~14 minutter.
Og her er hovedbruken. Vi har alt sett svaret dukke opp i kontrollkolonnen tre ganger — nå setter vi navn på det og gjør det til en prosedyre.
— naturlig pausepunkt —
der er et positivt helt tall som ikke er et kvadrattall, og vi søker løsninger i hele tall .
Den trivielle løsningen er , som alltid virker. Interessen ligger i de ikke-trivielle løsningene, der .
Hvorfor kravet om at ikke er et kvadrattall: var , ville likningen vært
og et produkt av to hele tall er bare når begge er . Det gir bare . Med et kvadrattall finnes altså ingen ikke-trivielle løsninger — og det er derfor betingelsen står i definisjonen.
Hovedresultatet, som du skal kjenne til: for hvert som ikke er et kvadrattall, har uendelig mange løsninger i positive hele tall, og de kan alle genereres fra den minste. Beviset er ikke pensum.
Eksempler du har regnet ut alt:
| minste ikke-trivielle løsning | kontroll | |
|---|---|---|
Navnet er en historisk feil. Euler tilskrev likningen matematikeren John Pell, men Pell hadde lite å gjøre med den — den ble studert av Brahmagupta og senere av Fermat og Lagrange. Navnet har likevel festet seg, og det er navnet oppgaveteksten bruker.
La ikke være et kvadrattall, og la være konvergentene til med periode .
Da gjelder:
1. Enhver løsning av i positive hele tall er en konvergent, altså , for en .
2. Den minste (fundamentale) løsningen finnes i raden når er par, og når er odde.
(Vi beviser ikke resultatet — det er utenfor pensum. Men merk at punkt 1 følger av at er lite for konvergenter, og at ingen andre brøker har den egenskapen.)
Prosedyren, og den er det du faktisk skal bruke:
1. Utvikle som kjedebrøk, og finn periodens lengde .
2. Sett opp konvergenttabellen med rekursjonsskjemaet.
3. Regn i hver rad — og stopp ved første rad som gir .
4. Les av , og kontrollér ved innsetting.
Prosedyren gjør punkt 2 i teoremet unødvendig å huske. Du behøver ikke vite om perioden er par eller odde — du regner kontrollkolonnen og stopper når du treffer . Det er derfor punkt 2 er merket «bør kjenne til» og ikke «må sitte utenat»: den forteller deg hvor mange rader du må regne, men kontrollkolonnen forteller deg når du er ferdig.
Eksempler på hvordan periodelengden slår ut:
| kjedebrøk | par/odde | løsning i rad | ||
|---|---|---|---|---|
| par | ||||
| par | ||||
| par | ||||
| par | ||||
| par | ||||
| par |
Merk at alle disse har par periode, og da er løsningen i rad . Er perioden odde (som for med ), må du gjennom to perioder — og da blir tallene store. Kode D-realistiske oppgaver har par periode, og det er verdt å vite: får du store tall, sjekk om du har regnet perioden riktig.
Den relaterte likningen har løsning nøyaktig når perioden er odde, og løsningen er i rad . For , , (par periode) har den ingen løsning — som du kan se i kontrollkolonnene: verdiene var , og , aldri .
For gir det, utledet på stedet i to linjer:
altså
Formelen for må sitte utenat — eller, mer presist: kvadreringsgrepet må sitte, og formelen faller ut av det på to linjer.
Hvorfor det virker. Sett . Da er
Altså er også en løsning ✓. Utledningen er fire linjer og kan gjøres på eksamen.
Eksempler, alle kontrollert:
| kontroll | |||
|---|---|---|---|
| ✓ | |||
| ✓ | |||
| ✓ |
Merk at og er nøyaktig konvergentene vi regnet ut i oppgave 5 og 6 — kvadreringen og tabellen gir samme svar. Begge veier er fullgode, og kvadreringen er raskere når du alt har den fundamentale løsningen.
Den generelle formen (som du ikke behøver utenat): og . Den følger av å gange med .
b) Finn den minste ikke-trivielle løsningen av ved hjelp av konvergentene.
c) Finn den nest minste løsningen.
Del a)
: siden , er .
Tabellen, med , , :
Rad : , , .
Rad : , , .
Rad : , , .
Rad : , , .
Rad : , — lik rad , så perioden lukker seg.
| ← lik rad |
med periode av lengde .
Kontroll: siste periodeledd er ✓, og alle er hele tall ✓.
Del b)
Konvergenttabellen, med , , , , og startverdiene , , , :
Første rad med verdien er , altså
Kontroll ved innsetting:
Den minste ikke-trivielle løsningen er .
(Merk at raden stemmer med teoremet: perioden er , som er par, så løsningen skulle komme i rad ✓. Men vi trengte ikke regelen — kontrollkolonnen fortalte oss når vi var ferdige.)
Kontroll av determinantformelen underveis: gir ✓.
Del c)
Vei 1 — kvadrer den fundamentale løsningen.
altså
Kontroll ved innsetting:
(Med formelen: og — samme svar, og formelen er nettopp utregningen over.)
Vei 2 — fortsett konvergenttabellen. Perioden gjentas, så , , , :
Samme svar: ✓ — i rad , altså etter to hele perioder.
Sluttsvar: a) ; b) ; c) .
Om føringen — de fem tingene som gir uttelling:
1. er begrunnet med kvadrattallene rundt .
2. Stoppkriteriet for perioden er sagt («rad er lik rad »).
3. Kontrollkolonnen er ført i hver rad. Den er både metoden og kontrollen.
4. Løsningen er kontrollert ved innsetting, med tallene skrevet ut. Det er den ene kontrollen som er umulig å gjøre feil.
5. I c) er begge veier vist, og de gir samme svar. Begge er fullgode — kvadreringen er raskere, tabellen er sikrere hvis du er usikker på formelen.
Om tidsbruken: del a) tar ~6 minutter, del b) ~5 minutter, del c) ~3 minutter med kvadreringen (eller ~7 med tabellen). Til sammen under 15 minutter for tre delpunkt — dette er blant de raskeste tre-delpunktsoppgavene i faget når prosedyren sitter. Det er hovedargumentet for å lese kapitlet hvis du har tiden, tross frekvensen på ~13 %.
b) Finn den nest minste løsningen ved å kvadrere.
b) Forklar hvorfor ikke har ikke-trivielle løsninger når er et kvadrattall.
De fire feilene under er dokumentert i arkivets løsningsforslag som noe fasitene fører imot i denne sjangeren. Alle er regne- eller avlesningsfeil — til forskjell fra bevisdelen, der det er strukturen som glipper.
- Feil i heltallsdel-uttrekket. må være riktig, og de senere likeså. Kontrollen: alle for , og alle er hele tall. Blir en en brøk, er det regnefeil i raden over.
- Feil rekursjonsskjema for konvergentene. Den vanligste varianten er å bruke der skal stå. Kontrollen er determinantformelen , som skal gi i hver rad. Får du noe annet, er skjemaet feil brukt.
- Regnefeil i tabellen. Feilene forplanter seg nedover, siden hver rad bygger på de to forrige. Kontrollen: regn i hver rad. Verdiene skal være små (typisk mellom og ) og de skal gjenta seg periodisk. Får du et stort tall, er det feil lenger opp.
- Leser feil konvergent for Pell-løsningen. Å svare når er den riktige, eller å svare i stedet for paret . Kontrollen er innsetting: skal bli nøyaktig . Den kontrollen kan ikke lure deg, og den koster tjue sekunder.
Og tre feil som er lette å unngå når du kjenner dem:
- Feil telling av konvergentene. er alene, så bruker fire ledd. Ber oppgaven om , skal du levere den fjerde brøken.
- Å glemme at perioden gjentas. Skal du fortsette tabellen forbi rad , må du gjenta periodeleddene — ikke stoppe der overstreken slutter.
- Å forveksle med . Den siste har løsning bare når perioden er odde, og for (par periode) finnes ingen. Ser du at kontrollkolonnen aldri gir , er det ikke fordi du regner feil.
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.
Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt — men merk at dette kapitlet har uvanlig lite som må pugges: rekursjonsskjemaet og kvadreringsgrepet. Resten utledes, og kortene under er derfor mest prosedyre- og kontrollkort.
Prosedyrer pugges ved å kjøres. To nye kjedebrøkutviklinger regnet med lukket bok er mer verdt enn tre gjennomlesninger.
Ingen ny prosedyre kreves — dette er kap. 1.2 med et annet svar lest ut av samme kjede.
Eksempel: , , , , , gir
Kontrollen: regn kjedebrøken tilbake fra innerst og utover. Det tar ett minutt og fanger enhver avskrivningsfeil.
Karakteriseringen som er verdt å kunne: et tall har endelig kjedebrøk hvis og bare hvis det er rasjonalt. Den ene retningen er at Euklid stopper; den andre at endelig mange addisjoner og divisjoner av hele tall gir et rasjonalt tall.
Entydigheten: krever du at siste ledd er , er kjedebrøken til et rasjonalt tall entydig. (Ellers kan du alltid skrive .)
2. Sett , .
3. Regn rad for rad:
4. Stopp når gjentar seg — da har perioden lukket seg. Si det i besvarelsen.
5. Skriv svaret med overstrek: .
Formlene utledes på stedet («trekk ut heltallsdelen, inverter, gjør nevneren rasjonal») — utledningen er ført ut i løkke 2 og tar tre–fire minutter.
De fire kontrollene:
| Kontroll | Hva den fanger |
|---|---|
| alle er hele tall | regnefeil i raden over |
| for | feil i heltallsdel-uttrekket |
| siste periodeledd er | at du stoppet på rett sted |
| , | at tallene ikke har løpt løpsk |
Kode D-realisme: arkivets -verdier gir periode – og ensifrede tall i tabellen. Får du lang periode eller store tall, sjekk regningen.
Dette er kapitlets eneste egentlige puggestoff. Det må sitte utenat, med startverdiene.
I praksis: en tabell med kolonnene , , , — og en femte kolonne når du jakter på Pell.
Hver ny rad: « ganger forrige, pluss den før det» — i begge kolonnene. Én multiplikasjon og én addisjon per kolonne.
Kontrollen i hver rad:
Den skal gi , vekselvis. Utledes på stedet ved induksjon, tre linjer (kap. 6.2).
To konsekvenser: (konvergentene er på laveste form), og .
Tellingen: , så bruker fire ledd. Det er lett å komme ett hakk feil, og en oppgave som ber om vil ha den fjerde brøken.
Gratis kontroll: regner du desimalverdiene, skal de hoppe over og under.
2. De er de beste tilnærmingene. Ingen brøk med nevner treffer bedre enn . Presist:
3. De er på laveste form: , fra determinantformelen.
Eksempel som viser hvor gode de er. For :
| konvergent | verdi | avvik |
|---|---|---|
Med nevner treffer du fire desimaler.
Et stort ledd betyr en uvanlig god konvergent. har leddet , og konvergenten rett før — — er derfor eksepsjonelt god (feil under ).
Der egenskap 2 brukes: rasjonale approksimasjoner i kap. 7.3.
For med ikke et kvadrattall:
1. Utvikle som kjedebrøk, og noter periodens lengde .
2. Sett opp konvergenttabellen med rekursjonsskjemaet.
3. Regn i hver rad, og stopp ved første .
4. Les av , og kontrollér ved innsetting.
Steg 3 gjør det unødvendig å huske hvilken rad løsningen kommer i. (Til orientering: rad når er par, rad når er odde — men kontrollkolonnen sier det uansett.)
Kontrollen ved innsetting er den ene som ikke kan lure deg. skal bli nøyaktig . Tjue sekunder, og den fanger alle regnefeil oppover i tabellen.
Kode D-realistiske -verdier, med fundamentalløsning:
| løsning | løsning | ||
|---|---|---|---|
Advarsel: har fundamentalløsningen , og har — helt urealistisk for hånd. Eksamensoppgaver velger med liten løsning, så store tall er et signal om regnefeil.
For den nest minste, som er den arkivet spør om:
Kvadreringsgrepet må sitte utenat; formelen utledes på stedet i to linjer: gang ut og les av.
At det virker, utledes også på stedet (fire linjer): . Regningen står i oppgave 8a.
Eksempler:
To veier, begge fullgode: kvadrering, eller å fortsette konvergenttabellen til neste . Kvadreringen er raskere når du har ; tabellen er sikrere hvis du er usikker på formelen. Si hvilken du bruker.
Den generelle formen (bør kjenne til, ikke pugge): , .
| Euklid (kap. 1.2) | Kjedebrøk |
|---|---|
| divisjonskjeden , … | leddene |
| baklengs substitusjon → Bézout | forlengs rekursjon → konvergenter |
| stopper når resten er | stopper når resten er (rasjonalt) eller aldri (irrasjonalt) |
Samme divisjonskjede, to bruk. Bézout-koeffisientene og konvergentene er to måter å lese den samme informasjonen.
Og selve kvadratrot-algoritmen er samme idé utvidet til irrasjonale tall: trekk ut heltallsdelen (divisjonsalgoritmen), inverter resten (flytt ett hakk), gjenta. Forskjellen er at restene nå er irrasjonale og derfor aldri blir — så algoritmen løper for alltid, og i stedet gjentar den seg.
Hvorfor koblingen er verdt å kjenne under kode D: du har én prosedyre å huske, ikke to. Kjedebrøken av krever ingenting nytt, og kvadratrot-varianten krever bare at du holder tallene på formen .
Og en fin bit: kjedebrøken har konvergentene
— Fibonacci-tallene, som er nøyaktig verste tilfelle for Euklids algoritme (kap. 1.2). Alle ledd lik betyr at hver divisjon flytter deg minimalt, og det er samme observasjon sett fra to sider.
Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har. Disse seks tar til sammen under to minutter.
1. Er alle hele tall? I kjedebrøktabellen. En brøk betyr regnefeil i raden over.
2. Er siste periodeledd ? Signalet om at perioden er ferdig.
3. Er perioden symmetrisk bortsett fra siste ledd? : og så ✓.
4. Gir determinantformelen ? , i hver rad.
5. Veksler konvergentene om tallet? Par indeks under, odde over.
6. Gir innsettingen nøyaktig ? — den ene kontrollen som ikke kan lure deg.
Legg til to gratis grovkontroller:
- Er tallene i kjedebrøktabellen små? og . Store tall = feil.
- Er verdiene små og periodiske? For var de . Et stort tall betyr feil lenger opp.
Og den viktigste vanen: før kontrollkolonnen mens du regner tabellen, ikke etterpå. Da fanger du feilen i raden der den skjer, i stedet for å måtte regne om alt.
Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.
| Arbeid | Tid |
|---|---|
| og oppsett av kjedebrøktabellen | ~2 min |
| Kjedebrøkutviklingen (4–6 rader) | ~5 min |
| Konvergenttabellen (4–5 rader) | ~4 min |
| Kontrollkolonnen | ~2 min |
| Avlesning og innsettingskontroll | ~2 min |
Til sammen 13–15 minutter for en full kjedebrøk-og-Pell-oppgave med to–tre delpunkt. Det er blant de raskeste oppgavene i faget når prosedyren sitter — alt er addisjon og små multiplikasjoner.
Hvor tiden går galt: i regnefeil som forplanter seg nedover tabellen. Motmiddelet er kontrollkolonnen ført underveis.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover for hver konvergent (bruk rekursjonsskjemaet), og å fortsette tabellen etter at du har funnet .
Realistisk forventning, og den ærlige avveiningen: sjangeren er ~13 % frekvent, så sjansen for å møte den er om lag én av åtte. Men møter du den, er den billig — 15 minutter for et delpunkt du kan sikre helt. Det er hele argumentet for å lese kapitlet hvis du har tiden, og for å hoppe over det hvis du har tre dager.
Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:
- ☐ Hvordan finner du kjedebrøken til ? (Ett ord: hvilken algoritme?)
- ☐ Hva er de tre formlene i kvadratrot-algoritmen, og hva er ideen bak dem?
- ☐ Når stopper du kjedebrøktabellen?
- ☐ Hva er rekursjonsskjemaet for og , med startverdier?
- ☐ Hvilken kontroll regner du i hver rad av konvergenttabellen?
- ☐ Hvordan leser du Pell-løsningen ut av tabellen?
- ☐ Hvordan finner du den nest minste Pell-løsningen?
- ☐ Hvorfor har ingen ikke-triviell løsning når er et kvadrattall?
Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.
Deretter, og det er den viktigste delen: utvikle og finn den fundamentale løsningen av , med lukket bok.
(Fasit: siden ; tabellen gir med periode ; konvergentene er , , , , og , så løsningen er .)
Hvis noe glapp: punkt 4 og 6 er de to som gir uttelling i seg selv. Prioritér dem — resten kan utledes.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.