Tilbake
7.1

7.1 Kjedebrøk, konvergenter og Pells likning *(bør kjenne til)*

Utvikling av √D som periodisk kjedebrøk, beregning av konvergenter pₙ/qₙ med rekursjonsskjemaet, og Pells likning x²−Dy²=1 løst via konvergentene — fast tema 2007–2009, gjenoppsto 2016.

60 min
8 oppgaver
KjedebrøkkonvergenterPells likning *(bør kjenne til)*
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 1.2 er den ene som virkelig kreves — Euklids algoritme, divisjonskjeden og hvorfor den stopper. Kjedebrøk er den samme algoritmen, lest på en annen måte, og koblingen er kapitlets røde tråd.

Du får også bruk for kap. 1.1 (divisjonsalgoritmen og heltallsdel) og litt kvadratrotregning fra videregående. Ingen av de fire store teoremene (Del 2), RSA (Del 3), Legendre (Del 4) eller orden (Del 5) brukes her — dette kapitlet står helt for seg selv, og det kan leses uten resten av boka fra Del 2 og utover.

Sist du var her. Det ene resultatet fra kap. 1.2 som kapitlet bygger på, ferdig oppfrisket:

Euklids algoritme (frem). For a>b>0a>b>0 produserer gjentatt divisjon med rest en divisjonskjede
a=q1b+r1,b=q2r1+r2,r1=q3r2+r3,,rk1=qk+1rk+0,a=q_1b+r_1,\quad b=q_2r_1+r_2,\quad r_1=q_3r_2+r_3,\quad\dots,\quad r_{k-1}=q_{k+1}r_k+0,
der restene er strengt avtakende, og den siste ikke-null resten er gcd(a,b)\gcd(a,b). Kvotientene q1,q2,q3,q_1,q_2,q_3,\dots er det vi skal bruke — de er nøyaktig leddene i kjedebrøkutviklingen av a/ba/b.

Fra videregående kreves ingenting spesielt.

Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fire løkker à 13–17 minutter. Regner du med penn underveis — og det bør du, for dette er et tabellkapittel — legg til omtrent halvparten.

Å nærme seg et tall med brøker

Hvor godt kan du treffe 234,7958\sqrt{23}\approx 4{,}7958 med en brøk som har liten nevner?

Med nevner 11 er det beste 55 (avvik 0,200{,}20). Med nevner opp til 55 er det beste 245=4,8\tfrac{24}5=4{,}8 — og avviket er bare 0,00420{,}0042. Med nevner opp til 4444 er det beste 21144\tfrac{211}{44}, med avvik 0,000380{,}00038.

De tre brøkene 55, 245\tfrac{24}5 og 21144\tfrac{211}{44} er ikke tilfeldige. De er konvergentene til kjedebrøkutviklingen av 23\sqrt{23}, og de dukker opp av en algoritme som er nesten identisk med Euklids.

Hverdagsankeret: kalenderen. Et år er ikke 365365 dager, men omtrent 365,2422365{,}2422. Hvordan lager man en kalender av det? Man leter etter en god brøktilnærming til 0,24220{,}2422:
14=0,25(den julianske kalenderen: skudda˚r hvert fjerde a˚r),\tfrac 14=0{,}25\quad\text{(den julianske kalenderen: skuddår hvert fjerde år)},
7290,2414,8330,2424.\tfrac 7{29}\approx 0{,}2414,\qquad \tfrac 8{33}\approx 0{,}2424.
Den gregorianske kalenderen bruker i praksis 97400=0,2425\tfrac{97}{400}=0{,}2425. Alle disse er brøktilnærminger med små nevnere — og det er nøyaktig problemet kjedebrøker løser optimalt.

Og her er den andre bruken, som er den arkivet spør om. Ser du på konvergentene til 23\sqrt{23} og regner ut p223q2p^2-23q^2 for hver, får du
7,2,7,1,7,2,-7,\quad 2,\quad -7,\quad \mathbf{1},\quad -7,\quad 2,\dots
Den fjerde konvergenten, 245\tfrac{24}5, gir nøyaktig 11:
2422352=576575=1.24^2-23\cdot 5^2=576-575=1.
Altså er (x,y)=(24,5)(x,y)=(24,5) en løsning av
x223y2=1,x^2-23y^2=1,
som kalles Pells likning. Konvergentene er ikke bare gode tilnærminger — de er løsningsmaskinen for den likningen.

Det er kapitlets to spørsmål: hvordan finner du kjedebrøken og konvergentene (løkke 1–3), og hvordan leser du Pell-løsningen ut av dem (løkke 4).

— naturlig pausepunkt —

Løkke 1: Kjedebrøk fra Euklids algoritme

~15 minutter.

Vi begynner med det rasjonale tilfellet, fordi det er her koblingen til noe du alt kan, ligger. Kjedebrøken til a/ba/b er ingenting annet enn kvotientene i Euklids algoritme, skrevet i rekkefølge — og det skal vi vise, ikke bare påstå.

Kjedebrøk
En endelig kjedebrøk er et uttrykk på formen
a0+1a1+1a2+1+1an,a_0+\cfrac{1}{a_1+\cfrac{1}{a_2+\cfrac{1}{\ddots+\cfrac{1}{a_n}}}},
der a0a_0 er et helt tall og a1,a2,,ana_1,a_2,\dots,a_n er positive hele tall.

Fordi den skrivemåten tar mye plass, brukes den kompakte notasjonen
[a0;a1,a2,,an].[a_0;a_1,a_2,\dots,a_n].

Tallene aia_i kalles leddene (eller delkvotientene). Semikolonet etter a0a_0 er der fordi a0a_0 har en annen rolle: det er heltallsdelen, og det er det eneste leddet som kan være null eller negativt.

Eksempel, regnet ut fra innerst og utover:
[2;2,1,2]=2+12+11+12=2+12+132=2+12+23=2+183=2+38=198.[2;2,1,2]=2+\cfrac{1}{2+\cfrac{1}{1+\cfrac 12}}=2+\cfrac{1}{2+\cfrac{1}{\tfrac 32}}=2+\cfrac{1}{2+\tfrac 23}=2+\cfrac{1}{\tfrac 83}=2+\tfrac 38=\tfrac{19}8.

Kontroll: 198=2,375\tfrac{19}8=2{,}375, og [2;2,1,2][2;2,1,2] starter med 22 pluss noe lite ✓.

Merk to ting om notasjonen:

- Alle brøkene har teller 11. Det er ikke en tilfeldighet i eksemplene — det er en del av definisjonen, og det er derfor kjedebrøken er entydig bestemt (gitt at an2a_n\ge 2 for det siste leddet).
- En uendelig kjedebrøk [a0;a1,a2,][a_0;a_1,a_2,\dots] skrives med tre punktum, og den representerer et irrasjonalt tall. Det er tema for løkke 2.

Hvorfor formen er nyttig: hver gang du stopper utviklingen, får du en brøk — og de brøkene er de beste tilnærmingene til tallet med den nevnerstørrelsen. Det er innholdet i løkke 3.

Kjedebrøk av et rasjonalt tall — prosedyren
For å utvikle a/ba/b som kjedebrøk:

1. Trekk ut heltallsdelen: a0=a/ba_0=\lfloor a/b\rfloor, og skriv ab=a0+rb\dfrac ab=a_0+\dfrac{r}{b} der r=aa0br=a-a_0b.
2. Inverter resten: rb=1b/r\dfrac rb=\dfrac{1}{b/r}, og gjenta prosedyren på b/rb/r.
3. Stopp når resten blir 00.

Prosedyren utledes på stedet — og det er nettopp Euklids algoritme. Se løkke 1s teorem: leddene a0,a1,a2,a_0,a_1,a_2,\dots er identisk med kvotientene q1,q2,q3,q_1,q_2,q_3,\dots i divisjonskjeden for gcd(a,b)\gcd(a,b).

Konsekvensen for deg: du behøver ikke lære en ny prosedyre. Kjør Euklids algoritme som du alltid gjør (kap. 1.2), og les av kvotientene. Det er alt.

Kort eksempel. For 198\tfrac{19}8:
19=28+3,8=23+2,3=12+1,2=21+0.19=2\cdot 8+3,\qquad 8=2\cdot 3+2,\qquad 3=1\cdot 2+1,\qquad 2=2\cdot 1+0.
Kvotientene er 2,2,1,22,2,1,2, altså 198=[2;2,1,2]\tfrac{19}8=[2;2,1,2] — som stemmer med utregningen i forrige kort ✓.

Prosedyren stopper alltid, av samme grunn som Euklids algoritme stopper: restene er strengt avtakende ikke-negative hele tall (kap. 1.2).

Og det gir en fin karakterisering: et tall har endelig kjedebrøk nøyaktig når det er rasjonalt. Er tallet irrasjonalt, stopper algoritmen aldri — se løkke 2.

📜Kjedebrøkleddene er Euklids kvotienter
La a>b>0a>b>0 være hele tall, og la
a=q1b+r1,b=q2r1+r2,r1=q3r2+r3,,rk1=qk+1rk+0a=q_1b+r_1,\quad b=q_2r_1+r_2,\quad r_1=q_3r_2+r_3,\quad\dots,\quad r_{k-1}=q_{k+1}r_k+0
være divisjonskjeden fra Euklids algoritme (kap. 1.2). Da er
ab=[q1;q2,q3,,qk+1].\frac ab=[q_1;q_2,q_3,\dots,q_{k+1}].

Bevis — og det er kort nok å gjøre på eksamen.

Del den første linjen i divisjonskjeden på bb:
ab=q1+r1b=q1+1br1.\frac ab=q_1+\frac{r_1}{b}=q_1+\cfrac{1}{\dfrac{b}{r_1}}.

Del den andre linjen på r1r_1:
br1=q2+r2r1=q2+1r1r2.\frac{b}{r_1}=q_2+\frac{r_2}{r_1}=q_2+\cfrac{1}{\dfrac{r_1}{r_2}}.

Sett inn:
ab=q1+1q2+1r1r2.\frac ab=q_1+\cfrac{1}{q_2+\cfrac{1}{\dfrac{r_1}{r_2}}}.

Fortsett nedover kjeden. Hver linje rj1=qj+1rj+rj+1r_{j-1}=q_{j+1}r_j+r_{j+1} gir, delt på rjr_j,
rj1rj=qj+1+1rjrj+1,\frac{r_{j-1}}{r_j}=q_{j+1}+\cfrac{1}{\dfrac{r_j}{r_{j+1}}},
altså nøyaktig ett nytt ledd i kjedebrøken. Siste linje har rest 00, så rk1rk=qk+1\dfrac{r_{k-1}}{r_k}=q_{k+1} og utviklingen stopper. \blacksquare

Hva beviset egentlig sier: kjedebrøken er divisjonskjeden snudd på hodet. Euklids algoritme regner nedover mot gcd\gcd; kjedebrøken bygger oppover fra samme kvotienter.

Praktisk konsekvens, og grunnen til at dette kapitlet er billigere enn det ser ut: prosedyren du skal bruke, kan du alt. Kjør Euklid, skriv kvotientene i rekkefølge, sett semikolon etter den første. Under kode D er det en stor lettelse: én prosedyre, to bruksområder.

Merk sammenhengen med Bézout. Både Bézout-koeffisientene (kap. 1.2) og kjedebrøkkonvergentene kommer ut av samme divisjonskjede — bare lest i motsatte retninger. Bézout leser baklengs (substitusjonskjeden); konvergentene leses forlengs (rekursjonsskjemaet i løkke 3). Det er samme informasjon, brukt to ganger.

✏️Kjedebrøk fra Euklids algoritme

Finn kjedebrøkutviklingen til 9741\dfrac{97}{41}.

Teknikkvalg. Vi kjører Euklids algoritme9797 og 4141, og leser av kvotientene. Ingen ny prosedyre kreves.

Divisjonskjeden frem (kap. 1.2), linje for linje til rest 00:
97=241+1541=215+1115=111+411=24+34=13+13=31+0\begin{aligned} 97&=\mathbf{2}\cdot 41+15\\ 41&=\mathbf{2}\cdot 15+11\\ 15&=\mathbf{1}\cdot 11+4\\ 11&=\mathbf{2}\cdot 4+3\\ 4&=\mathbf{1}\cdot 3+1\\ 3&=\mathbf{3}\cdot 1+0 \end{aligned}

Siste ikke-null rest er 11, så gcd(97,41)=1\gcd(97,41)=1 — brøken er alt på laveste form.

Les av kvotientene (de fete tallene), i rekkefølge:
2, 2, 1, 2, 1, 3.2,\ 2,\ 1,\ 2,\ 1,\ 3.

Altså er
9741=[2;2,1,2,1,3].\frac{97}{41}=[2;2,1,2,1,3].

Kontroll — regn kjedebrøken ut fra innerst og utover:
[3]=3[3]=3
[1,3]=1+13=43[1,3]=1+\tfrac 13=\tfrac 43
[2,1,3]=2+34=114[2,1,3]=2+\tfrac 34=\tfrac{11}4
[1,2,1,3]=1+411=1511[1,2,1,3]=1+\tfrac 4{11}=\tfrac{15}{11}
[2,1,2,1,3]=2+1115=4115[2,1,2,1,3]=2+\tfrac{11}{15}=\tfrac{41}{15}
[2;2,1,2,1,3]=2+1541=82+1541=9741 [2;2,1,2,1,3]=2+\tfrac{15}{41}=\tfrac{82+15}{41}=\tfrac{97}{41}\ ✓

Legg merke til hva som dukket opp i kontrollen: tallene 4115\tfrac{41}{15}, 1511\tfrac{15}{11}, 114\tfrac{11}4, 43\tfrac 43 er nøyaktig restene fra divisjonskjeden, som brøkerbr1\tfrac{b}{r_1}, r1r2\tfrac{r_1}{r_2} og så videre. Det er beviset i teoremet, sett fra motsatt kant.

Sluttsvar: 9741=[2;2,1,2,1,3]\dfrac{97}{41}=[2;2,1,2,1,3].

Om føringen — de tre tingene som gir uttelling:

1. Divisjonskjeden står ført linje for linje. Den er metoden, og et sluttsvar uten kjeden er et sluttall uten metode. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes.
2. Kvotientene er markert eller pekt på. Leseren skal se hvor leddene kommer fra.
3. Kontrollen er utført. Å regne kjedebrøken tilbake tar ett minutt og fanger enhver avskrivningsfeil.

Merk hvor kort dette var: seks divisjoner, som er nøyaktig arbeidsmengden i en vanlig Euklid-oppgave. Kode D-realismen er derfor den samme som i kap. 1.2 — fire til seks linjer, tall opp til fire–fem siffer.

Og merk et lite mønster verdt å kjenne: siste ledd er 33, altså 2\ge 2. Det er alltid mulig å ordne (er siste ledd 11, kan du slå det sammen med det forrige: [,an,1]=[,an+1][\dots,a_n,1]=[\dots,a_n+1]), og med det kravet er kjedebrøken til et rasjonalt tall entydig.

📝Oppgave 1

Finn kjedebrøkutviklingen til 6124\dfrac{61}{24} ved å kjøre Euklids algoritme, og kontrollér svaret ved å regne kjedebrøken tilbake.

📝Oppgave 2
a) Finn kjedebrøkutviklingen til 355113\dfrac{355}{113}.
b) Forklar hvorfor et tall har endelig kjedebrøk nøyaktig når det er rasjonalt.

Løkke 2: Kjedebrøken til kvadratrota av D

~17 minutter.

Nå det irrasjonale tilfellet, som er det arkivet spør om. Algoritmen er den samme ideen — trekk ut heltallsdelen, inverter resten — men den stopper aldri, og den blir periodisk.

— naturlig pausepunkt —

Uendelig og periodisk kjedebrøk
En uendelig kjedebrøk [a0;a1,a2,][a_0;a_1,a_2,\dots] representerer et irrasjonalt tall, og den stopper aldri.

Den er periodisk hvis leddene gjentar seg fra et punkt. Notasjonen bruker overstrek over perioden:
[a0;a1,a2,,ak][a_0;\overline{a_1,a_2,\dots,a_k}]
betyr at a1,,aka_1,\dots,a_k gjentas i det uendelige.

Eksempler du møter i dette kapitlet:

TallKjedebrøkPeriodens lengde
3\sqrt 3[1;1,2][1;\overline{1,2}]22
6\sqrt 6[2;2,4][2;\overline{2,4}]22
11\sqrt{11}[3;3,6][3;\overline{3,6}]22
7\sqrt 7[2;1,1,1,4][2;\overline{1,1,1,4}]44
23\sqrt{23}[4;1,3,1,8][4;\overline{1,3,1,8}]44

Merk mønsteret i alle fem: det siste leddet i perioden er 2a02a_0. For 23\sqrt{23} er a0=4a_0=4 og siste periodeledd er 88; for 6\sqrt 6 er a0=2a_0=2 og siste er 44. Det er en gratis kontroll, og det gjelder for alle D\sqrt D der DD ikke er et kvadrattall.
Hovedresultatet, som du bare skal kjenne til: kjedebrøken til D\sqrt D er alltid periodisk når DD ikke er et kvadrattall, og perioden starter rett etter a0a_0. Beviset er ikke pensum — men periodisiteten er det du bruker, for den er grunnen til at tabellen kan stoppes.
Og merk hvorfor kjedebrøken må være uendelig her: D\sqrt D er irrasjonal når DD ikke er et kvadrattall (kap. 7.3), og et irrasjonalt tall har uendelig kjedebrøk (oppgave 2b).
Kjedebrøkutviklingen av kvadratrota — algoritmen
Prosedyren for å utvikle D\sqrt D. Den utledes på stedet fra «trekk ut heltallsdelen, inverter resten», og utledningen står i teoremet under — men i praksis bruker du tre tall per rad:

m0=0,d0=1,a0=D,m_0=0,\qquad d_0=1,\qquad a_0=\lfloor\sqrt D\rfloor,
og deretter, for n=0,1,2,n=0,1,2,\dots:
mn+1=dnanmn,dn+1=Dmn+12dn+1-nevner  (se under),an+1=a0+mn+1dn+1.m_{n+1}=d_na_n-m_n,\qquad d_{n+1}=\frac{D-m_{n+1}^2}{d_{n+1}\text{-nevner}}\ \ \text{(se under)},\qquad a_{n+1}=\left\lfloor\frac{a_0+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor.

Presist, med riktig nevner i midtformelen:
mn+1=dnanmn,dn+1=Dmn+12dn,an+1=a0+mn+1dn+1.m_{n+1}=d_na_n-m_n,\qquad d_{n+1}=\frac{D-m_{n+1}^2}{d_n},\qquad a_{n+1}=\left\lfloor\frac{a_0+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor.

Oppsettet i praksis — en tabell med fire kolonner nn, mnm_n, dnd_n, ana_n. Du fyller én rad av gangen, og du stopper når (m,d)(m,d) gjentar seg — da har perioden lukket seg.

Kontrollene som gjør algoritmen trygg:

1. dn+1d_{n+1} må bli et helt tall. Blir det ikke det, er det regnefeil.
2. an1a_n\ge 1 for n1n\ge 1. Får du 00 eller negativt, er det regnefeil.
3. Siste ledd i perioden er 2a02a_0. Det er signalet om at du er ved slutten.
4. 0<dn2a0+10<d_n\le 2a_0+1 og 0mna00\le m_n\le a_0 for alle nn — tallene holder seg små, og det er derfor algoritmen er regnbar for hånd.

Kode D-realisme: velg DD slik at perioden er 2244 ledd, og alle tall i tabellen er ensifrede eller tosifrede. Det er nøyaktig hva arkivets oppgaver gjør — og med perioden kort er hele utviklingen fem minutters arbeid.

Alternativet, hvis du glemmer (m,d,a)(m,d,a)-formlene: regn direkte med røttene, som i eksempel 2. Det er tregere, men det krever ingenting utenat — og det er derfor formlene er merket «utledes på stedet» og ikke «må sitte utenat».

📜Utledningen av kvadratrot-algoritmen
Hvor (m,d,a)(m,d,a)-formlene kommer fra — utledningen skrevet ut, slik du kan gjøre den på eksamen.

Ideen er den samme som for rasjonale tall: trekk ut heltallsdelen, inverter resten. Det nye er at «resten» nå er et irrasjonalt tall, og at vi må holde det på en form vi kan regne med.

Formen vi holder oss til. Hvert steg i utviklingen har et tall xnx_n på formen
xn=D+mndn,x_n=\frac{\sqrt D+m_n}{d_n},
med mnm_n og dnd_n hele tall. Start: x0=Dx_0=\sqrt D, altså m0=0m_0=0 og d0=1d_0=1 ✓.

Steg 1: trekk ut heltallsdelen. Sett an=xna_n=\lfloor x_n\rfloor. Da er
xn=an+(xnan),x_n=a_n+\bigl(x_n-a_n\bigr),
og resten xnanx_n-a_n ligger strengt mellom 00 og 11.

Steg 2: inverter resten. Sett xn+1=1xnanx_{n+1}=\dfrac{1}{x_n-a_n}. Vi må vise at xn+1x_{n+1} har samme form. Regn ut:
xnan=D+mndnan=D+mnandndn=Dmn+1dn,x_n-a_n=\frac{\sqrt D+m_n}{d_n}-a_n=\frac{\sqrt D+m_n-a_nd_n}{d_n}=\frac{\sqrt D-m_{n+1}}{d_n},
der vi har satt
mn+1=andnmn\boxed{m_{n+1}=a_nd_n-m_n}
Altså er
xn+1=dnDmn+1.x_{n+1}=\frac{d_n}{\sqrt D-m_{n+1}}.

Steg 3: gjør nevneren rasjonal. Gang teller og nevner med D+mn+1\sqrt D+m_{n+1}:
xn+1=dn(D+mn+1)(Dmn+1)(D+mn+1)=dn(D+mn+1)Dmn+12.x_{n+1}=\frac{d_n\bigl(\sqrt D+m_{n+1}\bigr)}{\bigl(\sqrt D-m_{n+1}\bigr)\bigl(\sqrt D+m_{n+1}\bigr)}=\frac{d_n\bigl(\sqrt D+m_{n+1}\bigr)}{D-m_{n+1}^2}.

Sett
dn+1=Dmn+12dn\boxed{d_{n+1}=\frac{D-m_{n+1}^2}{d_n}}
Da er
xn+1=D+mn+1dn+1,x_{n+1}=\frac{\sqrt D+m_{n+1}}{d_{n+1}},
som er samme form som xnx_n ✓. Og heltallsdelen blir
an+1=D+mn+1dn+1=a0+mn+1dn+1\boxed{a_{n+1}=\left\lfloor\frac{\sqrt D+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor=\left\lfloor\frac{a_0+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor}
der siste likhet holder fordi D=a0\lfloor\sqrt D\rfloor=a_0 og nevneren er et helt tall. \blacksquare

Hva utledningen er verdt. Den tar tre til fire minutter å gjøre på eksamen, og den betyr at du ikke trenger formlene utenat — du trenger bare ideen «trekk ut heltallsdelen, inverter, gjør nevneren rasjonal». Under kode D er det en betydelig lettelse: én idé i stedet for tre formler.

Og legg merke til at dette er Euklids algoritme igjen. Steg 1 er divisjonsalgoritmen (trekk ut kvotienten, behold resten); steg 2 er inverteringen som flytter deg ett hakk videre. Forskjellen fra kap. 1.2 er bare at restene nå er irrasjonale, og derfor aldri blir 00.

Periodisiteten, i én setning: fordi 0mna00\le m_n\le a_0 og 0<dn2a0+10<d_n\le 2a_0+1, finnes det bare endelig mange mulige par (mn,dn)(m_n,d_n). Etter endelig mange steg må et par gjenta seg — og da gjentar hele utviklingen seg. (Grensene på mnm_n og dnd_n beviser vi ikke; de er standard.)

Periodens form og symmetri
To strukturelle observasjoner om kjedebrøken til D\sqrt D, som begge er gratis kontroller når du regner.

1. Siste ledd i perioden er 2a02a_0.

6=[2;2,4],11=[3;3,6],23=[4;1,3,1,8],14=[3;1,2,1,6].\sqrt 6=[2;\overline{2,\mathbf 4}],\quad \sqrt{11}=[3;\overline{3,\mathbf 6}],\quad \sqrt{23}=[4;\overline{1,3,1,\mathbf 8}],\quad \sqrt{14}=[3;\overline{1,2,1,\mathbf 6}].

I alle fire er det uthevede tallet 2a02a_0. Ser du 2a02a_0 i tabellen, er perioden ferdig i neste rad — og motsatt: har du ikke truffet 2a02a_0, har du ikke fullført perioden.

2. Perioden er symmetrisk bortsett fra siste ledd.

23: 1,3,1symmetrisk,814: 1,2,1symmetrisk,67: 1,1,1symmetrisk,4\sqrt{23}:\ \underbrace{1,3,1}_{\text{symmetrisk}},8\qquad \sqrt{14}:\ \underbrace{1,2,1}_{\text{symmetrisk}},6\qquad \sqrt 7:\ \underbrace{1,1,1}_{\text{symmetrisk}},4

Leddene før 2a02a_0 leses likt forlengs og baklengs. Er den delen ikke symmetrisk, har du regnet feil — og det er en kontroll du får uten ekstra arbeid.

Begge observasjonene er «bør kjenne til», ikke «må sitte utenat» — de er kontroller, ikke verktøy. Men de er blant de billigste kontrollene i hele boka: de koster et blikk på tabellen.

Periodelengden og Pell. Periodens lengde kk bestemmer hvor Pell-løsningen ligger: rad k1k-1 når kk er par, rad 2k12k-1 når kk er odde. Kode D-realistiske oppgaver har par periode, og da holder én gjennomgang av perioden.

Merk hvorfor periodisiteten i det hele tatt finnes: hjelpetallene oppfyller 0mna00\le m_n\le a_0 og 0<dn2a0+10<d_n\le 2a_0+1, så det finnes bare endelig mange mulige par (mn,dn)(m_n,d_n). Etter endelig mange rader må ett gjenta seg — og da gjentar hele utviklingen seg. Det er et skuffeprinsipp-argument, og det er grunnen til at tabellen alltid lukker seg.

✏️Kjedebrøkutviklingen av kvadratrota av 23

Finn kjedebrøkutviklingen til 23\sqrt{23}.

Steg 1: a0a_0. Vi trenger 23\lfloor\sqrt{23}\rfloor. Siden 42=16<23<25=524^2=16<23<25=5^2, er
a0=4.a_0=4.

Steg 2: sett opp tabellen med m0=0m_0=0, d0=1d_0=1, a0=4a_0=4, og bruk
mn+1=andnmn,dn+1=23mn+12dn,an+1=4+mn+1dn+1.m_{n+1}=a_nd_n-m_n,\qquad d_{n+1}=\frac{23-m_{n+1}^2}{d_n},\qquad a_{n+1}=\left\lfloor\frac{4+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor.

Rad n=0n=0: m0=0m_0=0, d0=1d_0=1, a0=4a_0=4.

Rad n=1n=1:
m1=a0d0m0=410=4,m_1=a_0d_0-m_0=4\cdot 1-0=4,
d1=2342d0=23161=7,d_1=\frac{23-4^2}{d_0}=\frac{23-16}{1}=7,
a1=4+47=87=1.a_1=\left\lfloor\frac{4+4}{7}\right\rfloor=\left\lfloor\frac 87\right\rfloor=1.

Rad n=2n=2:
m2=a1d1m1=174=3,m_2=a_1d_1-m_1=1\cdot 7-4=3,
d2=2332d1=2397=147=2,d_2=\frac{23-3^2}{d_1}=\frac{23-9}{7}=\frac{14}7=2,
a2=4+32=72=3.a_2=\left\lfloor\frac{4+3}{2}\right\rfloor=\left\lfloor\frac 72\right\rfloor=3.

Rad n=3n=3:
m3=a2d2m2=323=3,m_3=a_2d_2-m_2=3\cdot 2-3=3,
d3=2332d2=142=7,d_3=\frac{23-3^2}{d_2}=\frac{14}2=7,
a3=4+37=1=1.a_3=\left\lfloor\frac{4+3}{7}\right\rfloor=\left\lfloor 1\right\rfloor=1.

Rad n=4n=4:
m4=a3d3m3=173=4,m_4=a_3d_3-m_3=1\cdot 7-3=4,
d4=2342d3=77=1,d_4=\frac{23-4^2}{d_3}=\frac 77=1,
a4=4+41=8.a_4=\left\lfloor\frac{4+4}{1}\right\rfloor=8.

Rad n=5n=5:
m5=a4d4m4=814=4,d5=23161=7,a5=87=1.m_5=a_4d_4-m_4=8\cdot 1-4=4,\qquad d_5=\frac{23-16}{1}=7,\qquad a_5=\left\lfloor\frac 87\right\rfloor=1.

Nå gjentar det seg: (m5,d5)=(4,7)=(m1,d1)(m_5,d_5)=(4,7)=(m_1,d_1). Perioden har lukket seg.

Tabellen samlet:

nnmnm_ndnd_nana_n
00001144
11447711
22332233
33337711
44441188
55447711 ← lik rad 11

Sluttsvar:
23=[4;1,3,1,8],\sqrt{23}=[4;\overline{1,3,1,8}],
med periode 1,3,1,81,3,1,8 av lengde 44.
Tre kontroller, alle utført:
1. Siste ledd i perioden er 2a02a_0: 8=248=2\cdot 4 ✓ — det er signalet om at perioden slutter der.
2. Alle dnd_n er hele tall: 1,7,2,7,11,7,2,7,1 ✓ (blir en av dem en brøk, er det regnefeil).
3. Numerisk: 234,7958\sqrt{23}\approx 4{,}7958, og

[4;1,3,1]=4+11+13+11=4+11+14=4+45=4,8 [4;1,3,1]=4+\cfrac{1}{1+\cfrac{1}{3+\cfrac 11}}=4+\cfrac{1}{1+\tfrac 14}=4+\tfrac 45=4{,}8\ ✓
altså rett i nærheten.
Om føringen — de fire tingene som gir uttelling:

1. a0a_0 er begrunnet med 42<23<524^2<23<5^2, ikke bare oppgitt.

2. Tabellen er ført rad for rad, med formlene brukt eksplisitt i første rad så leseren ser hva som skjer.
3. Stoppkriteriet er sagt: «(m5,d5)=(m1,d1)(m_5,d_5)=(m_1,d_1), så perioden har lukket seg.» Uten den setningen ser det ut som du stoppet tilfeldig.
4. Overstrek-notasjonen er brukt riktig — perioden starter etter a0a_0.
Merk hvor små tallene holdt seg: mn4m_n\le 4 og dn7d_n\le 7 hele veien. Det er ikke tilfeldig — grensene 0mna00\le m_n\le a_0 og 0<dn2a0+10<d_n\le 2a_0+1 gjelder alltid, og de er grunnen til at algoritmen er regnbar under kode D. Får du store tall i tabellen, har du regnet feil.
Og merk at hele utviklingen tok fem rader med ensifrede tall. Dette er blant de raskeste delpunktene i faget når prosedyren sitter — det er en av grunnene til at kapitlet, tross lav frekvens, er verdt en time hvis du har tiden.

📝Oppgave 3

Finn kjedebrøkutviklingen til 6\sqrt 6. Bruk tabellen med mm, dd og aa, og si hvor perioden lukker seg.

📝Oppgave 4

Finn kjedebrøkutviklingen til 14\sqrt{14}, og kontrollér at siste ledd i perioden er 2a02a_0.

Løkke 3: Konvergentene og rekursjonsskjemaet

~14 minutter.

Nå den delen som må sitte utenat: hvordan du gjør leddene a0,a1,a2,a_0,a_1,a_2,\dots om til brøker, uten å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover hver gang.

Konvergent
Den nn-te konvergenten til en kjedebrøk [a0;a1,a2,][a_0;a_1,a_2,\dots] er brøken du får ved å stoppe etter ana_n:
Cn=[a0;a1,,an]=pnqn.C_n=[a_0;a_1,\dots,a_n]=\frac{p_n}{q_n}.

Vi teller fra C0=a0C_0=a_0, så C3C_3 bruker de fire første leddene a0,a1,a2,a3a_0,a_1,a_2,a_3. Pass på tellingen — det er lett å komme ett hakk feil, og en oppgave som ber om «C3C_3» vil ha nøyaktig den fjerde brøken.

Eksempel, 23=[4;1,3,1,8]\sqrt{23}=[4;\overline{1,3,1,8}]:

nnleddene bruktCnC_ndesimalverdi
004441=4\tfrac 41=44,00004{,}0000
114;14;151=5\tfrac 51=55,00005{,}0000
224;1,34;1,3194\tfrac{19}44,75004{,}7500
334;1,3,14;1,3,1245\tfrac{24}54,80004{,}8000
444;1,3,1,84;1,3,1,821144\tfrac{211}{44}4,79554{,}7955

Og 234,79583\sqrt{23}\approx 4{,}79583.
Legg merke til to ting:
- Konvergentene veksler om det sanne tallet: C0<23C_0<\sqrt{23}, C1>23C_1>\sqrt{23}, C2<23C_2<\sqrt{23}, C3>23C_3>\sqrt{23}, … De med par indeks ligger under, de med odde indeks over. Det er en gratis kontroll.
- De blir raskt gode: C4=21144C_4=\tfrac{211}{44} treffer 23\sqrt{23} med fire desimaler, med en nevner på 4444.
Hvorfor «konvergent»: følgen C0,C1,C2,C_0,C_1,C_2,\dots konvergerer mot tallet kjedebrøken representerer. For en endelig kjedebrøk er den siste konvergenten tallet selv.
Det du bruker konvergentene til: (1) som gode brøktilnærminger, og (2) som løsninger av Pells likning — det siste er hovedbruken i arkivet, og tema for løkke 4.
📜Rekursjonsskjemaet for konvergentene
For en kjedebrøk med ledd a0,a1,a2,a_0,a_1,a_2,\dots er konvergentene Cn=pn/qnC_n=p_n/q_n gitt ved
pn=anpn1+pn2,qn=anqn1+qn2\boxed{p_n=a_np_{n-1}+p_{n-2},\qquad q_n=a_nq_{n-1}+q_{n-2}}
med startverdiene
p1=1,p2=0,q1=0,q2=1.p_{-1}=1,\quad p_{-2}=0,\qquad q_{-1}=0,\quad q_{-2}=1.

Rekursjonsskjemaet må sitte utenat, sammen med startverdiene — det er kapitlets eneste egentlige puggestoff.

Sjekk at startverdiene gir riktig C0C_0:
p0=a0p1+p2=a01+0=a0,q0=a0q1+q2=a00+1=1,p_0=a_0p_{-1}+p_{-2}=a_0\cdot 1+0=a_0,\qquad q_0=a_0q_{-1}+q_{-2}=a_0\cdot 0+1=1,
altså C0=a0/1=a0C_0=a_0/1=a_0 ✓.

Og C1C_1:
p1=a1p0+p1=a1a0+1,q1=a1q0+q1=a1,p_1=a_1p_0+p_{-1}=a_1a_0+1,\qquad q_1=a_1q_0+q_{-1}=a_1,
altså C1=a0a1+1a1C_1=\dfrac{a_0a_1+1}{a_1} — som stemmer med a0+1a1a_0+\dfrac 1{a_1} ✓.

Hvordan du bruker det i praksis: en tabell med fire kolonner.

nnana_npnp_nqnq_n
0011
1100
00a0a_0

Hver ny rad er «ana_n ganger forrige, pluss den før det» — i både teller- og nevnerkolonnen. Det er hele regnearbeidet, og det er addisjon og én multiplikasjon per rad.
Den viktigste kontrollen, som du regner i hver rad:
pnqn1pn1qn=(1)n1.p_nq_{n-1}-p_{n-1}q_n=(-1)^{n-1}.
Utledes på stedet, tre linjer (induksjon, kap. 6.2): for n=0n=0 er p0q1p1q0=a0011=1=(1)1p_0q_{-1}-p_{-1}q_0=a_0\cdot 0-1\cdot 1=-1=(-1)^{-1} ✓. Antar vi formelen for n1n-1, gir rekursjonen

pnqn1pn1qn=(anpn1+pn2)qn1pn1(anqn1+qn2)=pn2qn1pn1qn2,p_nq_{n-1}-p_{n-1}q_n=(a_np_{n-1}+p_{n-2})q_{n-1}-p_{n-1}(a_nq_{n-1}+q_{n-2})=p_{n-2}q_{n-1}-p_{n-1}q_{n-2},

som er minus uttrykket for n1n-1, altså (1)n2=(1)n1-(-1)^{n-2}=(-1)^{n-1} ✓.
To konsekvenser av kontrollen, verdt å kjenne:

1. gcd(pn,qn)=1\gcd(p_n,q_n)=1 — konvergentene er alltid på laveste form. (En felles divisor ville delt (1)n1(-1)^{n-1}.)
2. Avviket er lite: CnCn1=1qnqn1\left|C_n-C_{n-1}\right|=\dfrac{1}{q_nq_{n-1}}, som blir raskt lite når nevnerne vokser.
Og den mest brukte konsekvensen av alle:

αpnqn<1qnqn+1,\left|\alpha-\frac{p_n}{q_n}\right|<\frac{1}{q_nq_{n+1}},

altså at konvergenten treffer tallet α\alpha med en feil som er mindre enn én delt på produktet av to nevnere. Det er derfor konvergentene er de beste brøktilnærmingene — se kap. 7.3.

✏️Konvergenttabellen for kvadratrota av 23

Bruk kjedebrøken 23=[4;1,3,1,8]\sqrt{23}=[4;\overline{1,3,1,8}] fra eksempel 2 til å regne ut konvergentene C0C_0 til C4C_4. Kontrollér hver rad.

Leddene er a0=4a_0=4, a1=1a_1=1, a2=3a_2=3, a3=1a_3=1, a4=8a_4=8 (og deretter gjentas 1,3,1,81,3,1,8).

Sett opp tabellen med startverdiene p2=0p_{-2}=0, p1=1p_{-1}=1, q2=1q_{-2}=1, q1=0q_{-1}=0, og bruk
pn=anpn1+pn2,qn=anqn1+qn2.p_n=a_np_{n-1}+p_{n-2},\qquad q_n=a_nq_{n-1}+q_{n-2}.

Rad n=0n=0 (a0=4a_0=4):
p0=41+0=4,q0=40+1=1.p_0=4\cdot 1+0=4,\qquad q_0=4\cdot 0+1=1.

Rad n=1n=1 (a1=1a_1=1):
p1=14+1=5,q1=11+0=1.p_1=1\cdot 4+1=5,\qquad q_1=1\cdot 1+0=1.

Rad n=2n=2 (a2=3a_2=3):
p2=35+4=19,q2=31+1=4.p_2=3\cdot 5+4=19,\qquad q_2=3\cdot 1+1=4.

Rad n=3n=3 (a3=1a_3=1):
p3=119+5=24,q3=14+1=5.p_3=1\cdot 19+5=24,\qquad q_3=1\cdot 4+1=5.

Rad n=4n=4 (a4=8a_4=8):
p4=824+19=211,q4=85+4=44.p_4=8\cdot 24+19=211,\qquad q_4=8\cdot 5+4=44.

Tabellen samlet, med kontrollene:

nnana_npnp_nqnq_nCn=pn/qnC_n=p_n/q_npn223qn2p_n^2-23q_n^2
00444411441623=716-23=-7
11115511552523=225-23=2
223319194419/4=4,7519/4=4{,}75361368=7361-368=-7
331124245524/5=4,824/5=4{,}8576575=1576-575=\mathbf{1}
44882112114444211/444,7955211/44\approx 4{,}79554452144528=744\,521-44\,528=-7

Kontroll 1 — determinantformelen pnqn1pn1qn=(1)n1p_nq_{n-1}-p_{n-1}q_n=(-1)^{n-1}:
- n=1n=1: 5141=1=(1)05\cdot 1-4\cdot 1=1=(-1)^0
- n=2n=2: 19154=1=(1)119\cdot 1-5\cdot 4=-1=(-1)^1
- n=3n=3: 244195=9695=1=(1)224\cdot 4-19\cdot 5=96-95=1=(-1)^2
- n=4n=4: 21152444=10551056=1=(1)3211\cdot 5-24\cdot 44=1055-1056=-1=(-1)^3
Kontroll 2 — vekslingen om 234,79583\sqrt{23}\approx 4{,}79583:

C0=4<23,C1=5>23,C2=4,75<23,C3=4,8>23,C44,7955<23 C_0=4<\sqrt{23},\quad C_1=5>\sqrt{23},\quad C_2=4{,}75<\sqrt{23},\quad C_3=4{,}8>\sqrt{23},\quad C_4\approx 4{,}7955<\sqrt{23}\ ✓

Par indeks under, odde indeks over ✓.
Kontroll 3 — gcd(pn,qn)=1\gcd(p_n,q_n)=1: gcd(19,4)=1\gcd(19,4)=1, gcd(24,5)=1\gcd(24,5)=1, gcd(211,44)=1\gcd(211,44)=1 ✓.
Sluttsvar: C0=4C_0=4, C1=5C_1=5, C2=194C_2=\tfrac{19}4, C3=245C_3=\tfrac{24}5, C4=21144C_4=\tfrac{211}{44}.
Legg merke til den siste kolonnen. Verdiene pn223qn2p_n^2-23q_n^2 er

7,2,7,1,7,-7,\quad 2,\quad -7,\quad \mathbf 1,\quad -7,\dots
og C3=245C_3=\tfrac{24}5 gir nøyaktig 11. Det betyr at (x,y)=(24,5)(x,y)=(24,5) løser
x223y2=1,x^2-23y^2=1,

som er Pells likning for D=23D=23. Det er ikke tilfeldig at det skjedde i rad 33 — perioden har lengde 44, og løsningen kommer i raden rett før perioden er ferdig. Sammenhengen er tema for løkke 4.

Om føringen — tre ting:

1. Startverdiene står oppgitt. Uten dem er de to første radene uforståelige.
2. Hver rad er regnet ut eksplisitt i første omgang, ikke bare ført inn i tabellen.
3. Kontrollkolonnen pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2 er med. Den koster én multiplikasjon per rad, og den er både feilkontroll og — som vi skal se — svaret på Pell-oppgaven.
Merk hvor lite regnearbeid dette var: fem rader med én multiplikasjon og én addisjon i hver kolonne. Rekursjonsskjemaet er hele grunnen til at konvergenter er praktisk regnbare — alternativet, å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover for hver nn, ville tatt fem ganger så lang tid.

📝Oppgave 5

Bruk 6=[2;2,4]\sqrt 6=[2;\overline{2,4}] fra oppgave 3 til å regne ut konvergentene C0C_0 til C4C_4, med rekursjonsskjemaet. Regn ut pn26qn2p_n^2-6q_n^2 i hver rad.

📝Oppgave 6
a) Finn kjedebrøken til 11\sqrt{11}.
b) Regn ut konvergentene C0C_0 til C3C_3, og finn den første som gir p211q2=1p^2-11q^2=1.

Løkke 4: Pells likning

~14 minutter.

Og her er hovedbruken. Vi har alt sett svaret dukke opp i kontrollkolonnen tre ganger — nå setter vi navn på det og gjør det til en prosedyre.

— naturlig pausepunkt —

Pells likning
Pells likning er likningen
x2Dy2=1,x^2-Dy^2=1,
der DD er et positivt helt tall som ikke er et kvadrattall, og vi søker løsninger i hele tall x,yx,y.

Den trivielle løsningen er (x,y)=(±1,0)(x,y)=(\pm 1,0), som alltid virker. Interessen ligger i de ikke-trivielle løsningene, der y0y\ne 0.

Hvorfor kravet om at DD ikke er et kvadrattall: var D=k2D=k^2, ville likningen vært
x2k2y2=(xky)(x+ky)=1,x^2-k^2y^2=(x-ky)(x+ky)=1,
og et produkt av to hele tall er 11 bare når begge er ±1\pm 1. Det gir bare y=0y=0. Med DD et kvadrattall finnes altså ingen ikke-trivielle løsninger — og det er derfor betingelsen står i definisjonen.

Hovedresultatet, som du skal kjenne til: for hvert DD som ikke er et kvadrattall, har x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 uendelig mange løsninger i positive hele tall, og de kan alle genereres fra den minste. Beviset er ikke pensum.

Eksempler du har regnet ut alt:

DDminste ikke-trivielle løsningkontroll
66(5,2)(5,2)2524=125-24=1
1111(10,3)(10,3)10099=1100-99=1
2323(24,5)(24,5)576575=1576-575=1

Navnet er en historisk feil. Euler tilskrev likningen matematikeren John Pell, men Pell hadde lite å gjøre med den — den ble studert av Brahmagupta og senere av Fermat og Lagrange. Navnet har likevel festet seg, og det er navnet oppgaveteksten bruker.
📜Pell-løsningen leses av fra konvergentene

La DD ikke være et kvadrattall, og la pn/qnp_n/q_n være konvergentene til D=[a0;a1,,ak]\sqrt D=[a_0;\overline{a_1,\dots,a_k}] med periode kk.

Da gjelder:

1. Enhver løsning av x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 i positive hele tall er en konvergent, altså x=pnx=p_n, y=qny=q_n for en nn.
2. Den minste (fundamentale) løsningen finnes i raden n=k1n=k-1 når kk er par, og n=2k1n=2k-1 når kk er odde.

(Vi beviser ikke resultatet — det er utenfor pensum. Men merk at punkt 1 følger av at pn2Dqn2\left|p_n^2-Dq_n^2\right| er lite for konvergenter, og at ingen andre brøker har den egenskapen.)

Prosedyren, og den er det du faktisk skal bruke:

1. Utvikle D\sqrt D som kjedebrøk, og finn periodens lengde kk.
2. Sett opp konvergenttabellen med rekursjonsskjemaet.
3. Regn pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2 i hver rad — og stopp ved første rad som gir 1\mathbf 1.
4. Les av (x,y)=(pn,qn)(x,y)=(p_n,q_n), og kontrollér ved innsetting.

Prosedyren gjør punkt 2 i teoremet unødvendig å huske. Du behøver ikke vite om perioden er par eller odde — du regner kontrollkolonnen og stopper når du treffer 11. Det er derfor punkt 2 er merket «bør kjenne til» og ikke «må sitte utenat»: den forteller deg hvor mange rader du må regne, men kontrollkolonnen forteller deg når du er ferdig.

Eksempler på hvordan periodelengden slår ut:

DDkjedebrøkkkpar/oddeløsning i rad
66[2;2,4][2;\overline{2,4}]22parn=1n=1
1111[3;3,6][3;\overline{3,6}]22parn=1n=1
2323[4;1,3,1,8][4;\overline{1,3,1,8}]44parn=3n=3
1414[3;1,2,1,6][3;\overline{1,2,1,6}]44parn=3n=3
77[2;1,1,1,4][2;\overline{1,1,1,4}]44parn=3n=3
33[1;1,2][1;\overline{1,2}]22parn=1n=1

Merk at alle disse har par periode, og da er løsningen i rad k1k-1. Er perioden odde (som for 13=[3;1,1,1,1,6]\sqrt{13}=[3;\overline{1,1,1,1,6}] med k=5k=5), må du gjennom to perioder — og da blir tallene store. Kode D-realistiske oppgaver har par periode, og det er verdt å vite: får du store tall, sjekk om du har regnet perioden riktig.
Den relaterte likningen x2Dy2=1x^2-Dy^2=-1 har løsning nøyaktig når perioden er odde, og løsningen er i rad k1k-1. For D=6D=6, 1111, 2323 (par periode) har den ingen løsning — som du kan se i kontrollkolonnene: verdiene var 2-2, 2-2 og 7-7, aldri 1-1.

Å generere flere Pell-løsninger
Har du den fundamentale løsningen (x1,y1)(x_1,y_1), får du alle de andre ved å opphøye i potenser:
xn+ynD=(x1+y1D)n.x_n+y_n\sqrt D=\bigl(x_1+y_1\sqrt D\bigr)^n.

For n=2n=2 gir det, utledet på stedet i to linjer:
(x1+y1D)2=x12+2x1y1D+y12D=(x12+Dy12)+(2x1y1)D,\bigl(x_1+y_1\sqrt D\bigr)^2=x_1^2+2x_1y_1\sqrt D+y_1^2D=\bigl(x_1^2+Dy_1^2\bigr)+\bigl(2x_1y_1\bigr)\sqrt D,
altså
x2=x12+Dy12,y2=2x1y1\boxed{x_2=x_1^2+Dy_1^2,\qquad y_2=2x_1y_1}

Formelen for x2,y2x_2,y_2 må sitte utenat — eller, mer presist: kvadreringsgrepet må sitte, og formelen faller ut av det på to linjer.

Hvorfor det virker. Sett N(x,y)=x2Dy2N(x,y)=x^2-Dy^2. Da er
N(x2,y2)=(x12+Dy12)2D(2x1y1)2=x14+2Dx12y12+D2y144Dx12y12N(x_2,y_2)=\bigl(x_1^2+Dy_1^2\bigr)^2-D\bigl(2x_1y_1\bigr)^2=x_1^4+2Dx_1^2y_1^2+D^2y_1^4-4Dx_1^2y_1^2
=x142Dx12y12+D2y14=(x12Dy12)2=12=1.=x_1^4-2Dx_1^2y_1^2+D^2y_1^4=\bigl(x_1^2-Dy_1^2\bigr)^2=1^2=1.
Altså er (x2,y2)(x_2,y_2) også en løsning ✓. Utledningen er fire linjer og kan gjøres på eksamen.

Eksempler, alle kontrollert:

DD(x1,y1)(x_1,y_1)(x2,y2)(x_2,y_2)kontroll
66(5,2)(5,2)(25+24, 20)=(49,20)(25+24,\ 20)=(49,20)24012400=12401-2400=1
1111(10,3)(10,3)(100+99, 60)=(199,60)(100+99,\ 60)=(199,60)3960139600=139\,601-39\,600=1
2323(24,5)(24,5)(576+575, 240)=(1151,240)(576+575,\ 240)=(1151,240)13248011324800=11\,324\,801-1\,324\,800=1

Merk at (49,20)(49,20) og (199,60)(199,60) er nøyaktig konvergentene C3C_3 vi regnet ut i oppgave 5 og 6 — kvadreringen og tabellen gir samme svar. Begge veier er fullgode, og kvadreringen er raskere når du alt har den fundamentale løsningen.
Den generelle formen (som du ikke behøver utenat): xn+1=x1xn+Dy1ynx_{n+1}=x_1x_n+Dy_1y_n og yn+1=x1yn+y1xny_{n+1}=x_1y_n+y_1x_n. Den følger av å gange (x1+y1D)(x_1+y_1\sqrt D) med (xn+ynD)(x_n+y_n\sqrt D).
✏️Eksamensnivå: Pells likning fra kjedebrøk til to løsninger
a) Finn kjedebrøkutviklingen til 7\sqrt 7.
b) Finn den minste ikke-trivielle løsningen av x27y2=1x^2-7y^2=1 ved hjelp av konvergentene.
c) Finn den nest minste løsningen.

Del a)

a0a_0: siden 22=4<7<9=322^2=4<7<9=3^2, er a0=2a_0=2.

Tabellen, med mn+1=andnmnm_{n+1}=a_nd_n-m_n, dn+1=7mn+12dnd_{n+1}=\dfrac{7-m_{n+1}^2}{d_n}, an+1=2+mn+1dn+1a_{n+1}=\left\lfloor\dfrac{2+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor:

Rad 11: m1=210=2m_1=2\cdot 1-0=2, d1=741=3d_1=\dfrac{7-4}{1}=3, a1=2+23=1a_1=\left\lfloor\dfrac{2+2}{3}\right\rfloor=1.

Rad 22: m2=132=1m_2=1\cdot 3-2=1, d2=713=2d_2=\dfrac{7-1}{3}=2, a2=2+12=1a_2=\left\lfloor\dfrac{2+1}{2}\right\rfloor=1.

Rad 33: m3=121=1m_3=1\cdot 2-1=1, d3=712=3d_3=\dfrac{7-1}{2}=3, a3=2+13=1a_3=\left\lfloor\dfrac{2+1}{3}\right\rfloor=1.

Rad 44: m4=131=2m_4=1\cdot 3-1=2, d4=743=1d_4=\dfrac{7-4}{3}=1, a4=2+21=4a_4=\left\lfloor\dfrac{2+2}{1}\right\rfloor=4.

Rad 55: m5=412=2m_5=4\cdot 1-2=2, d5=741=3d_5=\dfrac{7-4}{1}=3lik rad 11, så perioden lukker seg.

nnmnm_ndnd_nana_n
00001122
11223311
22112211
33113311
44221144
552233← lik rad 11

7=[2;1,1,1,4],\sqrt 7=[2;\overline{1,1,1,4}],
med periode av lengde k=4k=4.
Kontroll: siste periodeledd er 4=2a0=224=2a_0=2\cdot 2 ✓, og alle dnd_n er hele tall ✓.

Del b)


Konvergenttabellen, med a0=2a_0=2, a1=1a_1=1, a2=1a_2=1, a3=1a_3=1, a4=4a_4=4 og startverdiene p2=0p_{-2}=0, p1=1p_{-1}=1, q2=1q_{-2}=1, q1=0q_{-1}=0:
nnana_npnp_nqnq_npn27qn2p_n^2-7q_n^2
0022221147=34-7=-3
111112+1=31\cdot 2+1=311+0=11\cdot 1+0=197=29-7=2
221113+2=51\cdot 3+2=511+1=21\cdot 1+1=22528=325-28=-3
331115+3=81\cdot 5+3=812+1=31\cdot 2+1=36463=164-63=\mathbf 1

Første rad med verdien 11 er n=3n=3, altså

(x,y)=(8,3).(x,y)=(8,3).
Kontroll ved innsetting:

82732=6479=6463=1 8^2-7\cdot 3^2=64-7\cdot 9=64-63=1\ ✓

Den minste ikke-trivielle løsningen er (x,y)=(8,3)(x,y)=(8,3).

(Merk at raden stemmer med teoremet: perioden er k=4k=4, som er par, så løsningen skulle komme i rad k1=3k-1=3 ✓. Men vi trengte ikke regelen — kontrollkolonnen fortalte oss når vi var ferdige.)

Kontroll av determinantformelen underveis: n=3n=3 gir p3q2p2q3=8253=1615=1=(1)2p_3q_2-p_2q_3=8\cdot 2-5\cdot 3=16-15=1=(-1)^2 ✓.

Del c)


Vei 1 — kvadrer den fundamentale løsningen.
(8+37)2=64+487+97=64+63+487=127+487,\bigl(8+3\sqrt 7\bigr)^2=64+48\sqrt 7+9\cdot 7=64+63+48\sqrt 7=127+48\sqrt 7,
altså
(x2,y2)=(127,48).(x_2,y_2)=(127,48).

Kontroll ved innsetting:
12727482=1612972304=1612916128=1 127^2-7\cdot 48^2=16\,129-7\cdot 2304=16\,129-16\,128=1\ ✓

(Med formelen: x2=x12+Dy12=64+79=64+63=127x_2=x_1^2+Dy_1^2=64+7\cdot 9=64+63=127 og y2=2x1y1=283=48y_2=2x_1y_1=2\cdot 8\cdot 3=48 — samme svar, og formelen er nettopp utregningen over.)
Vei 2 — fortsett konvergenttabellen. Perioden gjentas, så a4=4a_4=4, a5=1a_5=1, a6=1a_6=1, a7=1a_7=1:

nnana_npnp_nqnq_npn27qn2p_n^2-7q_n^2
444448+5=374\cdot 8+5=3743+2=144\cdot 3+2=1413691372=31369-1372=-3
5511137+8=451\cdot 37+8=45114+3=171\cdot 14+3=1720252023=22025-2023=2
6611145+37=821\cdot 45+37=82117+14=311\cdot 17+14=3167246727=36724-6727=-3
7711182+45=1271\cdot 82+45=127131+17=481\cdot 31+17=481612916128=116\,129-16\,128=\mathbf 1

Samme svar: (127,48)(127,48) ✓ — i rad n=7=2k1n=7=2k-1, altså etter to hele perioder.

Sluttsvar: a) 7=[2;1,1,1,4]\sqrt 7=[2;\overline{1,1,1,4}]; b) (x,y)=(8,3)(x,y)=(8,3); c) (x,y)=(127,48)(x,y)=(127,48).

Om føringen — de fem tingene som gir uttelling:

1. a0a_0 er begrunnet med kvadrattallene rundt 77.
2. Stoppkriteriet for perioden er sagt («rad 55 er lik rad 11»).
3. Kontrollkolonnen pn27qn2p_n^2-7q_n^2 er ført i hver rad. Den er både metoden og kontrollen.
4. Løsningen er kontrollert ved innsetting, med tallene skrevet ut. Det er den ene kontrollen som er umulig å gjøre feil.

5. I c) er begge veier vist, og de gir samme svar. Begge er fullgode — kvadreringen er raskere, tabellen er sikrere hvis du er usikker på formelen.
Om tidsbruken: del a) tar ~6 minutter, del b) ~5 minutter, del c) ~3 minutter med kvadreringen (eller ~7 med tabellen). Til sammen under 15 minutter for tre delpunkt — dette er blant de raskeste tre-delpunktsoppgavene i faget når prosedyren sitter. Det er hovedargumentet for å lese kapitlet hvis du har tiden, tross frekvensen på ~13 %.

📝Oppgave 7
a) Finn den minste ikke-trivielle løsningen av x214y2=1x^2-14y^2=1, ved hjelp av kjedebrøken 14=[3;1,2,1,6]\sqrt{14}=[3;\overline{1,2,1,6}] fra oppgave 4.
b) Finn den nest minste løsningen ved å kvadrere.
📝Oppgave 8
a) Vis at hvis (x1,y1)(x_1,y_1) løser x2Dy2=1x^2-Dy^2=1, så gjør (x2,y2)=(x12+Dy12, 2x1y1)(x_2,y_2)=(x_1^2+Dy_1^2,\ 2x_1y_1) det også.
b) Forklar hvorfor x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 ikke har ikke-trivielle løsninger når DD er et kvadrattall.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt — men merk at dette kapitlet har uvanlig lite som må pugges: rekursjonsskjemaet og kvadreringsgrepet. Resten utledes, og kortene under er derfor mest prosedyre- og kontrollkort.

Prosedyrer pugges ved å kjøres. To nye kjedebrøkutviklinger regnet med lukket bok er mer verdt enn tre gjennomlesninger.

Kort: kjedebrøk av et rasjonalt tall
Prosedyren: kjør Euklids algoritmeaa og bb, og les av kvotientene i rekkefølge.
ab=[q1;q2,q3,,qk+1]\frac ab=[q_1;q_2,q_3,\dots,q_{k+1}]

Ingen ny prosedyre kreves — dette er kap. 1.2 med et annet svar lest ut av samme kjede.

Eksempel: 97=241+1597=2\cdot 41+15, 41=215+1141=2\cdot 15+11, 15=111+415=1\cdot 11+4, 11=24+311=2\cdot 4+3, 4=13+14=1\cdot 3+1, 3=31+03=3\cdot 1+0 gir
9741=[2;2,1,2,1,3].\frac{97}{41}=[2;2,1,2,1,3].

Kontrollen: regn kjedebrøken tilbake fra innerst og utover. Det tar ett minutt og fanger enhver avskrivningsfeil.

Karakteriseringen som er verdt å kunne: et tall har endelig kjedebrøk hvis og bare hvis det er rasjonalt. Den ene retningen er at Euklid stopper; den andre at endelig mange addisjoner og divisjoner av hele tall gir et rasjonalt tall.

Entydigheten: krever du at siste ledd er 2\ge 2, er kjedebrøken til et rasjonalt tall entydig. (Ellers kan du alltid skrive [,an]=[,an1,1][\dots,a_n]=[\dots,a_n-1,1].)

Kort: kjedebrøk av kvadratrota i fem steg
1. a0=Da_0=\lfloor\sqrt D\rfloor, begrunnet med kvadrattallene rundt DD.
2. Sett m0=0m_0=0, d0=1d_0=1.
3. Regn rad for rad:
mn+1=andnmn,dn+1=Dmn+12dn,an+1=a0+mn+1dn+1.m_{n+1}=a_nd_n-m_n,\qquad d_{n+1}=\frac{D-m_{n+1}^2}{d_n},\qquad a_{n+1}=\left\lfloor\frac{a_0+m_{n+1}}{d_{n+1}}\right\rfloor.
4. Stopp når (mn,dn)(m_n,d_n) gjentar seg — da har perioden lukket seg. Si det i besvarelsen.
5. Skriv svaret med overstrek: D=[a0;a1,,ak]\sqrt D=[a_0;\overline{a_1,\dots,a_k}].

Formlene utledes på stedet («trekk ut heltallsdelen, inverter, gjør nevneren rasjonal») — utledningen er ført ut i løkke 2 og tar tre–fire minutter.

De fire kontrollene:

KontrollHva den fanger
alle dnd_n er hele tallregnefeil i raden over
an1a_n\ge 1 for n1n\ge 1feil i heltallsdel-uttrekket
siste periodeledd er 2a02a_0at du stoppet på rett sted
0mna00\le m_n\le a_0, 0<dn2a0+10<d_n\le 2a_0+1at tallene ikke har løpt løpsk

Kode D-realisme: arkivets DD-verdier gir periode 2244 og ensifrede tall i tabellen. Får du lang periode eller store tall, sjekk regningen.
Kort: rekursjonsskjemaet for konvergentene
pn=anpn1+pn2,qn=anqn1+qn2p_n=a_np_{n-1}+p_{n-2},\qquad q_n=a_nq_{n-1}+q_{n-2}
p1=1,p2=0,q1=0,q2=1p_{-1}=1,\quad p_{-2}=0,\qquad q_{-1}=0,\quad q_{-2}=1

Dette er kapitlets eneste egentlige puggestoff. Det må sitte utenat, med startverdiene.

I praksis: en tabell med kolonnene nn, ana_n, pnp_n, qnq_n — og en femte kolonne pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2 når du jakter på Pell.

Hver ny rad: «ana_n ganger forrige, pluss den før det» — i begge kolonnene. Én multiplikasjon og én addisjon per kolonne.

Kontrollen i hver rad:
pnqn1pn1qn=(1)n1.p_nq_{n-1}-p_{n-1}q_n=(-1)^{n-1}.
Den skal gi ±1\pm 1, vekselvis. Utledes på stedet ved induksjon, tre linjer (kap. 6.2).

To konsekvenser: gcd(pn,qn)=1\gcd(p_n,q_n)=1 (konvergentene er på laveste form), og CnCn1=1qnqn1\displaystyle |C_n-C_{n-1}|=\frac{1}{q_nq_{n-1}}.

Tellingen: C0=a0C_0=a_0, så C3C_3 bruker fire ledd. Det er lett å komme ett hakk feil, og en oppgave som ber om C3C_3 vil ha den fjerde brøken.

Kort: konvergentenes tre egenskaper
1. De veksler om tallet. Par indeks under, odde indeks over:
C0<α,C1>α,C2<α,C3>α,C_0<\alpha,\quad C_1>\alpha,\quad C_2<\alpha,\quad C_3>\alpha,\dots
Gratis kontroll: regner du desimalverdiene, skal de hoppe over og under.

2. De er de beste tilnærmingene. Ingen brøk med nevner qn\le q_n treffer α\alpha bedre enn pn/qnp_n/q_n. Presist:
αpnqn<1qnqn+1.\left|\alpha-\frac{p_n}{q_n}\right|<\frac{1}{q_nq_{n+1}}.

3. De er på laveste form: gcd(pn,qn)=1\gcd(p_n,q_n)=1, fra determinantformelen.

Eksempel som viser hvor gode de er. For 234,795832\sqrt{23}\approx 4{,}795832:

konvergentverdiavvik
194\tfrac{19}44,754{,}750,0460{,}046
245\tfrac{24}54,84{,}80,00420{,}0042
21144\tfrac{211}{44}4,795454{,}795450,000380{,}00038

Med nevner 4444 treffer du fire desimaler.
Et stort ledd betyr en uvanlig god konvergent. π=[3;7,15,1,292,]\pi=[3;7,15,1,292,\dots] har leddet 292292, og konvergenten rett før — 355113\tfrac{355}{113} — er derfor eksepsjonelt god (feil under 31073\cdot 10^{-7}).
Der egenskap 2 brukes: rasjonale approksimasjoner i kap. 7.3.
Kort: Pells likning i fire steg

For x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 med DD ikke et kvadrattall:

1. Utvikle D\sqrt D som kjedebrøk, og noter periodens lengde kk.
2. Sett opp konvergenttabellen med rekursjonsskjemaet.
3. Regn pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2 i hver rad, og stopp ved første 11.
4. Les av (x,y)=(pn,qn)(x,y)=(p_n,q_n), og kontrollér ved innsetting.

Steg 3 gjør det unødvendig å huske hvilken rad løsningen kommer i. (Til orientering: rad k1k-1 når kk er par, rad 2k12k-1 når kk er odde — men kontrollkolonnen sier det uansett.)

Kontrollen ved innsetting er den ene som ikke kan lure deg. x2Dy2x^2-Dy^2 skal bli nøyaktig 11. Tjue sekunder, og den fanger alle regnefeil oppover i tabellen.

Kode D-realistiske DD-verdier, med fundamentalløsning:

DDløsningDDløsning
33(2,1)(2,1)1111(10,3)(10,3)
66(5,2)(5,2)1414(15,4)(15,4)
77(8,3)(8,3)2121(55,12)(55,12)
88(3,1)(3,1)2323(24,5)(24,5)

Advarsel: D=13D=13 har fundamentalløsningen (649,180)(649,180), og D=29D=29 har (9801,1820)(9801,1820) — helt urealistisk for hånd. Eksamensoppgaver velger DD med liten løsning, så store tall er et signal om regnefeil.

Kort: generer flere Pell-løsninger
xn+ynD=(x1+y1D)nx_n+y_n\sqrt D=\bigl(x_1+y_1\sqrt D\bigr)^n

For den nest minste, som er den arkivet spør om:
x2=x12+Dy12,y2=2x1y1.x_2=x_1^2+Dy_1^2,\qquad y_2=2x_1y_1.

Kvadreringsgrepet må sitte utenat; formelen utledes på stedet i to linjer: gang ut (x1+y1D)2=x12+Dy12+2x1y1D(x_1+y_1\sqrt D)^2=x_1^2+Dy_1^2+2x_1y_1\sqrt D og les av.

At det virker, utledes også på stedet (fire linjer): x22Dy22=(x12Dy12)2=12=1x_2^2-Dy_2^2=(x_1^2-Dy_1^2)^2=1^2=1. Regningen står i oppgave 8a.

Eksempler:

DD(x1,y1)(x_1,y_1)(x2,y2)(x_2,y_2)
66(5,2)(5,2)(49,20)(49,20)
77(8,3)(8,3)(127,48)(127,48)
1111(10,3)(10,3)(199,60)(199,60)
1414(15,4)(15,4)(449,120)(449,120)
2323(24,5)(24,5)(1151,240)(1151,240)

To veier, begge fullgode: kvadrering, eller å fortsette konvergenttabellen til neste 11. Kvadreringen er raskere når du har (x1,y1)(x_1,y_1); tabellen er sikrere hvis du er usikker på formelen. Si hvilken du bruker.
Den generelle formen (bør kjenne til, ikke pugge): xn+1=x1xn+Dy1ynx_{n+1}=x_1x_n+Dy_1y_n, yn+1=x1yn+y1xny_{n+1}=x_1y_n+y_1x_n.
Kort: koblingen til Euklids algoritme
Kjedebrøk er Euklids algoritme, lest forlengs.

Euklid (kap. 1.2)Kjedebrøk
divisjonskjeden a=q1b+r1a=q_1b+r_1, …leddene [q1;q2,q3,][q_1;q_2,q_3,\dots]
baklengs substitusjon → Bézoutforlengs rekursjon → konvergenter
stopper når resten er 00stopper når resten er 00 (rasjonalt) eller aldri (irrasjonalt)

Samme divisjonskjede, to bruk. Bézout-koeffisientene og konvergentene er to måter å lese den samme informasjonen.
Og selve kvadratrot-algoritmen er samme idé utvidet til irrasjonale tall: trekk ut heltallsdelen (divisjonsalgoritmen), inverter resten (flytt ett hakk), gjenta. Forskjellen er at restene nå er irrasjonale og derfor aldri blir 00 — så algoritmen løper for alltid, og i stedet gjentar den seg.
Hvorfor koblingen er verdt å kjenne under kode D: du har én prosedyre å huske, ikke to. Kjedebrøken av a/ba/b krever ingenting nytt, og kvadratrot-varianten krever bare at du holder tallene på formen D+md\displaystyle \frac{\sqrt D+m}{d}.
Og en fin bit: kjedebrøken [1;1]=[1;1,1,1,][1;\overline 1]=[1;1,1,1,\dots] har konvergentene

11, 21, 32, 53, 85, 138,\tfrac 11,\ \tfrac 21,\ \tfrac 32,\ \tfrac 53,\ \tfrac 85,\ \tfrac{13}8,\dots

Fibonacci-tallene, som er nøyaktig verste tilfelle for Euklids algoritme (kap. 1.2). Alle ledd lik 11 betyr at hver divisjon flytter deg minimalt, og det er samme observasjon sett fra to sider.

Kort: kontrollene i sjanger K

Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har. Disse seks tar til sammen under to minutter.

1. Er alle dnd_n hele tall? I kjedebrøktabellen. En brøk betyr regnefeil i raden over.

2. Er siste periodeledd 2a02a_0? Signalet om at perioden er ferdig.

3. Er perioden symmetrisk bortsett fra siste ledd? 23\sqrt{23}: 1,3,11,3,1 og så 88 ✓.

4. Gir determinantformelen ±1\pm 1? pnqn1pn1qn=(1)n1p_nq_{n-1}-p_{n-1}q_n=(-1)^{n-1}, i hver rad.

5. Veksler konvergentene om tallet? Par indeks under, odde over.

6. Gir innsettingen nøyaktig 11? x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 — den ene kontrollen som ikke kan lure deg.

Legg til to gratis grovkontroller:

- Er tallene i kjedebrøktabellen små? mna0m_n\le a_0 og dn2a0+1d_n\le 2a_0+1. Store tall = feil.
- Er verdiene pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2 små og periodiske? For 23\sqrt{23} var de 7,2,7,1,7,2,-7,2,-7,1,-7,2,\dots. Et stort tall betyr feil lenger opp.

Og den viktigste vanen: før kontrollkolonnen mens du regner tabellen, ikke etterpå. Da fanger du feilen i raden der den skjer, i stedet for å måtte regne om alt.

Kort: tidsbudsjettet for en K-oppgave

Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.

ArbeidTid
a0a_0 og oppsett av kjedebrøktabellen~2 min
Kjedebrøkutviklingen (4–6 rader)~5 min
Konvergenttabellen (4–5 rader)~4 min
Kontrollkolonnen pn2Dqn2p_n^2-Dq_n^2~2 min
Avlesning og innsettingskontroll~2 min

Til sammen 13–15 minutter for en full kjedebrøk-og-Pell-oppgave med to–tre delpunkt. Det er blant de raskeste oppgavene i faget når prosedyren sitter — alt er addisjon og små multiplikasjoner.
Hvor tiden går galt: i regnefeil som forplanter seg nedover tabellen. Motmiddelet er kontrollkolonnen ført underveis.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å regne kjedebrøken ut fra innerst og utover for hver konvergent (bruk rekursjonsskjemaet), og å fortsette tabellen etter at du har funnet 11.
Realistisk forventning, og den ærlige avveiningen: sjangeren er ~13 % frekvent, så sjansen for å møte den er om lag én av åtte. Men møter du den, er den billig — 15 minutter for et delpunkt du kan sikre helt. Det er hele argumentet for å lese kapitlet hvis du har tiden, og for å hoppe over det hvis du har tre dager.

Kort: selvdiagnose for kjedebrøk og Pell

Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:

- ☐ Hvordan finner du kjedebrøken til a/ba/b? (Ett ord: hvilken algoritme?)
- ☐ Hva er de tre formlene i kvadratrot-algoritmen, og hva er ideen bak dem?
- ☐ Når stopper du kjedebrøktabellen?
- ☐ Hva er rekursjonsskjemaet for pnp_n og qnq_n, med startverdier?
- ☐ Hvilken kontroll regner du i hver rad av konvergenttabellen?
- ☐ Hvordan leser du Pell-løsningen ut av tabellen?
- ☐ Hvordan finner du den nest minste Pell-løsningen?
- ☐ Hvorfor har x2Dy2=1x^2-Dy^2=1 ingen ikke-triviell løsning når DD er et kvadrattall?

Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.

Deretter, og det er den viktigste delen: utvikle 33\sqrt{33} og finn den fundamentale løsningen av x233y2=1x^2-33y^2=1, med lukket bok.

(Fasit: a0=5a_0=5 siden 25<33<3625<33<36; tabellen gir 33=[5;1,2,1,10]\sqrt{33}=[5;\overline{1,2,1,10}] med periode 44; konvergentene er 51\tfrac 51, 61\tfrac 61, 173\tfrac{17}3, 234\tfrac{23}4, og 2323342=529528=123^2-33\cdot 4^2=529-528=1, så løsningen er (23,4)(23,4).)

Hvis noe glapp: punkt 4 og 6 er de to som gir uttelling i seg selv. Prioritér dem — resten kan utledes.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.