Tilbake
1.2

1.2 Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

Begge figurtypene sensor krever, dynamikken mot likevekt — og presiseringen som skiller «positivt feil» fra fullt hus.

60 min
8 oppgaver
Steady statefasediagramtilpasningsbane
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Forkunnskaper: Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell. Du trenger to ting derfra, og bare de to:

- produktfunksjonen per arbeider y=f(k)y = f(k), stigende og konkav (f>0f' > 0, f<0f'' < 0),
- bevegelsesligningen Δk=sf(k)(n+δ)k\Delta k = s f(k) - (n+\delta)k, med sf(k)s f(k) som investering per arbeider og (n+δ)k(n+\delta)k som utvanning.

Symbolet kk betyr fortsatt kapital per arbeider, K/LK/L.

Hvor ender økonomien?

Tenk på et land som starter med lite utstyr per arbeider — få maskiner, dårlige veier, gammelt kraftnett. Sparingen bygger opp kapital raskt, og produksjonen per arbeider vokser kraftig i noen tiår. Så flater det ut. Sør-Korea på 1970- og 1980-tallet og Kina fra 1990-tallet er de mest omtalte eksemplene, og mønsteret er alltid det samme: sterk vekst først, avtakende vekst siden.

Vekstmodellen forklarer dette mønsteret med én mekanisme. Den forklarer også hvorfor veksten ikke fortsetter for evig, og hvor økonomien til slutt lander.

Kapitlet er bygget som tre læringsløkker: først finner vi likevekten og tegner fasediagrammet (løkke 1), så viser vi at økonomien faktisk beveger seg mot likevekten (løkke 2), og til slutt tegner vi utviklingen over tid og gjør den presiseringen sensor krever (løkke 3).

Løkke 1 — Likevekten og fasediagrammet (~20 min)

Når står kapitalen per arbeider stille?

Bevegelsesligningen sier hvordan kapitalen per arbeider endrer seg:

Δk=sf(k)(n+δ)k\Delta k = s f(k) - (n+\delta)k

Kapitalen per arbeider står stille når endringen er null, altså når de to leddene er like store:

sf(k)=(n+δ)ks f(k^*) = (n+\delta)k^*

Intuisjon: det investeres nøyaktig så mye per arbeider som det som trengs for å erstatte slitasjen og utstyre de nye arbeiderne. Ikke mer, ikke mindre. Da blir kapitalintensiteten liggende der den er, år etter år.

Vi kaller denne tilstanden steady state — på norsk gjerne «langsiktig likevekt» eller «stasjonær tilstand» — og merker likevektsverdien med stjerne: kk^*. Produksjonen per arbeider i likevekt er y=f(k)y^* = f(k^*), og forbruket per arbeider er (1s)f(k)(1-s)f(k^*).

Legg merke til at dette er en likevekt i en dynamisk modell: ingenting er i balanse i markedsforstand, det er bare slik at de to strømmene inn og ut nøyaktig oppveier hverandre.

Steady state (langsiktig likevekt)
Tilstanden der kapitalen per arbeider ikke lenger endrer seg: Δk=0\Delta k = 0.

sf(k)=(n+δ)ks f(k^*) = (n+\delta)k^*

Investeringen per arbeider er da akkurat stor nok til å erstatte kapitalslitet og utstyre de nye arbeiderne, slik at kapitalintensiteten blir liggende i ro.

Merk hva som ikke står stille: samlet kapital og samlet produksjon fortsetter å vokse, med raten nn. Det er bare størrelsene per arbeider som er konstante. Denne presiseringen kommer igjen i løkke 3 — den er den enkeltsetningen som oftest skiller et halvt fra et helt svar i denne sjangeren.

Likevektsbetingelsen sf(k)=(n+δ)ks f(k^*) = (n+\delta)k^*

Ligningen som bestemmer likevektsverdien for kapital per arbeider.

Venstresiden er hva økonomien faktisk investerer per arbeider; høyresiden er hva den investere per arbeider for at kapitalintensiteten skal stå stille.

På eksamen er det ofte nok å skrive ned denne betingelsen og vise den grafisk — du skal normalt ikke løse den for kk^*. Modellen er skrevet med en generell ff, og emnet har ingen rene talloppgaver.

Likevektsnivået kk^*

Den verdien av kapital per arbeider der sparingen per arbeider akkurat dekker utvanningen — grafisk skjæringspunktet mellom sparekurven og utvanningsstrålen.

kk^* er endogen: den bestemmes av modellen, og den flytter seg når en av de eksogene parametrene endres. All komparativ statikk i kap. 1.3 består i å finne ut hvilken vei kk^* flytter seg.

At det finnes nøyaktig ett slikt punkt utenom origo, skyldes formen på kurvene: den konkave sparekurven starter brattere enn den rette strålen og flater ut, så den blir før eller siden innhentet — og bare én gang.

Fasediagrammet: figuren du må kunne tegne

Den første av de to figurene sensor spør etter, er fasediagrammet. Den tegner de to leddene i bevegelsesligningen som funksjoner av kk.

Figur i ord — fasediagrammet. Horisontalaksen er kapital per arbeider, kk. Vertikalaksen måler investering og utvanning per arbeider, altså kroner per arbeider per år. Inn i diagrammet tegner du to kurver, begge fra origo:

- Sparekurven sf(k)s f(k) er stigende og konkav — bratt i starten, stadig slakere mot høyre. Formen arves direkte fra f(k)f(k), siden ss bare er en konstant som klemmer kurven nedover.
- Utvanningsstrålen (n+δ)k(n+\delta)k er en rett linje gjennom origo med helning n+δn+\delta. Den er rett fordi kk inngår lineært.

De to kurvene møtes i ett punkt utenom origo. Merk skjæringspunktet A, og trekk en stiplet hjelpelinje rett ned til horisontalaksen — der leser du av kk^*.

Hvorfor de krysser akkurat én gang. Nær origo er sparekurven brattest, fordi f(k)f'(k) er stor når kapitalen er knapp. Etter hvert flater den ut, mens strålen fortsetter med samme helning. Da må strålen ta igjen sparekurven, og siden sparekurven aldri blir brattere igjen (den er konkav), kan de ikke krysse mer enn én gang.

Fasediagrammet

Figuren som setter de to leddene i bevegelsesligningen opp mot hverandre, med kapital per arbeider på den horisontale aksen.

Den inneholder alltid to elementer: den konkave sparekurven sf(k)s f(k) og den rette utvanningsstrålen (n+δ)k(n+\delta)k. Skjæringspunktet gir likevekten kk^*.

Navnet «fasediagram» kommer av at figuren viser bevegelsen i systemet, ikke bare en likevekt: den vertikale avstanden mellom kurvene er Δk\Delta k, altså farten økonomien beveger seg med. Det er derfor figuren kan svare på både «hvor ender vi» og «hvor fort går det».

Sparekurven sf(k)s f(k)

Investeringen per arbeider tegnet som funksjon av kapitalen per arbeider — den konkave kurven i fasediagrammet.

Formen arves fra produktfunksjonen: siden ff er stigende og konkav, og ss er en positiv konstant mellom 0 og 1, er sf(k)s f(k) også stigende og konkav, men ligger lavere.

En vanlig tegnefeil er å gjøre sparekurven rett. Da forsvinner hele likevekten, og med den alt kapitlet handler om.

Utvanningsstrålen (n+δ)k(n+\delta)k

Den rette linjen gjennom origo med helning n+δn+\delta, som viser hvor mye som må investeres per arbeider for at kapitalintensiteten skal stå stille.

At den er rett, følger av at kravet er proporsjonalt med kapitalbeholdningen: dobbelt så mye kapital per arbeider betyr dobbelt så mye slitasje og dobbelt så mye å utstyre nye arbeidere med.

Helningen er den eneste tingen som endres når nn eller δ\delta endres — og siden begge inngår i summen, ser skiftene i figuren helt like ut. At de likevel har ulike konsekvenser, er poenget i kap. 1.3.

✏️Eksempel 1: Bestem likevekten grafisk (sjanger B)

En økonomi har konstant sparerate ss, befolkningsvekst nn og kapitalslit δ\delta. Bestem likevekten grafisk, og forklar hva figuren viser.

Figur i ord. Tegn et diagram med kapital per arbeider kk på den horisontale aksen og investering/utvanning per arbeider på den vertikale. Tegn inn:

- den konkave, stigende kurven sf(k)s f(k) fra origo,
- den rette strålen (n+δ)k(n+\delta)k fra origo, med konstant helning.

Kurvene skjærer hverandre i punktet A. Trekk en stiplet loddrett linje fra A ned til horisontalaksen og merk skjæringen kk^*.

Forklaring — hva figuren sier. I punktet A er investeringen per arbeider akkurat lik det som kreves for å holde kapitalen per arbeider uendret:

sf(k)=(n+δ)k.s f(k^*) = (n+\delta)k^*.

Til venstre for kk^* ligger sparekurven over strålen. Det betyr at det investeres mer enn det som trengs, slik at Δk>0\Delta k > 0 og kapitalintensiteten vokser. Til høyre for kk^* ligger sparekurven under strålen, slik at Δk<0\Delta k < 0 og kapitalintensiteten faller. Avstanden mellom kurvene er altså ikke bare pynt: den er Δk\Delta k, og den forteller hvor fort økonomien beveger seg.

Hvorfor bare ett skjæringspunkt? Nær origo er f(k)f'(k) stor, så sparekurven starter brattere enn strålen. Fordi ff er konkav, flater sparekurven ut mens strålen beholder helningen. Strålen tar derfor igjen sparekurven én gang — og siden sparekurven aldri blir brattere igjen, kan de ikke møtes flere ganger.

Legg merke til én ting til: vi har funnet kk^* uten å regne. Det er slik denne sjangeren skal besvares. Modellen er skrevet med en generell ff, og likevektsbetingelsen kan i alminnelighet ikke løses eksplisitt — men den kan alltid tegnes.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren gjengivelse. Sjanger B.) Skriv ned betingelsen for steady state, og svar kort:

a) Hva sier venstresiden økonomisk?

b) Hva sier høyresiden?

c) Hva slags kurve er hver av dem i fasediagrammet?

📝Oppgave 2
Sjanger B

Forklar, uten å regne, hvorfor de to kurvene i fasediagrammet krysser hverandre nøyaktig én gang utenom origo. Hvilken av modellens antakelser bærer argumentet?

Løkke 2 — Dynamikken: hvorfor økonomien går mot likevekten (~20 min)

— naturlig pausepunkt —

Å finne et punkt der ingenting endrer seg, er én ting. Å vise at økonomien faktisk havner der, er noe annet — og det er den delen som oftest mangler i besvarelser.

Stabilitet: pilene i figuren

Se på fasediagrammet igjen, og les av den vertikale avstanden mellom kurvene. Den avstanden er Δk\Delta k:

- Til venstre for kk^* ligger sparekurven over strålen, så sf(k)>(n+δ)ks f(k) > (n+\delta)k og dermed Δk>0\Delta k > 0. Kapitalen per arbeider vokser, og økonomien beveger seg mot høyre — mot kk^*.
- Til høyre for kk^* ligger sparekurven under strålen, så Δk<0\Delta k < 0. Kapitalen per arbeider faller, og økonomien beveger seg mot venstre — igjen mot kk^*.

I figuren markerer du dette med dynamikkpiler langs den horisontale aksen: en pil mot høyre i området under kk^*, en pil mot venstre i området over. Pilene peker mot likevekten fra begge sider. Da har du vist at likevekten er stabil, og det er stabilitetsargumentet sensor ser etter.

Intuisjon: et fattig land investerer mer enn det som trengs for å holde tritt, og bygger seg derfor oppover. Et land med usedvanlig mye kapital per arbeider klarer ikke å vedlikeholde alt sammen med den spareraten det har, og glir nedover. Begge ender samme sted.

Farten avtar på veien opp. Legg merke til hvordan avstanden mellom kurvene endrer seg. Den er størst et stykke til venstre for kk^* og krymper mot null når vi nærmer oss. Derfor er veksten sterkest i starten og avtar etter hvert. Dette er modellens forklaring på innhentingsveksten i Sør-Korea og Kina: fattige land som har den samme spareraten og teknologien, vokser raskere nettopp fordi de er fattige.

Stabil likevekt

En likevekt som økonomien vender tilbake til etter en forstyrrelse — og som den nærmer seg fra begge sider.

I vekstmodellen er kk^* stabil fordi Δk>0\Delta k > 0 for all k<kk < k^* og Δk<0\Delta k < 0 for all k>kk > k^*. Pilene i figuren peker innover fra begge kanter.

Stabilitetsargumentet er en egen del av svaret i sjanger B, ikke noe som følger av seg selv. Og det er ikke en selvfølge i alle varianter av modellen: i kap. 1.6 møter du en likevekt der pilene peker bort fra punktet.

Dynamikkpiler

Pilene du tegner langs kk-aksen i fasediagrammet for å vise hvilken vei økonomien beveger seg i hvert intervall.

Regelen er enkel: peker sparekurven over strålen, går pilen mot høyre; ligger den under, går pilen mot venstre.

Pilene er ikke pynt. De er den grafiske formen på stabilitetsargumentet, og i modeller med flere skjæringspunkter er de den eneste raske måten å avgjøre hvilke likevekter som er stabile.

Tilpasningsbanen (overgangsfasen)

Veien økonomien følger fra der den står i dag, til den nye likevekten — ikke selve likevekten, men reisen dit.

I vekstmodellen er tilpasningsbanen alltid av samme type: bevegelsen er raskest i starten og avtar gradvis, slik at kk nærmer seg kk^* uten noen gang å nå det helt.

En sensorveiledning i dette emnet sier rett ut at «veien ut til likevekten er også viktig». Det gir bokas feilregister nummer #12: å svare med likevekten alene, uten tilpasningsbanen, er et halvt svar.

Innhentingsvekst (konvergens)

Modellens spådom om at et land som starter med lite kapital per arbeider, vokser raskere enn et ellers likt land som allerede er nær likevekten.

Mekanismen er avstanden mellom kurvene i fasediagrammet: den er stor når kk er langt under kk^*, og krymper mot null når kk nærmer seg.

Forbeholdet «ellers likt» er avgjørende. Modellen sier at land med samme sparerate, befolkningsvekst, kapitalslit og teknologi nærmer seg samme kk^*. Land som er ulike på disse punktene, har hver sin likevekt og trenger ikke nærme seg hverandre i det hele tatt.

✏️Eksempel 2: Vis at likevekten er stabil (sjanger B)

En økonomi starter med en kapitalintensitet k0k_0 som ligger langt under likevektsverdien. Vis at økonomien beveger seg mot likevekten, og forklar hvorfor veksten er sterkest i starten.

Figur i ord. Bruk fasediagrammet fra eksempel 1: kk på den horisontale aksen, den konkave kurven sf(k)s f(k) og den rette strålen (n+δ)k(n+\delta)k, med skjæringspunktet A over kk^*. Marker startpunktet k0k_0 langt til venstre for kk^* på aksen, og trekk en loddrett stiplet linje opp fra k0k_0 til begge kurvene. Den vertikale avstanden mellom de to skjæringene med den stiplede linjen er Δk\Delta k i startpunktet — marker den med en dobbeltpil. Tegn til slutt dynamikkpiler langs aksen: mot høyre i hele området til venstre for kk^*, mot venstre i området til høyre.

Mekanismen i ord. I k0k_0 ligger sparekurven over strålen:

sf(k0)>(n+δ)k0Δk>0.s f(k_0) > (n+\delta)k_0 \quad \Longrightarrow \quad \Delta k > 0.

Økonomien investerer altså mer per arbeider enn det som skal til for å erstatte slitasjen og utstyre de nye arbeiderne. Overskuddet legger seg til kapitalbeholdningen, og kk vokser. Så lenge kk er mindre enn kk^*, gjentar dette seg periode etter periode, og økonomien beveger seg mot høyre.

Hvorfor veksten avtar. Etter hvert som kk vokser, flater sparekurven ut, mens strålen fortsetter rett fram. Avstanden mellom dem — altså Δk\Delta k — krymper. Veksten er derfor sterkest helt i starten og blir gradvis svakere, uten at den noen gang snur.

Bakenforliggende årsak. Det er avtakende grenseproduktivitet som driver dette. Når kapitalen er knapp, gir hver ny maskin per arbeider et stort produksjonstillegg, og dermed mye ekstra sparing. Når kapitalen er rikelig, gir den neste maskinen lite, samtidig som slitasjen og utvanningen vokser proporsjonalt med beholdningen. Til slutt spiser utvanningen opp hele den ekstra sparingen — og da er vi i A.

Fra motsatt kant. Hadde økonomien i stedet startet til høyre for kk^*, ville sparekurven ligget under strålen, Δk\Delta k vært negativ, og kapitalintensiteten falt mot kk^*. Likevekten nås altså fra begge sider, og er dermed stabil.

📝Oppgave 3
Sjanger B

I fasediagrammet ligger sparekurven under utvanningsstrålen for en gitt verdi av kk.

a) Hva er fortegnet på Δk\Delta k der?

b) Hvilken vei peker dynamikkpilen?

c) Hva skjer med produksjonen per arbeider mens dette pågår?

📝Oppgave 4
Sjanger B

To land har samme produktfunksjon, samme sparerate, samme befolkningsvekst og samme kapitalslit. Land A har i dag halvparten så mye kapital per arbeider som land B, og begge ligger under sin likevekt.

a) Hvilket land vokser raskest nå, og hvorfor?

b) Hvor ender de to landene på lang sikt?

c) Hvilken forutsetning i oppgaven er avgjørende for svaret i b), og hva ville skjedd uten den?

Løkke 3 — Tidsbanen og presiseringen sensor krever (~20 min)

— naturlig pausepunkt —

Fasediagrammet forteller hvor økonomien ender, men det viser ikke tid. Den andre figuren gjør nettopp det — og når en oppgave ber om «to figurer», er det dette paret som menes.

Tidsbanediagrammet

Figur i ord — tidsbanen. Horisontalaksen er nå tiden tt, ikke kapitalintensiteten. Vertikalaksen er nivå. Tegn to kurver som begge starter lavt til venstre:

- den nedre merket kk, som stiger og flater ut mot en vannrett stiplet asymptote merket kk^*,
- den øvre merket yy, som stiger og flater ut mot en vannrett stiplet asymptote merket y=f(k)y^* = f(k^*).

Begge kurvene er konkave: brattest helt i starten, deretter stadig slakere, og de når aldri asymptoten helt. Sett gjerne en pil ved den bratte delen med teksten «veksten er sterkest i starten og avtar».

Forbruket per arbeider, (1s)f(k)(1-s)f(k), har nøyaktig samme form som yy-kurven, bare skalert ned med faktoren (1s)(1-s). Det er verdt å nevne i en besvarelse: velstandsmålet folk faktisk merker, følger samme bane som produksjonen.

En liten nyanse du kan nevne, men ikke trenger å tegne: starter økonomien svært nær null, kan begynnelsen på banen være S-formet, fordi produksjonsnivået da er så lavt at også sparingen er liten i absolutte tall. Hovedbildet — avtakende vekst mot en asymptote — er uansett det samme.

Tidsbanediagrammet

Figuren med tid på den horisontale aksen, som viser hvordan kk og yy utvikler seg fram mot likevekten.

Begge kurvene stiger konkavt mot hver sin vannrette asymptote — kk^* og y=f(k)y^* = f(k^*) — og nærmer seg dem uten å nå dem.

Denne figuren er den andre halvdelen av svaret i sjanger B. Når en oppgave ber om «én figur som bestemmer likevekten og én som viser utviklingen over tid», er det fasediagrammet og tidsbanediagrammet som menes — og å levere bare det ene er å levere halve svaret.

Asymptotisk tilnærming

At en størrelse nærmer seg en grenseverdi uten noen gang å nå den helt.

I vekstmodellen når økonomien strengt tatt aldri kk^*: hvert år lukkes en del av det gjenstående gapet, men gapet lukkes aldri fullstendig.

Praktisk betydning på eksamen er liten, men presisjonen er gratis: skriv «nærmer seg kk^*», ikke «når kk^* etter noen år». Det er også grunnen til at tidsbanekurven skal tegnes som en kurve som flater ut mot en stiplet linje, ikke som en kurve som treffer den.

Per arbeider konstant, totalt vokser med nn
Kjernepresiseringen i steady state: kk og yy er konstante, mens KK og YY vokser med raten nn.

ΔKK=ΔYY=n,Δkk=Δyy=0\frac{\Delta K}{K} = \frac{\Delta Y}{Y} = n, \qquad \frac{\Delta k}{k} = \frac{\Delta y}{y} = 0

Sammenhengen følger av at k=K/Lk = K/L: skal en brøk med voksende nevner være konstant, må telleren vokse like raskt.

En sensorveiledning i emnet omtaler den motsatte påstanden som positivt feil, og presiseringen dukker opp igjen i drillkapitlet kap. 1.7. Skriv den som én setning i hvert steady state-svar, så er den unnagjort.

Vekstratene i steady state

En kompakt oversikt over hva som vokser og hva som står stille når økonomien har nådd likevekt:

StørrelseVekstrate i steady state
k=K/Lk = K/L0
y=Y/Ly = Y/L0
Forbruk per arbeider (1s)f(k)(1-s)f(k)0
LLnn
KKnn
YYnn

Legg merke til at ingen av størrelsene per arbeider vokser. Det er en av modellens sterkeste påstander, og den er samtidig dens største svakhet som beskrivelse av virkeligheten — rike land har hatt vedvarende vekst i produksjonen per arbeider.
Løsningen på det problemet er produktivitetsvekst, og den kommer i kap. 1.4.

✏️Eksempel 3: Full besvarelse på eksamensnivå (sjanger B)

«Kapitalen per arbeider i et land ligger i utgangspunktet langt under likevektsnivået. Tegn én figur som bestemmer likevekten, og én som viser utviklingen over tid. Forklar hvorfor veksten er sterkest i starten. Hva skjer med samlet produksjon i likevekten?»

Modellen. Produksjonen per arbeider er y=f(k)y = f(k) med f(k)>0f'(k) > 0 og f(k)<0f''(k) < 0, der k=K/Lk = K/L. Kapitalen per arbeider følger

Δk=sf(k)(n+δ)k,\Delta k = s f(k) - (n+\delta)k,

der sf(k)s f(k) er investeringen per arbeider og (n+δ)k(n+\delta)k er det som kreves for å erstatte slitasjen (δk\delta k) og utstyre de nye arbeiderne (nknk). Parametrene ss, nn og δ\delta er eksogene og positive.

Figur 1 — fasediagrammet. Horisontalakse kk, vertikalakse investering og utvanning per arbeider. Konkav, stigende kurve sf(k)s f(k) fra origo; rett stråle (n+δ)k(n+\delta)k fra origo. Skjæringspunktet merkes A, med stiplet hjelpelinje ned til kk^*. Startpunktet k0k_0 markeres langt til venstre for kk^*, og dynamikkpiler tegnes langs aksen: mot høyre til venstre for kk^*, mot venstre til høyre for kk^*.

Figuren bestemmer likevekten: i A er sf(k)=(n+δ)ks f(k^*) = (n+\delta)k^*, altså Δk=0\Delta k = 0.

Figur 2 — tidsbanen. Horisontalakse tid tt, vertikalakse nivå. To konkave, stigende kurver: kk mot den vannrette stiplede asymptoten kk^*, og yy mot asymptoten y=f(k)y^* = f(k^*). Begge er brattest helt i starten og flater ut.

Hvorfor veksten er sterkest i starten. I k0k_0 er avstanden mellom sparekurven og strålen stor, og den avstanden er Δk\Delta k. Økonomien investerer altså langt mer per arbeider enn det som skal til for å holde kapitalintensiteten oppe, og forskjellen legger seg til beholdningen. Etter hvert som kk vokser, flater sparekurven ut — det er avtakende grenseproduktivitet: den neste maskinen per arbeider gir mindre tillegg enn den forrige. Samtidig vokser utvanningen proporsjonalt med beholdningen. Gapet krymper derfor, og veksten avtar. Til slutt er hele den ekstra sparingen spist opp av slitasje og utvanning, og økonomien ligger i A.

Hva skjer med samlet produksjon i likevekten? Her er presiseringen som må med: i likevekt er størrelsene per arbeider konstante, mens totalstørrelsene vokser. Siden k=K/Lk = K/L er konstant mens LL vokser med raten nn, må KK vokse med raten nn. Det samme gjelder samlet produksjon, siden Y=f(k)LY = f(k)\cdot L og f(k)f(k) er konstant:

ΔYY=ΔKK=n.\frac{\Delta Y}{Y} = \frac{\Delta K}{K} = n.

Samlet produksjon står altså ikke stille i likevekten — den vokser i takt med befolkningen. Det som står stille, er velstanden per hode. Landet blir større, ikke rikere.

— naturlig pausepunkt —

En ekstra observasjon som er billig å ta med. Forbruket per arbeider, (1s)f(k)(1-s)f(k), følger samme bane som yy, bare skalert ned med faktoren (1s)(1-s). Modellen sier altså at innhentingsfasen gir stigende levestandard, men at den stanser — med mindre noe annet kommer til. Det «noe annet» er produktivitetsvekst, som behandles i kap. 1.4.

📝Oppgave 5
Sjanger B

Er følgende påstand riktig eller gal? Begrunn med én til to setninger.

«I steady state står samlet produksjon YY stille.»

📝Oppgave 6
Sjanger B

Tegn tidsbanediagrammet i ord for en økonomi som starter med kapital per arbeider over likevektsnivået.

a) Beskriv formen på kurvene for kk og yy.

b) Forklar mekanismen som driver bevegelsen.

c) Hva skjer med samlet kapital KK underveis — kan du si noe sikkert?

📝Oppgave 7
Sjanger B

En besvarelse leverer et perfekt tegnet fasediagram med kk^* markert, og ingenting annet.

a) Hva mangler, målt mot det sensor krever?

b) Skriv den manglende teksten, i høyst seks setninger.

📝Oppgave 8

(Krevende. Sjanger B.) Anta at hele arbeidsstyrken i et land plutselig blir 20 prosent mindre — for eksempel som følge av utvandring — mens kapitalbeholdningen KK er uendret. Alle parametrene ss, nn og δ\delta er som før.

a) Hva skjer med kk i det øyeblikket utvandringen skjer?

b) Beskriv den videre utviklingen i kk og yy, i ord og som tidsbane.

c) Hva skjer med samlet produksjon YY på lang sikt, sammenlignet med en tenkt bane uten utvandring?

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Produksjon per arbeider i likevekt yy^*

Verdien produksjonen per arbeider lander på i steady state: y=f(k)y^* = f(k^*).

Dette er modellens velstandsmål på lang sikt, og det er størrelsen alle komparativ statikk-oppgaver egentlig handler om: blir landet rikere eller fattigere per hode av den endringen oppgaven beskriver?

Siden ff er stigende, flytter yy^* seg alltid samme vei som kk^*. Det gjør mange svar enklere: har du først bestemt retningen på kk^*, følger retningen på yy^* av seg selv.

Forbruk per arbeider i likevekt
Den delen av produksjonen per arbeider som forbrukes når økonomien er i steady state:

c=(1s)f(k)c^* = (1-s)f(k^*)

Dette er den størrelsen som til syvende og sist måler levestandard, og den som gullregelen i kap. 1.5 maksimerer.

Uttrykket inneholder ss to ganger, og det er kilden til modellens mest kjente ubestemthet: en høyere sparerate løfter f(k)f(k^*), men senker andelen (1s)(1-s).

Startverdien k0k_0

Kapitalintensiteten økonomien har når analysen begynner — der du setter blyanten i fasediagrammet.

Startverdien bestemmer hvor økonomien er, men ikke hvor den ender: likevekten kk^* avhenger bare av ss, nn, δ\delta og formen på ff.

Skillet er verdt å ha klart for seg, fordi mange oppgaver spiller nettopp på det. Et sjokk i startverdien (som utvandring eller krigsødeleggelser) gir en overgangsfase, men flytter ikke likevekten. Et sjokk i en parameter flytter likevekten.

Figurkravet: figur og forklaring hører sammen

Sensorstandarden i denne sjangeren: en korrekt figur med forklarende tekst er fullgodt svar.

Kravet har to sider, og begge håndheves. Figur uten forklaring gir ikke full uttelling, fordi sensor ikke kan se om du forsto det du tegnet. Forklaring uten figur gir det heller ikke, når oppgaven eksplisitt ber om en figur.

Praktisk konsekvens: bruk alltid noen linjer på å skrive ut hva figuren viser, hvilken vei kurvene skifter, hvor de nye likevektene ligger, og hvilken mekanisme som driver bevegelsen. Det er billigere i tid enn du tror, og det er der uttellingen ligger.

Kort og lang sikt i vekstmodellen

To ulike spørsmål som ofte blandes sammen.

Kort sikt i vekstmodellen betyr overgangsfasen: hva skjer i det øyeblikket noe endres, og i årene rett etterpå, mens kapitalintensiteten fortsatt beveger seg. Her er kk forhåndsbestemt — den kan ikke hoppe med mindre selve kapitalbeholdningen eller arbeidsstyrken hopper.

Lang sikt betyr sammenligningen av den nye steady state-tilstanden med den gamle.

Skillet er obligatorisk i all komparativ statikk i denne delen. Merk at «kort sikt» her betyr noe helt annet enn i Del 4, der kort sikt handler om konjunkturer og faste priser.

Sjanger B: likevekt og tilpasningsbane

Oppgavetypen som ber deg bestemme steady state grafisk og vise utviklingen over tid — testet i 6 av 13 sett, alltid med eksplisitt figurkrav.

Typisk formulering: «Bestem likevekten grafisk og forklar dynamikken», eller «tegn én figur som bestemmer likevekten og én som viser utviklingen over tid».

Fullt svar har fem bestanddeler: likevektsbetingelsen, fasediagrammet, stabilitetsargumentet med dynamikkpiler, tidsbanediagrammet, og presiseringen om at det er per arbeider-størrelsene som er konstante.

Bruttoinvesteringen i steady state
I likevekt er investeringen per arbeider akkurat lik utvanningen:

sf(k)=(n+δ)ks f(k^*) = (n+\delta)k^*

Med andre ord går hele investeringen med til å erstatte slitasje og utstyre nye arbeidere. Netto oppbygging av kapital per arbeider er null.

Merk at investeringene likevel ikke står stille i kroner: samlet investering vokser med raten nn, i takt med resten av økonomien. Det er investeringen per arbeider som er konstant.

Nivå kontra vekstrate

Skillet som avgjør halvparten av spørsmålene i vekstblokken: snakker vi om hvor høyt noe ligger, eller om hvor fort det vokser?

I vekstmodellens grunnform bestemmer ss, nn og δ\delta nivåetkk^* og yy^*. De bestemmer ikke den langsiktige vekstraten for produksjonen per arbeider, som er null i steady state.

En høyere sparerate gir derfor et permanent høyere nivå, men bare midlertidig høyere vekst. Å skrive at høyere sparing gir «varig høyere vekst» er en av de vanligste feilene i sjanger C — og forskjellen mellom de to formuleringene er ofte forskjellen mellom et halvt og et helt svar.

Overgangsvekst

Den midlertidige ekstra veksten som oppstår mens økonomien er på vei fra én likevekt til en annen — altså vekst som skyldes at kk beveger seg, ikke at likevekten flytter seg videre.

Overgangsvekst er alltid forbigående i grunnmodellen: den er stor rett etter at noe har endret seg, og dør ut mot null etter hvert som økonomien nærmer seg den nye likevekten.

Begrepet er nyttig fordi det gir deg presise ord for et svar som ellers lett blir upresist: «høyere sparerate gir en periode med ekstra vekst i produksjonen per arbeider, men ikke en varig høyere vekstrate».

Kapitalintensitet

Et annet navn på kapital per arbeider, k=K/Lk = K/L — hvor kapitalintensiv produksjonen er, målt som hvor mye utstyr hver arbeider har rundt seg.

Ordet brukes ofte i eksamensoppgaver og sensorveiledninger, og det betyr nøyaktig det samme som «kapital per arbeider». Fra kap. 1.4 kan det også bety kapital per effektivitetsenhet, og der sier du hvilken variant du bruker.

Poenget med å kjenne begge navnene er praktisk: du skal ikke bli usikker fordi oppgaveteksten bruker et annet ord enn boka.

Aksekonvensjonene i vekstfigurene

To figurer, to helt ulike horisontalakser — og å blande dem er en av de vanligste tegnefeilene.

Fasediagrammet: horisontalaksen er kapital per arbeider kk; vertikalaksen er investering og utvanning per arbeider. Ingen tid inngår.

Tidsbanediagrammet: horisontalaksen er tiden tt; vertikalaksen er nivået på kk eller yy.

Skriv alltid navnet på begge aksene i figuren. Det tar fem sekunder, og uten aksenavn kan sensor ikke se hvilken av de to figurene du har tegnet.

Repetisjon: sjekk deg selv før du går videre
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.