1.2 Steady state, fasediagram og tilpasningsbane
Begge figurtypene sensor krever, dynamikken mot likevekt — og presiseringen som skiller «positivt feil» fra fullt hus.
- Likevekt og tilpasningsbane (bokas sjanger B) er testet i 6 av 13 sett (46 %), og figurkravet er alltid eksplisitt: «tegn», «vis i diagram», «illustrer».
- Sensorveiledningene sier at en korrekt figur med forklarende tekst er fullgodt svar. Motsatt gjelder også: figur uten forklaring er det ikke, og forklaring uten figur er det ikke når oppgaven ber om en.
- Det finnes én presisering i dette kapitlet som en veiledning kaller positivt feil å bomme på. Den koster deg én setning å få riktig, og den kommer i løkke 3.
Kapitlet har høyeste prioritet. Målet er at du kan tegne begge figurene fra hukommelsen på under fem minutter, og forklare hver av dem i tre til fem setninger.
- produktfunksjonen per arbeider , stigende og konkav (, ),
- bevegelsesligningen , med som investering per arbeider og som utvanning.
Symbolet betyr fortsatt kapital per arbeider, .
Hvor ender økonomien?
Tenk på et land som starter med lite utstyr per arbeider — få maskiner, dårlige veier, gammelt kraftnett. Sparingen bygger opp kapital raskt, og produksjonen per arbeider vokser kraftig i noen tiår. Så flater det ut. Sør-Korea på 1970- og 1980-tallet og Kina fra 1990-tallet er de mest omtalte eksemplene, og mønsteret er alltid det samme: sterk vekst først, avtakende vekst siden.
Vekstmodellen forklarer dette mønsteret med én mekanisme. Den forklarer også hvorfor veksten ikke fortsetter for evig, og hvor økonomien til slutt lander.
Kapitlet er bygget som tre læringsløkker: først finner vi likevekten og tegner fasediagrammet (løkke 1), så viser vi at økonomien faktisk beveger seg mot likevekten (løkke 2), og til slutt tegner vi utviklingen over tid og gjør den presiseringen sensor krever (løkke 3).
Løkke 1 — Likevekten og fasediagrammet (~20 min)
Når står kapitalen per arbeider stille?
Bevegelsesligningen sier hvordan kapitalen per arbeider endrer seg:
Kapitalen per arbeider står stille når endringen er null, altså når de to leddene er like store:
Intuisjon: det investeres nøyaktig så mye per arbeider som det som trengs for å erstatte slitasjen og utstyre de nye arbeiderne. Ikke mer, ikke mindre. Da blir kapitalintensiteten liggende der den er, år etter år.
Vi kaller denne tilstanden steady state — på norsk gjerne «langsiktig likevekt» eller «stasjonær tilstand» — og merker likevektsverdien med stjerne: . Produksjonen per arbeider i likevekt er , og forbruket per arbeider er .
Legg merke til at dette er en likevekt i en dynamisk modell: ingenting er i balanse i markedsforstand, det er bare slik at de to strømmene inn og ut nøyaktig oppveier hverandre.
Investeringen per arbeider er da akkurat stor nok til å erstatte kapitalslitet og utstyre de nye arbeiderne, slik at kapitalintensiteten blir liggende i ro.
Merk hva som ikke står stille: samlet kapital og samlet produksjon fortsetter å vokse, med raten . Det er bare størrelsene per arbeider som er konstante. Denne presiseringen kommer igjen i løkke 3 — den er den enkeltsetningen som oftest skiller et halvt fra et helt svar i denne sjangeren.
Ligningen som bestemmer likevektsverdien for kapital per arbeider.
Venstresiden er hva økonomien faktisk investerer per arbeider; høyresiden er hva den må investere per arbeider for at kapitalintensiteten skal stå stille.
På eksamen er det ofte nok å skrive ned denne betingelsen og vise den grafisk — du skal normalt ikke løse den for . Modellen er skrevet med en generell , og emnet har ingen rene talloppgaver.
Den verdien av kapital per arbeider der sparingen per arbeider akkurat dekker utvanningen — grafisk skjæringspunktet mellom sparekurven og utvanningsstrålen.
er endogen: den bestemmes av modellen, og den flytter seg når en av de eksogene parametrene endres. All komparativ statikk i kap. 1.3 består i å finne ut hvilken vei flytter seg.
At det finnes nøyaktig ett slikt punkt utenom origo, skyldes formen på kurvene: den konkave sparekurven starter brattere enn den rette strålen og flater ut, så den blir før eller siden innhentet — og bare én gang.
Fasediagrammet: figuren du må kunne tegne
Den første av de to figurene sensor spør etter, er fasediagrammet. Den tegner de to leddene i bevegelsesligningen som funksjoner av .
Figur i ord — fasediagrammet. Horisontalaksen er kapital per arbeider, . Vertikalaksen måler investering og utvanning per arbeider, altså kroner per arbeider per år. Inn i diagrammet tegner du to kurver, begge fra origo:
- Sparekurven er stigende og konkav — bratt i starten, stadig slakere mot høyre. Formen arves direkte fra , siden bare er en konstant som klemmer kurven nedover.
- Utvanningsstrålen er en rett linje gjennom origo med helning . Den er rett fordi inngår lineært.
De to kurvene møtes i ett punkt utenom origo. Merk skjæringspunktet A, og trekk en stiplet hjelpelinje rett ned til horisontalaksen — der leser du av .
Hvorfor de krysser akkurat én gang. Nær origo er sparekurven brattest, fordi er stor når kapitalen er knapp. Etter hvert flater den ut, mens strålen fortsetter med samme helning. Da må strålen ta igjen sparekurven, og siden sparekurven aldri blir brattere igjen (den er konkav), kan de ikke krysse mer enn én gang.
Figuren som setter de to leddene i bevegelsesligningen opp mot hverandre, med kapital per arbeider på den horisontale aksen.
Den inneholder alltid to elementer: den konkave sparekurven og den rette utvanningsstrålen . Skjæringspunktet gir likevekten .
Navnet «fasediagram» kommer av at figuren viser bevegelsen i systemet, ikke bare en likevekt: den vertikale avstanden mellom kurvene er , altså farten økonomien beveger seg med. Det er derfor figuren kan svare på både «hvor ender vi» og «hvor fort går det».
Investeringen per arbeider tegnet som funksjon av kapitalen per arbeider — den konkave kurven i fasediagrammet.
Formen arves fra produktfunksjonen: siden er stigende og konkav, og er en positiv konstant mellom 0 og 1, er også stigende og konkav, men ligger lavere.
En vanlig tegnefeil er å gjøre sparekurven rett. Da forsvinner hele likevekten, og med den alt kapitlet handler om.
Den rette linjen gjennom origo med helning , som viser hvor mye som må investeres per arbeider for at kapitalintensiteten skal stå stille.
At den er rett, følger av at kravet er proporsjonalt med kapitalbeholdningen: dobbelt så mye kapital per arbeider betyr dobbelt så mye slitasje og dobbelt så mye å utstyre nye arbeidere med.
Helningen er den eneste tingen som endres når eller endres — og siden begge inngår i summen, ser skiftene i figuren helt like ut. At de likevel har ulike konsekvenser, er poenget i kap. 1.3.
En økonomi har konstant sparerate , befolkningsvekst og kapitalslit . Bestem likevekten grafisk, og forklar hva figuren viser.
- den konkave, stigende kurven fra origo,
- den rette strålen fra origo, med konstant helning.
Kurvene skjærer hverandre i punktet A. Trekk en stiplet loddrett linje fra A ned til horisontalaksen og merk skjæringen .
Forklaring — hva figuren sier. I punktet A er investeringen per arbeider akkurat lik det som kreves for å holde kapitalen per arbeider uendret:
Til venstre for ligger sparekurven over strålen. Det betyr at det investeres mer enn det som trengs, slik at og kapitalintensiteten vokser. Til høyre for ligger sparekurven under strålen, slik at og kapitalintensiteten faller. Avstanden mellom kurvene er altså ikke bare pynt: den er , og den forteller hvor fort økonomien beveger seg.
Hvorfor bare ett skjæringspunkt? Nær origo er stor, så sparekurven starter brattere enn strålen. Fordi er konkav, flater sparekurven ut mens strålen beholder helningen. Strålen tar derfor igjen sparekurven én gang — og siden sparekurven aldri blir brattere igjen, kan de ikke møtes flere ganger.
Legg merke til én ting til: vi har funnet uten å regne. Det er slik denne sjangeren skal besvares. Modellen er skrevet med en generell , og likevektsbetingelsen kan i alminnelighet ikke løses eksplisitt — men den kan alltid tegnes.
(Innstegsoppgave — ren gjengivelse. Sjanger B.) Skriv ned betingelsen for steady state, og svar kort:
a) Hva sier venstresiden økonomisk?
b) Hva sier høyresiden?
c) Hva slags kurve er hver av dem i fasediagrammet?
Forklar, uten å regne, hvorfor de to kurvene i fasediagrammet krysser hverandre nøyaktig én gang utenom origo. Hvilken av modellens antakelser bærer argumentet?
Løkke 2 — Dynamikken: hvorfor økonomien går mot likevekten (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Å finne et punkt der ingenting endrer seg, er én ting. Å vise at økonomien faktisk havner der, er noe annet — og det er den delen som oftest mangler i besvarelser.
Stabilitet: pilene i figuren
Se på fasediagrammet igjen, og les av den vertikale avstanden mellom kurvene. Den avstanden er :
- Til venstre for ligger sparekurven over strålen, så og dermed . Kapitalen per arbeider vokser, og økonomien beveger seg mot høyre — mot .
- Til høyre for ligger sparekurven under strålen, så . Kapitalen per arbeider faller, og økonomien beveger seg mot venstre — igjen mot .
I figuren markerer du dette med dynamikkpiler langs den horisontale aksen: en pil mot høyre i området under , en pil mot venstre i området over. Pilene peker mot likevekten fra begge sider. Da har du vist at likevekten er stabil, og det er stabilitetsargumentet sensor ser etter.
Intuisjon: et fattig land investerer mer enn det som trengs for å holde tritt, og bygger seg derfor oppover. Et land med usedvanlig mye kapital per arbeider klarer ikke å vedlikeholde alt sammen med den spareraten det har, og glir nedover. Begge ender samme sted.
Farten avtar på veien opp. Legg merke til hvordan avstanden mellom kurvene endrer seg. Den er størst et stykke til venstre for og krymper mot null når vi nærmer oss. Derfor er veksten sterkest i starten og avtar etter hvert. Dette er modellens forklaring på innhentingsveksten i Sør-Korea og Kina: fattige land som har den samme spareraten og teknologien, vokser raskere nettopp fordi de er fattige.
En likevekt som økonomien vender tilbake til etter en forstyrrelse — og som den nærmer seg fra begge sider.
I vekstmodellen er stabil fordi for all og for all . Pilene i figuren peker innover fra begge kanter.
Stabilitetsargumentet er en egen del av svaret i sjanger B, ikke noe som følger av seg selv. Og det er ikke en selvfølge i alle varianter av modellen: i kap. 1.6 møter du en likevekt der pilene peker bort fra punktet.
Pilene du tegner langs -aksen i fasediagrammet for å vise hvilken vei økonomien beveger seg i hvert intervall.
Regelen er enkel: peker sparekurven over strålen, går pilen mot høyre; ligger den under, går pilen mot venstre.
Pilene er ikke pynt. De er den grafiske formen på stabilitetsargumentet, og i modeller med flere skjæringspunkter er de den eneste raske måten å avgjøre hvilke likevekter som er stabile.
Veien økonomien følger fra der den står i dag, til den nye likevekten — ikke selve likevekten, men reisen dit.
I vekstmodellen er tilpasningsbanen alltid av samme type: bevegelsen er raskest i starten og avtar gradvis, slik at nærmer seg uten noen gang å nå det helt.
En sensorveiledning i dette emnet sier rett ut at «veien ut til likevekten er også viktig». Det gir bokas feilregister nummer #12: å svare med likevekten alene, uten tilpasningsbanen, er et halvt svar.
Modellens spådom om at et land som starter med lite kapital per arbeider, vokser raskere enn et ellers likt land som allerede er nær likevekten.
Mekanismen er avstanden mellom kurvene i fasediagrammet: den er stor når er langt under , og krymper mot null når nærmer seg.
Forbeholdet «ellers likt» er avgjørende. Modellen sier at land med samme sparerate, befolkningsvekst, kapitalslit og teknologi nærmer seg samme . Land som er ulike på disse punktene, har hver sin likevekt og trenger ikke nærme seg hverandre i det hele tatt.
En økonomi starter med en kapitalintensitet som ligger langt under likevektsverdien. Vis at økonomien beveger seg mot likevekten, og forklar hvorfor veksten er sterkest i starten.
Mekanismen i ord. I ligger sparekurven over strålen:
Økonomien investerer altså mer per arbeider enn det som skal til for å erstatte slitasjen og utstyre de nye arbeiderne. Overskuddet legger seg til kapitalbeholdningen, og vokser. Så lenge er mindre enn , gjentar dette seg periode etter periode, og økonomien beveger seg mot høyre.
Hvorfor veksten avtar. Etter hvert som vokser, flater sparekurven ut, mens strålen fortsetter rett fram. Avstanden mellom dem — altså — krymper. Veksten er derfor sterkest helt i starten og blir gradvis svakere, uten at den noen gang snur.
Bakenforliggende årsak. Det er avtakende grenseproduktivitet som driver dette. Når kapitalen er knapp, gir hver ny maskin per arbeider et stort produksjonstillegg, og dermed mye ekstra sparing. Når kapitalen er rikelig, gir den neste maskinen lite, samtidig som slitasjen og utvanningen vokser proporsjonalt med beholdningen. Til slutt spiser utvanningen opp hele den ekstra sparingen — og da er vi i A.
Fra motsatt kant. Hadde økonomien i stedet startet til høyre for , ville sparekurven ligget under strålen, vært negativ, og kapitalintensiteten falt mot . Likevekten nås altså fra begge sider, og er dermed stabil.
I fasediagrammet ligger sparekurven under utvanningsstrålen for en gitt verdi av .
a) Hva er fortegnet på der?
b) Hvilken vei peker dynamikkpilen?
c) Hva skjer med produksjonen per arbeider mens dette pågår?
To land har samme produktfunksjon, samme sparerate, samme befolkningsvekst og samme kapitalslit. Land A har i dag halvparten så mye kapital per arbeider som land B, og begge ligger under sin likevekt.
a) Hvilket land vokser raskest nå, og hvorfor?
b) Hvor ender de to landene på lang sikt?
c) Hvilken forutsetning i oppgaven er avgjørende for svaret i b), og hva ville skjedd uten den?
Løkke 3 — Tidsbanen og presiseringen sensor krever (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Fasediagrammet forteller hvor økonomien ender, men det viser ikke tid. Den andre figuren gjør nettopp det — og når en oppgave ber om «to figurer», er det dette paret som menes.
Tidsbanediagrammet
Figur i ord — tidsbanen. Horisontalaksen er nå tiden , ikke kapitalintensiteten. Vertikalaksen er nivå. Tegn to kurver som begge starter lavt til venstre:
- den nedre merket , som stiger og flater ut mot en vannrett stiplet asymptote merket ,
- den øvre merket , som stiger og flater ut mot en vannrett stiplet asymptote merket .
Begge kurvene er konkave: brattest helt i starten, deretter stadig slakere, og de når aldri asymptoten helt. Sett gjerne en pil ved den bratte delen med teksten «veksten er sterkest i starten og avtar».
Forbruket per arbeider, , har nøyaktig samme form som -kurven, bare skalert ned med faktoren . Det er verdt å nevne i en besvarelse: velstandsmålet folk faktisk merker, følger samme bane som produksjonen.
En liten nyanse du kan nevne, men ikke trenger å tegne: starter økonomien svært nær null, kan begynnelsen på banen være S-formet, fordi produksjonsnivået da er så lavt at også sparingen er liten i absolutte tall. Hovedbildet — avtakende vekst mot en asymptote — er uansett det samme.
Figuren med tid på den horisontale aksen, som viser hvordan og utvikler seg fram mot likevekten.
Begge kurvene stiger konkavt mot hver sin vannrette asymptote — og — og nærmer seg dem uten å nå dem.
Denne figuren er den andre halvdelen av svaret i sjanger B. Når en oppgave ber om «én figur som bestemmer likevekten og én som viser utviklingen over tid», er det fasediagrammet og tidsbanediagrammet som menes — og å levere bare det ene er å levere halve svaret.
At en størrelse nærmer seg en grenseverdi uten noen gang å nå den helt.
I vekstmodellen når økonomien strengt tatt aldri : hvert år lukkes en del av det gjenstående gapet, men gapet lukkes aldri fullstendig.
Praktisk betydning på eksamen er liten, men presisjonen er gratis: skriv «nærmer seg », ikke «når etter noen år». Det er også grunnen til at tidsbanekurven skal tegnes som en kurve som flater ut mot en stiplet linje, ikke som en kurve som treffer den.
I steady state er størrelsene per arbeider konstante — men samlet kapital og samlet produksjon vokser med raten .
Regnestykket er enkelt. I likevekt er konstant. Nevneren vokser med raten . Skal brøken være konstant, må telleren vokse med nøyaktig samme rate. Det samme gjelder , siden og er konstant:
Å påstå at « og står stille i steady state» er derfor ikke en upresishet, men en direkte feil — det er bokas feil #1 (#1 — å påstå at samlet kapital og produksjon står stille i likevekt). En sensorveiledning i dette emnet omtaler nettopp denne påstanden som positivt feil.
Den motsatte feilen finnes også: å tro at fordi vokser, blir landet rikere. Det gjør det ikke. Velstanden per hode, , står stille. Vekst i samlet produksjon som bare skyldes at det blir flere mennesker, er ikke velstandsvekst.
Setningen du skriver på eksamen: «I steady state er kapital og produksjon per arbeider konstante, mens de tilsvarende totalstørrelsene vokser med befolkningsveksten .»
Sammenhengen følger av at : skal en brøk med voksende nevner være konstant, må telleren vokse like raskt.
En sensorveiledning i emnet omtaler den motsatte påstanden som positivt feil, og presiseringen dukker opp igjen i drillkapitlet kap. 1.7. Skriv den som én setning i hvert steady state-svar, så er den unnagjort.
En kompakt oversikt over hva som vokser og hva som står stille når økonomien har nådd likevekt:
| Størrelse | Vekstrate i steady state |
|---|---|
| 0 | |
| 0 | |
| Forbruk per arbeider | 0 |
Legg merke til at ingen av størrelsene per arbeider vokser. Det er en av modellens sterkeste påstander, og den er samtidig dens største svakhet som beskrivelse av virkeligheten — rike land har hatt vedvarende vekst i produksjonen per arbeider.
Løsningen på det problemet er produktivitetsvekst, og den kommer i kap. 1.4.
«Kapitalen per arbeider i et land ligger i utgangspunktet langt under likevektsnivået. Tegn én figur som bestemmer likevekten, og én som viser utviklingen over tid. Forklar hvorfor veksten er sterkest i starten. Hva skjer med samlet produksjon i likevekten?»
der er investeringen per arbeider og er det som kreves for å erstatte slitasjen () og utstyre de nye arbeiderne (). Parametrene , og er eksogene og positive.
Figur 1 — fasediagrammet. Horisontalakse , vertikalakse investering og utvanning per arbeider. Konkav, stigende kurve fra origo; rett stråle fra origo. Skjæringspunktet merkes A, med stiplet hjelpelinje ned til . Startpunktet markeres langt til venstre for , og dynamikkpiler tegnes langs aksen: mot høyre til venstre for , mot venstre til høyre for .
Figuren bestemmer likevekten: i A er , altså .
Figur 2 — tidsbanen. Horisontalakse tid , vertikalakse nivå. To konkave, stigende kurver: mot den vannrette stiplede asymptoten , og mot asymptoten . Begge er brattest helt i starten og flater ut.
Hvorfor veksten er sterkest i starten. I er avstanden mellom sparekurven og strålen stor, og den avstanden er . Økonomien investerer altså langt mer per arbeider enn det som skal til for å holde kapitalintensiteten oppe, og forskjellen legger seg til beholdningen. Etter hvert som vokser, flater sparekurven ut — det er avtakende grenseproduktivitet: den neste maskinen per arbeider gir mindre tillegg enn den forrige. Samtidig vokser utvanningen proporsjonalt med beholdningen. Gapet krymper derfor, og veksten avtar. Til slutt er hele den ekstra sparingen spist opp av slitasje og utvanning, og økonomien ligger i A.
Hva skjer med samlet produksjon i likevekten? Her er presiseringen som må med: i likevekt er størrelsene per arbeider konstante, mens totalstørrelsene vokser. Siden er konstant mens vokser med raten , må vokse med raten . Det samme gjelder samlet produksjon, siden og er konstant:
Samlet produksjon står altså ikke stille i likevekten — den vokser i takt med befolkningen. Det som står stille, er velstanden per hode. Landet blir større, ikke rikere.
— naturlig pausepunkt —
En ekstra observasjon som er billig å ta med. Forbruket per arbeider, , følger samme bane som , bare skalert ned med faktoren . Modellen sier altså at innhentingsfasen gir stigende levestandard, men at den stanser — med mindre noe annet kommer til. Det «noe annet» er produktivitetsvekst, som behandles i kap. 1.4.
Er følgende påstand riktig eller gal? Begrunn med én til to setninger.
«I steady state står samlet produksjon stille.»
Tegn tidsbanediagrammet i ord for en økonomi som starter med kapital per arbeider over likevektsnivået.
a) Beskriv formen på kurvene for og .
b) Forklar mekanismen som driver bevegelsen.
c) Hva skjer med samlet kapital underveis — kan du si noe sikkert?
En besvarelse leverer et perfekt tegnet fasediagram med markert, og ingenting annet.
a) Hva mangler, målt mot det sensor krever?
b) Skriv den manglende teksten, i høyst seks setninger.
(Krevende. Sjanger B.) Anta at hele arbeidsstyrken i et land plutselig blir 20 prosent mindre — for eksempel som følge av utvandring — mens kapitalbeholdningen er uendret. Alle parametrene , og er som før.
a) Hva skjer med i det øyeblikket utvandringen skjer?
b) Beskriv den videre utviklingen i og , i ord og som tidsbane.
c) Hva skjer med samlet produksjon på lang sikt, sammenlignet med en tenkt bane uten utvandring?
1. « og står stille i steady state.» Dette er feil #1 i bokas feilregister (#1 — å påstå at samlet kapital og produksjon står stille), og en veiledning kaller det positivt feil. Skriv i stedet: per arbeider konstant, totalt vokser med .
2. Å tegne sparekurven rett eller strålen krum. Formen bærer hele argumentet: den konkave kurven flates ut, den rette strålen gjør det ikke. Bytter du om, forsvinner likevekten.
3. Å levere bare den ene figuren. Ber oppgaven om «én figur som bestemmer likevekten og én som viser utviklingen over tid», er begge nødvendige.
4. Figur uten forklarende tekst. Sensorveiledningene godtar figur med forklaring som fullgodt svar. Figuren alene er ikke det.
5. Å hoppe over stabilitetsargumentet. Å finne skjæringspunktet er ikke det samme som å vise at økonomien går dit. Tegn dynamikkpilene og si hvorfor de peker som de gjør — dette er feil #12 (#12 — å glemme veien til likevekten).
6. Å love at økonomien «når» etter et bestemt antall år. Tilnærmingen er asymptotisk.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Verdien produksjonen per arbeider lander på i steady state: .
Dette er modellens velstandsmål på lang sikt, og det er størrelsen alle komparativ statikk-oppgaver egentlig handler om: blir landet rikere eller fattigere per hode av den endringen oppgaven beskriver?
Siden er stigende, flytter seg alltid samme vei som . Det gjør mange svar enklere: har du først bestemt retningen på , følger retningen på av seg selv.
Dette er den størrelsen som til syvende og sist måler levestandard, og den som gullregelen i kap. 1.5 maksimerer.
Uttrykket inneholder to ganger, og det er kilden til modellens mest kjente ubestemthet: en høyere sparerate løfter , men senker andelen .
Kapitalintensiteten økonomien har når analysen begynner — der du setter blyanten i fasediagrammet.
Startverdien bestemmer hvor økonomien er, men ikke hvor den ender: likevekten avhenger bare av , , og formen på .
Skillet er verdt å ha klart for seg, fordi mange oppgaver spiller nettopp på det. Et sjokk i startverdien (som utvandring eller krigsødeleggelser) gir en overgangsfase, men flytter ikke likevekten. Et sjokk i en parameter flytter likevekten.
Sensorstandarden i denne sjangeren: en korrekt figur med forklarende tekst er fullgodt svar.
Kravet har to sider, og begge håndheves. Figur uten forklaring gir ikke full uttelling, fordi sensor ikke kan se om du forsto det du tegnet. Forklaring uten figur gir det heller ikke, når oppgaven eksplisitt ber om en figur.
Praktisk konsekvens: bruk alltid noen linjer på å skrive ut hva figuren viser, hvilken vei kurvene skifter, hvor de nye likevektene ligger, og hvilken mekanisme som driver bevegelsen. Det er billigere i tid enn du tror, og det er der uttellingen ligger.
To ulike spørsmål som ofte blandes sammen.
Kort sikt i vekstmodellen betyr overgangsfasen: hva skjer i det øyeblikket noe endres, og i årene rett etterpå, mens kapitalintensiteten fortsatt beveger seg. Her er forhåndsbestemt — den kan ikke hoppe med mindre selve kapitalbeholdningen eller arbeidsstyrken hopper.
Lang sikt betyr sammenligningen av den nye steady state-tilstanden med den gamle.
Skillet er obligatorisk i all komparativ statikk i denne delen. Merk at «kort sikt» her betyr noe helt annet enn i Del 4, der kort sikt handler om konjunkturer og faste priser.
Oppgavetypen som ber deg bestemme steady state grafisk og vise utviklingen over tid — testet i 6 av 13 sett, alltid med eksplisitt figurkrav.
Typisk formulering: «Bestem likevekten grafisk og forklar dynamikken», eller «tegn én figur som bestemmer likevekten og én som viser utviklingen over tid».
Fullt svar har fem bestanddeler: likevektsbetingelsen, fasediagrammet, stabilitetsargumentet med dynamikkpiler, tidsbanediagrammet, og presiseringen om at det er per arbeider-størrelsene som er konstante.
Med andre ord går hele investeringen med til å erstatte slitasje og utstyre nye arbeidere. Netto oppbygging av kapital per arbeider er null.
Merk at investeringene likevel ikke står stille i kroner: samlet investering vokser med raten , i takt med resten av økonomien. Det er investeringen per arbeider som er konstant.
Skillet som avgjør halvparten av spørsmålene i vekstblokken: snakker vi om hvor høyt noe ligger, eller om hvor fort det vokser?
I vekstmodellens grunnform bestemmer , og nivået på og . De bestemmer ikke den langsiktige vekstraten for produksjonen per arbeider, som er null i steady state.
En høyere sparerate gir derfor et permanent høyere nivå, men bare midlertidig høyere vekst. Å skrive at høyere sparing gir «varig høyere vekst» er en av de vanligste feilene i sjanger C — og forskjellen mellom de to formuleringene er ofte forskjellen mellom et halvt og et helt svar.
Den midlertidige ekstra veksten som oppstår mens økonomien er på vei fra én likevekt til en annen — altså vekst som skyldes at beveger seg, ikke at likevekten flytter seg videre.
Overgangsvekst er alltid forbigående i grunnmodellen: den er stor rett etter at noe har endret seg, og dør ut mot null etter hvert som økonomien nærmer seg den nye likevekten.
Begrepet er nyttig fordi det gir deg presise ord for et svar som ellers lett blir upresist: «høyere sparerate gir en periode med ekstra vekst i produksjonen per arbeider, men ikke en varig høyere vekstrate».
Et annet navn på kapital per arbeider, — hvor kapitalintensiv produksjonen er, målt som hvor mye utstyr hver arbeider har rundt seg.
Ordet brukes ofte i eksamensoppgaver og sensorveiledninger, og det betyr nøyaktig det samme som «kapital per arbeider». Fra kap. 1.4 kan det også bety kapital per effektivitetsenhet, og der sier du hvilken variant du bruker.
Poenget med å kjenne begge navnene er praktisk: du skal ikke bli usikker fordi oppgaveteksten bruker et annet ord enn boka.
To figurer, to helt ulike horisontalakser — og å blande dem er en av de vanligste tegnefeilene.
Fasediagrammet: horisontalaksen er kapital per arbeider ; vertikalaksen er investering og utvanning per arbeider. Ingen tid inngår.
Tidsbanediagrammet: horisontalaksen er tiden ; vertikalaksen er nivået på eller .
Skriv alltid navnet på begge aksene i figuren. Det tar fem sekunder, og uten aksenavn kan sensor ikke se hvilken av de to figurene du har tegnet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.