Tilbake
7.1
Funksjoner av to variabler

7.1 Funksjoner av to variabler

Definisjonsmengde, verdimengde og nivåkurver for $f(x,y)$, med Cobb-Douglas og nyttefunksjoner som eksempler.

50 min
14 oppgaver
Funksjon av to variablerDefinisjonsmengdeNivåkurverCobb-DouglasNyttefunksjon
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Så langt har vi arbeidet med funksjoner som avhenger av én variabel, for eksempel kostnaden K(x)K(x) som funksjon av produsert mengde. I virkeligheten avhenger økonomiske størrelser ofte av flere variabler samtidig. En produsent bruker både kapital og arbeidskraft. En konsument kjøper flere goder. En etterspurt mengde avhenger av både pris og inntekt. Vi trenger derfor funksjoner av flere variabler.

Cobb-Douglas — snitt ved fast L

Hold $L$ fast og varier $K$. Dra på $\alpha$ for å se hvordan avtakende grenseproduktivitet endrer seg.

51015202530024681012141618xy
Q(K)=KαL1αQ(K) = K^{\alpha} L^{1-\alpha}
0,5
10
Funksjon av to variabler

En funksjon av to variabler er en regel som til hvert tallpar (x,y)(x, y) i en mengde DR2D \subseteq \mathbb{R}^2 tilordner et entydig tall z=f(x,y)z = f(x, y).

- DD kalles definisjonsmengden og er en delmengde av planet
- Vf={f(x,y)(x,y)D}V_f = \{ f(x,y) \mid (x,y) \in D \} kalles verdimengden
- Vi skriver f:DRf : D \to \mathbb{R}

Variablene xx og yy kalles uavhengige variabler, og zz kalles den avhengige variabelen.

I økonomi har funksjoner av flere variabler en rekke navngitte former:

- Produktfunksjon: Q=f(K,L)Q = f(K, L), der KK er kapital og LL er arbeidskraft
- Nyttefunksjon: U=U(x,y)U = U(x, y), der xx og yy er mengder av to goder
- Kostnadsfunksjon: C=C(x,y)C = C(x, y), der xx og yy er produserte mengder av to varer
- Etterspørselsfunksjon: D=D(p,m)D = D(p, m), der pp er pris og mm er inntekt

Når vi ønsker å finne en funksjonsverdi, setter vi tallene rett inn akkurat som for en variabel.

✏️Eksempel 1 — Beregne funksjonsverdier

La f(x,y)=3x2+2xyy2f(x, y) = 3x^2 + 2xy - y^2.

a) Finn f(2,1)f(2, 1).
b) Finn f(0,3)f(0, 3).
c) Finn f(1,2)f(-1, 2).

a) f(2,1)=322+22112=12+41=15f(2, 1) = 3 \cdot 2^2 + 2 \cdot 2 \cdot 1 - 1^2 = 12 + 4 - 1 = 15

b) f(0,3)=30+20332=0+09=9f(0, 3) = 3 \cdot 0 + 2 \cdot 0 \cdot 3 - 3^2 = 0 + 0 - 9 = -9

c) f(1,2)=3(1)2+2(1)222=344=5f(-1, 2) = 3 \cdot (-1)^2 + 2 \cdot (-1) \cdot 2 - 2^2 = 3 - 4 - 4 = -5

✏️Eksempel 2 — Cobb-Douglas produktfunksjon
En bedrift har produktfunksjon
Q(K,L)=10K0,4L0,6Q(K, L) = 10 K^{0{,}4} L^{0{,}6}
der KK er kapital og LL er arbeidskraft.

a) Hvor mye produseres med K=16K = 16 og L=81L = 81?
b) Hva skjer med produksjonen hvis både KK og LL dobles?

a) Vi setter inn:
Q(16,81)=10160,4810,6Q(16, 81) = 10 \cdot 16^{0{,}4} \cdot 81^{0{,}6}
Bruker 160,43,03116^{0{,}4} \approx 3{,}031 og 810,613,96781^{0{,}6} \approx 13{,}967:
Q(16,81)103,03113,967423,4Q(16, 81) \approx 10 \cdot 3{,}031 \cdot 13{,}967 \approx 423{,}4

b) Q(2K,2L)=10(2K)0,4(2L)0,6=1020,420,6K0,4L0,6=2Q(K,L)Q(2K, 2L) = 10 \cdot (2K)^{0{,}4} (2L)^{0{,}6} = 10 \cdot 2^{0{,}4} \cdot 2^{0{,}6} \cdot K^{0{,}4} L^{0{,}6} = 2 \cdot Q(K, L)

Når begge innsatsfaktorer dobles, dobles også produksjonen. Dette kalles konstant skalaavkastning, og det henger sammen med at 0,4+0,6=10{,}4 + 0{,}6 = 1.

📝Oppgave 1

La f(x,y)=2x+3y5f(x, y) = 2x + 3y - 5. Regn ut

a
f(1,1)f(1, 1)
b
f(4,2)f(4, 2)
c
f(0,5)f(0, 5)
d
f(2,3)f(-2, 3)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 2

En bedrift har produktfunksjon Q(K,L)=5K0,5L0,5Q(K, L) = 5 K^{0{,}5} L^{0{,}5}.

a

Finn Q(4,9)Q(4, 9).

b

Finn Q(100,25)Q(100, 25).

c

Hva skjer med produksjonen hvis vi tredobler både KK og LL?

Løs oppgavenTren
Definisjonsmengde
Definisjonsmengden til f(x,y)f(x, y) er mengden av alle (x,y)(x, y) der uttrykket gir et reelt tall. Vanlige restriksjoner:

- Brudd: nevneren kan ikke være null
- Kvadratrot: uttrykket under rottegnet må være 0\geq 0
- Logaritme: argumentet må være >0> 0
- Økonomisk kontekst: ofte x0x \geq 0 og y0y \geq 0 (mengder, priser, innsatsfaktorer)

✏️Eksempel 3 — Finne definisjonsmengde

Finn definisjonsmengden til funksjonene:

a) f(x,y)=xyxyf(x, y) = \dfrac{xy}{x - y}

b) g(x,y)=16x2y2g(x, y) = \sqrt{16 - x^2 - y^2}

c) h(x,y)=ln(x+y1)h(x, y) = \ln(x + y - 1)

a) Nevneren må ikke være null: xy0yxx - y \neq 0 \Rightarrow y \neq x.
Df={(x,y)R2yx}D_f = \{(x, y) \in \mathbb{R}^2 \mid y \neq x\}

b) Argumentet under rottegnet må være 0\geq 0: 16x2y20x2+y21616 - x^2 - y^2 \geq 0 \Rightarrow x^2 + y^2 \leq 16. Dette er en sirkelskive med radius 4 og sentrum i origo:
Dg={(x,y)x2+y216}D_g = \{(x, y) \mid x^2 + y^2 \leq 16\}

c) Argumentet til logaritmen må være >0> 0: x+y1>0y>1xx + y - 1 > 0 \Rightarrow y > 1 - x. Dette er området over linjen y=1xy = 1 - x:
Dh={(x,y)x+y>1}D_h = \{(x, y) \mid x + y > 1\}

✏️Eksempel 4 — Definisjonsmengde for nyttefunksjon
En konsument har nyttefunksjonen
U(x,y)=ln(x)+2ln(y)U(x, y) = \ln(x) + 2\ln(y)
der xx og yy er kvanta av to goder. Finn definisjonsmengden, både matematisk og økonomisk.
Matematisk: Logaritmer krever positivt argument:
x>0x > 0 og y>0y > 0.

Økonomisk: Mengdene må være ikke-negative. Begge tolkninger sammenfaller her, og vi får
DU={(x,y)x>0,y>0}D_U = \{(x, y) \mid x > 0, \, y > 0\}
også kalt det åpne første kvadranten.

📝Oppgave 3

Finn definisjonsmengden til hver funksjon

a
f(x,y)=1x+yf(x, y) = \dfrac{1}{x + y}
b
f(x,y)=xyf(x, y) = \sqrt{x - y}
c
f(x,y)=ln(xy)f(x, y) = \ln(xy)
d
f(x,y)=xy2f(x, y) = \dfrac{\sqrt{x}}{y - 2}

Grafen til en funksjon av to variabler er en flate i rommet (tredimensjonalt), og slike flater er vanskelige å tegne på papir. Et viktig hjelpemiddel er nivåkurver. En nivåkurve viser hvilke kombinasjoner av xx og yy som gir samme funksjonsverdi. Du har sett dem før på turkart (høydekurver) og værkart (isobarer).

Nivåkurve
For en funksjon f(x,y)f(x, y) og en konstant cc er nivåkurven på nivå cc kurven
{(x,y)Df(x,y)=c}.\{(x, y) \in D \mid f(x, y) = c\}.

I økonomi har nivåkurver egne navn:
- Isokvanter: nivåkurver til en produktfunksjon (samme produksjonsmengde)
- Indifferenskurver: nivåkurver til en nyttefunksjon (samme nytte)
- Isokostkurver: nivåkurver til en kostnadsfunksjon (samme totalkostnad)

✏️Eksempel 5 — Nivåkurver for lineær funksjon

Finn og skisser nivåkurvene til f(x,y)=2x+3yf(x, y) = 2x + 3y for c=0,6,12c = 0, 6, 12.

Vi setter f(x,y)=cf(x, y) = c og løser for yy:
2x+3y=cy=c2x3=23x+c3.2x + 3y = c \Rightarrow y = \frac{c - 2x}{3} = -\frac{2}{3} x + \frac{c}{3}.

Dette gir tre rette linjer, alle med stigning 23-\tfrac{2}{3}:

- c=0c = 0: y=23xy = -\tfrac{2}{3} x (gjennom origo)
- c=6c = 6: y=23x+2y = -\tfrac{2}{3} x + 2
- c=12c = 12: y=23x+4y = -\tfrac{2}{3} x + 4

Nivåkurvene er parallelle rette linjer. For lineære funksjoner gir nivåkurvene alltid parallelle linjer.

✏️Eksempel 6 — Isokvanter for Cobb-Douglas

Finn isokvantene til Q(K,L)=KLQ(K, L) = K L for Q=4,9,16Q = 4, 9, 16. Skisser kurvene.

Vi setter KL=QKL = Q og løser for LL:
L=QK,K>0.L = \frac{Q}{K}, \quad K > 0.

- Q=4Q = 4: L=4/KL = 4/K
- Q=9Q = 9: L=9/KL = 9/K
- Q=16Q = 16: L=16/KL = 16/K

Dette er hyperbler i første kvadrant. Høyere QQ gir kurver som ligger lenger fra origo. Økonomisk tolkning: alle kombinasjoner av kapital og arbeidskraft på samme kurve gir samme produksjonsnivå. Bedriften kan velge å produsere Q=9Q = 9 med (K=1,L=9K = 1, L = 9) eller (K=3,L=3K = 3, L = 3) eller (K=9,L=1K = 9, L = 1).

✏️Eksempel 7 — Indifferenskurver

En konsument har nyttefunksjon U(x,y)=xyU(x, y) = xy. Finn indifferenskurvene for U=1,4,9U = 1, 4, 9 og skisser.

xy=Uy=Ux,x>0xy = U \Rightarrow y = \dfrac{U}{x}, \quad x > 0.

- U=1U = 1: y=1/xy = 1/x
- U=4U = 4: y=4/xy = 4/x
- U=9U = 9: y=9/xy = 9/x

Indifferenskurvene er hyperbler i første kvadrant. Høyere UU gir kurver lenger fra origo, slik teorien om økonomiske preferanser tilsier.

📝Oppgave 4

La f(x,y)=x+2yf(x, y) = x + 2y.

a

Finn nivåkurven på nivå c=4c = 4.

b

Finn nivåkurven på nivå c=10c = 10.

c

Hvilken type kurver er nivåkurvene til en lineær funksjon?

📝Oppgave 5

En produktfunksjon er Q(K,L)=2K0,5L0,5Q(K, L) = 2 K^{0{,}5} L^{0{,}5}. Finn isokvanten for

a
Q=6Q = 6
b
Q=10Q = 10
c

Hvilken type kurver får vi?

✏️Eksempel 8 — Kostnadsfunksjon for to varer
En bedrift produserer xx enheter av vare A og yy enheter av vare B. Totalkostnaden er
C(x,y)=100+5x+8y+0,1xy.C(x, y) = 100 + 5x + 8y + 0{,}1 x y.

a) Hva er fastkostnaden?
b) Hva koster det å produsere x=20x = 20 og y=10y = 10?
c) Tolk leddet 0,1xy0{,}1 xy.

a) Fastkostnaden er C(0,0)=100C(0, 0) = 100 kr.

b) C(20,10)=100+100+80+0,1200=300C(20, 10) = 100 + 100 + 80 + 0{,}1 \cdot 200 = 300 kr.

c) Leddet 0,1xy0{,}1 xy representerer en interaksjonskostnad — å produsere begge varer samtidig gir en ekstra kostnad utover summen av kostnadene for hver vare alene. Det kan modellere knappe felles ressurser, lokaler eller produksjonslinjer som blir mer pressede når begge produkter lages.

📝Oppgave 6

En bedrift har totalkostnad C(x,y)=50+3x+4y+0,2xyC(x, y) = 50 + 3x + 4y + 0{,}2 xy for produksjon av to varer.

a

Beregn C(10,5)C(10, 5).

b

Beregn C(20,10)C(20, 10).

c

Hva er forskjellen i kostnad mellom å produsere (x=10,y=5x=10, y=5) to ganger og å produsere (x=20,y=10x=20, y=10) direkte?

Løs oppgavenTren
✏️Eksempel 9 — Etterspørselsfunksjon med to variabler
Etterspurt mengde av en vare avhenger både av pris pp og inntekt mm:
D(p,m)=2004p+0,05m.D(p, m) = 200 - 4p + 0{,}05 m.

a) Hvor mye etterspurt når p=30p = 30 og m=4000m = 4000?
b) Hvordan endres etterspurt mengde når prisen øker med 1 krone?
c) Hvordan endres etterspurt mengde når inntekten øker med 100 kr?

a) D(30,4000)=200120+200=280D(30, 4000) = 200 - 120 + 200 = 280 enheter.

b) En økning i pp med 1 reduserer DD med 4 enheter (koeffisienten foran pp).

c) En økning i mm med 100 øker DD med 0,05100=50{,}05 \cdot 100 = 5 enheter.

Lineariteten her gjør at vi enkelt kan lese av virkninger av små endringer i hver variabel — dette leder rett til partiell derivasjon i neste kapittel.

📝Oppgave 7

En produktfunksjon er Q(K,L)=K0,3L0,7Q(K, L) = K^{0{,}3} L^{0{,}7}.

a

Beregn Q(1,1)Q(1, 1).

b

Beregn Q(10,10)Q(10, 10).

c

Hva skjer med QQ hvis vi multipliserer både KK og LL med en faktor t>0t > 0?

d

Finn isokvanten for Q=1Q = 1, uttrykt som LL som funksjon av KK.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 8

En nyttefunksjon er U(x,y)=ln(x)+ln(y)U(x, y) = \ln(x) + \ln(y).

a

Finn definisjonsmengden.

b

Vis at indifferenskurven U=cU = c kan skrives y=ec/xy = e^c / x.

c

Hva slags kurver er dette?

📜Oppsummering: Funksjoner av to variabler
BegrepDefinisjon / formel
Funksjon av to variablerf:DRf : D \to \mathbb{R}, (x,y)f(x,y)(x, y) \mapsto f(x, y)
DefinisjonsmengdeDR2D \subseteq \mathbb{R}^2, alle (x,y)(x, y) der ff er definert
Nivåkurve{(x,y)f(x,y)=c}\{(x, y) \mid f(x, y) = c\}
Cobb-DouglasQ(K,L)=AKαLβQ(K, L) = A K^{\alpha} L^{\beta}
IsokvantNivåkurve til produktfunksjon
IndifferenskurveNivåkurve til nyttefunksjon
IsokostkurveNivåkurve til kostnadsfunksjon
Skalaavkastning (introduseres i kap. 7.5)Q(tK,tL)=tα+βQ(K,L)Q(tK, tL) = t^{\alpha+\beta} Q(K, L) for Cobb-Douglas
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 8 oppgaver

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Funksjon av to variabler: Tilordner et tall z=f(x,y)z = f(x, y) til hvert tallpar.
- Økonomiske former: Produktfunksjon Q=f(K,L)Q = f(K, L) og nyttefunksjon.
- Definisjonsmengde: Tallpar der uttrykket gir et reelt tall.
- Nivåkurver: Kurver der funksjonen er konstant, f.eks. isokvanter og indifferenskurver.

Viktige formler


z=f(x,y),niva˚kurve: f(x,y)=cz = f(x, y), \qquad \text{nivåkurve: } f(x, y) = c

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
Funksjon av to variablerf(x,y)=zf(x, y) = z
ProduktfunksjonQ=f(K,L)Q = f(K, L)
Nivåkurvef(x,y)=cf(x, y) = c
IsokvantNivåkurve for lik produksjon

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.