Definisjonsmengde, verdimengde og nivåkurver for $f(x,y)$, med Cobb-Douglas og nyttefunksjoner som eksempler.
Så langt har vi arbeidet med funksjoner som avhenger av én variabel, for eksempel kostnaden som funksjon av produsert mengde. I virkeligheten avhenger økonomiske størrelser ofte av flere variabler samtidig. En produsent bruker både kapital og arbeidskraft. En konsument kjøper flere goder. En etterspurt mengde avhenger av både pris og inntekt. Vi trenger derfor funksjoner av flere variabler.
Hold $L$ fast og varier $K$. Dra på $\alpha$ for å se hvordan avtakende grenseproduktivitet endrer seg.
En funksjon av to variabler er en regel som til hvert tallpar i en mengde tilordner et entydig tall .
- kalles definisjonsmengden og er en delmengde av planet
- kalles verdimengden
- Vi skriver
Variablene og kalles uavhengige variabler, og kalles den avhengige variabelen.
I økonomi har funksjoner av flere variabler en rekke navngitte former:
- Produktfunksjon: , der er kapital og er arbeidskraft
- Nyttefunksjon: , der og er mengder av to goder
- Kostnadsfunksjon: , der og er produserte mengder av to varer
- Etterspørselsfunksjon: , der er pris og er inntekt
Når vi ønsker å finne en funksjonsverdi, setter vi tallene rett inn akkurat som for en variabel.
La .
a) Finn .
b) Finn .
c) Finn .
b)
c)
der er kapital og er arbeidskraft.
a) Hvor mye produseres med og ?
b) Hva skjer med produksjonen hvis både og dobles?
Bruker og :
b)
Når begge innsatsfaktorer dobles, dobles også produksjonen. Dette kalles konstant skalaavkastning, og det henger sammen med at .
En bedrift har produktfunksjon .
Finn .
Finn .
Hva skjer med produksjonen hvis vi tredobler både og ?
- Brudd: nevneren kan ikke være null
- Kvadratrot: uttrykket under rottegnet må være
- Logaritme: argumentet må være
- Økonomisk kontekst: ofte og (mengder, priser, innsatsfaktorer)
Finn definisjonsmengden til funksjonene:
a)
b)
c)
b) Argumentet under rottegnet må være : . Dette er en sirkelskive med radius 4 og sentrum i origo:
c) Argumentet til logaritmen må være : . Dette er området over linjen :
der og er kvanta av to goder. Finn definisjonsmengden, både matematisk og økonomisk.
og .
Økonomisk: Mengdene må være ikke-negative. Begge tolkninger sammenfaller her, og vi får
også kalt det åpne første kvadranten.
Finn definisjonsmengden til hver funksjon
Grafen til en funksjon av to variabler er en flate i rommet (tredimensjonalt), og slike flater er vanskelige å tegne på papir. Et viktig hjelpemiddel er nivåkurver. En nivåkurve viser hvilke kombinasjoner av og som gir samme funksjonsverdi. Du har sett dem før på turkart (høydekurver) og værkart (isobarer).
I økonomi har nivåkurver egne navn:
- Isokvanter: nivåkurver til en produktfunksjon (samme produksjonsmengde)
- Indifferenskurver: nivåkurver til en nyttefunksjon (samme nytte)
- Isokostkurver: nivåkurver til en kostnadsfunksjon (samme totalkostnad)
Finn og skisser nivåkurvene til for .
Dette gir tre rette linjer, alle med stigning :
- : (gjennom origo)
- :
- :
Nivåkurvene er parallelle rette linjer. For lineære funksjoner gir nivåkurvene alltid parallelle linjer.
Finn isokvantene til for . Skisser kurvene.
- :
- :
- :
Dette er hyperbler i første kvadrant. Høyere gir kurver som ligger lenger fra origo. Økonomisk tolkning: alle kombinasjoner av kapital og arbeidskraft på samme kurve gir samme produksjonsnivå. Bedriften kan velge å produsere med () eller () eller ().
En konsument er indifferent mellom alle godekurver på samme indifferenskurve — alle gir samme nytte . Indifferenskurvene illustrerer konsumentens preferanser: jo lenger ut fra origo, jo høyere nytte. Kurvene er typisk avtakende og konvekse mot origo, noe som tilsvarer at konsumenten foretrekker en blanding av begge goder fremfor mye av kun ett.
En konsument har nyttefunksjon . Finn indifferenskurvene for og skisser.
- :
- :
- :
Indifferenskurvene er hyperbler i første kvadrant. Høyere gir kurver lenger fra origo, slik teorien om økonomiske preferanser tilsier.
La .
Finn nivåkurven på nivå .
Finn nivåkurven på nivå .
Hvilken type kurver er nivåkurvene til en lineær funksjon?
En produktfunksjon er . Finn isokvanten for
Hvilken type kurver får vi?
a) Hva er fastkostnaden?
b) Hva koster det å produsere og ?
c) Tolk leddet .
b) kr.
c) Leddet representerer en interaksjonskostnad — å produsere begge varer samtidig gir en ekstra kostnad utover summen av kostnadene for hver vare alene. Det kan modellere knappe felles ressurser, lokaler eller produksjonslinjer som blir mer pressede når begge produkter lages.
En bedrift har totalkostnad for produksjon av to varer.
Beregn .
Beregn .
Hva er forskjellen i kostnad mellom å produsere () to ganger og å produsere () direkte?
a) Hvor mye etterspurt når og ?
b) Hvordan endres etterspurt mengde når prisen øker med 1 krone?
c) Hvordan endres etterspurt mengde når inntekten øker med 100 kr?
b) En økning i med 1 reduserer med 4 enheter (koeffisienten foran ).
c) En økning i med 100 øker med enheter.
Lineariteten her gjør at vi enkelt kan lese av virkninger av små endringer i hver variabel — dette leder rett til partiell derivasjon i neste kapittel.
En produktfunksjon er .
Beregn .
Beregn .
Hva skjer med hvis vi multipliserer både og med en faktor ?
Finn isokvanten for , uttrykt som som funksjon av .
En nyttefunksjon er .
Finn definisjonsmengden.
Vis at indifferenskurven kan skrives .
Hva slags kurver er dette?
| Begrep | Definisjon / formel |
|---|---|
| Funksjon av to variabler | , |
| Definisjonsmengde | , alle der er definert |
| Nivåkurve | |
| Cobb-Douglas | |
| Isokvant | Nivåkurve til produktfunksjon |
| Indifferenskurve | Nivåkurve til nyttefunksjon |
| Isokostkurve | Nivåkurve til kostnadsfunksjon |
| Skalaavkastning (introduseres i kap. 7.5) | for Cobb-Douglas |
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Funksjon av to variabler: Tilordner et tall til hvert tallpar.
- Økonomiske former: Produktfunksjon og nyttefunksjon.
- Definisjonsmengde: Tallpar der uttrykket gir et reelt tall.
- Nivåkurver: Kurver der funksjonen er konstant, f.eks. isokvanter og indifferenskurver.
Viktige formler
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Funksjon av to variabler | |
| Produktfunksjon | |
| Nivåkurve | |
| Isokvant | Nivåkurve for lik produksjon |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.