3.1
Lineære funksjoner

3.1 Lineære funksjoner

Rette linjer, stigningstall, konstantledd og ettpunktsformelen.

45 min
14 oppgaver
Lineære funksjonerStigningstallKonstantleddEttpunktsformelen
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver

Enkel innsetting

Når vi har et matematisk uttrykk, for eksempel 2x+12x + 1, så sier vi ofte at xx er en variabel. Det er fordi xx kan være mange forskjellige verdier (den varierer).

Du kan velge hvilket tall du vil erstatte xx med — dette kalles å sette inn en verdi for xx.

✏️Eksempel 1

Sett inn x=3x = 3 i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi du får.

a) 4x+14x + 1

b) −2x+4-2x + 4

Løsning:

a) Uttrykket er 4⋅x+14 \cdot x + 1. Vi skal sette inn x=3x = 3, det vil si at vi erstatter xx med 3:
4⋅3+1=12+1=134 \cdot 3 + 1 = 12 + 1 = 13

b) Vi erstatter xx med 3 og regner ut:
−2x+4=−2⋅3+4=−6+4=−2-2x + 4 = -2 \cdot 3 + 4 = -6 + 4 = -2

📝Oppgave 1

Sett inn x=2x = 2 i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi du får.

a
x+3x + 3
b
3x−13x - 1
c
−4x+10-4x + 10

Avhengig og uavhengig variabel

Noen ganger er verdien til en variabel (ofte yy) avhengig av verdien til en annen variabel (ofte xx).

- xx kalles den uavhengige variabelen — den kan vi velge fritt
- yy kalles den avhengige variabelen — verdien bestemmes av xx

Eksempel: I uttrykket y=2x−3y = 2x - 3 ser vi at:
- Når x=4x = 4: y=2⋅4−3=8−3=5y = 2 \cdot 4 - 3 = 8 - 3 = 5
- Når x=1x = 1: y=2⋅1−3=2−3=−1y = 2 \cdot 1 - 3 = 2 - 3 = -1

Verdien til yy er altså avhengig av hva verdien til xx er.

✏️Eksempel 2

Sett inn x=−2x = -2 i uttrykkene nedenfor og regn ut verdien til yy.

a) y=2x−1y = 2x - 1

b) y=−x+4y = -x + 4

Løsning:

a) Vi setter −2-2 inn for xx i uttrykket og regner ut:
y=2⋅x−1=2⋅(−2)−1=−4−1=−5y = 2 \cdot x - 1 = 2 \cdot (-2) - 1 = -4 - 1 = -5

b) Vi setter −2-2 inn for xx i uttrykket og regner ut:
y=−x+4=−(−2)+4=2+4=6y = -x + 4 = -(-2) + 4 = 2 + 4 = 6

📝Oppgave 2

Sett inn x=−3x = -3 i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi yy får.

a
y=x+5y = x + 5
b
y=2x−1y = 2x - 1
c
y=−4x+1y = -4x + 1

Linjer og enkel innsetting

En linje i koordinatsystemet kan beskrives med en «regel» som y=2xy = 2x.

Alle punkter på linjen følger denne regelen:
- Når x=1x = 1: y=2⋅1=2y = 2 \cdot 1 = 2 → punktet (1,2)(1, 2)
- Når x=3x = 3: y=2⋅3=6y = 2 \cdot 3 = 6 → punktet (3,6)(3, 6)
- Når x=−2x = -2: y=2⋅(−2)=−4y = 2 \cdot (-2) = -4 → punktet (−2,−4)(-2, -4)

For å tegne en linje kan vi:
1. Velge noen xx-verdier (f.eks. 3 verdier spredt utover)
2. Beregne tilhørende yy-verdier
3. Markere punktene i koordinatsystemet
4. Tegne en rett linje gjennom punktene

Gjør dette i GeoGebra

Linjen y=2xy = 2x

Linjen y=2xy = 2x med noen punkter markert.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x
A = (1, 2)
B = (3, 6)
C = (-2, -4)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Eksempel 3

Tegn linjen som følger «regelen» y=2x−2y = 2x - 2 i et koordinatsystem fra x=−4x = -4 til x=5x = 5.

Løsning:

Vi begynner med å finne 3 punkter som følger regelen y=2x−2y = 2x - 2.

Jeg velger x=−3x = -3, x=0x = 0 og x=4x = 4 (spredt utover).

For x=−3x = -3:
y=2⋅(−3)−2=−6−2=−8y = 2 \cdot (-3) - 2 = -6 - 2 = -8
Første punkt: (−3,−8)(-3, -8)

For x=0x = 0:
y=2⋅0−2=0−2=−2y = 2 \cdot 0 - 2 = 0 - 2 = -2
Andre punkt: (0,−2)(0, -2)

For x=4x = 4:
y=2⋅4−2=8−2=6y = 2 \cdot 4 - 2 = 8 - 2 = 6
Tredje punkt: (4,6)(4, 6)

Vi markerer punktene i koordinatsystemet og tegner en rett linje gjennom dem.

Gjør dette i GeoGebra

Eksempel 3: y=2x−2y = 2x - 2

Linjen y=2x−2y = 2x - 2 med de beregnede punktene.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x - 2
A = (-3, -8)
B = (0, -2)
C = (4, 6)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 3

Tegn et koordinatsystem og bruk metoden i eksempelet ovenfor til å tegne grafene til:

a
y=2x+1y = 2x + 1
b
y=x−2y = x - 2
c
y=−2x+3y = -2x + 3

Stigningstall og konstantledd

Linjer i koordinatsystemet beskrives ofte på formen:

y=ax+by = ax + b

Her kaller vi:
- aa for stigningstallet
- bb for konstantleddet

Eksempel: I linjen y=2x+1y = 2x + 1 er stigningstallet a=2a = 2 og konstantleddet b=1b = 1.

Konstantleddet
Konstantleddet bb forteller oss hvor linjen skjærer yy-aksen.

Når grafen skjærer yy-aksen er x=0x = 0. Da får vi:
y=a⋅0+b=by = a \cdot 0 + b = b

Skjæringspunktet med yy-aksen er altså (0,b)(0, b).

Stigningstallet
Stigningstallet aa beskriver hvor mye yy-verdien øker (eller minker) når xx-verdien øker med 1.

- Hvis a>0a > 0: Linjen stiger (går oppover mot høyre)
- Hvis a<0a < 0: Linjen synker (går nedover mot høyre)
- Hvis a=0a = 0: Linjen er horisontal

Gjør dette i GeoGebra

Stigningstall og konstantledd

Linjen y=2x+1y = 2x + 1 med stigningstall a=2a = 2 og konstantledd b=1b = 1.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x + 1
B = (0, 1)
P1 = (0, 1)
P2 = (1, 3)
Segment(P1, (1, 1))
Segment((1, 1), P2)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Hvordan lese av stigningstallet fra grafen

For linjen y=2x+1y = 2x + 1:
- Start i et punkt på linjen, f.eks. (0,1)(0, 1)
- Gå 1 enhet til høyre (langs xx-aksen)
- Se hvor mye du må gå opp/ned for å treffe linjen igjen

I dette tilfellet må vi gå 2 opp → stigningstallet er a=2a = 2.

Bruker vi uttrykket y=2x+1y = 2x + 1 ser vi at dersom xx øker med 1, så øker yy med 2:
- x=0x = 0: y=2⋅0+1=1y = 2 \cdot 0 + 1 = 1
- x=1x = 1: y=2⋅1+1=3y = 2 \cdot 1 + 1 = 3 (økning på 2)

✏️Eksempel 4

Tegn grafen til linjen y=−3x+4y = -3x + 4

Her er stigningstallet a=−3a = -3 og konstantleddet b=4b = 4.

Løsning:

Skritt 1: Tegn koordinatsystemet og marker et punkt med konstantleddet på yy-aksen.

I dette tilfellet er konstantleddet b=4b = 4, så vi markerer punktet (0,4)(0, 4).

Skritt 2: Beveg deg 1 til høyre og opp/ned stigningstallet.

Stigningstallet er a=−3a = -3, så vi beveger oss 1 til høyre og 3 ned. Vi får punktet (1,1)(1, 1).

Skritt 3: Ta frem en linjal og tegn linjen som går gjennom de 2 punktene.

Du har nå tegnet linjen y=−3x+4y = -3x + 4.

Gjør dette i GeoGebra

Eksempel 4: y=−3x+4y = -3x + 4

Linjen y=−3x+4y = -3x + 4 tegnet ved hjelp av konstantledd og stigningstall.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = -3x + 4
A = (0, 4)
B = (1, 1)
Segment(A, (1, 4))
Segment((1, 4), B)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4

Tegn et koordinatsystem og bruk metoden i eksempelet ovenfor til å tegne grafene til:

a
y=3x+1y = 3x + 1
b
y=x−2y = x - 2
c
y=−x+1y = -x + 1
📝Oppgave 5

Se på grafene og bestem konstantleddet bb og stigningstallet aa. Skriv deretter funksjonsuttrykket y=ax+by = ax + b.

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = 2x - 3
SetColor(f, "Blue")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
a

Graf 1 (blå)

📝Oppgave 6

Bestem stigningstall aa og konstantledd bb for hver av grafene under. Skriv funksjonsuttrykket y=ax+by = ax + b.

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = x + 2
g(x) = -2x + 4
h(x) = 0.5x - 1
SetColor(f, "Blue")
SetColor(g, "Red")
SetColor(h, "Green")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
a

Blå graf ff

b

Rød graf gg

c

Grønn graf hh

Oppsummering

For en lineær funksjon y=ax+by = ax + b:

BegrepBetydningHvordan finne fra graf
Konstantledd bbSkjæring med yy-aksenLes av yy-verdien der linjen krysser yy-aksen
Stigningstall aaHvor mye yy endres når xx øker med 1Gå 1 til høyre, tell opp/ned til linjen

Huskeregel:
- a>0a > 0: Linjen stiger (oppover mot høyre)
- a<0a < 0: Linjen synker (nedover mot høyre)

- a=0a = 0: Horisontal linje

📝Oppgave 7

Blandede oppgaver om lineære funksjoner.

a

Hva er stigningstallet og konstantleddet til y=5x−2y = 5x - 2?

b

Hva er stigningstallet og konstantleddet til y=−x+7y = -x + 7?

c

En linje har stigningstall 3 og konstantledd −4-4. Skriv funksjonsuttrykket.

d

En linje går gjennom (0,5)(0, 5) og (1,2)(1, 2). Finn stigningstallet og skriv funksjonsuttrykket.

📝Oppgave 8

Utfordringsoppgaver.

a

En linje går gjennom punktene (2,7)(2, 7) og (4,13)(4, 13). Finn stigningstallet.

b

Bruk svaret fra a) til å finne konstantleddet. (Hint: Sett inn et av punktene)

c

Skriv funksjonsuttrykket for linjen.

📝Oppgave T
Tenk og forklar. Disse oppgavene tester forståelsen din av kapittelet.
a
Finn feilen. En medstudent skriver i et notat: "Stigningstallet til en linje er Δy−Δx\Delta y - \Delta x." Hva er feil? Skriv den riktige formelen, og forklar med ord hva stigningstallet betyr praktisk for en linje som beskriver kostnad som funksjon av antall enheter.
b
Forklar uten å regne. Hvorfor har to parallelle linjer alltid nøyaktig samme stigningstall? Hva er da forskjellen mellom dem rent matematisk? Bruk et hverdagsbilde for å illustrere.
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📜Oppsummering: Lineære funksjoner
Begrep/RegelFormel
Generell formf(x)=ax+bf(x) = ax + b
Stigningstallaa — hvor mye yy endres når xx øker med 1
Konstantleddbb — skjæring med yy-aksen i (0,b)(0, b)
Stigningstall fra to punktera=y2−y1x2−x1a = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}
Et-punktsformeleny−y1=a(x−x1)y - y_1 = a(x - x_1)
To-punktsformeleny−y1=y2−y1x2−x1(x−x1)y - y_1 = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}(x - x_1)
Nullpunktx=−bax = -\dfrac{b}{a} (når a≠0a \neq 0)
Parallelle linjerSamme stigningstall: a1=a2a_1 = a_2
Normale linjera1⋅a2=−1a_1 \cdot a_2 = -1
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 8 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.