Rette linjer, stigningstall, konstantledd og ettpunktsformelen.
Enkel innsetting
Når vi har et matematisk uttrykk, for eksempel , så sier vi ofte at er en variabel. Det er fordi kan være mange forskjellige verdier (den varierer).
Du kan velge hvilket tall du vil erstatte med — dette kalles å sette inn en verdi for .
Sett inn i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi du får.
a)
b)
a) Uttrykket er . Vi skal sette inn , det vil si at vi erstatter med 3:
b) Vi erstatter med 3 og regner ut:
Sett inn i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi du får.
Avhengig og uavhengig variabel
Noen ganger er verdien til en variabel (ofte ) avhengig av verdien til en annen variabel (ofte ).
- kalles den uavhengige variabelen — den kan vi velge fritt
- kalles den avhengige variabelen — verdien bestemmes av
Eksempel: I uttrykket ser vi at:
- Når :
- Når :
Verdien til er altså avhengig av hva verdien til er.
Sett inn i uttrykkene nedenfor og regn ut verdien til .
a)
b)
a) Vi setter inn for i uttrykket og regner ut:
b) Vi setter inn for i uttrykket og regner ut:
Sett inn i uttrykkene nedenfor og regn ut hvilken verdi får.
Linjer og enkel innsetting
En linje i koordinatsystemet kan beskrives med en «regel» som .
Alle punkter på linjen følger denne regelen:
- Når : → punktet
- Når : → punktet
- Når : → punktet
For å tegne en linje kan vi:
1. Velge noen -verdier (f.eks. 3 verdier spredt utover)
2. Beregne tilhørende -verdier
3. Markere punktene i koordinatsystemet
4. Tegne en rett linje gjennom punktene
Linjen med noen punkter markert.
Tegn linjen som følger «regelen» i et koordinatsystem fra til .
Vi begynner med å finne 3 punkter som følger regelen .
Jeg velger , og (spredt utover).
For :
Første punkt:
For :
Andre punkt:
For :
Tredje punkt:
Vi markerer punktene i koordinatsystemet og tegner en rett linje gjennom dem.
Linjen med de beregnede punktene.
Vi kan velge hvilke -verdier vi vil, men for å tegne en best mulig linje er det lurt å velge -verdier som er spredt utover koordinatsystemet.
God praksis:
- Velg én negativ verdi (f.eks. )
- Velg (gir skjæringspunktet med -aksen)
- Velg én positiv verdi (f.eks. )
Tegn et koordinatsystem og bruk metoden i eksempelet ovenfor til å tegne grafene til:
Stigningstall og konstantledd
Linjer i koordinatsystemet beskrives ofte på formen:
Her kaller vi:
- for stigningstallet
- for konstantleddet
Eksempel: I linjen er stigningstallet og konstantleddet .
Når grafen skjærer -aksen er . Da får vi:
Skjæringspunktet med -aksen er altså .
- Hvis : Linjen stiger (går oppover mot høyre)
- Hvis : Linjen synker (går nedover mot høyre)
- Hvis : Linjen er horisontal
Linjen med stigningstall og konstantledd .
Hvordan lese av stigningstallet fra grafen
For linjen :
- Start i et punkt på linjen, f.eks.
- Gå 1 enhet til høyre (langs -aksen)
- Se hvor mye du må gå opp/ned for å treffe linjen igjen
I dette tilfellet må vi gå 2 opp → stigningstallet er .
Bruker vi uttrykket ser vi at dersom øker med 1, så øker med 2:
- :
- : (økning på 2)
Tegn grafen til linjen
Her er stigningstallet og konstantleddet .
Skritt 1: Tegn koordinatsystemet og marker et punkt med konstantleddet på -aksen.
I dette tilfellet er konstantleddet , så vi markerer punktet .
Skritt 2: Beveg deg 1 til høyre og opp/ned stigningstallet.
Stigningstallet er , så vi beveger oss 1 til høyre og 3 ned. Vi får punktet .
Skritt 3: Ta frem en linjal og tegn linjen som går gjennom de 2 punktene.
Du har nå tegnet linjen .
Linjen tegnet ved hjelp av konstantledd og stigningstall.
Tegn et koordinatsystem og bruk metoden i eksempelet ovenfor til å tegne grafene til:
Se på grafene og bestem konstantleddet og stigningstallet . Skriv deretter funksjonsuttrykket .
Bestem stigningstall og konstantledd for hver av grafene under. Skriv funksjonsuttrykket .
Oppsummering
For en lineær funksjon :
| Begrep | Betydning | Hvordan finne fra graf |
|---|---|---|
| Konstantledd | Skjæring med -aksen | Les av -verdien der linjen krysser -aksen |
| Stigningstall | Hvor mye endres når øker med 1 | Gå 1 til høyre, tell opp/ned til linjen |
Huskeregel:
- : Linjen stiger (oppover mot høyre)
- : Linjen synker (nedover mot høyre)
- : Horisontal linje
Blandede oppgaver om lineære funksjoner.
Hva er stigningstallet og konstantleddet til ?
Hva er stigningstallet og konstantleddet til ?
En linje har stigningstall 3 og konstantledd . Skriv funksjonsuttrykket.
En linje går gjennom og . Finn stigningstallet og skriv funksjonsuttrykket.
Utfordringsoppgaver.
En linje går gjennom punktene og . Finn stigningstallet.
Bruk svaret fra a) til å finne konstantleddet. (Hint: Sett inn et av punktene)
Skriv funksjonsuttrykket for linjen.
| Begrep/Regel | Formel |
|---|---|
| Generell form | |
| Stigningstall | — hvor mye endres når øker med 1 |
| Konstantledd | — skjæring med -aksen i |
| Stigningstall fra to punkter | |
| Et-punktsformelen | |
| To-punktsformelen | |
| Nullpunkt | (når ) |
| Parallelle linjer | Samme stigningstall: |
| Normale linjer |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.