Rette linjer, stigningstall, konstantledd og ettpunktsformelen.
En regel som lager tall
Tenk deg at du tar en taxi der prisen følger en fast regel. Akkurat slik fungerer et matematisk uttrykk som : bokstaven er en variabel, et tall vi får velge selv, og uttrykket regner det om til et svar. Når vi bestemmer oss for en verdi for , sier vi at vi setter inn den verdien.
La oss prøve med . I uttrykket bytter vi rett og slett med tallet og regner: . Og i får vi . Det handler bare om å erstatte bokstaven med tallet og følge regnerekkefølgen -- multiplikasjon før addisjon.
Ofte gir vi svaret et eget navn, . Da skriver vi for eksempel , og sier at er avhengig av . Her er den uavhengige variabelen, den vi velger fritt, mens er den avhengige -- verdien faller ut av regelen. Velger vi , blir ; velger vi , blir . Pass godt på fortegnene: setter vi inn i , blir det .
Fra regel til rett linje
Det fine er at en slik regel ikke bare gir løse tall -- den tegner en linje i koordinatsystemet. Ta regelen . Hvert punkt på linjen følger regelen: gir , altså punktet ; gir punktet ; og gir . Når vi markerer disse punktene og trekker en strek gjennom dem, dukker linjen opp.
Metoden er alltid den samme. Vi velger noen -verdier som er spredt utover, regner ut tilhørende -verdier, setter punktene i koordinatsystemet og trekker en rett linje. Et godt knep er å velge én negativ verdi, , og én positiv verdi. La oss tegne fra til . For får vi , så . For får vi , altså . For får vi , altså . Tre punkter er nok til en sikker linje.
Grunnen til at er så nyttig, er at det gir oss punktet der linjen krysser -aksen helt gratis. Det punktet skal vi snart se har en helt egen betydning.
Stigningstall og konstantledd
De fleste linjer skriver vi på den ryddige formen . Her har de to tallene hvert sitt navn og hver sin jobb. Tallet kaller vi konstantleddet, og kaller vi stigningstallet. I linjen er altså og .
Konstantleddet forteller hvor linjen skjærer -aksen. Det gir mening: på -aksen er , og da blir . Skjæringspunktet er derfor alltid . Stigningstallet forteller hvor mye endrer seg når øker med . Er , stiger linjen mot høyre; er , synker den; er , er den vannrett. For betyr at hver gang vi går ett steg til høyre, går vi to opp: fra til .
Det gjør tegningen lekende lett. For starter vi i konstantleddet , og siden går vi ett til høyre og tre ned, til . To punkter, og linjalen gjør resten. Motsatt vei kan vi lese en graf: finn først hvor den krysser -aksen (det er ), gå så ett til høyre og tell opp eller ned til linjen igjen (det er ). Krysser den i og går to opp per steg, er regelen .
Linjer i økonomien
Nå blir det praktisk. Et taxiselskap tar kr i startpris og kr per kilometer. Prisen følger en lineær regel: , der er antall kilometer. Her er startprisen konstantleddet, og kilometerprisen stigningstallet. En tur på km koster kr. Ble regningen kr, løser vi , som gir og dermed km.
Stigningstallet har her en konkret betydning: det er prisen per ekstra kilometer, det vi kaller marginalkostnaden. Den vanlige feilen er å tro at stigningstallet er en differanse, . Det er feil -- stigningstallet er et forhold, en brøk: .
Dette gjør det lett å sammenligne valg. To bedrifter selger samme vare. Bedrift A har en fast oppstartskostnad på kr og tar kr per enhet, så . Bedrift B har ingen oppstart, men tar kr per enhet, så . Når er de like dyre? Vi setter , som gir og enheter. Da koster begge kr. Trenger du bare enheter, er B billigst: kr mot kr. To parallelle linjer har forresten alltid samme stigningstall; det er bare konstantleddet -- starthøyden -- som skiller dem.
Oppsummering
En lineær funksjon er en regel som gjør et valgt tall om til et svar , og som tegner en rett linje i koordinatsystemet. Vi finner punkter ved å sette inn verdier for og regne ut , og en linje er sikkert tegnet med tre punkter som er spredt utover.
De to tallene styrer alt. Konstantleddet er der linjen skjærer -aksen, i punktet . Stigningstallet er hvor mye endrer seg når øker med , regnet som forholdet -- aldri en differanse. Er stiger linjen, er synker den.
I økonomien blir disse begrepene konkrete: konstantleddet er en fast startkostnad, og stigningstallet er kostnaden per ekstra enhet, altså marginalkostnaden. Når vi setter to slike kostnadsfunksjoner lik hverandre, finner vi punktet der det lønner seg å bytte valg -- og parallelle linjer, med likt stigningstall, skiller seg bare i starthøyden .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.