Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i UTV1000 Innføring i utviklingsstudier og bærekraft

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

136 kompetansemål35 av 35 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i UTV1000 er satt sammen, hva hver del teller, og hvilke regler som gjør at en del kan gi stryk alene
0.1Slik testes UTV1000
•kunne kjenne igjen hvilken oppgavetype en formulering ber om, og si hva et svar i den sjangeren må inneholde
0.1Slik testes UTV1000
•kunne forklare hva de fire vurderingsaksene måler, og hva som skiller et korrekt refererende svar fra et drøftende
0.1Slik testes UTV1000
•kunne lese frekvenstall om tidligere eksamener med riktig forbehold om at eksamensformen har skiftet flere ganger
0.1Slik testes UTV1000
•kunne dele en Oppgave A-formulering i de tre bestillingene den inneholder, og si hva hver av dem krever av svaret
0.2Oppgave A-håndverket — det store teori-langsvaret
•kunne skille en presis teoridefinisjon fra en upresis, og skrive ut distinksjonen mot den teorien som ligner mest
0.2Oppgave A-håndverket — det store teori-langsvaret
•kunne kjenne igjen forskjellen mellom et refererende og et drøftende avsnitt, og skrive om det første til det andre
0.2Oppgave A-håndverket — det store teori-langsvaret
•kunne disponere fire timer slik at leddet om relevans i dag faktisk blir skrevet
0.2Oppgave A-håndverket — det store teori-langsvaret
•kunne bygge et tematisk kortsvar etter en fast form: presis definisjon, distinksjon, mekanisme mot utviklingsprosesser og konkret eksempel
0.3Kortsvarhåndverket — tematisk drøfting på 40 minutter
•kunne velge hvilke to av tre kortsvarsoppgaver du besvarer, ut fra hva du kan definere presist og forankre med eksempel
0.3Kortsvarhåndverket — tematisk drøfting på 40 minutter
•kunne skille et forklarende kortsvar fra et drøftende, og legge til den bevegelsen som mangler
0.3Kortsvarhåndverket — tematisk drøfting på 40 minutter
•kunne strukturere et sammenlignende kortsvar aksevis, med begge ledd behandlet på hver akse
0.3Kortsvarhåndverket — tematisk drøfting på 40 minutter
•kunne definere utvikling presist med Chambers' «god endring», og gjøre rede for hva definisjonen tvinger fram av oppfølgingsspørsmål
1.1Hva er «utvikling»? Mål, prosess, historie
•kunne skille utvikling som mål, prosess og historie, og vise at de tre lagene kan gi ulike svar på det samme faktum
1.1Hva er «utvikling»? Mål, prosess, historie
•kunne forklare hva det vil si at begrepet er verdiladet og maktladet, og holde de to fra hverandre
1.1Hva er «utvikling»? Mål, prosess, historie
•kunne gjøre rede for de fire historiske forståelsene av utvikling og bruke mønsteret i skiftene til å drøfte om utvidelsen er framgang
1.1Hva er «utvikling»? Mål, prosess, historie
•kunne skille BNP fra BNI og forklare hva et sprik mellom dem forteller om hvor verdiskapingen havner
1.2Måle utvikling — BNP, grunnbehov og veien mot bredere mål
•kunne gjøre rede for fire ting inntektsmålet ikke fanger, og samtidig si hva det faktisk gjør godt
1.2Måle utvikling — BNP, grunnbehov og veien mot bredere mål
•kunne forklare hvorfor et bredere mål flytter verdiladningen i stedet for å fjerne den
1.2Måle utvikling — BNP, grunnbehov og veien mot bredere mål
•kunne bruke et konkret landspar til å vise at målevalget avgjør konklusjonen om utvikling
1.2Måle utvikling — BNP, grunnbehov og veien mot bredere mål
•kunne gjøre rede for hvordan etterkrigstidens vekstperiode, avkoloniseringen og den kalde krigen til sammen gjorde utvikling til et eget politikkområde
1.3Den historiske konteksten — Golden Age, avkolonisering og den kalde krigen
•kunne forklare hvorfor moderniseringsteorien og avhengighetsteorien vokste fram samtidig med motsatte svar, ut fra situasjonene de svarte på
1.3Den historiske konteksten — Golden Age, avkolonisering og den kalde krigen
•kunne koble historisk kontekst til teoriens innhold i ii-leddet av Oppgave A, i stedet for å ramse hendelser
1.3Den historiske konteksten — Golden Age, avkolonisering og den kalde krigen
•kunne skille en teoris premisser fra mekanismene den beskriver, og bruke skillet til å drøfte om teoriene er daterte
1.3Den historiske konteksten — Golden Age, avkolonisering og den kalde krigen
•kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: Utviklingsbegrepet og historisk kontekst
•kunne definere «utvikling» presist og vise at begrepet er verdiladet i innhold og maktladet i virkning
1.PPrøver til del 1: Utviklingsbegrepet og historisk kontekst
•kunne prøve en påstand i stedet for å bekrefte den, og lande begrunnet
1.PPrøver til del 1: Utviklingsbegrepet og historisk kontekst
•kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer
1.PPrøver til del 1: Utviklingsbegrepet og historisk kontekst2.PPrøver til del 2: Utviklingsteoriene3.PPrøver til del 3: Bistand og utvikling4.PPrøver til del 4: Konflikt og korrupsjon5.PPrøver til del 5: Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol
•kunne gjøre rede for moderniseringsteorien på dens egne premisser — lineær, universell, endogen og positiv sum — uten å blande inn kritikken av den
2.1Moderniseringsteori — Rostow og de lineære stadiene
•kunne redegjøre for Rostows fem stadier og forklare hva take-off er, og hvorfor nettopp det begrepet bærer teoriens politiske løfte
2.1Moderniseringsteori — Rostow og de lineære stadiene
•kunne forklare hvorfor teorien fikk gjennomslag i vestblokken, uten å slutte fra gjennomslaget til at teorien er gal
2.1Moderniseringsteori — Rostow og de lineære stadiene
•kunne drøfte teorien med minst én utdypet styrke og én utdypet svakhet, og vise at blindsonen for eksterne forhold følger av antakelsen om at utvikling er endogen
2.1Moderniseringsteori — Rostow og de lineære stadiene
•kunne gjøre rede for strukturalismens kjernepåstand og forklare bytteforhold-mekanismen presist nok til å vise hvordan et land kan bli fattigere uten at noe endrer seg innenlands
2.2Strukturalisme — verdensøkonomiens hindre og ISI
•kunne redegjøre for ISI som strategi, og vurdere den med både den tidlige framgangen og det andre trinnets skvis
2.2Strukturalisme — verdensøkonomiens hindre og ISI
•kunne skille strukturalisme fra avhengighetsteori på det punktet som faktisk skiller dem — om skjevheten kan reformeres eller er systemisk
2.2Strukturalisme — verdensøkonomiens hindre og ISI
•kunne bruke strukturalismen til å vise at modernisering og avhengighet forklarer med ulike slags årsaker, egenskaper mot posisjon
2.2Strukturalisme — verdensøkonomiens hindre og ISI
•kunne definere avhengighetsteorien presist som en forklaring der underutvikling er aktivt produsert av den kapitalistiske verdensøkonomien, og skille den fra strukturalismen på spørsmålet om skjevheten kan reformeres bort
2.3Avhengighetsteori — Frank, Amin og verdenssystemet
•kunne knytte Frank, Amin og Wallerstein til hvert sitt begrep — utvikling av underutvikling og metropol og satellitt, ulik utvikling og delinking, verdenssystemet med kjerne, semi-periferi og periferi — uten å slå posisjonene sammen
2.3Avhengighetsteori — Frank, Amin og verdenssystemet
•kunne kontrastere moderniseringsteori og avhengighetsteori akse for akse med belegg på begge sider, og forklare hvorfor de to plasserer ansvaret ulikt
2.3Avhengighetsteori — Frank, Amin og verdenssystemet
•kunne drøfte teorien rettferdig med både en utdypet styrke og determinisme-innvendingen, og ta et begrunnet standpunkt til hva som er svekket og hva som står i dag
2.3Avhengighetsteori — Frank, Amin og verdenssystemet
•kunne definere nyliberalisme presist som posisjonen at markedet er utviklingsmotoren, med deregulering, privatisering og liberalisering som virkemidler og en avgrenset stat som sikrer rammene
2.4Nyliberalisme — Washington-konsensus, SAP og marked vs. stat
•kunne forklare hva Washington-konsensus og strukturtilpasningsprogrammene var, og hvorfor vilkårene er det som skiller programmene fra ordinær bistand
2.4Nyliberalisme — Washington-konsensus, SAP og marked vs. stat
•kunne gjengi begrunnelsen for strukturtilpasning like presist som de dokumenterte kostnadene, og skille mellom et forskningsfunn og en samlet vurdering av om politikken var riktig
2.4Nyliberalisme — Washington-konsensus, SAP og marked vs. stat
•kunne skille nyliberalismen som ideologi fra nyliberalismen som historisk fase, og bruke skillet til å ta et begrunnet standpunkt til om posisjonen er relevant i dag
2.4Nyliberalisme — Washington-konsensus, SAP og marked vs. stat
•kunne definere post-utvikling presist som posisjonen at utvikling er en vestlig konstruksjon og en diskurs knyttet til modernitet, og skille det fra påstanden om at utvikling ikke virker
2.5Post-utvikling og den antropologiske kritikken — Ferguson
•kunne forklare Fergusons begrep om utviklingsapparatet som en anti-politikk-maskin, og gjengi det som en analyse av virkninger og ikke som en dom over bistandens nytte
2.5Post-utvikling og den antropologiske kritikken — Ferguson
•kunne bruke post-utvikling som motposisjon i en drøfting av om utviklingsbegrepet er brukbart, og vise hvorfor den skiller seg fra avhengighetsteorien
2.5Post-utvikling og den antropologiske kritikken — Ferguson
•kunne drøfte om posisjonen er en fruktbar kritikk eller en blindgate, med både blindgate- og romantiseringsinnvendingen og posisjonens eget beste svar
2.5Post-utvikling og den antropologiske kritikken — Ferguson
•kunne koble hver av de fem teoriene til riktig teoretiker og riktig nøkkelbegrep under tidspress
2.PPrøver til del 2: Utviklingsteoriene
•kunne bygge alle tre leddene i Oppgave A på tid, med drøftingen og relevansleddet intakt
2.PPrøver til del 2: Utviklingsteoriene
•kunne sammenlikne modernisering og avhengighet på akser der begge teorier behandles hver gang
2.PPrøver til del 2: Utviklingsteoriene
•kunne definere bistand presist, med det erklærte utviklingsformålet og kravet om gunstigere enn markedsvilkår, og skille bistand fra handel, investering og private pengeoverføringer
3.1Bistandens former, vilkår og historiske utvikling
•kunne gjøre rede for kanalene og formene bistand kommer i, og forklare hva hver form gjør med mottakerens egne institusjoner
3.1Bistandens former, vilkår og historiske utvikling
•kunne forklare hva vilkår er, i hvilke lag de opptrer, og hvordan de forskyver beslutningsmyndighet mellom giver og mottaker
3.1Bistandens former, vilkår og historiske utvikling
•kunne drøfte spørsmålet om bistand virker, med begge posisjoner i sin sterkeste form og med en landing som sier hva svaret avhenger av
3.1Bistandens former, vilkår og historiske utvikling
•kunne definere nyliberalisme og strukturtilpasningsprogrammer presist, og skille politikkpakkens innhold fra virkemiddelet som spredte den
3.2Bistand, nyliberalisme og Norges rolle
•kunne forklare mekanismen som gjorde bistandsvilkår til bærer av en økonomisk politikk, i fire ledd fra gjeldskrise til gjennomført kursendring
3.2Bistand, nyliberalisme og Norges rolle
•kunne skille dokumenterte forskningsfunn fra normative posisjoner når følgene av programmene skal vurderes
3.2Bistand, nyliberalisme og Norges rolle
•kunne drøfte en giverstats rolle med begge posisjoner i sin sterkeste form, og holde spørsmålet om motiv atskilt fra spørsmålet om virkning
3.2Bistand, nyliberalisme og Norges rolle
•kunne kjenne igjen og bruke Del 3s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
3.PPrøver til del 3: Bistand og utvikling
•kunne skrive et kortsvar om bistand og nyliberalisme som treffer alle fire trinnene i sjangeren
3.PPrøver til del 3: Bistand og utvikling
•kunne bygge en sammenligning av bistand med og uten vilkår på akser der begge ledd behandles hver gang
3.PPrøver til del 3: Bistand og utvikling
•kunne definere væpnet konflikt og konfliktfellen presist, og forklare den onde sirkelen med begge retninger i årsakspilen og med tilbakefallsleddet
4.1Konflikt og utvikling — conflict trap og den onde sirkelen
•kunne skille forklaringene grådighet og urett fra hverandre, og bruke dem på ulike spørsmål om samme konflikt i stedet for som kategorier av kriger
4.1Konflikt og utvikling — conflict trap og den onde sirkelen
•kunne gjøre rede for konfliktens direkte og indirekte kostnader og forklare hvorfor de indirekte er størst
4.1Konflikt og utvikling — conflict trap og den onde sirkelen
•kunne drøfte ressursforbannelsen som en betinget mekanisme med tre ledd, uten å formulere den som en lov
4.1Konflikt og utvikling — conflict trap og den onde sirkelen
•kunne definere korrupsjon presist som misbruk av offentlig makt eller betrodd myndighet for privat vinning, og skille begrepet fra ineffektivitet
4.2Korrupsjon og utvikling — byråkratisk vs. politisk
•kunne skille byråkratisk fra politisk korrupsjon og forklare at den ene avgjør hvem som får det som finnes, mens den andre avgjør hva som finnes
4.2Korrupsjon og utvikling — byråkratisk vs. politisk
•kunne forklare minst to mekanismer som knytter korrupsjon til statlig styringsevne og til dimensjonene helse, utdanning og inntekt
4.2Korrupsjon og utvikling — byråkratisk vs. politisk
•kunne fremstille smøringsargumentet i sin sterkeste form og deretter prøve det, og gjøre rede for hvorfor korrupsjon ikke lar seg måle direkte
4.2Korrupsjon og utvikling — byråkratisk vs. politisk
•kunne forklare konfliktfellen som en sløyfe med mekanismer i begge retninger, ikke som en enveis årsakskjede
4.PPrøver til del 4: Konflikt og korrupsjon
•kunne skille byråkratisk fra politisk korrupsjon og knytte begge til menneskelig utvikling
4.PPrøver til del 4: Konflikt og korrupsjon
•kunne prøve konkurrerende forklaringer mot et tilfelle i stedet for å velge mellom dem på forhånd
4.PPrøver til del 4: Konflikt og korrupsjon
•kunne definere menneskelig utvikling og kapabiliteter presist, og forklare hvorfor inntekt bare er et middel og friheten er målet
5.1Menneskelig utvikling — Sen, capabilities og HDI
•kunne gjøre rede for omformingsfaktorene i tre grupper og bruke dem til å forklare hvorfor samme ressurser gir ulik frihet
5.1Menneskelig utvikling — Sen, capabilities og HDI
•kunne gjøre rede for indeksen for menneskelig utvikling konseptuelt, med de tre dimensjonene og begrunnelsen for utvalget
5.1Menneskelig utvikling — Sen, capabilities og HDI
•kunne drøfte indeksens styrker og svakheter, og skille kritikk som rammer måleverktøyet fra kritikk som rammer selve tilnærmingen
5.1Menneskelig utvikling — Sen, capabilities og HDI
•kunne definere nyliberalisme og menneskelig utvikling presist og fremstille begge posisjonene i sin egen sterkeste form
5.2Menneskelig utvikling vs. nyliberalisme — den faste kontrasten
•kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser der begge perspektivene behandles på hver akse, og kjenne igjen parallellreferatet i egen tekst
5.2Menneskelig utvikling vs. nyliberalisme — den faste kontrasten
•kunne gjøre rede for uenigheten om hva utvikling er, om statens rolle og om hva som måles, og forklare hvordan de tre henger sammen
5.2Menneskelig utvikling vs. nyliberalisme — den faste kontrasten
•kunne drøfte om de to perspektivene er uforenlige eller komplementære, og lande begrunnet på skillet mellom målnivå og tiltaksnivå
5.2Menneskelig utvikling vs. nyliberalisme — den faste kontrasten
•kunne definere menneskelig utvikling og kapabiliteter presist, og skille begrepet fra indeksen som måler det
5.PPrøver til del 5: Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol
•kunne kontrastere menneskelig utvikling og nyliberalisme på akser der begge paradigmer behandles hver gang
5.PPrøver til del 5: Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol
•kunne si hva en bred indeks løser og hva den ikke løser, uten å behandle den som et nøytralt tall
5.PPrøver til del 5: Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol
•kunne definere utviklingsstaten presist og skille den fra både minimalstaten og planøkonomien
6.1Statens rolle — utviklingsstaten og Øst-Asia-modellen
•kunne forklare mekanismen som gjør industripolitikk til noe annet enn subsidiering, og hvilken statlig kapasitet den forutsetter
6.1Statens rolle — utviklingsstaten og Øst-Asia-modellen
•kunne bruke Øst-Asias vekst som prøvestein på både avhengighetsteorien og nyliberalismen, med ulikt argument hver gang
6.1Statens rolle — utviklingsstaten og Øst-Asia-modellen
•kunne skille modellens virkemidler fra dens historiske forutsetninger, og drøfte hva det betyr for om den kan overføres
6.1Statens rolle — utviklingsstaten og Øst-Asia-modellen
•kunne definere frihandel, handelsliberalisering og bytteforhold presist, og holde dem fra hverandre
6.2Handel og utvikling — frihandel, ISI og Amsdens kritikk
•kunne gjøre rede for betingelsene som avgjør om handelsliberalisering gagner et land, og belegge minst én mekanisme konkret
6.2Handel og utvikling — frihandel, ISI og Amsdens kritikk
•kunne sammenligne import-substituerende industrialisering og eksportorientering langs navngitte akser, med begge faser av begge strategier
6.2Handel og utvikling — frihandel, ISI og Amsdens kritikk
•kunne drøfte handelstemaet uten å forutsette et standpunkt, og vise hvordan gevinst og kostnad fordeler seg ulikt innad i et land
6.2Handel og utvikling — frihandel, ISI og Amsdens kritikk
•kunne definere sårbarhet, eksponering og tilpasningskapasitet presist og forklare hvorfor samme påkjenning gir ulik skade
6.3Klima, bærekraft og utvikling
•kunne skrive ut den onde sirkelen mellom underutvikling og klimasårbarhet i begge retninger, og kjenne igjen formen fra konfliktfellen
6.3Klima, bærekraft og utvikling
•kunne definere bærekraftig utvikling som en generasjonsavveining og drøfte minst én spenning i begrepet
6.3Klima, bærekraft og utvikling
•kunne skille et forskningsfunn om hvem som rammes, fra det normative spørsmålet om hvem som bør bære kostnaden
6.3Klima, bærekraft og utvikling
•kunne definere utviklingsstaten uten å forveksle den med planøkonomi eller med minimalstaten
6.PPrøver til del 6: Statens rolle, handel og klima
•kunne bruke Øst-Asias vekst som innvending mot både avhengighetsteori og nyliberalisme
6.PPrøver til del 6: Statens rolle, handel og klima
•kunne si presist under hvilke betingelser handelsliberalisering gagner et lavinntektsland
6.PPrøver til del 6: Statens rolle, handel og klima
•kunne forklare den onde sirkelen mellom underutvikling og klimasårbarhet med mekanismer i begge retninger
6.PPrøver til del 6: Statens rolle, handel og klima
•kunne skille mellom deltakelse som form og myndiggjøring som virkning, og bruke skillet på et konkret prosjekt
7.1Deltakelse, kjønn, institusjoner — og casebasert emneoppgave
•kunne forklare hva skiftet fra kvinner i utvikling til kjønn og utvikling endret, både teoretisk og i praksis
7.1Deltakelse, kjønn, institusjoner — og casebasert emneoppgave
•kunne gjøre rede for hva Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og FN gjør, og hvorfor stemmefordelingen betyr noe
7.1Deltakelse, kjønn, institusjoner — og casebasert emneoppgave
•kunne skissere en case-analyse som ender i egne anbefalinger som følger av analysen
7.1Deltakelse, kjønn, institusjoner — og casebasert emneoppgave
•kunne skille deltakelse fra myndiggjøring og gradere en deltakelsesform i stedet for å rose den
7.PPrøver til del 7: Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving
•kunne forklare skiftet i kjønnsperspektivet som en flytting fra målgruppe til relasjon, med ulike suksesskriterier
7.PPrøver til del 7: Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving
•kunne skille de multilaterale institusjonenes mandater og bruke stemmevekt som forklaring på ulik innflytelse
7.PPrøver til del 7: Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving
•kunne analysere et case med fagets begreper og lande i egne anbefalinger som følger av analysen
7.PPrøver til del 7: Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving
•kunne disponere et tredelt langsvar på 130 minutter og fordele tiden skjevt mellom redegjørelse, drøfting og relevans
8.1Sjangerkapittel — Oppgave A fra A til Å
•kunne kjenne igjen hvilken av de tre drøftingsvariantene en oppgave bestiller, og disponere stoffet deretter
8.1Sjangerkapittel — Oppgave A fra A til Å
•kunne velge de to teoriene du både kan definere presist og forankre med et eksempel
8.1Sjangerkapittel — Oppgave A fra A til Å
•kunne vurdere ditt eget langsvar mot en avkryssbar rubrikk og se hva som mangler for å nå neste nivå
8.1Sjangerkapittel — Oppgave A fra A til Å
•kunne skrive et kortsvar som treffer presis definisjon, distinksjon, mekanisme og eksempel på førti minutter
8.2Sjangerkapittel — det tematiske kortsvaret
•kunne lese en kortsvarsformulering som en bestilling og se hvilket begrep og hvilken distinksjon den krever
8.2Sjangerkapittel — det tematiske kortsvaret
•kunne velge de to av tre oppgavene du både kan definere presist og forankre med et eksempel
8.2Sjangerkapittel — det tematiske kortsvaret
•kunne behandle begge ledd på hver sammenligningsakse i en kontrastoppgave, med belegg på begge
8.2Sjangerkapittel — det tematiske kortsvaret
•kunne si hva et konkret tilfelle er et tilfelle av, og la begrepet forklare funnene i stedet for å pynte på dem
8.3Sjangerkapittel — den casebaserte emneoppgaven
•kunne skrive anbefalinger som ville falt bort dersom analysen hadde vist noe annet
8.3Sjangerkapittel — den casebaserte emneoppgaven
•kunne hente fram ferdige sammenligningsakser for de faste kontrastparene uten å slå opp
8.3Sjangerkapittel — den casebaserte emneoppgaven
•kunne lese en oppgaveformulering uten hint og avgjøre hvilken sjanger og hvilket begrep den bestiller
8.3Sjangerkapittel — den casebaserte emneoppgaven
•kunne kjenne igjen hvilken av de tolv typiske feilene et svakt tekstutdrag begår, og skille nære diagnoser fra hverandre
8.4Feilvaksinen — de tolv typiske feilene
•kunne skrive om en refererende passasje til en drøftende uten å tilføre ny kunnskap
8.4Feilvaksinen — de tolv typiske feilene
•kunne bruke en avgrenset liste varsellamper på egen tekst i sluttkontrollen
8.4Feilvaksinen — de tolv typiske feilene
•kunne koble hver feil til den vurderingsaksen den bryter med, og velge en fiks som treffer diagnosen
8.4Feilvaksinen — de tolv typiske feilene
•kunne kjenne igjen hva som skiller de fire nivåene i et tredelt langsvar, og se at forskjellen ligger i anvendelse framfor mengde stoff
8.5Modellbesvarelse — Oppgave A (A/C/E)
•kunne bruke en avkryssbar rubrikk på en ferdig besvarelse og telle hvilke krav som er innfridd
8.5Modellbesvarelse — Oppgave A (A/C/E)
•kunne omsette gapet opp til neste nivå til konkrete grep med tidsanslag
8.5Modellbesvarelse — Oppgave A (A/C/E)
•kunne skrive et relevansledd som tar begrunnet standpunkt og behandler den sterkeste innvendingen mot det
8.5Modellbesvarelse — Oppgave A (A/C/E)
•kunne skille de tre nivåene i et tematisk kortsvar og se at distinksjonen skal brukes, ikke bare nevnes
8.6Modellbesvarelser — kortsvar og case (A/C/E)
•kunne bygge et kortsvar med definisjon, distinksjon, mekanisme og eksempel på førti minutter
8.6Modellbesvarelser — kortsvar og case (A/C/E)
•kunne gi en avgrenset og begrunnet anbefaling i en casetekst, forankret i et bestemt ledd av analysen
8.6Modellbesvarelser — kortsvar og case (A/C/E)
•kunne begrunne en avveiende konklusjon ved å si hvilke hensyn som står mot hverandre og hva som ville snudd vurderingen
8.6Modellbesvarelser — kortsvar og case (A/C/E)
•kunne disponere fire timer slik at Oppgave A skrives først og relevansleddet faktisk blir besvart
8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening
•kunne velge de to kortsvarene man kan definere presist og forankre med eksempel, og la det tredje stå
8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening
•kunne skrive i riktig sjanger — argumentere, forklare en mekanisme eller analysere et case — etter hva instruksjonsverbet krever
8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening
•kunne rette sine egne besvarelser mot binære rubrikker og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer
8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, Oppgave A og kortsvar

0.1Slik testes UTV1000
  • kunne gjøre rede for hvordan eksamen i UTV1000 er satt sammen, hva hver del teller, og hvilke regler som gjør at en del kan gi stryk alene
  • kunne kjenne igjen hvilken oppgavetype en formulering ber om, og si hva et svar i den sjangeren må inneholde
  • kunne forklare hva de fire vurderingsaksene måler, og hva som skiller et korrekt refererende svar fra et drøftende
  • kunne lese frekvenstall om tidligere eksamener med riktig forbehold om at eksamensformen har skiftet flere ganger
0.2Oppgave A-håndverket — det store teori-langsvaret
  • kunne dele en Oppgave A-formulering i de tre bestillingene den inneholder, og si hva hver av dem krever av svaret
  • kunne skille en presis teoridefinisjon fra en upresis, og skrive ut distinksjonen mot den teorien som ligner mest
  • kunne kjenne igjen forskjellen mellom et refererende og et drøftende avsnitt, og skrive om det første til det andre
  • kunne disponere fire timer slik at leddet om relevans i dag faktisk blir skrevet
0.3Kortsvarhåndverket — tematisk drøfting på 40 minutter
  • kunne bygge et tematisk kortsvar etter en fast form: presis definisjon, distinksjon, mekanisme mot utviklingsprosesser og konkret eksempel
  • kunne velge hvilke to av tre kortsvarsoppgaver du besvarer, ut fra hva du kan definere presist og forankre med eksempel
  • kunne skille et forklarende kortsvar fra et drøftende, og legge til den bevegelsen som mangler
  • kunne strukturere et sammenlignende kortsvar aksevis, med begge ledd behandlet på hver akse

1Utviklingsbegrepet og historisk kontekst

1.1Hva er «utvikling»? Mål, prosess, historie
  • kunne definere utvikling presist med Chambers' «god endring», og gjøre rede for hva definisjonen tvinger fram av oppfølgingsspørsmål
  • kunne skille utvikling som mål, prosess og historie, og vise at de tre lagene kan gi ulike svar på det samme faktum
  • kunne forklare hva det vil si at begrepet er verdiladet og maktladet, og holde de to fra hverandre
  • kunne gjøre rede for de fire historiske forståelsene av utvikling og bruke mønsteret i skiftene til å drøfte om utvidelsen er framgang
1.2Måle utvikling — BNP, grunnbehov og veien mot bredere mål
  • kunne skille BNP fra BNI og forklare hva et sprik mellom dem forteller om hvor verdiskapingen havner
  • kunne gjøre rede for fire ting inntektsmålet ikke fanger, og samtidig si hva det faktisk gjør godt
  • kunne forklare hvorfor et bredere mål flytter verdiladningen i stedet for å fjerne den
  • kunne bruke et konkret landspar til å vise at målevalget avgjør konklusjonen om utvikling
1.3Den historiske konteksten — Golden Age, avkolonisering og den kalde krigen
  • kunne gjøre rede for hvordan etterkrigstidens vekstperiode, avkoloniseringen og den kalde krigen til sammen gjorde utvikling til et eget politikkområde
  • kunne forklare hvorfor moderniseringsteorien og avhengighetsteorien vokste fram samtidig med motsatte svar, ut fra situasjonene de svarte på
  • kunne koble historisk kontekst til teoriens innhold i ii-leddet av Oppgave A, i stedet for å ramse hendelser
  • kunne skille en teoris premisser fra mekanismene den beskriver, og bruke skillet til å drøfte om teoriene er daterte
1.PPrøver til del 1: Utviklingsbegrepet og historisk kontekst
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne definere «utvikling» presist og vise at begrepet er verdiladet i innhold og maktladet i virkning
  • kunne prøve en påstand i stedet for å bekrefte den, og lande begrunnet
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

2Utviklingsteoriene

2.1Moderniseringsteori — Rostow og de lineære stadiene
  • kunne gjøre rede for moderniseringsteorien på dens egne premisser — lineær, universell, endogen og positiv sum — uten å blande inn kritikken av den
  • kunne redegjøre for Rostows fem stadier og forklare hva take-off er, og hvorfor nettopp det begrepet bærer teoriens politiske løfte
  • kunne forklare hvorfor teorien fikk gjennomslag i vestblokken, uten å slutte fra gjennomslaget til at teorien er gal
  • kunne drøfte teorien med minst én utdypet styrke og én utdypet svakhet, og vise at blindsonen for eksterne forhold følger av antakelsen om at utvikling er endogen
2.2Strukturalisme — verdensøkonomiens hindre og ISI
  • kunne gjøre rede for strukturalismens kjernepåstand og forklare bytteforhold-mekanismen presist nok til å vise hvordan et land kan bli fattigere uten at noe endrer seg innenlands
  • kunne redegjøre for ISI som strategi, og vurdere den med både den tidlige framgangen og det andre trinnets skvis
  • kunne skille strukturalisme fra avhengighetsteori på det punktet som faktisk skiller dem — om skjevheten kan reformeres eller er systemisk
  • kunne bruke strukturalismen til å vise at modernisering og avhengighet forklarer med ulike slags årsaker, egenskaper mot posisjon
2.3Avhengighetsteori — Frank, Amin og verdenssystemet
  • kunne definere avhengighetsteorien presist som en forklaring der underutvikling er aktivt produsert av den kapitalistiske verdensøkonomien, og skille den fra strukturalismen på spørsmålet om skjevheten kan reformeres bort
  • kunne knytte Frank, Amin og Wallerstein til hvert sitt begrep — utvikling av underutvikling og metropol og satellitt, ulik utvikling og delinking, verdenssystemet med kjerne, semi-periferi og periferi — uten å slå posisjonene sammen
  • kunne kontrastere moderniseringsteori og avhengighetsteori akse for akse med belegg på begge sider, og forklare hvorfor de to plasserer ansvaret ulikt
  • kunne drøfte teorien rettferdig med både en utdypet styrke og determinisme-innvendingen, og ta et begrunnet standpunkt til hva som er svekket og hva som står i dag
2.4Nyliberalisme — Washington-konsensus, SAP og marked vs. stat
  • kunne definere nyliberalisme presist som posisjonen at markedet er utviklingsmotoren, med deregulering, privatisering og liberalisering som virkemidler og en avgrenset stat som sikrer rammene
  • kunne forklare hva Washington-konsensus og strukturtilpasningsprogrammene var, og hvorfor vilkårene er det som skiller programmene fra ordinær bistand
  • kunne gjengi begrunnelsen for strukturtilpasning like presist som de dokumenterte kostnadene, og skille mellom et forskningsfunn og en samlet vurdering av om politikken var riktig
  • kunne skille nyliberalismen som ideologi fra nyliberalismen som historisk fase, og bruke skillet til å ta et begrunnet standpunkt til om posisjonen er relevant i dag
2.5Post-utvikling og den antropologiske kritikken — Ferguson
  • kunne definere post-utvikling presist som posisjonen at utvikling er en vestlig konstruksjon og en diskurs knyttet til modernitet, og skille det fra påstanden om at utvikling ikke virker
  • kunne forklare Fergusons begrep om utviklingsapparatet som en anti-politikk-maskin, og gjengi det som en analyse av virkninger og ikke som en dom over bistandens nytte
  • kunne bruke post-utvikling som motposisjon i en drøfting av om utviklingsbegrepet er brukbart, og vise hvorfor den skiller seg fra avhengighetsteorien
  • kunne drøfte om posisjonen er en fruktbar kritikk eller en blindgate, med både blindgate- og romantiseringsinnvendingen og posisjonens eget beste svar
2.PPrøver til del 2: Utviklingsteoriene
  • kunne koble hver av de fem teoriene til riktig teoretiker og riktig nøkkelbegrep under tidspress
  • kunne bygge alle tre leddene i Oppgave A på tid, med drøftingen og relevansleddet intakt
  • kunne sammenlikne modernisering og avhengighet på akser der begge teorier behandles hver gang
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

3Bistand og utvikling

3.1Bistandens former, vilkår og historiske utvikling
  • kunne definere bistand presist, med det erklærte utviklingsformålet og kravet om gunstigere enn markedsvilkår, og skille bistand fra handel, investering og private pengeoverføringer
  • kunne gjøre rede for kanalene og formene bistand kommer i, og forklare hva hver form gjør med mottakerens egne institusjoner
  • kunne forklare hva vilkår er, i hvilke lag de opptrer, og hvordan de forskyver beslutningsmyndighet mellom giver og mottaker
  • kunne drøfte spørsmålet om bistand virker, med begge posisjoner i sin sterkeste form og med en landing som sier hva svaret avhenger av
3.2Bistand, nyliberalisme og Norges rolle
  • kunne definere nyliberalisme og strukturtilpasningsprogrammer presist, og skille politikkpakkens innhold fra virkemiddelet som spredte den
  • kunne forklare mekanismen som gjorde bistandsvilkår til bærer av en økonomisk politikk, i fire ledd fra gjeldskrise til gjennomført kursendring
  • kunne skille dokumenterte forskningsfunn fra normative posisjoner når følgene av programmene skal vurderes
  • kunne drøfte en giverstats rolle med begge posisjoner i sin sterkeste form, og holde spørsmålet om motiv atskilt fra spørsmålet om virkning
3.PPrøver til del 3: Bistand og utvikling
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 3s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar om bistand og nyliberalisme som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne bygge en sammenligning av bistand med og uten vilkår på akser der begge ledd behandles hver gang
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

4Konflikt og korrupsjon

4.1Konflikt og utvikling — conflict trap og den onde sirkelen
  • kunne definere væpnet konflikt og konfliktfellen presist, og forklare den onde sirkelen med begge retninger i årsakspilen og med tilbakefallsleddet
  • kunne skille forklaringene grådighet og urett fra hverandre, og bruke dem på ulike spørsmål om samme konflikt i stedet for som kategorier av kriger
  • kunne gjøre rede for konfliktens direkte og indirekte kostnader og forklare hvorfor de indirekte er størst
  • kunne drøfte ressursforbannelsen som en betinget mekanisme med tre ledd, uten å formulere den som en lov
4.2Korrupsjon og utvikling — byråkratisk vs. politisk
  • kunne definere korrupsjon presist som misbruk av offentlig makt eller betrodd myndighet for privat vinning, og skille begrepet fra ineffektivitet
  • kunne skille byråkratisk fra politisk korrupsjon og forklare at den ene avgjør hvem som får det som finnes, mens den andre avgjør hva som finnes
  • kunne forklare minst to mekanismer som knytter korrupsjon til statlig styringsevne og til dimensjonene helse, utdanning og inntekt
  • kunne fremstille smøringsargumentet i sin sterkeste form og deretter prøve det, og gjøre rede for hvorfor korrupsjon ikke lar seg måle direkte
4.PPrøver til del 4: Konflikt og korrupsjon
  • kunne forklare konfliktfellen som en sløyfe med mekanismer i begge retninger, ikke som en enveis årsakskjede
  • kunne skille byråkratisk fra politisk korrupsjon og knytte begge til menneskelig utvikling
  • kunne prøve konkurrerende forklaringer mot et tilfelle i stedet for å velge mellom dem på forhånd
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

5Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol

5.1Menneskelig utvikling — Sen, capabilities og HDI
  • kunne definere menneskelig utvikling og kapabiliteter presist, og forklare hvorfor inntekt bare er et middel og friheten er målet
  • kunne gjøre rede for omformingsfaktorene i tre grupper og bruke dem til å forklare hvorfor samme ressurser gir ulik frihet
  • kunne gjøre rede for indeksen for menneskelig utvikling konseptuelt, med de tre dimensjonene og begrunnelsen for utvalget
  • kunne drøfte indeksens styrker og svakheter, og skille kritikk som rammer måleverktøyet fra kritikk som rammer selve tilnærmingen
5.2Menneskelig utvikling vs. nyliberalisme — den faste kontrasten
  • kunne definere nyliberalisme og menneskelig utvikling presist og fremstille begge posisjonene i sin egen sterkeste form
  • kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser der begge perspektivene behandles på hver akse, og kjenne igjen parallellreferatet i egen tekst
  • kunne gjøre rede for uenigheten om hva utvikling er, om statens rolle og om hva som måles, og forklare hvordan de tre henger sammen
  • kunne drøfte om de to perspektivene er uforenlige eller komplementære, og lande begrunnet på skillet mellom målnivå og tiltaksnivå
5.PPrøver til del 5: Menneskelig utvikling og nyliberalismens motpol
  • kunne definere menneskelig utvikling og kapabiliteter presist, og skille begrepet fra indeksen som måler det
  • kunne kontrastere menneskelig utvikling og nyliberalisme på akser der begge paradigmer behandles hver gang
  • kunne si hva en bred indeks løser og hva den ikke løser, uten å behandle den som et nøytralt tall
  • kunne rette sine egne svar mot en binær sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

6Statens rolle, handel og klima

6.1Statens rolle — utviklingsstaten og Øst-Asia-modellen
  • kunne definere utviklingsstaten presist og skille den fra både minimalstaten og planøkonomien
  • kunne forklare mekanismen som gjør industripolitikk til noe annet enn subsidiering, og hvilken statlig kapasitet den forutsetter
  • kunne bruke Øst-Asias vekst som prøvestein på både avhengighetsteorien og nyliberalismen, med ulikt argument hver gang
  • kunne skille modellens virkemidler fra dens historiske forutsetninger, og drøfte hva det betyr for om den kan overføres
6.2Handel og utvikling — frihandel, ISI og Amsdens kritikk
  • kunne definere frihandel, handelsliberalisering og bytteforhold presist, og holde dem fra hverandre
  • kunne gjøre rede for betingelsene som avgjør om handelsliberalisering gagner et land, og belegge minst én mekanisme konkret
  • kunne sammenligne import-substituerende industrialisering og eksportorientering langs navngitte akser, med begge faser av begge strategier
  • kunne drøfte handelstemaet uten å forutsette et standpunkt, og vise hvordan gevinst og kostnad fordeler seg ulikt innad i et land
6.3Klima, bærekraft og utvikling
  • kunne definere sårbarhet, eksponering og tilpasningskapasitet presist og forklare hvorfor samme påkjenning gir ulik skade
  • kunne skrive ut den onde sirkelen mellom underutvikling og klimasårbarhet i begge retninger, og kjenne igjen formen fra konfliktfellen
  • kunne definere bærekraftig utvikling som en generasjonsavveining og drøfte minst én spenning i begrepet
  • kunne skille et forskningsfunn om hvem som rammes, fra det normative spørsmålet om hvem som bør bære kostnaden
6.PPrøver til del 6: Statens rolle, handel og klima
  • kunne definere utviklingsstaten uten å forveksle den med planøkonomi eller med minimalstaten
  • kunne bruke Øst-Asias vekst som innvending mot både avhengighetsteori og nyliberalisme
  • kunne si presist under hvilke betingelser handelsliberalisering gagner et lavinntektsland
  • kunne forklare den onde sirkelen mellom underutvikling og klimasårbarhet med mekanismer i begge retninger

7Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving

7.1Deltakelse, kjønn, institusjoner — og casebasert emneoppgave
  • kunne skille mellom deltakelse som form og myndiggjøring som virkning, og bruke skillet på et konkret prosjekt
  • kunne forklare hva skiftet fra kvinner i utvikling til kjønn og utvikling endret, både teoretisk og i praksis
  • kunne gjøre rede for hva Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og FN gjør, og hvorfor stemmefordelingen betyr noe
  • kunne skissere en case-analyse som ender i egne anbefalinger som følger av analysen
7.PPrøver til del 7: Deltakelse, kjønn, institusjoner og caseskriving
  • kunne skille deltakelse fra myndiggjøring og gradere en deltakelsesform i stedet for å rose den
  • kunne forklare skiftet i kjønnsperspektivet som en flytting fra målgruppe til relasjon, med ulike suksesskriterier
  • kunne skille de multilaterale institusjonenes mandater og bruke stemmevekt som forklaring på ulik innflytelse
  • kunne analysere et case med fagets begreper og lande i egne anbefalinger som følger av analysen

8Eksamenstrening

8.1Sjangerkapittel — Oppgave A fra A til Å
  • kunne disponere et tredelt langsvar på 130 minutter og fordele tiden skjevt mellom redegjørelse, drøfting og relevans
  • kunne kjenne igjen hvilken av de tre drøftingsvariantene en oppgave bestiller, og disponere stoffet deretter
  • kunne velge de to teoriene du både kan definere presist og forankre med et eksempel
  • kunne vurdere ditt eget langsvar mot en avkryssbar rubrikk og se hva som mangler for å nå neste nivå
8.2Sjangerkapittel — det tematiske kortsvaret
  • kunne skrive et kortsvar som treffer presis definisjon, distinksjon, mekanisme og eksempel på førti minutter
  • kunne lese en kortsvarsformulering som en bestilling og se hvilket begrep og hvilken distinksjon den krever
  • kunne velge de to av tre oppgavene du både kan definere presist og forankre med et eksempel
  • kunne behandle begge ledd på hver sammenligningsakse i en kontrastoppgave, med belegg på begge
8.3Sjangerkapittel — den casebaserte emneoppgaven
  • kunne si hva et konkret tilfelle er et tilfelle av, og la begrepet forklare funnene i stedet for å pynte på dem
  • kunne skrive anbefalinger som ville falt bort dersom analysen hadde vist noe annet
  • kunne hente fram ferdige sammenligningsakser for de faste kontrastparene uten å slå opp
  • kunne lese en oppgaveformulering uten hint og avgjøre hvilken sjanger og hvilket begrep den bestiller
8.4Feilvaksinen — de tolv typiske feilene
  • kunne kjenne igjen hvilken av de tolv typiske feilene et svakt tekstutdrag begår, og skille nære diagnoser fra hverandre
  • kunne skrive om en refererende passasje til en drøftende uten å tilføre ny kunnskap
  • kunne bruke en avgrenset liste varsellamper på egen tekst i sluttkontrollen
  • kunne koble hver feil til den vurderingsaksen den bryter med, og velge en fiks som treffer diagnosen
8.5Modellbesvarelse — Oppgave A (A/C/E)
  • kunne kjenne igjen hva som skiller de fire nivåene i et tredelt langsvar, og se at forskjellen ligger i anvendelse framfor mengde stoff
  • kunne bruke en avkryssbar rubrikk på en ferdig besvarelse og telle hvilke krav som er innfridd
  • kunne omsette gapet opp til neste nivå til konkrete grep med tidsanslag
  • kunne skrive et relevansledd som tar begrunnet standpunkt og behandler den sterkeste innvendingen mot det
8.6Modellbesvarelser — kortsvar og case (A/C/E)
  • kunne skille de tre nivåene i et tematisk kortsvar og se at distinksjonen skal brukes, ikke bare nevnes
  • kunne bygge et kortsvar med definisjon, distinksjon, mekanisme og eksempel på førti minutter
  • kunne gi en avgrenset og begrunnet anbefaling i en casetekst, forankret i et bestemt ledd av analysen
  • kunne begrunne en avveiende konklusjon ved å si hvilke hensyn som står mot hverandre og hva som ville snudd vurderingen
8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening
  • kunne disponere fire timer slik at Oppgave A skrives først og relevansleddet faktisk blir besvart
  • kunne velge de to kortsvarene man kan definere presist og forankre med eksempel, og la det tredje stå
  • kunne skrive i riktig sjanger — argumentere, forklare en mekanisme eller analysere et case — etter hva instruksjonsverbet krever
  • kunne rette sine egne besvarelser mot binære rubrikker og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer
Tilbake til UTV1000 Innføring i utviklingsstudier og bærekraft