6.4 Rotsøking — Newtons metode, biseksjon og sekant
Newtons metode (skalar + system), biseksjonens iterasjonstelling, og sekantmetoden som beredskap.
Frekvens, delt på metode:
- Newtons metode: 4 av 13 sett (31 %) — både skalar og for systemer.
- Biseksjon: 2 av 13 sett (15 %) — alltid som iterasjonstelling.
- Sekantmetoden: 1 av 13 sett (8 %), og det ene er fra 2015. Den er på vei ut, står fortsatt på det utdelte formelarket, og holdes her på kjenne-nivå: du skal vite hva den er og kunne bruke formelen hvis den kommer, men den er ikke verdt drill.
Formen på Newton-oppgaven er nesten alltid den samme, i to trinn:
1. Vis at likningen har nøyaktig én reell rot — monotoni ( har fast fortegn) pluss fortegnsskifte, og mellomverdisetningen navngitt.
2. Gjør én eller to iterasjoner fra en oppgitt startverdi.
Trinn 1 hoppes ofte over, og det er der poengene ligger. Å bare iterere er den mekaniske delen; entydighetsargumentet er det som skiller.
Formelark-merking.
- Står på det utdelte formelarket — tren oppslaget: Newtons metode i skalarform , Newtons metode for systemer med Jacobi-matrisen , og sekantformelen. Ferdigheten er å sette inn riktig og , og for systemer å sette opp riktig.
- Må kunnes eller utledes aktivt: entydighetsargumentet med mellomverdisetningen, biseksjonstellingen , og hvorfor Newton konvergerer kvadratisk.
Tidsbruk: 55 minutter lesetid, fire løkker. Naturlig pausepunkt etter løkke 2.
Du trenger dessuten derivasjon, og for systemdelen litt matriseregning: -determinant og løsning av et lineært system med to ukjente.
Kapitlet er forutsetning for kap. 7.1, der bakover-Euler krever at du løser en likning for — og der er Newton standardverktøyet.
Å finne der en kurve krysser aksen
En bjelke er stabil så lenge en bestemt funksjon er positiv. Ved hvilken last blir den null? En kjemisk likevekt er gitt ved en likning du ikke kan løse for hånd. Hvor ligger konsentrasjonen?
Begge er rotsøking: finn slik at .
To helt ulike strategier finnes.
Den ene er tålmodig og trygg. Vet du at skifter fortegn mellom og , må den ha en rot der. Del intervallet i to, se hvilken halvdel som fortsatt har fortegnsskifte, og gjenta. Det er biseksjon. Den er treg — hvert skritt gir bare ett nytt binært siffer — men den kan ikke svikte, og du vet på forhånd nøyaktig hvor mange skritt du trenger.
Den andre er rask og litt dristig. Legg tangenten til kurven i et punkt, og se hvor tangenten krysser aksen. Bruk det som nytt punkt. Det er Newtons metode. Den dobler antall korrekte siffer per skritt — men den kan også løpe helt av gårde hvis startverdien er dårlig eller er nær null.
I praksis kombineres de: biseksjon til du er trygt nær roten, deretter Newton for å bli ferdig. På eksamen kommer de derimot som separate delpunkter — og det er entydighetsargumentet foran som er det egentlige spørsmålet.
Løkke 1 — Entydig rot og Newtons metode (~15 min)
Et tall med . Ordene «rot», «nullpunkt» og «løsning av likningen » betyr det samme.
Sammenhengen med kap. 6.3: skriver du likningen om til , blir røttene til nøyaktig fikspunktene til . Rotsøking og fikspunktiterasjon er to innganger til det samme problemet.
Er kontinuerlig på og og har motsatt fortegn, finnes det minst én i med .
Hvorfor den brukes her: den er argumentet for at en rot i det hele tatt finnes. Uten den har du bare påstått det.
Setningen sier ingenting om entydighet. En funksjon kan skifte fortegn og krysse aksen tre ganger. Entydigheten må komme fra et eget argument — som regel monotoni.
Setningen skal navngis i besvarelsen. «Siden er kontinuerlig og , gir mellomverdisetningen en rot i » er den setningen som gir poeng. Den står ikke på det utdelte formelarket, og den må kunnes.
Standardføringen i denne sjangeren har to deler, og begge må med:
1. Eksistens: er kontinuerlig, og og har motsatt fortegn. Etter mellomverdisetningen finnes en rot i .
2. Entydighet: har fast fortegn (regn den ut og vis det), så er strengt monoton og kan krysse aksen høyst én gang.
Til sammen: nøyaktig én rot.
Merk at entydigheten ofte gjelder hele tallinja, ikke bare intervallet. Er for alle , har høyst én reell rot overhodet — og det er et sterkere og penere utsagn enn å begrense seg til . Si det når det er sant.
Argumentet må kunnes og er det som oftest utelates.
Geometrisk: legg tangenten til grafen i punktet . Tangentlinja er
og setter du og løser for , får du nettopp . Newtons metode erstatter kurven med tangenten og finner tangentens nullpunkt.
Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget på å sette inn riktig og , og på å regne brøken i én operasjon på kalkulatoren.
Kravet er at . Er tangenten vannrett, treffer den aldri aksen, og metoden bryter sammen.
Hvorfor. Newton er fikspunktiterasjon med . Deriverer du med kvotientregelen, får du
I roten er , altså — og en fikspunktiterasjon med konvergerer kvadratisk, slik du så i kap. 6.3.
I praksis: typiske feilfølger er , , , . Tre–fire iterasjoner holder nesten alltid, og det er derfor eksamensoppgaver bare ber om én eller to.
Forbeholdet: kvadratisk konvergens gjelder når og startverdien er nær nok. Er ingen av delene oppfylt, kan metoden bli treg eller sprike.
La .
a) Vis at har nøyaktig én reell rot, og at den ligger i .
b) Gjør to Newton-skritt fra .
c) Kommenter hvor raskt feilen faller.
Fortegnene er motsatte, så etter mellomverdisetningen finnes en rot i .
Entydighet.
Siden for alle , er for alle reelle . Altså er strengt voksende på hele tallinja og kan krysse aksen høyst én gang.
Konklusjon: har nøyaktig én reell rot, og den ligger i .
b) Newton fra .
Skritt 1.
Skritt 2.
Svar: og .
c) Feilutviklingen. Den eksakte roten er .
| 0 | ||
| 1 | ||
| 2 | ||
| 3 |
Se doblingen: omtrent 1, deretter 2, deretter 4, deretter 8 korrekte desimaler. Feilen kvadreres — nøyaktig som teorien lover.
Sammenlikn med kap. 6.3: der trengte vi 19 iterasjoner for fire desimaler med lineær konvergens. Her holder to.
Merk hva svaret skal inneholde. Delpunkt a) er ikke pynt — det er halve oppgaven. En besvarelse som går rett på iterasjonene, har hoppet over både mellomverdisetningen og monotonien, og de er begge navngitte krav i sjangeren.
(Innstegsoppgave — ren gjengivelse.) La .
a) Regn ut og .
b) Regn ut .
c) Gjør ett Newton-skritt fra .
Vis at har nøyaktig én reell rot, og gjør ett Newton-skritt fra .
Løkke 2 — Biseksjon og iterasjonstellingen (~13 min)
Newton er rask, men den gir ingen garanti. Biseksjon er treg, men den gir en garanti du kan regne ut på forhånd — og det er nettopp den regningen eksamen spør etter.
Halveringsmetoden. Start med der og har motsatt fortegn. Gjenta:
1. Regn midtpunktet og .
2. Har og motsatt fortegn, ligger roten i — sett .
3. Ellers ligger den i — sett .
Etter hvert skritt er intervallet halvert, og roten ligger fortsatt inne i det. Metoden kan ikke svikte så lenge fortegnsskiftet er der ved start.
Prisen er at hvert skritt gir bare ett nytt binært siffer — omtrent 0,3 desimaler. Det er tregt, men helt forutsigbart.
Nøyer du deg med et endepunkt som svar, er grensen .
Merk at grensen ikke avhenger av i det hele tatt. Den gjelder for enhver kontinuerlig funksjon med fortegnsskifte — det er hele styrken ved metoden.
Rund oppover. Kommer du til , er svaret 9 skritt — ikke 8.
Regn logaritmen slik på en enkel kalkulator:
Tellingen må kunnes — den står ikke på det utdelte formelarket, og den er den eneste formen biseksjonsoppgaven kommer i.
Tre situasjoner å kjenne igjen:
1. nær null. Tangenten er nesten vannrett, og kastes langt bort. Symptomet er et enormt sprang i iteratene.
2. Dårlig startverdi. Newton konvergerer bare lokalt. Fra feil sted kan følgen løpe mot en annen rot, eller ut mot uendelig.
3. Multippel rot. Er , faller konvergensen fra kvadratisk til lineær. For blir Newton-iterasjonen , som fra gir — halvering per skritt, ikke dobling av siffer.
Botemidlet i alle tre tilfellene er det samme: bruk biseksjon til å komme trygt nær roten, og bytt til Newton etterpå.
Dette er «kjenne»-stoff — du skal kunne peke på symptomet, ikke analysere det.
Roten til ligger i .
a) Hvor mange biseksjonsskritt trengs for at feilen skal bli under ?
b) Gjør de fire første skrittene og vis intervallene.
c) Hvor mange skritt trengs for ?
Rund oppover:
Kontroll: etter 9 skritt er intervallet langt, og midtpunktet ligger høyst fra roten ✔. Etter 8 skritt er grensen , altså over kravet.
b) De fire første skrittene. Vi vet og .
Skritt 1: , . Fortegnsskifte mellom 1 og 1,5 → nytt intervall .
Skritt 2: , . Skifte mellom 1,25 og 1,5 → .
Skritt 3: , → .
Skritt 4: , → .
| Skritt | Nytt intervall | Lengde | ||
|---|---|---|---|---|
| 1 | ||||
| 2 | ||||
| 3 | ||||
| 4 |
Roten ligger inne i hvert av intervallene ✔.
c) Med :
Sammenlikn med Newton. Newton nådde på to skritt (eksempel 1); biseksjon trenger 13. Til gjengjeld visste vi de 13 på forhånd, og de kan ikke svikte.
Legg merke til den faste kostnaden: ett siffer mer koster ekstra skritt, uansett funksjon.
En rot ligger i .
a) Hvor mange biseksjonsskritt trengs for feil under ?
b) Hvor mange flere skritt trengs for å komme fra til ?
c) Forklar hvorfor svaret i b) er uavhengig av funksjonen.
— naturlig pausepunkt (~28 min brukt) —
Du har begge de skalare metodene. De to siste løkkene er Newton for systemer — som er den formen 4D-settene har brukt — og en kort gjennomgang av sekantmetoden og beredskapsstoffet.
Løkke 3 — Newtons metode for systemer (~15 min)
To likninger, to ukjente, ingen formel som løser dem. Newton generaliseres nesten uten endring — du bytter bare ut divisjonen med med å løse et lineært system.
Sammenlikn med skalarformen: er blitt vektoren , og er blitt den inverse Jacobi-matrisen. Ellers er alt likt.
Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget på å sette opp med riktige partielt deriverte i riktige posisjoner.
Husk plasseringen: rad hører til likning nummer ; kolonne hører til variabel nummer . Å transponere den ved et uhell er en dokumentert feilkilde.
Kontroll: er uavhengig av , skal hele posisjonen være null. Slike nuller er raske å sjekke.
For hånd med to ukjente går begge veier like fort, og inversen av en -matrise er kort:
Regn ut determinanten først og skriv den ned — er den null eller nær null, er systemet singulært, og Newton-skrittet er udefinert. Det er systemversjonen av «».
For store systemer er inversjon både treg og numerisk uheldig; da brukes LU-faktorisering eller en iterativ metode. Se boksen om beredskapsstoff.
Finn skjæringspunktet mellom sirkelen og parabelen i første kvadrant.
a) Sett opp og .
b) Gjør ett Newton-skritt fra .
c) Gjør ett skritt til, og sammenlikn med den eksakte løsningen .
Jacobi-matrisen — rad 1 fra , rad 2 fra ; kolonne 1 er derivert med hensyn på , kolonne 2 med hensyn på :
Kontroll: ✔, og ✔.
b) Første skritt fra .
Determinanten: ✔.
Løs , altså
Fra andre likning: , altså . Sett inn i den første:
c) Andre skritt fra .
Løs . Fra andre likning: , altså . Sett inn i den første:
Sammenlikning med den eksakte løsningen :
| feil i | feil i | ||
|---|---|---|---|
| 0 | |||
| 1 | |||
| 2 |
Kvadratisk konvergens også her: feilen faller fra til på ett skritt. Neste skritt ville gitt omtrent .
Kontroll av svaret: den eksakte løsningen finnes her, siden gir , altså med , som gir og . At ligger nær , er en fin kontroll — og det er verdt å ta med når en oppgave lar seg løse eksakt.
Tidsbruk på eksamen: a) 3 min, b) 6 min, c) 8 min — omtrent 17 minutter.
a) Sett opp .
b) Regn ut og i punktet , og sjekk at determinanten ikke er null.
c) Gjør ett Newton-skritt fra .
Løkke 4 — Sekantmetoden og beredskapsstoffet (~12 min)
Til slutt to ting du skal kjenne, ikke drille: sekantmetoden, som står på det utdelte formelarket, men bare har opptrådt én gang i arkivet, og den numeriske lineæralgebraen som ligger på samme side av arket.
Geometrisk: i stedet for tangenten bruker du sekanten gjennom og , og finner der den krysser aksen.
Fordelen: du trenger ikke i det hele tatt. Det er nyttig når bare finnes som en tabell eller en simulering.
Prisen: du trenger to startverdier, og konvergensen er litt tregere enn Newtons — ordenen er omtrent i stedet for 2.
Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. Metoden har opptrådt i 1 av de 13 gjennomgåtte settene, og det settet er fra 2015. Hold den på kjenne-nivå: vit hva den er, og kunne bruke formelen hvis den kommer.
Numerikk-siden på det utdelte formelarket inneholder også metoder for lineære likningssystemer. Boka kaller dette sjanger S, og den er på vei ut av eksamen:
- LU-faktorisering (Doolittle): skriv med nedre triangulær med 1-ere på diagonalen og øvre triangulær. Deretter løses i to trinn: først forlengs, så baklengs. Belegg: 1 av 13 sett (8 %).
- Jacobi og Gauss–Seidel: iterative metoder der du løser likning for ukjent og gjentar. Jacobi bruker bare gamle verdier i hver runde; Gauss–Seidel bruker de nyeste med én gang og konvergerer derfor som regel raskere. Belegg: 2 av 13 sett (15 %).
Hvorfor de likevel er verdt fem minutter: de står på arket, formlene er korte, og dukker en slik oppgave opp, er den ren innsetting. Men de har ingen egen kapittelkjede i denne boka, og de er ikke verdt drilltid.
De henger dessuten sammen med dette kapitlet: løser du Newton-systemet i løkke 3 for et stort system, er det nettopp LU eller Gauss–Seidel du ville brukt i stedet for å invertere .
Tallet i uttrykket .
| Metode | Orden | Funksjonsevalueringer per skritt |
|---|---|---|
| Biseksjon | 1 (halvering) | 1 |
| Fikspunkt, generelt | 1 | 1 |
| Sekant | 1 | |
| Newton | 2 | 2 ( og ) |
Les tabellen som en avveining, ikke en rangering. Newton har høyest orden, men koster to evalueringer per skritt. Er dyr, kan sekantmetoden gi mer nøyaktighet per regnekrone, selv med lavere orden.
Tallet er det gylne snitt, — det dukker opp fordi sekantfeilen tilfredsstiller , og eksponentene følger Fibonacci-mønsteret.
Ordenen må kunnes på kjenne-nivå: du skal kunne si hvilken metode som er raskest og hvorfor, ikke utlede tallene.
| Situasjonen | Velg | Fordi |
|---|---|---|
| Du har og en god startverdi | Newton | kvadratisk konvergens |
| Du skal garantere et antall skritt | Biseksjon | grensen er uavhengig av |
| er dyr eller ukjent | Sekant | ingen derivert trengs |
| Roten er multippel | Biseksjon, deretter Newton | Newton alene blir lineær |
| Flere likninger og ukjente | Newton for system | eneste av de fire som generaliserer |
Si i besvarelsen hvorfor du valgte som du gjorde. Ber oppgaven om en bestemt metode, bruker du den — men en setning om hvorfor metoden passer, koster ingenting og viser forståelse.
Tre vanlige måter å avgjøre når du er ferdig:
1. — iteratene beveger seg lite. Vanligst, men kan lure deg ved svært flat konvergens.
2. — funksjonsverdien er nær null. Kan lure deg motsatt vei: er liten nær roten, kan være bitte liten langt fra .
3. Fast antall skritt fra en teoretisk telling — det er det biseksjon og fikspunkt bruker.
På eksamen brukes nesten alltid nummer 3, fordi antallet skal kunne regnes ut på forhånd. Men det er verdt å vite at nummer 1 og 2 kan svikte hver sin vei, og at et robust program sjekker begge.
La med og .
a) Regn ut og med sekantmetoden.
b) Sammenlikn med Newton fra , som ga .
Newton brukes på fra .
a) Vis at iterasjonen blir .
b) Regn de fire første iteratene.
c) Hva slags konvergens er dette, og hvorfor ble den ikke kvadratisk?
Likningen skal løses.
a) Vis at den har nøyaktig én løsning for , og lokaliser den i et intervall av lengde 1.
b) Hvor mange biseksjonsskritt trengs på det intervallet for feil under ?
c) Gjør to Newton-skritt fra og sammenlikn arbeidsmengden.
og forklar hvorfor iterasjonen konvergerer mot for enhver .
2. Å glemme å navngi mellomverdisetningen. «Siden skifter fortegn, finnes en rot» er sant, men uten navnet er argumentet ubegrunnet. Skriv setningen ut.
3. Å runde biseksjonsskritt nedover. betyr 9 skritt. Med 8 er kravet ikke oppfylt.
4. Feil Jacobi-matrise. Rad hører til likning , kolonne til variabel . Å transponere den er en dokumentert feilkilde, og den gir et helt galt skritt.
5. Å invertere uten å sjekke determinanten. Er , er skrittet udefinert. Skriv determinanten ned — det tar fem sekunder og er systemversjonen av «».
6. Å bruke for få siffer underveis. Newton kvadrerer feilen, så du trenger mange siffer for å se konvergensen. Regner du med tre desimaler, ser to riktige iterater like ut.
7. Å forvente kvadratisk konvergens ved en multippel rot. Er , faller Newton til lineær konvergens. Symptomet er ett nytt siffer per tredje–fjerde skritt.
8. Å blande sekant- og Newton-formelen. Sekantmetoden bruker to foregående punkter og ingen derivert; Newton bruker ett punkt og den deriverte.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.