Tilbake
6.4

6.4 Rotsøking — Newtons metode, biseksjon og sekant

Newtons metode (skalar + system), biseksjonens iterasjonstelling, og sekantmetoden som beredskap.

55 min
12 oppgaver
RotsøkingNewtons metodebiseksjonsekant
Din fremgang i kapitlet
0 / 12 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 6.3 — Newtons metode er en fikspunktiterasjon med g(x)=xf(x)f(x)g(x)=x-\dfrac{f(x)}{f'(x)}, og hele konvergensteorien derfra gjelder. Du så allerede i oppgave 8 der at g(r)=0g'(r)=0, som er grunnen til at Newton er så rask.

Du trenger dessuten derivasjon, og for systemdelen litt matriseregning: 2×22\times2-determinant og løsning av et lineært system med to ukjente.

Kapitlet er forutsetning for kap. 7.1, der bakover-Euler krever at du løser en likning for yn+1y_{n+1} — og der er Newton standardverktøyet.

Å finne der en kurve krysser aksen

En bjelke er stabil så lenge en bestemt funksjon er positiv. Ved hvilken last blir den null? En kjemisk likevekt er gitt ved en likning du ikke kan løse for hånd. Hvor ligger konsentrasjonen?

Begge er rotsøking: finn xx slik at f(x)=0f(x)=0.

To helt ulike strategier finnes.

Den ene er tålmodig og trygg. Vet du at ff skifter fortegn mellom aa og bb, må den ha en rot der. Del intervallet i to, se hvilken halvdel som fortsatt har fortegnsskifte, og gjenta. Det er biseksjon. Den er treg — hvert skritt gir bare ett nytt binært siffer — men den kan ikke svikte, og du vet på forhånd nøyaktig hvor mange skritt du trenger.

Den andre er rask og litt dristig. Legg tangenten til kurven i et punkt, og se hvor tangenten krysser aksen. Bruk det som nytt punkt. Det er Newtons metode. Den dobler antall korrekte siffer per skritt — men den kan også løpe helt av gårde hvis startverdien er dårlig eller ff' er nær null.

I praksis kombineres de: biseksjon til du er trygt nær roten, deretter Newton for å bli ferdig. På eksamen kommer de derimot som separate delpunkter — og det er entydighetsargumentet foran som er det egentlige spørsmålet.

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene er samtidig kortene i flashcard-bunken. Tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet.

Løkke 1 — Entydig rot og Newtons metode (~15 min)

Rot og nullpunkt

Et tall rr med f(r)=0f(r)=0. Ordene «rot», «nullpunkt» og «løsning av likningen f(x)=0f(x)=0» betyr det samme.

Sammenhengen med kap. 6.3: skriver du likningen om til x=g(x)x=g(x), blir røttene til ff nøyaktig fikspunktene til gg. Rotsøking og fikspunktiterasjon er to innganger til det samme problemet.

📜Mellomverdisetningen

Er ff kontinuerlig[a,b][a,b] og f(a)f(a) og f(b)f(b) har motsatt fortegn, finnes det minst én rr i (a,b)(a,b) med f(r)=0f(r)=0.

Hvorfor den brukes her: den er argumentet for at en rot i det hele tatt finnes. Uten den har du bare påstått det.

Setningen sier ingenting om entydighet. En funksjon kan skifte fortegn og krysse aksen tre ganger. Entydigheten må komme fra et eget argument — som regel monotoni.

Setningen skal navngis i besvarelsen. «Siden ff er kontinuerlig og f(1)<0<f(2)f(1)<0<f(2), gir mellomverdisetningen en rot i (1,2)(1,2)» er den setningen som gir poeng. Den står ikke på det utdelte formelarket, og den må kunnes.

Entydig rot — det todelte argumentet

Standardføringen i denne sjangeren har to deler, og begge må med:

1. Eksistens: ff er kontinuerlig, og f(a)f(a) og f(b)f(b) har motsatt fortegn. Etter mellomverdisetningen finnes en rot i (a,b)(a,b).
2. Entydighet: ff' har fast fortegn (regn den ut og vis det), så ff er strengt monoton og kan krysse aksen høyst én gang.

Til sammen: nøyaktig én rot.

Merk at entydigheten ofte gjelder hele tallinja, ikke bare intervallet. Er f(x)=3x2+2>0f'(x)=3x^{2}+2>0 for alle xx, har ff høyst én reell rot overhodet — og det er et sterkere og penere utsagn enn å begrense seg til [a,b][a,b]. Si det når det er sant.

Argumentet må kunnes og er det som oftest utelates.

Newtons metode
Iterasjonen

xk+1=xkf(xk)f(xk).x_{k+1}=x_k-\frac{f(x_k)}{f'(x_k)}.

Geometrisk: legg tangenten til grafen i punktet (xk,f(xk))\left(x_k,f(x_k)\right). Tangentlinja er

y=f(xk)+f(xk)(xxk),y=f(x_k)+f'(x_k)\left(x-x_k\right),

og setter du y=0y=0 og løser for xx, får du nettopp xk+1x_{k+1}. Newtons metode erstatter kurven med tangenten og finner tangentens nullpunkt.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget på å sette inn riktig ff og ff', og på å regne brøken i én operasjon på kalkulatoren.

Kravet er at f(xk)0f'(x_k)\ne 0. Er tangenten vannrett, treffer den aldri aksen, og metoden bryter sammen.

Kvadratisk konvergens
Newtons metode dobler antall korrekte siffer per skritt:

xk+1rCxkr2.\left|x_{k+1}-r\right|\le C\left|x_k-r\right|^{2}.

Hvorfor. Newton er fikspunktiterasjon med g(x)=xf(x)f(x)g(x)=x-\dfrac{f(x)}{f'(x)}. Deriverer du med kvotientregelen, får du

g(x)=1f(x)2f(x)f(x)f(x)2=f(x)f(x)f(x)2.g'(x)=1-\frac{f'(x)^{2}-f(x)f''(x)}{f'(x)^{2}}=\frac{f(x)f''(x)}{f'(x)^{2}}.

I roten er f(r)=0f(r)=0, altså g(r)=0g'(r)=0 — og en fikspunktiterasjon med g(r)=0g'(r)=0 konvergerer kvadratisk, slik du så i kap. 6.3.

I praksis: typiske feilfølger er 10110^{-1}, 10210^{-2}, 10510^{-5}, 101010^{-10}. Tre–fire iterasjoner holder nesten alltid, og det er derfor eksamensoppgaver bare ber om én eller to.

Forbeholdet: kvadratisk konvergens gjelder når f(r)0f'(r)\ne 0 og startverdien er nær nok. Er ingen av delene oppfylt, kan metoden bli treg eller sprike.

✏️Entydig rot og to Newton-skritt

La f(x)=x3+2x5f(x)=x^{3}+2x-5.

a) Vis at ff har nøyaktig én reell rot, og at den ligger i (1,2)(1,2).
b) Gjør to Newton-skritt fra x0=1,5x_0=1{,}5.
c) Kommenter hvor raskt feilen faller.

a) Eksistens. ff er et polynom og dermed kontinuerlig overalt. Videre er

f(1)=1+25=2<0,f(2)=8+45=7>0.f(1)=1+2-5=-2<0,\qquad f(2)=8+4-5=7>0.

Fortegnene er motsatte, så etter mellomverdisetningen finnes en rot i (1,2)(1,2).

Entydighet.

f(x)=3x2+2.f'(x)=3x^{2}+2.

Siden 3x203x^{2}\ge 0 for alle xx, er f(x)2>0f'(x)\ge 2>0 for alle reelle xx. Altså er ff strengt voksende på hele tallinja og kan krysse aksen høyst én gang.

Konklusjon: ff har nøyaktig én reell rot, og den ligger i (1,2)(1,2). \blacksquare

b) Newton fra x0=1,5x_0=1{,}5.

Skritt 1.
f(1,5)=3,375+35=1,375,f(1,5)=32,25+2=8,75.f(1{,}5)=3{,}375+3-5=1{,}375,\qquad f'(1{,}5)=3\cdot 2{,}25+2=8{,}75.
x1=1,51,3758,75=1,50,1571429=1,3428571.x_1=1{,}5-\frac{1{,}375}{8{,}75}=1{,}5-0{,}1571429=1{,}3428571.

Skritt 2.
f(1,3428571)=2,4213...+2,685714350,1072420,f(1{,}3428571)=2{,}4213... +2{,}6857143-5\approx 0{,}1072420,
f(1,3428571)=31,8032653+27,4097959.f'(1{,}3428571)=3\cdot 1{,}8032653+2\approx 7{,}4097959.
x2=1,34285710,10724207,4097959=1,34285710,0144730=1,3283841.x_2=1{,}3428571-\frac{0{,}1072420}{7{,}4097959}=1{,}3428571-0{,}0144730=1{,}3283841.

Svar: x11,342857x_1\approx 1{,}342857 og x21,328384x_2\approx 1{,}328384.

c) Feilutviklingen. Den eksakte roten er r1,3282689r\approx 1{,}3282689.

kkxkx_kxkr\left|x_k-r\right|
01,51{,}51,71011{,}7\cdot 10^{-1}
11,34285711{,}34285711,51021{,}5\cdot 10^{-2}
21,32838411{,}32838411,21041{,}2\cdot 10^{-4}
31,32826891{,}32826897,21097{,}2\cdot 10^{-9}

Se doblingen: omtrent 1, deretter 2, deretter 4, deretter 8 korrekte desimaler. Feilen kvadreres — nøyaktig som teorien lover.
Sammenlikn med kap. 6.3: der trengte vi 19 iterasjoner for fire desimaler med lineær konvergens. Her holder to.
Merk hva svaret skal inneholde. Delpunkt a) er ikke pynt — det er halve oppgaven. En besvarelse som går rett på iterasjonene, har hoppet over både mellomverdisetningen og monotonien, og de er begge navngitte krav i sjangeren.
📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren gjengivelse.) La f(x)=x32x3f(x)=x^{3}-2x-3.

a) Regn ut f(1)f(1) og f(2)f(2).
b) Regn ut f(x)f'(x).
c) Gjør ett Newton-skritt fra x0=2x_0=2.

📝Oppgave 2
L

Vis at f(x)=ex+x2f(x)=e^{x}+x-2 har nøyaktig én reell rot, og gjør ett Newton-skritt fra x0=0,5x_0=0{,}5.

Løkke 2 — Biseksjon og iterasjonstellingen (~13 min)

Newton er rask, men den gir ingen garanti. Biseksjon er treg, men den gir en garanti du kan regne ut på forhånd — og det er nettopp den regningen eksamen spør etter.

Biseksjonsmetoden

Halveringsmetoden. Start med [a,b][a,b] der f(a)f(a) og f(b)f(b) har motsatt fortegn. Gjenta:

1. Regn midtpunktet m=a+b2m=\dfrac{a+b}{2} og f(m)f(m).
2. Har f(a)f(a) og f(m)f(m) motsatt fortegn, ligger roten i [a,m][a,m] — sett b=mb=m.
3. Ellers ligger den i [m,b][m,b] — sett a=ma=m.

Etter hvert skritt er intervallet halvert, og roten ligger fortsatt inne i det. Metoden kan ikke svikte så lenge fortegnsskiftet er der ved start.

Prisen er at hvert skritt gir bare ett nytt binært siffer — omtrent 0,3 desimaler. Det er tregt, men helt forutsigbart.

Feilgrensen etter kk skritt
Etter kk halveringer har intervallet lengden ba2k\dfrac{b-a}{2^{k}}, og velger du midtpunktet som svar, er feilen høyst halvparten av det:

xkrba2k+1.\left|x_k-r\right|\le\frac{b-a}{2^{\,k+1}}.

Nøyer du deg med et endepunkt som svar, er grensen ba2k\dfrac{b-a}{2^{k}}.

Merk at grensen ikke avhenger av ff i det hele tatt. Den gjelder for enhver kontinuerlig funksjon med fortegnsskifte — det er hele styrken ved metoden.

Iterasjonstellingen
Standardspørsmålet: hvor mange skritt trengs for at feilen skal komme under en toleranse?

ba2k2tolmed midtpunktet som svar  k  log2ba2tol.\frac{b-a}{2^{\,k}}\le 2\,\text{tol}\quad\text{med midtpunktet som svar}\ \Longleftrightarrow\ k\ \ge\ \log_2\frac{b-a}{2\,\text{tol}}.

Rund oppover. Kommer du til k8,97k\ge 8{,}97, er svaret 9 skritt — ikke 8.

Regn logaritmen slik på en enkel kalkulator:

log2X=lnXln2.\log_2 X=\frac{\ln X}{\ln 2}.

Tellingen må kunnes — den står ikke på det utdelte formelarket, og den er den eneste formen biseksjonsoppgaven kommer i.

Når Newton svikter

Tre situasjoner å kjenne igjen:

1. f(xk)f'(x_k) nær null. Tangenten er nesten vannrett, og xk+1x_{k+1} kastes langt bort. Symptomet er et enormt sprang i iteratene.
2. Dårlig startverdi. Newton konvergerer bare lokalt. Fra feil sted kan følgen løpe mot en annen rot, eller ut mot uendelig.
3. Multippel rot. Er f(r)=f(r)=0f(r)=f'(r)=0, faller konvergensen fra kvadratisk til lineær. For f(x)=(x1)2f(x)=(x-1)^{2} blir Newton-iterasjonen xk+1=xk+12\displaystyle x_{k+1}=\frac{x_k+1}{2}, som fra x0=1,5x_0=1{,}5 gir 1,25, 1,125, 1,0625,1{,}25,\ 1{,}125,\ 1{,}0625,\dots — halvering per skritt, ikke dobling av siffer.

Botemidlet i alle tre tilfellene er det samme: bruk biseksjon til å komme trygt nær roten, og bytt til Newton etterpå.

Dette er «kjenne»-stoff — du skal kunne peke på symptomet, ikke analysere det.

✏️Biseksjon: telling og gjennomføring

Roten til f(x)=x3+2x5f(x)=x^{3}+2x-5 ligger i [1,2][1,2].

a) Hvor mange biseksjonsskritt trengs for at feilen skal bli under 10310^{-3}?
b) Gjør de fire første skrittene og vis intervallene.
c) Hvor mange skritt trengs for 10410^{-4}?

a) Tellingen. Med ba=1b-a=1 og tol=103\text{tol}=10^{-3}:

klog2ba2tol=log212103=log2500=ln500ln2=6,21460,69318,966.k\ge\log_2\frac{b-a}{2\,\text{tol}}=\log_2\frac{1}{2\cdot 10^{-3}}=\log_2 500=\frac{\ln 500}{\ln 2}=\frac{6{,}2146}{0{,}6931}\approx 8{,}966.

Rund oppover:

k=9 skritt\boxed{k=9 \text{ skritt}}

Kontroll: etter 9 skritt er intervallet 29=1,9531032^{-9}=1{,}953\cdot 10^{-3} langt, og midtpunktet ligger høyst 9,77104<1039{,}77\cdot 10^{-4}<10^{-3} fra roten ✔. Etter 8 skritt er grensen 1,951031{,}95\cdot 10^{-3}, altså over kravet.

b) De fire første skrittene. Vi vet f(1)=2<0f(1)=-2<0 og f(2)=7>0f(2)=7>0.

Skritt 1: m=1,5m=1{,}5, f(1,5)=1,375>0f(1{,}5)=1{,}375>0. Fortegnsskifte mellom 1 og 1,5 → nytt intervall [1; 1,5][1;\ 1{,}5].

Skritt 2: m=1,25m=1{,}25, f(1,25)=1,953125+2,55=0,546875<0f(1{,}25)=1{,}953125+2{,}5-5=-0{,}546875<0. Skifte mellom 1,25 og 1,5 → [1,25; 1,5][1{,}25;\ 1{,}5].

Skritt 3: m=1,375m=1{,}375, f(1,375)=2,599609+2,755=0,349609>0f(1{,}375)=2{,}599609+2{,}75-5=0{,}349609>0[1,25; 1,375][1{,}25;\ 1{,}375].

Skritt 4: m=1,3125m=1{,}3125, f(1,3125)=2,260986+2,6255=0,114014<0f(1{,}3125)=2{,}260986+2{,}625-5=-0{,}114014<0[1,3125; 1,375][1{,}3125;\ 1{,}375].

Skrittmmf(m)f(m)Nytt intervallLengde
11,51{,}5+1,375+1{,}375[1; 1,5][1;\ 1{,}5]0,50{,}5
21,251{,}250,5469-0{,}5469[1,25; 1,5][1{,}25;\ 1{,}5]0,250{,}25
31,3751{,}375+0,3496+0{,}3496[1,25; 1,375][1{,}25;\ 1{,}375]0,1250{,}125
41,31251{,}31250,1140-0{,}1140[1,3125; 1,375][1{,}3125;\ 1{,}375]0,06250{,}0625

Roten r1,3283r\approx 1{,}3283 ligger inne i hvert av intervallene ✔.
c) Med tol=104\text{tol}=10^{-4}:
klog212104=log25000=8,51720,693112,288  k=13.k\ge\log_2\frac{1}{2\cdot 10^{-4}}=\log_2 5000=\frac{8{,}5172}{0{,}6931}\approx 12{,}288\ \Longrightarrow\ \boxed{k=13}.
Sammenlikn med Newton. Newton nådde 10410^{-4}to skritt (eksempel 1); biseksjon trenger 13. Til gjengjeld visste vi de 13 på forhånd, og de kan ikke svikte.
Legg merke til den faste kostnaden: ett siffer mer koster log2103,3\log_2 10\approx 3{,}3 ekstra skritt, uansett funksjon.
📝Oppgave 3
L

En rot ligger i [0,1][0,1].

a) Hvor mange biseksjonsskritt trengs for feil under 10610^{-6}?
b) Hvor mange flere skritt trengs for å komme fra 10310^{-3} til 10610^{-6}?
c) Forklar hvorfor svaret i b) er uavhengig av funksjonen.

— naturlig pausepunkt (~28 min brukt) —

Du har begge de skalare metodene. De to siste løkkene er Newton for systemer — som er den formen 4D-settene har brukt — og en kort gjennomgang av sekantmetoden og beredskapsstoffet.

Løkke 3 — Newtons metode for systemer (~15 min)

To likninger, to ukjente, ingen formel som løser dem. Newton generaliseres nesten uten endring — du bytter bare ut divisjonen med ff' med å løse et lineært system.

Newtons metode for systemer
For et system F(x)=0F(\mathbf x)=\mathbf 0 med like mange likninger som ukjente:

xk+1=xkJF(xk)1F(xk).\mathbf x_{k+1}=\mathbf x_k-J_F\left(\mathbf x_k\right)^{-1}F\left(\mathbf x_k\right).

Sammenlikn med skalarformen: f(xk)f(x_k) er blitt vektoren F(xk)F(\mathbf x_k), og 1/f(xk)1/f'(x_k) er blitt den inverse Jacobi-matrisen. Ellers er alt likt.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget på å sette opp JFJ_F med riktige partielt deriverte i riktige posisjoner.

Jacobi-matrisen JFJ_F
Matrisen av alle partielt deriverte. For F=(F1F2)F=\begin{pmatrix}F_1\\ F_2\end{pmatrix} med variable x,yx,y:

JF=(F1xF1yF2xF2y).J_F=\begin{pmatrix}\dfrac{\partial F_1}{\partial x} & \dfrac{\partial F_1}{\partial y}\\[2ex] \dfrac{\partial F_2}{\partial x} & \dfrac{\partial F_2}{\partial y}\end{pmatrix}.

Husk plasseringen: rad ii hører til likning nummer ii; kolonne jj hører til variabel nummer jj. Å transponere den ved et uhell er en dokumentert feilkilde.

Kontroll: er F2F_2 uavhengig av yy, skal hele posisjonen (2,2)(2,2) være null. Slike nuller er raske å sjekke.

Løs systemet — ikke inverter
I praksis regner du aldri ut JF1J_F^{-1}. Du løser i stedet det lineære systemet

JF(xk)Δx=F(xk),xk+1=xkΔx.J_F\left(\mathbf x_k\right)\,\Delta\mathbf x=F\left(\mathbf x_k\right),\qquad \mathbf x_{k+1}=\mathbf x_k-\Delta\mathbf x.

For hånd med to ukjente går begge veier like fort, og inversen av en 2×22\times2-matrise er kort:

(abcd)1=1adbc(dbca).\begin{pmatrix}a&b\\ c&d\end{pmatrix}^{-1}=\frac{1}{ad-bc}\begin{pmatrix}d&-b\\ -c&a\end{pmatrix}.

Regn ut determinanten adbcad-bc først og skriv den ned — er den null eller nær null, er systemet singulært, og Newton-skrittet er udefinert. Det er systemversjonen av «f(xk)=0f'(x_k)=0».

For store systemer er inversjon både treg og numerisk uheldig; da brukes LU-faktorisering eller en iterativ metode. Se boksen om beredskapsstoff.

✏️Eksamensnivå: Newton for et $2\times2$-system

Finn skjæringspunktet mellom sirkelen x2+y2=4x^{2}+y^{2}=4 og parabelen y=x2y=x^{2} i første kvadrant.

a) Sett opp FF og JFJ_F.
b) Gjør ett Newton-skritt fra x0=(1,1)\mathbf x_0=(1,\,1).
c) Gjør ett skritt til, og sammenlikn med den eksakte løsningen (1,2496211, 1,5615528)(1{,}2496211,\ 1{,}5615528).

a) Oppsettet. Flytt alt over på venstre side:

F(x,y)=(x2+y24yx2).F(x,y)=\begin{pmatrix}x^{2}+y^{2}-4\\ y-x^{2}\end{pmatrix}.

Jacobi-matrisen — rad 1 fra F1F_1, rad 2 fra F2F_2; kolonne 1 er derivert med hensyn på xx, kolonne 2 med hensyn på yy:

JF(x,y)=(2x2y2x1).J_F(x,y)=\begin{pmatrix}2x & 2y\\ -2x & 1\end{pmatrix}.

Kontroll: F2/y=(yx2)/y=1\partial F_2/\partial y=\partial(y-x^2)/\partial y=1 ✔, og F2/x=2x\partial F_2/\partial x=-2x ✔.

b) Første skritt fra (1,1)(1,1).

F(1,1)=(1+1411)=(20),JF(1,1)=(2221).F(1,1)=\begin{pmatrix}1+1-4\\ 1-1\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}-2\\ 0\end{pmatrix},\qquad J_F(1,1)=\begin{pmatrix}2&2\\ -2&1\end{pmatrix}.

Determinanten: det=212(2)=2+4=60\det=2\cdot 1-2\cdot(-2)=2+4=6\ne 0 ✔.

Løs JFΔx=FJ_F\,\Delta\mathbf x=F, altså

(2221)(ΔxΔy)=(20).\begin{pmatrix}2&2\\ -2&1\end{pmatrix}\begin{pmatrix}\Delta x\\ \Delta y\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}-2\\ 0\end{pmatrix}.

Fra andre likning: 2Δx+Δy=0-2\Delta x+\Delta y=0, altså Δy=2Δx\Delta y=2\Delta x. Sett inn i den første:

2Δx+22Δx=2  6Δx=2  Δx=13,Δy=23.2\Delta x+2\cdot 2\Delta x=-2\ \Longrightarrow\ 6\Delta x=-2\ \Longrightarrow\ \Delta x=-\frac13,\quad \Delta y=-\frac23.

x1=x0Δx=(11)(1323)=(4353)(1,33333331,6666667).\mathbf x_1=\mathbf x_0-\Delta\mathbf x=\begin{pmatrix}1\\ 1\end{pmatrix}-\begin{pmatrix}-\tfrac13\\ -\tfrac23\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}\tfrac43\\ \tfrac53\end{pmatrix}\approx\begin{pmatrix}1{,}3333333\\ 1{,}6666667\end{pmatrix}.

c) Andre skritt fra (43,53)\left(\tfrac43,\tfrac53\right).

F=(169+259453169)=(4136915169)=(5919),F=\begin{pmatrix}\tfrac{16}{9}+\tfrac{25}{9}-4\\ \tfrac53-\tfrac{16}{9}\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}\tfrac{41-36}{9}\\ \tfrac{15-16}{9}\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}\tfrac59\\ -\tfrac19\end{pmatrix},

JF=(83103831),det=83+809=24+809=1049.J_F=\begin{pmatrix}\tfrac83 & \tfrac{10}{3}\\ -\tfrac83 & 1\end{pmatrix},\qquad \det=\frac83+\frac{80}{9}=\frac{24+80}{9}=\frac{104}{9}.

Løs JFΔx=FJ_F\,\Delta\mathbf x=F. Fra andre likning: 83Δx+Δy=19-\tfrac83\Delta x+\Delta y=-\tfrac19, altså Δy=83Δx19\Delta y=\tfrac83\Delta x-\tfrac19. Sett inn i den første:

83Δx+103(83Δx19)=59  83Δx+809Δx1027=59.\frac83\Delta x+\frac{10}{3}\left(\frac83\Delta x-\frac19\right)=\frac59\ \Longrightarrow\ \frac83\Delta x+\frac{80}{9}\Delta x-\frac{10}{27}=\frac59.

1049Δx=59+1027=15+1027=2527  Δx=25279104=25312.\frac{104}{9}\Delta x=\frac59+\frac{10}{27}=\frac{15+10}{27}=\frac{25}{27}\ \Longrightarrow\ \Delta x=\frac{25}{27}\cdot\frac{9}{104}=\frac{25}{312}.

Δy=832531219=200936104936=96936=439.\Delta y=\frac83\cdot\frac{25}{312}-\frac19=\frac{200}{936}-\frac{104}{936}=\frac{96}{936}=\frac{4}{39}.

x2=(432531253439)=(4162531265439)=(3913126139)(1,25320511,5641026).\mathbf x_2=\begin{pmatrix}\tfrac43-\tfrac{25}{312}\\ \tfrac53-\tfrac{4}{39}\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}\tfrac{416-25}{312}\\ \tfrac{65-4}{39}\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}\tfrac{391}{312}\\ \tfrac{61}{39}\end{pmatrix}\approx\begin{pmatrix}1{,}2532051\\ 1{,}5641026\end{pmatrix}.

Sammenlikning med den eksakte løsningen (1,2496211, 1,5615528)(1{,}2496211,\ 1{,}5615528):

kkxk\mathbf x_kfeil i xxfeil i yy
0(1; 1)(1;\ 1)2,51012{,}5\cdot 10^{-1}5,61015{,}6\cdot 10^{-1}
1(1,3333; 1,6667)(1{,}3333;\ 1{,}6667)8,41028{,}4\cdot 10^{-2}1,11011{,}1\cdot 10^{-1}
2(1,2532; 1,5641)(1{,}2532;\ 1{,}5641)3,61033{,}6\cdot 10^{-3}2,51032{,}5\cdot 10^{-3}

Kvadratisk konvergens også her: feilen faller fra 10110^{-1} til 10310^{-3} på ett skritt. Neste skritt ville gitt omtrent 10610^{-6}.
Kontroll av svaret: den eksakte løsningen finnes her, siden y=x2y=x^{2} gir x2+x4=4x^{2}+x^{4}=4, altså u2+u4=0u^{2}+u-4=0 med u=x2u=x^{2}, som gir u=1+1721,5615528\displaystyle u=\frac{-1+\sqrt{17}}{2}\approx 1{,}5615528 og x=u1,2496211x=\sqrt u\approx 1{,}2496211. At y21,5641y_2\approx 1{,}5641 ligger nær uu, er en fin kontroll — og det er verdt å ta med når en oppgave lar seg løse eksakt.
Tidsbruk på eksamen: a) 3 min, b) 6 min, c) 8 min — omtrent 17 minutter.
📝Oppgave 4
L
Gitt

F(x,y)=(x2y1x+y23).F(x,y)=\begin{pmatrix}x^{2}-y-1\\ x+y^{2}-3\end{pmatrix}.

a) Sett opp JFJ_F.
b) Regn ut FF og JFJ_F i punktet (1,1)(1,1), og sjekk at determinanten ikke er null.
c) Gjør ett Newton-skritt fra (1,1)(1,1).

Løkke 4 — Sekantmetoden og beredskapsstoffet (~12 min)

Til slutt to ting du skal kjenne, ikke drille: sekantmetoden, som står på det utdelte formelarket, men bare har opptrådt én gang i arkivet, og den numeriske lineæralgebraen som ligger på samme side av arket.

Sekantmetoden
Newton uten derivert. Erstatt f(xk)f'(x_k) med stigningstallet gjennom de to siste punktene:

xk+1=xkf(xk)xkxk1f(xk)f(xk1).x_{k+1}=x_k-f(x_k)\,\frac{x_k-x_{k-1}}{f(x_k)-f(x_{k-1})}.

Geometrisk: i stedet for tangenten bruker du sekanten gjennom (xk1,fk1)\left(x_{k-1},f_{k-1}\right) og (xk,fk)\left(x_k,f_k\right), og finner der den krysser aksen.

Fordelen: du trenger ikke ff' i det hele tatt. Det er nyttig når ff bare finnes som en tabell eller en simulering.
Prisen: du trenger to startverdier, og konvergensen er litt tregere enn Newtons — ordenen er omtrent 1,6181{,}618 i stedet for 2.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget. Metoden har opptrådt i 1 av de 13 gjennomgåtte settene, og det settet er fra 2015. Hold den på kjenne-nivå: vit hva den er, og kunne bruke formelen hvis den kommer.

Beredskapsstoff: sjanger S

Numerikk-siden på det utdelte formelarket inneholder også metoder for lineære likningssystemer. Boka kaller dette sjanger S, og den er på vei ut av eksamen:

- LU-faktorisering (Doolittle): skriv A=LUA=LU med LL nedre triangulær med 1-ere på diagonalen og UU øvre triangulær. Deretter løses Ax=bA\mathbf x=\mathbf b i to trinn: først Ly=bL\mathbf y=\mathbf b forlengs, så Ux=yU\mathbf x=\mathbf y baklengs. Belegg: 1 av 13 sett (8 %).
- Jacobi og Gauss–Seidel: iterative metoder der du løser likning ii for ukjent ii og gjentar. Jacobi bruker bare gamle verdier i hver runde; Gauss–Seidel bruker de nyeste med én gang og konvergerer derfor som regel raskere. Belegg: 2 av 13 sett (15 %).

Hvorfor de likevel er verdt fem minutter: de står på arket, formlene er korte, og dukker en slik oppgave opp, er den ren innsetting. Men de har ingen egen kapittelkjede i denne boka, og de er ikke verdt drilltid.

De henger dessuten sammen med dette kapitlet: løser du Newton-systemet i løkke 3 for et stort system, er det nettopp LU eller Gauss–Seidel du ville brukt i stedet for å invertere JFJ_F.

Konvergensorden for rotsøking

Tallet pp i uttrykket xk+1rCxkrp\left|x_{k+1}-r\right|\le C\left|x_k-r\right|^{p}.

MetodeOrden ppFunksjonsevalueringer per skritt
Biseksjon1 (halvering)1
Fikspunkt, generelt11
Sekant1,618\approx 1{,}6181
Newton22 (ff og ff')

Les tabellen som en avveining, ikke en rangering. Newton har høyest orden, men koster to evalueringer per skritt. Er ff' dyr, kan sekantmetoden gi mer nøyaktighet per regnekrone, selv med lavere orden.
Tallet 1,6181{,}618 er det gylne snitt, 1+52\displaystyle \frac{1+\sqrt5}{2} — det dukker opp fordi sekantfeilen tilfredsstiller ek+1Cekek1e_{k+1}\approx C\,e_k e_{k-1}, og eksponentene følger Fibonacci-mønsteret.
Ordenen må kunnes på kjenne-nivå: du skal kunne si hvilken metode som er raskest og hvorfor, ikke utlede tallene.

Metodevalg: hvilken metode når?
SituasjonenVelgFordi
Du har ff' og en god startverdiNewtonkvadratisk konvergens
Du skal garantere et antall skrittBiseksjongrensen er uavhengig av ff
ff' er dyr eller ukjentSekantingen derivert trengs
Roten er multippelBiseksjon, deretter NewtonNewton alene blir lineær
Flere likninger og ukjenteNewton for systemeneste av de fire som generaliserer

Si i besvarelsen hvorfor du valgte som du gjorde. Ber oppgaven om en bestemt metode, bruker du den — men en setning om hvorfor metoden passer, koster ingenting og viser forståelse.
Stoppkriterier

Tre vanlige måter å avgjøre når du er ferdig:

1. xkxk1<tol\left|x_{k}-x_{k-1}\right|<\text{tol} — iteratene beveger seg lite. Vanligst, men kan lure deg ved svært flat konvergens.
2. f(xk)<tol\left|f(x_k)\right|<\text{tol} — funksjonsverdien er nær null. Kan lure deg motsatt vei: er ff' liten nær roten, kan f|f| være bitte liten langt fra rr.
3. Fast antall skritt fra en teoretisk telling — det er det biseksjon og fikspunkt bruker.

På eksamen brukes nesten alltid nummer 3, fordi antallet skal kunne regnes ut på forhånd. Men det er verdt å vite at nummer 1 og 2 kan svikte hver sin vei, og at et robust program sjekker begge.

📝Oppgave 5
L

La f(x)=x3+2x5f(x)=x^{3}+2x-5 med x0=1x_0=1 og x1=2x_1=2.

a) Regn ut x2x_2 og x3x_3 med sekantmetoden.
b) Sammenlikn med Newton fra x0=1,5x_0=1{,}5, som ga x21,328384x_2\approx 1{,}328384.

📝Oppgave 6
L

Newton brukes på f(x)=(x1)2f(x)=(x-1)^{2} fra x0=1,5x_0=1{,}5.

a) Vis at iterasjonen blir xk+1=xk+12x_{k+1}=\dfrac{x_k+1}{2}.
b) Regn de fire første iteratene.
c) Hva slags konvergens er dette, og hvorfor ble den ikke kvadratisk?

📝Oppgave 7
L

Likningen xlnx=1x\ln x=1 skal løses.

a) Vis at den har nøyaktig én løsning for x>0x>0, og lokaliser den i et intervall av lengde 1.
b) Hvor mange biseksjonsskritt trengs på det intervallet for feil under 10410^{-4}?
c) Gjør to Newton-skritt fra x0=1,8x_0=1{,}8 og sammenlikn arbeidsmengden.

📝Oppgave 8
L
Vis at Newtons metode brukt på f(x)=x2af(x)=x^{2}-a (med a>0a>0) gir Herons formel

xk+1=12(xk+axk),x_{k+1}=\frac12\left(x_k+\frac{a}{x_k}\right),

og forklar hvorfor iterasjonen konvergerer mot a\sqrt a for enhver x0>0x_0>0.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.