8.3 Enkel lineær regresjon (nykommer, elementær)
Minste kvadraters estimator med og uten konstantledd, dens forventning og varians, og bias–varians-avveiningen — regresjon slik STK1100 (ikke NTNU) tester den.
Viktig avgrensning: STK1100-varianten er elementær. Sensor forventer at du kan utlede minste kvadraters estimator (derivér og sett lik null), finne dens forventning og varians med regnereglene fra kap. 1.2, og velge mellom modell med og uten konstantledd ut fra et konfidensintervall og en bias-varians-avveining. Det forventes ikke residualplott og ikke prediksjonsintervaller — det tilhører NTNU-varianten og oppfølgeremnet STK1110.
LS-utledningen og / av estimatoren gjøres aktivt; standard KI-formelen leses av formelsamlingen.
Sist du var her:
- Fra kap. 1.2: , og for uavhengige feil forsvinner kovariansleddet.
- Fra kap. 8.2: minste kvadrater er nettopp å minimere en sum av kvadrerte avvik — samme kvadratiske tap.
- Fra kap. 8.1: for binormale data ER den betingede forventningen denne regresjonslinjen.
En estimator (stor bokstav, stokastisk) er en oppskrift som gir et estimat (et tall) når vi setter inn data — skillet holdes konsekvent gjennom kapitlet.
I regresjon vil vi beskrive hvordan en responsvariabel avhenger av en forklaringsvariabel som vi selv kontrollerer (dose, konsentrasjon, temperatur). Dataene er par , der -verdiene er faste tall og -ene er stokastiske fordi målingen har tilfeldig feil. Metoden for å trekke den beste rette linjen gjennom punktene er minste kvadrater.
Kapitlet har tre læringsløkker. Løkke 1 (~19 min) setter opp modellen og utleder minste kvadraters estimator med konstantledd. Løkke 2 (~18 min) tar modellen uten konstantledd (gjennom origo) og dens forventning og varians. Løkke 3 (~18 min) bruker konfidensintervall til modellvalg og drøfter bias-varians-avveiningen. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.
Løkke 1 — Modellen og minste kvadrater med konstantledd (~19 min)
Her er faste (kjente, ikke-stokastiske), (skjæringspunkt) og (stigningstall) ukjente parametre, og er uavhengige tilfeldige feil med og (samme varians for alle — homoskedastisitet). Da er og . Merk: det er som er stokastisk, ikke .
Utledning: minste kvadraters estimatorer
Vi velger linjen som gjør summen av kvadrerte loddrette avvik minst mulig:
Intuisjon: hvert ledd er kvadratet av avstanden fra datapunktet til linjen ved . Å kvadrere straffer store bom hardt og gjør at over- og underbom ikke utligner hverandre.
Vi deriverer med hensyn på hver parameter og setter lik null (normallikningene):
Intuisjon: den første likningen sier at residualene summerer til null; den andre at de er ukorrelerte med . Løser vi den første for , får vi — linjen går gjennom tyngdepunktet . Setter vi dette inn i den andre, faller stigningstallet ut.
Telleren er en «kovarians» mellom og i dataene, nevneren er spredningen i -verdiene . Stor bokstav markerer at er en estimator (stokastisk via -ene); setter vi inn tallverdier, får vi et estimat. En vanlig felle er å snu teller og nevner — nevneren inneholder bare -ene.
Et forsøk måler responsen ved fem dosenivåer :
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 3,3 | 4,8 | 6,9 | 8,6 | 11,4 |
Finn minste kvadraters estimat for stigningstall og skjæringspunkt.
Stigningstall:
Skjæringspunkt:
Den estimerte linjen er . Ved dose predikeres respons — nettopp tyngdepunktet.
(Innstegsoppgave.) I en regresjon er , og stigningstallet er estimert til . Finn skjæringspunktet og skriv opp den estimerte linjen.
En regresjon har data med , , og .
a) Finn og .
b) Predikér responsen ved .
Utled minste kvadraters estimator for ved å derivere kvadratsummen med hensyn på og sette lik null. Hva sier resultatet geometrisk?
Løkke 2 — Modellen uten konstantledd og estimatorens egenskaper (~18 min)
Noen ganger vet vi at linjen må gå gjennom origo: ingen dose gir ingen respons, null konsentrasjon gir null absorpsjon. Da dropper vi skjæringspunktet og bruker modellen med bare én ukjent parameter. Estimatoren blir enda enklere, og — som vi skal se i løkke 3 — får mindre varians.
Merk at både teller og nevner nå bruker rå og (ikke avvik fra gjennomsnittet), fordi linjen er tvunget gjennom origo. Nevneren er .
Vi bruker at er faste og uavhengige (så ingen kovariansledd). Estimatoren er forventningsrett når origo-modellen er riktig.
Absorpsjon måles ved fire konsentrasjoner (Beer-Lamberts lov tilsier linje gjennom origo):
| 2 | 4 | 6 | 8 | |
|---|---|---|---|---|
| 3,4 | 5,8 | 9,3 | 11,7 |
a) Finn i modellen .
b) Feilvariansen er kjent, . Finn og standardfeilen.
b)
En regresjon gjennom origo har og . Finn .
For modellen med uavhengige feil, , :
a) Vis at er forventningsrett.
b) Vis at .
— naturlig pausepunkt —
Du har begge estimatorene. Siste løkke sammenligner dem: når lønner det seg å droppe konstantleddet, og hvordan bruker vi et konfidensintervall til å bestemme det?
Løkke 3 — Konfidensintervall, modellvalg og bias-varians (~18 min)
Variansen er liten når -verdiene er godt spredt (stor ): jo mer du varierer forklaringsvariabelen, desto mer presist estimeres stigningstallet. Standardfeilen er .
For er . Modellvalg via intervallet: legg et KI rundt skjæringspunktet . Inneholder intervallet , er det forenlig med at det sanne skjæringspunktet er null — da kan origo-modellen forsvares. Ligger utenfor, bør konstantleddet beholdes. (Merk: dette er et informativt intervallargument, ikke en hypotesetest — STK1100 stopper ved konfidensintervallet.)
siden . Ulikheten er streng når og likhet når . Den enklere modellen foretrekkes når vi har god grunn til å tro at linjen går gjennom origo (da er den forventningsrett og har lavere varians); er vi usikre, koster den mulig skjevhet. Dette er avveiningen mellom presisjon og korrekthet.
Vi bruker dataene fra Eksempel 1 (, , , ) og antar kjent feilvarians .
a) Sett opp et -konfidensintervall for stigningstallet .
b) Standardfeilen for skjæringspunktet er . Regn ut et -KI for og vurder om origo-modellen kan forsvares.
Intervallet inneholder ikke — det er en klar positiv sammenheng.
b) Med , , :
Intervallet inneholder (så vidt). Det er dermed forenlig med at det sanne skjæringspunktet er null, og origo-modellen kan forsvares — men grensen er nær, så konklusjonen er ikke sterk.
En regresjon med konstantledd (design med exact ) har og , altså , , , . Feilvariansen er .
a) Finn og .
b) Sett opp et -KI for .
To variable måles på samme data , . Feilvariansen er . For disse dataene er , , .
a) Regn ut (uten konstantledd) og (med konstantledd), og bekreft at den første er minst.
b) Forklar generelt hvorfor , og når det er likhet.
Vi har data der et -KI for skjæringspunktet blir og for stigningstallet .
a) Hvilken modell (med eller uten konstantledd) støttes av intervallene, og hvorfor?
b) En kollega vil alltid velge modellen uten konstantledd fordi den «har lavere varians». Gi et balansert svar med bias-varians-argumentet.
- Snu teller og nevner i . Nevneren er spredningen i -ene, ; telleren er samvariasjonen .
- Behandle som stokastiske. I regresjon er faste tall; det er (via feilen ) som er stokastisk. Derfor er med -ene som konstanter.
- Glemme kvadratet på vektene i variansen. — vektene kvadreres.
- Velge modell på ett kriterium. «Lavere varians» alene rettferdiggjør ikke origo-modellen; bias-varians-avveiningen og KI for må med.
- Forvente residualplott eller prediksjonsintervall. Det er NTNU-/STK1110-stoff. STK1100-varianten stopper ved LS-estimatorene, deres /, og et KI via .
Begrepsbank til eksamen
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Å velge linjen som minimerer summen av kvadrerte loddrette avvik . Man deriverer med hensyn på hver parameter, setter lik null (normallikningene) og løser. Samme kvadratiske tap som i beste prediksjon (kap. 8.2).
En estimator er forventningsrett (forventningstro) når : den treffer i snitt riktig. Både og er forventningsrette under regresjonsmodellen; er det bare når det sanne skjæringspunktet er null.
Antakelsen for alle — feilene har samme varians uansett . Dette er nettopp egenskapen den betingede variansen i binormalen har (kap. 8.1), noe som knytter regresjon til binormalmodellen.
Legg et KI rundt : inneholder det , er origo-modellen forenlig med data og kan forsvares (spesielt om faglig begrunnet); ligger utenfor, beholdes konstantleddet. Et informativt intervallargument, ikke en hypotesetest.
Nøkkelen bak at : siden er . Ulikheten mellom variansene er streng når og blir likhet når .
I regresjonsmodellen er kjente, ikke-stokastiske tall (kontrollerte nivåer). Derfor behandles de som konstanter i all forventnings- og variansregning, og usikkerheten kommer utelukkende fra de tilfeldige feilene .
For binormale data er den betingede forventningen nettopp en lineær regresjonsmodell (kap. 8.1). Regresjonens svarer til , og feilvariansen til den betingede variansen .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.