Tilbake
8.2

8.2 Betinget forventning, prediksjon og MSE-minimering

Hvorfor forventningen minimerer forventet kvadratisk avvik, og hvorfor E(Y|X=x₀) er beste prediksjon når X og Y henger sammen.

50 min
9 oppgaver
Betinget forventningprediksjonMSE-minimering
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet bygger på kap. 8.1 Kovarians, korrelasjon og binormalfordelingen.

Sist du var her (fra kap. 8.1): for en binormal er den betingede fordelingen normal, med

E(YX=x)=μ2+ρσ2σ1(xμ1),Var(YX=x)=σ22(1ρ2).E(Y\mid X=x)=\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1),\qquad \text{Var}(Y\mid X=x)=\sigma_2^2(1-\rho^2).

Vi trenger også regneformelen Var(X)=E(X2)[E(X)]2\text{Var}(X)=E(X^2)-[E(X)]^2 fra kap. 1.2. I dette kapitlet spør vi: hvorfor er nettopp forventningen det beste gjettet, og hva menes med «best»?

Å predikere er å gjette en verdi vi ikke har observert. Men hvilket gjett er best? Svaret avhenger av hvordan vi straffer bommen. Standardvalget i statistikken er kvadratisk tap — vi straffer med kvadratet av avviket — og da har spørsmålet ett rent svar: det beste konstante gjettet er forventningen, og det beste gjettet gitt data er den betingede forventningen.

Kapitlet har to læringsløkker. Løkke 1 (~24 min) viser at θ=E(X)\theta=E(X) minimerer E[(θX)2]E[(\theta-X)^2], med den nyttige variansdekomponeringen. Løkke 2 (~24 min) løfter dette til prediksjon gitt data: E(YX=x0)E(Y\mid X=x_0) er beste prediksjon, og for binormale data er det regresjonslinjen fra 8.1. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.

Løkke 1 — Hvorfor forventningen minimerer forventet kvadratisk avvik (~24 min)

Forventet kvadratisk avvik (MSE for en konstant)
Når vi gjetter på en stokastisk variabel XX med en fast verdi θ\theta, måler vi hvor dårlig gjettet er med forventet kvadratisk avvik:

MSE(θ)=E[(θX)2]\text{MSE}(\theta)=E[(\theta-X)^2]

MSE står for «mean squared error» (gjennomsnittlig kvadratisk feil). Vi kvadrerer avviket θX\theta-X slik at positive og negative bom ikke utligner hverandre, og slik at store bom straffes hardere enn små. Målet er å velge den θ\theta som gjør MSE minst mulig.

Utledningen: variansdekomponeringen

Vi skriver om E[(θX)2]E[(\theta-X)^2] ved å legge til og trekke fra forventningen μ=E(X)\mu=E(X):

E[(θX)2]=E[((θμ)(Xμ))2].E[(\theta-X)^2]=E\big[((\theta-\mu)-(X-\mu))^2\big].

Intuisjon: vi splitter avviket i to biter — hvor langt gjettet vårt θ\theta ligger fra sannheten μ\mu, og hvor langt XX selv svinger rundt μ\mu.

Ganger vi ut kvadratet, får vi tre ledd:

=(θμ)22(θμ)E(Xμ)+E[(Xμ)2].=(\theta-\mu)^2-2(\theta-\mu)E(X-\mu)+E[(X-\mu)^2].

Intuisjon: det midterste leddet inneholder E(Xμ)=0E(X-\mu)=0 — en variabel svinger per definisjon symmetrisk rundt sin egen forventning — så krysseleddet forsvinner.

Da står vi igjen med

E[(θX)2]=(θμ)20+Var(X)fast.E[(\theta-X)^2]=\underbrace{(\theta-\mu)^2}_{\ge 0}+\underbrace{\text{Var}(X)}_{\text{fast}}.

Intuisjon: siste ledd E[(Xμ)2]=Var(X)E[(X-\mu)^2]=\text{Var}(X) er spredningen i XX og avhenger ikke av gjettet vårt. Bare det første leddet (θμ)2(\theta-\mu)^2 kan vi styre, og det er minst mulig (lik null) når θ=μ\theta=\mu.

Variansdekomponeringen
Forventet kvadratisk avvik splittes i et styrbart og et fast ledd:

E[(θX)2]=(θμ)2+Var(X),μ=E(X)E[(\theta-X)^2]=(\theta-\mu)^2+\text{Var}(X),\qquad \mu=E(X)

Siden Var(X)\text{Var}(X) ikke avhenger av θ\theta, minimeres uttrykket ved å nulle ut (θμ)2(\theta-\mu)^2, altså ved θ=μ=E(X)\theta=\mu=E(X). Minimumsverdien er da E[(μX)2]=Var(X)E[(\mu-X)^2]=\text{Var}(X) — forventningen kan aldri gjette bedre enn variansen tillater.

Beste konstante prediksjon
Forventningen er det beste konstante gjettet i kvadratisk forstand:

θ=E(X) minimerer E[(θX)2],med minsteverdi Var(X).\theta=E(X)\ \text{minimerer}\ E[(\theta-X)^2],\quad \text{med minsteverdi}\ \text{Var}(X).

Merk at «best» her betyr minst forventet kvadratisk avvik. Straffer vi i stedet med absoluttverdi EθXE|\theta-X|, blir det beste gjettet medianen, ikke forventningen. Valget av tapsfunksjon avgjør hvilket sentralmål som er optimalt.

✏️Eksempel 1: Minimering av forventet kvadratisk avvik

En variabel har E(X)=8E(X)=8 og Var(X)=5\text{Var}(X)=5.

a) Skriv E[(θX)2]E[(\theta-X)^2] som funksjon av θ\theta og finn den θ\theta som minimerer den.

b) Hva blir forventet kvadratisk avvik om vi i stedet gjetter θ=10\theta=10?

a) Variansdekomponeringen gir
E[(θX)2]=(θ8)2+Var(X)=(θ8)2+5.E[(\theta-X)^2]=(\theta-8)^2+\text{Var}(X)=(\theta-8)^2+5.
Dette er en parabel i θ\theta med bunnpunkt der (θ8)2=0(\theta-8)^2=0, altså θ=8=E(X)\theta=8=E(X). Minsteverdien er Var(X)=5\text{Var}(X)=5.

b) Med θ=10\theta=10:
E[(10X)2]=(108)2+5=4+5=9.E[(10-X)^2]=(10-8)^2+5=4+5=9.
Å bomme 22 enheter på forventningen koster 22=42^2=4 ekstra utover den uunngåelige variansen på 55.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave.) En variabel har E(X)=15E(X)=15 og Var(X)=4\text{Var}(X)=4. Hvilken konstant θ\theta minimerer E[(θX)2]E[(\theta-X)^2], og hva er minsteverdien?

📝Oppgave 2

En variabel har E(X)=12E(X)=12 og Var(X)=9\text{Var}(X)=9.

a) Finn E[(θX)2]E[(\theta-X)^2] for θ=12\theta=12 og for θ=15\theta=15.

b) Hvor mye koster det ekstra å bomme med 33 enheter?

📝Oppgave 3

Vis at θ=μ=E(X)\theta=\mu=E(X) minimerer E[(θX)2]E[(\theta-X)^2] ved å bruke variansdekomponeringen, og forklar i én setning hvorfor det midterste leddet i utregningen forsvinner.

— naturlig pausepunkt —

Du har vist at forventningen er beste konstante gjett. Neste løkke bruker samme logikk når vi har informasjon: hva er beste gjett på YY når vi har observert XX?

Løkke 2 — Beste prediksjon gitt data (~24 min)

Anta at YY er det vi vil forutsi, og at vi først får observere en samvarierende variabel XX. Nå er gjettet ikke lenger en fast konstant, men kan avhenge av den observerte XX-verdien: vi leter etter en funksjon g(x)g(x) som gjør forventet kvadratisk prediksjonsfeil E[(Yg(X))2]E[(Y-g(X))^2] minst mulig. Svaret er den betingede forventningen.

Beste prediksjon gitt XX
Den funksjonen av XX som minimerer forventet kvadratisk prediksjonsfeil, er den betingede forventningen:

g(x)=E(YX=x) minimerer E[(Yg(X))2].g(x)=E(Y\mid X=x)\ \text{minimerer}\ E[(Y-g(X))^2].

Begrunnelsen er den samme dekomponeringen som i løkke 1, men anvendt betinget: for hver fast xx er E(YX=x)E(Y\mid X=x) den konstanten som minimerer E[(Yθ)2X=x]E[(Y-\theta)^2\mid X=x]. Å velge dette gjettet for hver xx minimerer også helheten. E(YX=x)E(Y\mid X=x) kalles regresjonsfunksjonen.

Betinget forventning fra betinget tetthet
Generelt regnes den betingede forventningen fra den betingede tettheten (kap. 3.1):

E(YX=x)=yfYX=x(y)dy,fYX=x(y)=f(x,y)fX(x).E(Y\mid X=x)=\int_{-\infty}^{\infty} y\,f_{Y\mid X=x}(y)\,dy,\qquad f_{Y\mid X=x}(y)=\frac{f(x,y)}{f_X(x)}.

For en binormal slipper vi integralet: den betingede fordelingen er kjent å være normal, så vi leser bare av forventningen μ2+ρσ2σ1(xμ1)\displaystyle \mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1) direkte.

Beste prediksjon i binormalen er lineær
For binormale (X,Y)(X,Y) er den beste prediksjonen en rett linje i den observerte verdien:

E(YX=x0)=μ2+ρσ2σ1(x0μ1).E(Y\mid X=x_0)=\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x_0-\mu_1).

Usikkerheten rundt denne prediksjonen er den betingede variansen σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2), som er mindre enn den marginale σ22\sigma_2^2 (så lenge ρ0\rho\ne 0). I den standardiserte binormalen er beste prediksjon rett og slett E(YX=x0)=ρx0E(Y\mid X=x_0)=\rho x_0. Dette er nettopp regresjonsmodellen som estimeres fra data i kap. 8.3.

✏️Eksempel 2: Beste prediksjon i en binormal
(X,Y)(X,Y) er binormalfordelt med μ1=20\mu_1=20, μ2=50\mu_2=50, σ1=4\sigma_1=4, σ2=10\sigma_2=10 og ρ=0,7\rho=0{,}7. Vi observerer X=26X=26.

a) Hva er den beste prediksjonen av YY i kvadratisk forstand?

b) Hvor stor er usikkerheten (variansen) rundt prediksjonen, og hvordan står den mot den marginale usikkerheten om YY?

a) Beste prediksjon er den betingede forventningen:
E(YX=26)=μ2+ρσ2σ1(x0μ1)=50+0,7104(2620).E(Y\mid X=26)=\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x_0-\mu_1)=50+0{,}7\cdot\frac{10}{4}\cdot(26-20).
=50+0,72,56=50+10,5=60,5.=50+0{,}7\cdot 2{,}5\cdot 6=50+10{,}5=60{,}5.

b) Usikkerheten er den betingede variansen:
Var(YX=26)=σ22(1ρ2)=100(10,49)=1000,51=51.\text{Var}(Y\mid X=26)=\sigma_2^2(1-\rho^2)=100\cdot(1-0{,}49)=100\cdot 0{,}51=51.
Marginalt er Var(Y)=100\text{Var}(Y)=100. Å kjenne X=26X=26 reduserer usikkerheten om YY fra 100100 til 5151 — nesten en halvering, fordi korrelasjonen er ganske sterk (ρ2=0,49\rho^2=0{,}49 forklares).

📝Oppgave 4
(X,Y)(X,Y) er standardisert binormal med ρ=0,5\rho=0{,}5. Vi observerer X=x0X=x_0.

a) Skriv opp beste prediksjon E(YX=x0)E(Y\mid X=x_0).

b) Regn ut prediksjonen og den tilhørende betingede variansen for x0=4x_0=4.

📝Oppgave 5
(X,Y)(X,Y) er standardisert binormal med korrelasjon ρ\rho.

a) Vis at θ=μ\theta=\mu minimerer E[(θY)2]E[(\theta-Y)^2] (uten data), og at minsteverdien er Var(Y)=1\text{Var}(Y)=1.

b) Vis at det beste gjettet på YY etter å ha observert X=x0X=x_0 er E(YX=x0)=ρx0E(Y\mid X=x_0)=\rho x_0, og forklar hvorfor forventet kvadratisk prediksjonsfeil da synker til 1ρ21-\rho^2.

📝Oppgave 6

En konsentrasjonsmåling gir binormale (X,Y)(X,Y) med μ1=30\mu_1=30, μ2=80\mu_2=80, σ1=5\sigma_1=5, σ2=12\sigma_2=12 og ρ=0,6\rho=-0{,}6. Et laboratorium måler X=40X=40 og vil forutsi YY.

a) Hva er beste prediksjon av YY, og hvorfor er den lavere enn μ2\mu_2?

b) Hvor stor er den forventede kvadratiske prediksjonsfeilen, og hvor mange prosent av variansen i YY «forklares» av XX?

Begrepsbank til eksamen

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Kvadratisk tapsfunksjon

Å måle bommen med kvadratet av avviket, (θX)2(\theta-X)^2. Kvadreringen gjør at store bom straffes uforholdsmessig hardt og at positive og negative avvik ikke utligner hverandre. Med kvadratisk tap er det optimale punktestimatet forventningen; med absoluttverditap er det medianen.

Regresjonsfunksjonen

Funksjonen xE(YX=x)x\mapsto E(Y\mid X=x) som gir beste prediksjon av YY for hver verdi av XX. For binormale data er den lineær, μ2+ρσ2σ1(xμ1)\displaystyle \mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1); for andre fordelinger kan den være krum.

Forventet kvadratisk prediksjonsfeil
E[(Yg(X))2]E[(Y-g(X))^2] — den gjennomsnittlige kvadrerte bommen når vi predikerer YY med g(X)g(X). Den er minst når g(x)=E(YX=x)g(x)=E(Y\mid X=x), og minsteverdien er E[Var(YX)]E[\text{Var}(Y\mid X)]; for binormale data lik σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2).
Betinget varians som prediksjonsusikkerhet
Var(YX=x)\text{Var}(Y\mid X=x) måler spredningen rundt beste prediksjon. For binormalen er den σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2), konstant i xx og mindre enn marginalvariansen σ22\sigma_2^2 når ρ0\rho\ne 0 — informasjon i XX reduserer usikkerheten om YY.
Median og absoluttverditap

Bytter vi kvadratisk tap med absoluttverditap EθXE|\theta-X|, blir det optimale konstante gjettet medianen, ikke forventningen. Dette viser at «beste prediksjon» avhenger av hvordan bommen straffes; STK1100 bruker gjennomgående kvadratisk tap.

Forklart variansandel ρ2\rho^2

Andelen av variansen i YY som fjernes ved å kjenne XX: prediksjonsfeilen faller fra σ22\sigma_2^2 (uten data) til σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2) (med data), en reduksjon på ρ2\rho^2. Ved ρ=0\rho=0 hjelper XX ingenting; ved ρ=±1\rho=\pm 1 bestemmes YY eksakt.

Prediksjon ved uavhengighet

Er XX og YY uavhengige (for binormale: ρ=0\rho=0), er E(YX=x)=E(Y)=μ2E(Y\mid X=x)=E(Y)=\mu_2 for alle xx: beste gjett er marginalforventningen uansett hva XX ble. Observasjonen av XX tilfører da ingen informasjon om YY.

Prediksjon i standardisert binormal

Når μ1=μ2=0\mu_1=\mu_2=0 og σ1=σ2=1\sigma_1=\sigma_2=1 forenkles beste prediksjon til E(YX=x0)=ρx0E(Y\mid X=x_0)=\rho x_0, og prediksjonsfeilen til 1ρ21-\rho^2. Den enkleste formen å regne og argumentere i — mange oppgaver standardiserer derfor først.

Betydningen av «best»

«Beste prediksjon» er alltid relativt til en tapsfunksjon. I STK1100 menes minst forventet kvadratisk feil; da er svaret forventningen (konstant) eller den betingede forventningen (med data). Skift av tapsfunksjon ville gitt et annet optimalt gjett.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 3 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.