Tilbake
8.1

8.1 Kovarians, korrelasjon og binormalfordelingen

Kovarians og korrelasjon i lineærkombinasjoner, og binormalfordelingen der ρ=0 ⇔ uavhengighet og den betingede fordelingen ER en regresjonsmodell.

55 min
11 oppgaver
Kovarianskorrelasjonbinormalfordelingen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet bygger på kap. 1.2 Stokastiske variable, forventning og varians — forventning, varians, og regnereglene for lineærkombinasjoner — og på kap. 3.1 Simultantetthet, der marginaltetthet, betinget tetthet og betinget forventning ble innført.

Sist du var her (fra kap. 1.2): de tre reglene vi bygger videre på:

Cov(X,Y)=E(XY)E(X)E(Y)\text{Cov}(X,Y)=E(XY)-E(X)E(Y)
Var(aX+bY)=a2Var(X)+b2Var(Y)+2abCov(X,Y)\text{Var}(aX+bY)=a^2\text{Var}(X)+b^2\text{Var}(Y)+2ab\,\text{Cov}(X,Y)
ρ=Cov(X,Y)Var(X)Var(Y)\rho=\frac{\text{Cov}(X,Y)}{\sqrt{\text{Var}(X)\text{Var}(Y)}}

Hovedpoenget den gang var kovariansleddet 2abCov(X,Y)2ab\,\text{Cov}(X,Y): det er null når XX og YY er uavhengige, men må med når de samvarierer. Fra kap. 3.1 tar vi med at den betingede forventningen E(YX=x)E(Y\mid X=x) regnes fra den betingede tettheten fYX=x(y)=f(x,y)/fX(x)f_{Y\mid X=x}(y)=f(x,y)/f_X(x).

To variable samvarierer når høye verdier av den ene har en tendens til å opptre sammen med høye (eller lave) verdier av den andre. Kovariansen og korrelasjonen tallfester denne tendensen, og de er byggesteinene under to ting eksamen elsker: variansen til en sum av avhengige variable, og prediksjon — å gjette YY når man har observert XX.

Kapitlet er bygget som tre læringsløkker. Løkke 1 (~18 min) frisker opp kovarians og korrelasjon og fester kovariansleddet i variansregelen. Løkke 2 (~18 min) innfører binormalfordelingen og dens spesielle egenskap ρ=0\rho=0\Leftrightarrow uavhengighet. Løkke 3 (~19 min) viser at den betingede fordelingen i en binormal ER en lineær regresjonsmodell — broen til kap. 8.2 og 8.3. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.

Løkke 1 — Kovarians, korrelasjon og variansen til en sum (~18 min)

Kovarians
Kovariansen måler om to variable svinger i takt: er den positiv, følges høye XX-verdier av høye YY-verdier; er den negativ, følges høye XX av lave YY. I symboler:

Cov(X,Y)=E[(XμX)(YμY)]=E(XY)E(X)E(Y)\text{Cov}(X,Y)=E[(X-\mu_X)(Y-\mu_Y)]=E(XY)-E(X)E(Y)

Den andre formen (regneformelen) er den du bruker i praksis. Merk at Cov(X,X)=Var(X)\text{Cov}(X,X)=\text{Var}(X): variansen er bare kovariansen til en variabel med seg selv. Enheten på kovariansen er produktet av enhetene til XX og YY, så tallet er vanskelig å tolke alene — derfor standardiserer vi til korrelasjon.

Korrelasjonskoeffisienten
Korrelasjonen er kovariansen skalert til et enhetsløst tall mellom 1-1 og 11, slik at styrken på samvariasjonen kan sammenlignes på tvers av størrelser:

ρ=Corr(X,Y)=Cov(X,Y)Var(X)Var(Y),1ρ1\rho=\text{Corr}(X,Y)=\frac{\text{Cov}(X,Y)}{\sqrt{\text{Var}(X)\text{Var}(Y)}},\qquad -1\le\rho\le 1

ρ>0\rho>0 betyr positiv samvariasjon, ρ<0\rho<0 negativ, og ρ=0\rho=0 at variablene er ukorrelerte. Verdien ρ=±1\rho=\pm 1 inntreffer kun når YY er en eksakt lineær funksjon av XX. Korrelasjonen fanger bare den lineære delen av sammenhengen.

Variansregelen for en lineærkombinasjon
Variansen til en vektet sum har et kovariansledd som må med når variablene samvarierer:

Var(aX+bY)=a2Var(X)+b2Var(Y)+2abCov(X,Y)\text{Var}(aX+bY)=a^2\text{Var}(X)+b^2\text{Var}(Y)+2ab\,\text{Cov}(X,Y)

Tre feller å huske: koeffisientene kommer inn i andre potens (a2a^2, b2b^2); kovariansleddet har faktoren 2ab2ab (så for XYX-Y er b=1b=-1 og leddet blir 2Cov-2\,\text{Cov}); og leddet er null bare når XX og YY er uavhengige (eller ukorrelerte). Er de uavhengige, forenkles regelen til a2Var(X)+b2Var(Y)a^2\text{Var}(X)+b^2\text{Var}(Y).

Regnereglene for kovarians (bilinearitet og skalering)
Kovariansen er lineær i hvert argument og upåvirket av konstantledd, noe som gjør regningen med sammensatte uttrykk grei:

Cov(aX+b,cY+d)=acCov(X,Y)\text{Cov}(aX+b,\,cY+d)=ac\,\text{Cov}(X,Y)
Cov(X,Y+Z)=Cov(X,Y)+Cov(X,Z)\text{Cov}(X,\,Y+Z)=\text{Cov}(X,Y)+\text{Cov}(X,Z)

Konstantene bb og dd forsvinner (en konstant samvarierer ikke med noe), mens skalafaktorene aa og cc multipliseres inn. Korrelasjonen er derimot invariant under positiv lineær skalering: Corr(aX+b,cY+d)=Corr(X,Y)\text{Corr}(aX+b,cY+d)=\text{Corr}(X,Y) når a,c>0a,c>0.

✏️Eksempel 1: Forventning, varians og korrelasjon for en lineærkombinasjon

To variable har E(X)=3E(X)=3, E(Y)=5E(Y)=5, Var(X)=4\text{Var}(X)=4, Var(Y)=9\text{Var}(Y)=9 og Cov(X,Y)=2\text{Cov}(X,Y)=-2. Finn korrelasjonen ρ\rho, samt E(2XY)E(2X-Y) og Var(2XY)\text{Var}(2X-Y).

Korrelasjon:
ρ=Cov(X,Y)Var(X)Var(Y)=249=26=130,33.\rho=\frac{\text{Cov}(X,Y)}{\sqrt{\text{Var}(X)\text{Var}(Y)}}=\frac{-2}{\sqrt{4\cdot 9}}=\frac{-2}{6}=-\tfrac13\approx-0{,}33.
Svakt negativ samvariasjon.

Forventning (lineær, ingen kovarians inn her):
E(2XY)=2E(X)E(Y)=235=1.E(2X-Y)=2E(X)-E(Y)=2\cdot 3-5=1.

Varians (her MÅ kovariansleddet med, med a=2a=2, b=1b=-1):
Var(2XY)=22Var(X)+(1)2Var(Y)+22(1)Cov(X,Y)\text{Var}(2X-Y)=2^2\text{Var}(X)+(-1)^2\text{Var}(Y)+2\cdot 2\cdot(-1)\,\text{Cov}(X,Y)
=44+194(2)=16+9+8=33.=4\cdot 4+1\cdot 9-4\cdot(-2)=16+9+8=33.
Merk at kovariansleddet ble positivt (4(2)=+8-4\cdot(-2)=+8) fordi både bb og Cov\text{Cov} er negative — en typisk fortegnsfelle.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren bruk av definisjonen.) To variable har Var(X)=16\text{Var}(X)=16, Var(Y)=25\text{Var}(Y)=25 og Cov(X,Y)=12\text{Cov}(X,Y)=12. Finn korrelasjonskoeffisienten ρ\rho, og si om samvariasjonen er positiv eller negativ.

📝Oppgave 2

To variable har Var(X)=6\text{Var}(X)=6, Var(Y)=2\text{Var}(Y)=2 og Cov(X,Y)=1,5\text{Cov}(X,Y)=1{,}5.

a) Finn Var(X+Y)\text{Var}(X+Y).

b) Hva ville Var(X+Y)\text{Var}(X+Y) vært dersom XX og YY var uavhengige?

📝Oppgave 3

To variable har E(X)=2E(X)=2, E(Y)=7E(Y)=7, Var(X)=5\text{Var}(X)=5, Var(Y)=4\text{Var}(Y)=4 og Cov(X,Y)=1,5\text{Cov}(X,Y)=-1{,}5.

a) Finn E(3X+2Y)E(3X+2Y) og Var(3X+2Y)\text{Var}(3X+2Y).

b) Finn korrelasjonen ρ\rho.

Løkke 2 — Binormalfordelingen og ρ=0\rho=0\Leftrightarrow uavhengighet (~18 min)

Fra kap. 1.2 husker vi en viktig advarsel: uavhengig medfører ukorrelert, men ikke omvendt — to variable kan ha ρ=0\rho=0 og likevel være avhengige. Det finnes én sentral unntaksfordeling der ukorrelert faktisk betyr uavhengig: binormalfordelingen (den todimensjonale normalfordelingen). Det er også fordelingen som ligger under de fleste normal-baserte oppgavene, og den kobler samvariasjon direkte til regresjon.

Binormalfordelingen (parametrene)
Et par (X,Y)(X,Y) er binormalfordelt når det beskrives av fem parametre: forventningene og variansene til hver variabel, pluss korrelasjonen mellom dem:

(X,Y)binormal(μ1,μ2,σ12,σ22,ρ)(X,Y)\sim\text{binormal}(\mu_1,\mu_2,\sigma_1^2,\sigma_2^2,\rho)

Her er μ1=E(X)\mu_1=E(X), μ2=E(Y)\mu_2=E(Y), σ12=Var(X)\sigma_1^2=\text{Var}(X), σ22=Var(Y)\sigma_2^2=\text{Var}(Y) og ρ=Corr(X,Y)\rho=\text{Corr}(X,Y) med 1<ρ<1-1<\rho<1. De fem tallene bestemmer hele fordelingen. Dette er den vanligste modellen for to naturlig samvarierende måltall (høyder, vekter, konsentrasjoner).

Den bivariate normaltettheten (til bruk)
Selve tetthetsformelen står i formelsamlingen og skal brukes/gjenkjennes, ikke pugges eller utledes:

f(x,y)=12πσ1σ21ρ2exp ⁣(12(1ρ2)[(xμ1)2σ122ρ(xμ1)(yμ2)σ1σ2+(yμ2)2σ22])f(x,y)=\frac{1}{2\pi\sigma_1\sigma_2\sqrt{1-\rho^2}}\exp\!\left(-\frac{1}{2(1-\rho^2)}\left[\frac{(x-\mu_1)^2}{\sigma_1^2}-\frac{2\rho(x-\mu_1)(y-\mu_2)}{\sigma_1\sigma_2}+\frac{(y-\mu_2)^2}{\sigma_2^2}\right]\right)

Det viktige poenget er strukturelt: når ρ=0\rho=0, forsvinner krysseleddet, og eksponenten deler seg i en ren xx-del og en ren yy-del. Da faktoriserer tettheten, f(x,y)=fX(x)fY(y)f(x,y)=f_X(x)f_Y(y) — nettopp definisjonen på uavhengighet.

Marginalfordelingene i en binormal
Begge marginalfordelingene til en binormal er selv normale:

XN(μ1,σ12),YN(μ2,σ22).X\sim N(\mu_1,\sigma_1^2),\qquad Y\sim N(\mu_2,\sigma_2^2).

Det betyr at du kan standardisere hver variabel for seg med Φ\Phi akkurat som vanlig. (Det motsatte gjelder ikke generelt: to normale marginaler garanterer ikke at paret er binormalt.)

ρ=0\rho=0\Leftrightarrow uavhengighet for binormale
For en binormalfordeling — og kun for den blant fordelingene vi møter — er ukorrelert det samme som uavhengig:

ρ=0X og Y er uavhengige.\rho=0\quad\Longleftrightarrow\quad X\text{ og }Y\text{ er uavhengige}.

Dette er kontrasten til den generelle regelen fra kap. 1.2 (der ukorrelert ikke gir uavhengig). Grunnen er at binormaltettheten faktoriserer nøyaktig når krysseleddet ρ=0\rho=0 nuller ut. Merk betingelsen: at variablene hver for seg er normale er ikke nok — de må være binormale sammen for at implikasjonen skal gjelde.

✏️Eksempel 2: Ukorrelert og uavhengig i binormalen

Anta at (X,Y)(X,Y) er binormalfordelt med ρ=0\rho=0. Forklar hvorfor XX og YY da er uavhengige, og hvorfor du ikke kunne trukket samme konklusjon dersom du bare visste at XX og YY var ukorrelerte uten å vite at de var binormale.

Hvorfor uavhengige når ρ=0\rho=0: Sett ρ=0\rho=0 inn i binormaltettheten. Krysseleddet 2ρ(xμ1)(yμ2)σ1σ2\displaystyle -\frac{2\rho(x-\mu_1)(y-\mu_2)}{\sigma_1\sigma_2} blir null, og eksponenten reduseres til 12[(xμ1)2σ12+(yμ2)2σ22]\displaystyle -\frac12\big[\frac{(x-\mu_1)^2}{\sigma_1^2}+\frac{(y-\mu_2)^2}{\sigma_2^2}\big]. Da splittes tettheten i et produkt:
f(x,y)=12πσ1e(xμ1)2/2σ12fX(x)12πσ2e(yμ2)2/2σ22fY(y).f(x,y)=\underbrace{\frac{1}{\sqrt{2\pi}\sigma_1}e^{-(x-\mu_1)^2/2\sigma_1^2}}_{f_X(x)}\cdot\underbrace{\frac{1}{\sqrt{2\pi}\sigma_2}e^{-(y-\mu_2)^2/2\sigma_2^2}}_{f_Y(y)}.
Siden f(x,y)=fX(x)fY(y)f(x,y)=f_X(x)f_Y(y) for alle (x,y)(x,y), er XX og YY uavhengige.

Hvorfor ikke generelt: Ukorrelert betyr bare Cov(X,Y)=0\text{Cov}(X,Y)=0, altså at den lineære samvariasjonen er null. Uten binormal-antakelsen kan variablene fortsatt være avhengige gjennom en ikke-lineær sammenheng (et standardmoteksempel er Y=X2Y=X^2 med symmetrisk XX, der Cov=0\text{Cov}=0 men YY er fullstendig bestemt av XX). Det er faktoriseringen av binormaltettheten som gjør implikasjonen gyldig her.

📝Oppgave 4
(X,Y)(X,Y) er binormalfordelt med σ1=2\sigma_1=2, σ2=3\sigma_2=3 og Cov(X,Y)=0\text{Cov}(X,Y)=0.

a) Er XX og YY uavhengige? Begrunn.

b) Finn Var(X+Y)\text{Var}(X+Y) og Var(XY)\text{Var}(X-Y).

— naturlig pausepunkt —

Du har nå kovariansreglene og binormalens uavhengighetsegenskap. Siste løkke kobler dette til prediksjon: hva er det beste gjettet på YY når du har sett XX?

Løkke 3 — Den betingede fordelingen er en regresjonsmodell (~19 min)

Fra kap. 3.1 vet vi at når vi har observert X=xX=x, beskrives YY av den betingede tettheten fYX=x(y)f_{Y\mid X=x}(y), med betinget forventning E(YX=x)E(Y\mid X=x). For en binormal har denne betingede fordelingen en spesielt enkel form — den er selv normal, med en forventning som er lineær i xx. Det er dette som gjør binormalen til broen mellom samvariasjon og regresjon.

Den betingede fordelingen i en binormal (til bruk)
Gitt X=xX=x er YY normalfordelt med en forventning som flytter seg lineært med xx og en varians som er den samme for alle xx:

[YX=x]N ⁣(μ2+ρσ2σ1(xμ1),  σ22(1ρ2))[Y\mid X=x]\sim N\!\left(\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1),\;\sigma_2^2(1-\rho^2)\right)

Dette resultatet leses av formelsamlingen og brukes — det utledes ikke på STK1100-nivå. Legg merke til de to delene: en betinget forventning som er en rett linje i xx, og en betinget varians som er redusert med faktoren (1ρ2)(1-\rho^2) og ikke avhenger av xx.

Betinget forventning som regresjonslinje
Den betingede forventningen er den beste prediksjonen av YY gitt X=xX=x, og for binormalen er den en rett linje:

E(YX=x)=μ2+ρσ2σ1(xμ1)E(Y\mid X=x)=\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1)

Dette er en ferdig lineær regresjonsmodell med skjæringspunkt μ2ρσ2σ1μ1\displaystyle \mu_2-\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}\mu_1 og stigningstall β=ρσ2σ1\displaystyle \beta=\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}. I den standardiserte binormalen (μ1=μ2=0\mu_1=\mu_2=0, σ1=σ2=1\sigma_1=\sigma_2=1) forenkles den til E(YX=x)=ρxE(Y\mid X=x)=\rho x. Nettopp denne linjen estimeres fra data i kap. 8.3.

Betinget varians σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2)
Kunnskap om XX reduserer usikkerheten om YY: den betingede variansen er alltid mindre enn (eller lik) den marginale variansen σ22\sigma_2^2:

Var(YX=x)=σ22(1ρ2)\text{Var}(Y\mid X=x)=\sigma_2^2(1-\rho^2)

Jo sterkere korrelasjon (jo nærmere ρ2\rho^2 er 1), desto mer skrumper usikkerheten. Ved ρ=0\rho=0 er Var(YX=x)=σ22\text{Var}(Y\mid X=x)=\sigma_2^2 — å kjenne XX hjelper ikke, i tråd med at variablene da er uavhengige. Ved ρ=±1\rho=\pm 1 er den betingede variansen 00: YY er da eksakt bestemt av XX. Merk fellen: den betingede variansen er σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2), ikke σ22\sigma_2^2.

✏️Eksempel 3: Betinget forventning og varians i standardisert binormal
(X,Y)(X,Y) er binormalfordelt med μ1=μ2=0\mu_1=\mu_2=0, σ1=σ2=1\sigma_1=\sigma_2=1 og korrelasjon ρ=0,6\rho=0{,}6.

a) Finn E(YX=2)E(Y\mid X=2) og Var(YX=2)\text{Var}(Y\mid X=2).

b) Forklar hvorfor ρ=0\rho=0 her ville gitt uavhengighet, og hva som skjer med prediksjonen da.

a) Med standardiserte parametre forenkles regresjonslinjen til E(YX=x)=ρxE(Y\mid X=x)=\rho x:
E(YX=2)=0,62=1,2.E(Y\mid X=2)=0{,}6\cdot 2=1{,}2.
Betinget varians:
Var(YX=2)=σ22(1ρ2)=1(10,36)=0,64.\text{Var}(Y\mid X=2)=\sigma_2^2(1-\rho^2)=1\cdot(1-0{,}36)=0{,}64.
Den er den samme for enhver xx (homoskedastisitet). Å kjenne X=2X=2 krymper usikkerheten om YY fra 11 (marginalt) til 0,640{,}64.

b) Ved ρ=0\rho=0 er paret ukorrelert, og siden det er binormalt, dermed uavhengig. Da blir E(YX=x)=0=μ2E(Y\mid X=x)=0=\mu_2 for alle xx — observasjonen av XX gir ingen informasjon, og beste gjett på YY er bare den marginale forventningen. Den betingede variansen blir σ22(10)=1\sigma_2^2(1-0)=1, altså uendret fra marginalen: null reduksjon i usikkerhet.

📝Oppgave 5

En blodprøve gir to samvarierende måltall (X,Y)(X,Y) som er binormalfordelt med μ1=50\mu_1=50, μ2=120\mu_2=120, σ1=8\sigma_1=8, σ2=15\sigma_2=15 og ρ=0,4\rho=-0{,}4.

a) Finn E(YX=60)E(Y\mid X=60).

b) Finn Var(YX=60)\text{Var}(Y\mid X=60) og sammenlign med den marginale variansen σ22\sigma_2^2.

📝Oppgave 6
(X,Y)(X,Y) er standardisert binormal (μ1=μ2=0\mu_1=\mu_2=0, σ1=σ2=1\sigma_1=\sigma_2=1) med korrelasjon ρ\rho.

a) Skriv opp E(YX=x)E(Y\mid X=x) og forklar hvorfor dette er en lineær regresjonsmodell — hva er stigningstallet?

b) Vis at E(YX=x)<x|E(Y\mid X=x)|<|x| når 0<ρ<10<\rho<1, og forklar hvorfor dette kalles «regresjon mot gjennomsnittet».

📝Oppgave 7

En studie av kroppshøyde modellerer fars høyde XX og voksen sønns høyde YY (i cm) som binormal med μ1=179\mu_1=179, μ2=181\mu_2=181, σ1=6\sigma_1=6, σ2=6,5\sigma_2=6{,}5 og ρ=0,5\rho=0{,}5.

a) En far er 185 cm. Hva er beste prediksjon for sønnens høyde, og hva er standardavviket rundt prediksjonen?

b) Kommenter tallet i lys av «regresjon mot gjennomsnittet».

Begrepsbank til eksamen

Her er kjernebegrepene fra kapitlet samlet i eksamensrettet kortform.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Samvariasjon

At to variable har en tendens til å bevege seg sammen. Positiv samvariasjon (Cov>0\text{Cov}>0, ρ>0\rho>0): høye verdier av den ene følges av høye verdier av den andre. Negativ (Cov<0\text{Cov}<0, ρ<0\rho<0): høye av den ene følges av lave av den andre. Kovarians og korrelasjon er de to målene på samvariasjon.

Ukorrelerte variable

To variable er ukorrelerte når Cov(X,Y)=0\text{Cov}(X,Y)=0, altså ρ=0\rho=0. Det betyr at det ikke finnes noen lineær samvariasjon. Ukorrelerthet utelukker ikke ikke-lineær avhengighet — unntaket er binormale par, der ukorrelert også betyr uavhengig.

Uavhengig medfører ukorrelert (ikke omvendt)

Er XX og YY uavhengige, så er E(XY)=E(X)E(Y)E(XY)=E(X)E(Y), og dermed Cov(X,Y)=0\text{Cov}(X,Y)=0: uavhengige variable er alltid ukorrelerte. Den motsatte veien holder ikke generelt — ukorrelerte variable kan være avhengige. Eneste unntak i pensum: binormalfordelingen.

Kovarians med seg selv

Kovariansen til en variabel med seg selv er variansen: Cov(X,X)=E(X2)[E(X)]2=Var(X)\text{Cov}(X,X)=E(X^2)-[E(X)]^2=\text{Var}(X). Dette gjør variansregelen for lineærkombinasjoner til et spesialtilfelle av bilineariteten til kovariansen.

Varians av sum og differanse
Var(X+Y)=Var(X)+Var(Y)+2Cov(X,Y)\text{Var}(X+Y)=\text{Var}(X)+\text{Var}(Y)+2\,\text{Cov}(X,Y) Var(XY)=Var(X)+Var(Y)2Cov(X,Y)\text{Var}(X-Y)=\text{Var}(X)+\text{Var}(Y)-2\,\text{Cov}(X,Y) Variansen til en differanse har Var(Y)\text{Var}(Y) med pluss (ikke minus) — bare kovariansleddet snur fortegn. Ved uavhengighet er Var(X+Y)=Var(XY)=Var(X)+Var(Y)\text{Var}(X+Y)=\text{Var}(X-Y)=\text{Var}(X)+\text{Var}(Y).
Korrelasjon er enhetsløs og begrenset

Korrelasjonen er alltid mellom 1-1 og 11 og er uten benevning, siden kovariansen deles på produktet av standardavvikene. Den er invariant under positiv lineær skalering: å bytte måleenhet (cmm\text{cm}\to\text{m}) endrer ikke ρ\rho. Derfor egner den seg til å sammenligne styrken på samvariasjon på tvers av størrelser.

Perfekt korrelasjon
ρ=±1\rho=\pm 1 inntreffer hviss YY er en eksakt lineær funksjon av XX, Y=a+bXY=a+bX: ρ=+1\rho=+1 når b>0b>0, ρ=1\rho=-1 når b<0b<0. Da ligger alle punkter på en rett linje, og den betingede variansen σ22(1ρ2)=0\sigma_2^2(1-\rho^2)=0: YY er fullstendig bestemt av XX.
Standardnormal og Φ\Phi (repetisjon)
ZN(0,1)Z\sim N(0,1) har fordelingsfunksjon Φ(z)=P(Zz)\Phi(z)=P(Z\le z), som slås opp i formelsamlingens tabell. En vilkårlig XN(μ,σ2)X\sim N(\mu,\sigma^2) standardiseres via Z=(Xμ)/σZ=(X-\mu)/\sigma, slik at P(Xx)=Φ ⁣(xμσ)\displaystyle P(X\le x)=\Phi\!\big(\frac{x-\mu}{\sigma}\big). Husk at annet argument i N(μ,σ2)N(\mu,\sigma^2) er variansen, ikke standardavviket.
Standardisering av binormal

Siden marginalene i en binormal er normale, kan hver variabel standardiseres for seg: Z1=(Xμ1)/σ1Z_1=(X-\mu_1)/\sigma_1, Z2=(Yμ2)/σ2Z_2=(Y-\mu_2)/\sigma_2. Da er (Z1,Z2)(Z_1,Z_2) standardisert binormal med samme korrelasjon ρ\rho, og E(Z2Z1=z)=ρzE(Z_2\mid Z_1=z)=\rho z. Standardisering forenkler alle betingede regnestykker.

Determinasjonsandel ρ2\rho^2
ρ2\rho^2 er andelen av variansen i YY som forklares av den lineære sammenhengen med XX: den betingede variansen krymper fra σ22\sigma_2^2 til σ22(1ρ2)\sigma_2^2(1-\rho^2), altså en reduksjon på en andel ρ2\rho^2. Ved ρ2=1\rho^2=1 forklares alt; ved ρ2=0\rho^2=0 forklares ingenting.
Betinget forventning fra betinget tetthet (kobling 3.1)

Generelt (fra kap. 3.1) er E(YX=x)=yfYX=x(y)dyE(Y\mid X=x)=\int y\,f_{Y\mid X=x}(y)\,dy der fYX=x(y)=f(x,y)/fX(x)f_{Y\mid X=x}(y)=f(x,y)/f_X(x). For binormalen slipper vi integralet fordi den betingede fordelingen er kjent å være normal — vi leser bare av forventning og varians. E(YX=x)E(Y\mid X=x) er en funksjon av xx og kalles regresjonsfunksjonen.

Regresjonslinjen (befolkning)

Den rette linjen E(YX=x)=μ2+ρσ2σ1(xμ1)\displaystyle E(Y\mid X=x)=\mu_2+\rho\frac{\sigma_2}{\sigma_1}(x-\mu_1) er den teoretiske (befolknings-) regresjonslinjen: den beste lineære prediksjonen av YY gitt xx. Stigningstallet er β=ρσ2/σ1\beta=\rho\sigma_2/\sigma_1. I kap. 8.3 erstattes de ukjente parametrene med estimater fra data, og linjen blir β^0+β^1x\hat\beta_0+\hat\beta_1 x.

Regresjon mot gjennomsnittet

Fordi ρ<1|\rho|<1 ligger den predikerte YY-verdien nærmere sitt gjennomsnitt (målt i standardavvik) enn XX er sitt. En ekstrem XX ledsages i snitt av en mindre ekstrem YY. Fenomenet, oppdaget av Galton, ga metoden navnet «regresjon».

Homoskedastisitet i binormalen

Den betingede variansen Var(YX=x)=σ22(1ρ2)\text{Var}(Y\mid X=x)=\sigma_2^2(1-\rho^2) er den samme for alle xx — spredningen om regresjonslinjen er konstant. Denne egenskapen (konstant feilvarians) er nettopp forutsetningen Var(εi)=σ2\text{Var}(\varepsilon_i)=\sigma^2 i regresjonsmodellen i kap. 8.3.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.