8.1 Kovarians, korrelasjon og binormalfordelingen
Kovarians og korrelasjon i lineærkombinasjoner, og binormalfordelingen der ρ=0 ⇔ uavhengighet og den betingede fordelingen ER en regresjonsmodell.
- Kovarians og korrelasjon dukker eksplisitt opp i 2 av 10 sett (20 %) (V2015, V2022), men regnereglene for lineærkombinasjoner er verktøyet i praktisk talt hver oppgave.
- Normal- og binormalfordelingen brukes som verktøy i omtrent 8 av 10 sett (80 %); binormalen eksplisitt i V2022 — nettopp som broen til regresjon (kap. 8.3).
Målet med kapitlet: kunne regne kovarians og korrelasjon, håndtere kovariansleddet i , og bruke binormalfordelingens to signaturegenskaper: at her faktisk betyr uavhengighet, og at den betingede fordelingen er en ferdig lineær regresjonsmodell.
Binormaltettheten og standardnormaltabellen () står i formelsamlingen — du skal kjenne igjen og bruke dem, ikke pugge dem. Kovariansreglene må derimot sitte i hodet: de står ikke i brukbar form i formelsamlingen.
Sist du var her (fra kap. 1.2): de tre reglene vi bygger videre på:
Hovedpoenget den gang var kovariansleddet : det er null når og er uavhengige, men må med når de samvarierer. Fra kap. 3.1 tar vi med at den betingede forventningen regnes fra den betingede tettheten .
To variable samvarierer når høye verdier av den ene har en tendens til å opptre sammen med høye (eller lave) verdier av den andre. Kovariansen og korrelasjonen tallfester denne tendensen, og de er byggesteinene under to ting eksamen elsker: variansen til en sum av avhengige variable, og prediksjon — å gjette når man har observert .
Kapitlet er bygget som tre læringsløkker. Løkke 1 (~18 min) frisker opp kovarians og korrelasjon og fester kovariansleddet i variansregelen. Løkke 2 (~18 min) innfører binormalfordelingen og dens spesielle egenskap uavhengighet. Løkke 3 (~19 min) viser at den betingede fordelingen i en binormal ER en lineær regresjonsmodell — broen til kap. 8.2 og 8.3. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.
Løkke 1 — Kovarians, korrelasjon og variansen til en sum (~18 min)
Den andre formen (regneformelen) er den du bruker i praksis. Merk at : variansen er bare kovariansen til en variabel med seg selv. Enheten på kovariansen er produktet av enhetene til og , så tallet er vanskelig å tolke alene — derfor standardiserer vi til korrelasjon.
betyr positiv samvariasjon, negativ, og at variablene er ukorrelerte. Verdien inntreffer kun når er en eksakt lineær funksjon av . Korrelasjonen fanger bare den lineære delen av sammenhengen.
Tre feller å huske: koeffisientene kommer inn i andre potens (, ); kovariansleddet har faktoren (så for er og leddet blir ); og leddet er null bare når og er uavhengige (eller ukorrelerte). Er de uavhengige, forenkles regelen til .
Konstantene og forsvinner (en konstant samvarierer ikke med noe), mens skalafaktorene og multipliseres inn. Korrelasjonen er derimot invariant under positiv lineær skalering: når .
To variable har , , , og . Finn korrelasjonen , samt og .
Svakt negativ samvariasjon.
Forventning (lineær, ingen kovarians inn her):
Varians (her MÅ kovariansleddet med, med , ):
Merk at kovariansleddet ble positivt () fordi både og er negative — en typisk fortegnsfelle.
(Innstegsoppgave — ren bruk av definisjonen.) To variable har , og . Finn korrelasjonskoeffisienten , og si om samvariasjonen er positiv eller negativ.
To variable har , og .
a) Finn .
b) Hva ville vært dersom og var uavhengige?
To variable har , , , og .
a) Finn og .
b) Finn korrelasjonen .
Løkke 2 — Binormalfordelingen og uavhengighet (~18 min)
Fra kap. 1.2 husker vi en viktig advarsel: uavhengig medfører ukorrelert, men ikke omvendt — to variable kan ha og likevel være avhengige. Det finnes én sentral unntaksfordeling der ukorrelert faktisk betyr uavhengig: binormalfordelingen (den todimensjonale normalfordelingen). Det er også fordelingen som ligger under de fleste normal-baserte oppgavene, og den kobler samvariasjon direkte til regresjon.
Her er , , , og med . De fem tallene bestemmer hele fordelingen. Dette er den vanligste modellen for to naturlig samvarierende måltall (høyder, vekter, konsentrasjoner).
Det viktige poenget er strukturelt: når , forsvinner krysseleddet, og eksponenten deler seg i en ren -del og en ren -del. Da faktoriserer tettheten, — nettopp definisjonen på uavhengighet.
Det betyr at du kan standardisere hver variabel for seg med akkurat som vanlig. (Det motsatte gjelder ikke generelt: to normale marginaler garanterer ikke at paret er binormalt.)
Dette er kontrasten til den generelle regelen fra kap. 1.2 (der ukorrelert ikke gir uavhengig). Grunnen er at binormaltettheten faktoriserer nøyaktig når krysseleddet nuller ut. Merk betingelsen: at variablene hver for seg er normale er ikke nok — de må være binormale sammen for at implikasjonen skal gjelde.
Anta at er binormalfordelt med . Forklar hvorfor og da er uavhengige, og hvorfor du ikke kunne trukket samme konklusjon dersom du bare visste at og var ukorrelerte uten å vite at de var binormale.
Siden for alle , er og uavhengige.
Hvorfor ikke generelt: Ukorrelert betyr bare , altså at den lineære samvariasjonen er null. Uten binormal-antakelsen kan variablene fortsatt være avhengige gjennom en ikke-lineær sammenheng (et standardmoteksempel er med symmetrisk , der men er fullstendig bestemt av ). Det er faktoriseringen av binormaltettheten som gjør implikasjonen gyldig her.
a) Er og uavhengige? Begrunn.
b) Finn og .
— naturlig pausepunkt —
Du har nå kovariansreglene og binormalens uavhengighetsegenskap. Siste løkke kobler dette til prediksjon: hva er det beste gjettet på når du har sett ?
Løkke 3 — Den betingede fordelingen er en regresjonsmodell (~19 min)
Fra kap. 3.1 vet vi at når vi har observert , beskrives av den betingede tettheten , med betinget forventning . For en binormal har denne betingede fordelingen en spesielt enkel form — den er selv normal, med en forventning som er lineær i . Det er dette som gjør binormalen til broen mellom samvariasjon og regresjon.
Dette resultatet leses av formelsamlingen og brukes — det utledes ikke på STK1100-nivå. Legg merke til de to delene: en betinget forventning som er en rett linje i , og en betinget varians som er redusert med faktoren og ikke avhenger av .
Dette er en ferdig lineær regresjonsmodell med skjæringspunkt og stigningstall . I den standardiserte binormalen (, ) forenkles den til . Nettopp denne linjen estimeres fra data i kap. 8.3.
Jo sterkere korrelasjon (jo nærmere er 1), desto mer skrumper usikkerheten. Ved er — å kjenne hjelper ikke, i tråd med at variablene da er uavhengige. Ved er den betingede variansen : er da eksakt bestemt av . Merk fellen: den betingede variansen er , ikke .
a) Finn og .
b) Forklar hvorfor her ville gitt uavhengighet, og hva som skjer med prediksjonen da.
Betinget varians:
Den er den samme for enhver (homoskedastisitet). Å kjenne krymper usikkerheten om fra (marginalt) til .
b) Ved er paret ukorrelert, og siden det er binormalt, dermed uavhengig. Da blir for alle — observasjonen av gir ingen informasjon, og beste gjett på er bare den marginale forventningen. Den betingede variansen blir , altså uendret fra marginalen: null reduksjon i usikkerhet.
En blodprøve gir to samvarierende måltall som er binormalfordelt med , , , og .
a) Finn .
b) Finn og sammenlign med den marginale variansen .
a) Skriv opp og forklar hvorfor dette er en lineær regresjonsmodell — hva er stigningstallet?
b) Vis at når , og forklar hvorfor dette kalles «regresjon mot gjennomsnittet».
En studie av kroppshøyde modellerer fars høyde og voksen sønns høyde (i cm) som binormal med , , , og .
a) En far er 185 cm. Hva er beste prediksjon for sønnens høyde, og hva er standardavviket rundt prediksjonen?
b) Kommenter tallet i lys av «regresjon mot gjennomsnittet».
- Glemme kovariansleddet i når variablene er korrelerte — eller ta det med når de er uavhengige. Leddet er og er null nettopp ved uavhengighet/ukorrelerthet.
- Slutte fra ukorrelert til uavhengig i det generelle tilfellet. uavhengig gjelder kun for binormale par. For vilkårlige fordelinger kan og variablene likevel være avhengige.
- Forveksle og i den betingede variansen. Å kjenne reduserer variansen med faktoren .
- Glemme kvadratene på koeffisientene (, ) eller fortegnet i kovariansleddet (for er leddet ).
- Tro at to normale marginaler betyr binormal. Uavhengighetsegenskapen krever at paret er binormalt sammen, ikke bare hver for seg.
Begrepsbank til eksamen
Her er kjernebegrepene fra kapitlet samlet i eksamensrettet kortform.
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
At to variable har en tendens til å bevege seg sammen. Positiv samvariasjon (, ): høye verdier av den ene følges av høye verdier av den andre. Negativ (, ): høye av den ene følges av lave av den andre. Kovarians og korrelasjon er de to målene på samvariasjon.
To variable er ukorrelerte når , altså . Det betyr at det ikke finnes noen lineær samvariasjon. Ukorrelerthet utelukker ikke ikke-lineær avhengighet — unntaket er binormale par, der ukorrelert også betyr uavhengig.
Er og uavhengige, så er , og dermed : uavhengige variable er alltid ukorrelerte. Den motsatte veien holder ikke generelt — ukorrelerte variable kan være avhengige. Eneste unntak i pensum: binormalfordelingen.
Kovariansen til en variabel med seg selv er variansen: . Dette gjør variansregelen for lineærkombinasjoner til et spesialtilfelle av bilineariteten til kovariansen.
Korrelasjonen er alltid mellom og og er uten benevning, siden kovariansen deles på produktet av standardavvikene. Den er invariant under positiv lineær skalering: å bytte måleenhet () endrer ikke . Derfor egner den seg til å sammenligne styrken på samvariasjon på tvers av størrelser.
Siden marginalene i en binormal er normale, kan hver variabel standardiseres for seg: , . Da er standardisert binormal med samme korrelasjon , og . Standardisering forenkler alle betingede regnestykker.
Generelt (fra kap. 3.1) er der . For binormalen slipper vi integralet fordi den betingede fordelingen er kjent å være normal — vi leser bare av forventning og varians. er en funksjon av og kalles regresjonsfunksjonen.
Den rette linjen er den teoretiske (befolknings-) regresjonslinjen: den beste lineære prediksjonen av gitt . Stigningstallet er . I kap. 8.3 erstattes de ukjente parametrene med estimater fra data, og linjen blir .
Fordi ligger den predikerte -verdien nærmere sitt gjennomsnitt (målt i standardavvik) enn er sitt. En ekstrem ledsages i snitt av en mindre ekstrem . Fenomenet, oppdaget av Galton, ga metoden navnet «regresjon».
Den betingede variansen er den samme for alle — spredningen om regresjonslinjen er konstant. Denne egenskapen (konstant feilvarians) er nettopp forutsetningen i regresjonsmodellen i kap. 8.3.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.