4.2 Transformasjonsteknikkene: CDF-metoden og Jacobi
Finn fordelingen til Y=g(X) med CDF-metoden, og til (U,V)=g(X,Y) med Jacobi-determinanten — teknikkene som identifiserer fordelinger og bygger pivotaler.
Sammen med MGF-en fra kap. 4.1 er dette de tre transformasjonsverktøyene: CDF-metoden (for én variabel), Jacobi (for to), og MGF-identifikasjon (for summer). Prioritet: høyeste (nivå 1).
Sensor krever at du utleder — aldri gjetter — fordelingen: (1) gå alltid via fordelingsfunksjonen , ikke ved å «bytte inn» i tettheten; (2) snu ulikheten når er avtakende; (3) i Jacobi-formelen står absoluttverdien av determinanten, og du må tegne integrasjonsområdet før du integrerer ut en marginal.
Du deriverer til og bruker kjerneregelen hele veien; frisk opp R1 4.1 Derivasjonsregler. Fagordene CDF-metoden, Jacobi-determinant og marginaltetthet forklares der de innføres.
Du har en variabel med kjent fordeling, og du er interessert i en funksjon av den — kvadratet , logaritmen , summen . Hva er fordelingen til den nye variabelen? Dette spørsmålet er selve motoren i STK1100: det er slik en observasjon gjøres om til en -størrelse som gir eksakt konfidensintervall senere.
Det finnes to hovedmetoder. For én variabel bruker vi CDF-metoden: regn ut fordelingsfunksjonen til ved å oversette hendelsen til en hendelse om , og deriver til tetthet. For to variable bruker vi Jacobi-formelen, som er flerdimensjonal substitusjon: bytt variabler, gang med absoluttverdien av Jacobi-determinanten, og integrer ut det du ikke trenger.
Kapitlet er seks læringsløkker: CDF-metoden for voksende → for avtakende → kroneksempelet → standardtransformasjonene mot gamma/ → Jacobi-formelen → Jacobi med marginalisering. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.
> 65-minutters kapittel. Naturlig pausepunkt er markert ved løkke 4 (overgangen til Jacobi).
Løkke 1 — CDF-metoden for voksende (~9 min)
Grunnideen i CDF-metoden er å regne fordelingsfunksjonen til først, og derivere til tetthet etterpå. Nøkkelen er å oversette hendelsen til en hendelse om . Er monotont voksende, kan vi bruke den inverse direkte: er det samme som .
Metoden heter CDF-metoden fordi du går via fordelingsfunksjonen (engelsk cumulative distribution function). Du gjetter aldri tettheten til — du utleder den fra .
Levetiden (år) er eksponensialfordelt i forventningsform med . En omregnet størrelse er . Finn tettheten til med CDF-metoden.
Deriver:
Dette er en (forskjøvet) eksponensialtetthet. Kontroll av forventningen: .
En variabel er eksponensialfordelt i rateform med rate (altså , ). Sett .
a) Finn med CDF-metoden.
b) Deriver til og angi hvilken fordeling har.
Løkke 2 — CDF-metoden for avtakende : snu ulikheten (~9 min)
Er avtakende, snur ulikheten når du løser for : betyr nå (en stor -verdi svarer til en liten -verdi). Da blir . Å glemme å snu ulikheten er den vanligste feilen i CDF-metoden.
Tettheten blir igjen — absoluttverdien gjør at fortegnet fra den avtakende ikke gir en negativ tetthet. Sjekk alltid retningen: en stor verdi av en avtakende svarer til en liten .
La være eksponensialfordelt med rate 1 (, ), og sett . Finn fordelingen til .
Halen er , så med :
Deriver: på . er uniformt fordelt på . (Dette er ikke tilfeldig: -typen transformasjon gir alltid uniform — grunnlaget for inversjonsmetoden i kap. 7.1.)
La være uniformt fordelt på (), og sett .
a) Er voksende eller avtakende? Finn for .
b) Deriver til og angi fordelingen til .
Løkke 3 — Kroneksempelet: (~11 min)
Nå til den enkelttransformasjonen STK1100 elsker mest: kvadratet av en standardnormal er kjikvadratfordelt med én frihetsgrad. Her er ikke monoton (både og gir samme kvadrat), så vi kan ikke bruke en enkelt invers — vi må samle begge greinene i CDF-steget. Skriv for standardnormalens fordelingsfunksjon og for tettheten.
Mer generelt: er , er den standardiserte og kvadrerte størrelsen . Summen av uavhengige slike er (kap. 4.3).
La og . Vis ved CDF-metoden at .
der vi brukte symmetrien . Deriver med kjerneregelen (, ):
Sammenlign med gamma-tettheten . Siden er — nøyaktig samme konstant. Altså .
Levetiden (timer) er Weibull-fordelt med , , med kjent formparameter og skala . Sett .
a) Er voksende på ? Finn .
b) Angi fordelingen til .
Løkke 4 — Standardtransformasjonene mot gamma/ (~9 min)
> — naturlig pausepunkt — nå går vi fra én til to variable (Jacobi). Ta gjerne en pause.
Noen få transformasjoner dukker opp om og om igjen fordi de bygger de eksakte pivotalene i Del 6. De er alle bare CDF-metoden anvendt på en standardfordeling. Her er de fire som skal sitte — vi drillsetter dem i kap. 4.3, men du bør kjenne dem igjen allerede nå.
De faste transformasjonene som gjør en observasjon om til en gamma-/-størrelse. Les hvilken parametrisering hver forutsetter:
- Normal, kjent : .
- Eksponensial, forventningsform : (gamma).
- Halvnormal / skala : når er halv-standardnormal.
- Weibull, skala , form : .
Summer av uavhengige slike blir , eller gamma — pass frihetsgradene (kap. 4.3).
La være eksponensialfordelt i forventningsform med forventning (). Vis at .
Dette er fordelingsfunksjonen til eksponensial med forventning 2, altså gamma. Og gamma. (2 frihetsgrader). Legg merke til at -en faller helt ut — det er dette som gjør til en pivotal (fordelingen avhenger ikke av ).
La med kjent , og sett .
a) Vis at , og skriv ved .
b) Angi fordelingen til med begrunnelse.
Løkke 5 — Jacobi-formelen for (~14 min)
For to variable trenger vi en flerdimensjonal utgave av substitusjon. Jacobi-formelen sier: uttrykk de gamle variablene ved de nye (, ), sett inn i simultantettheten, og gang med absoluttverdien av Jacobi-determinanten . Determinanten korrigerer for hvor mye byttet strekker eller krymper arealet — akkurat som gjorde i én dimensjon.
Symbolet betyr «deriver mhp. og hold fast» (partiell derivert). I formelen brukes absoluttverdien — en tetthet kan ikke være negativ.
Trinnene: (1) løs for (finn inversen); (2) regn ; (3) sett inn i og gang; (4) finn støtten til ved å oversette den gamle støtten — tegn området! For å få en marginaltetthet integrerer du ut den andre variabelen (løkke 6).
Intuisjon: er «vekslingskursen» mellom de to arealmålene; uten den ville tettheten ikke integrere til 1 i de nye koordinatene.
La og være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1 (forventning 1), så for . Sett og . Finn simultantettheten til , tegn integrasjonsområdet, og finn marginaltettheten til .
Jacobi: ; . Determinanten:
Simultantetthet: sett , inn i :
Støtte: ; . Altså — en trekantformet «kile» under linjen (se figuren under).
Marginal til : for fast integrerer vi fra 0 til :
Dette er gamma-tettheten — summen av to uavhengige eksponensiale (forventning 1) er gamma, akkurat som Erlang-resultatet i kap. 2.2.
La være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1, for . Sett og .
a) Finn inversen uttrykt ved og regn .
b) Finn (du trenger ikke støtten).
Løkke 6 — Jacobi med marginalisering: , (~13 min)
Den klassiske eksamensvarianten (sjanger J, V2019) kombinerer Jacobi med et forhold. Byttet , splitter «totalen» fra «andelen» . Etter Jacobi må du tegne området og integrere ut for å få marginalene — og her faller det ofte ut at og blir uavhengige.
La være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1, for . Sett og . Finn , marginaltetthetene, og avgjør om og er uavhengige.
Jacobi: ; . Determinanten:
Simultantetthet: , så
Støtte: gir og — et rektangel (uendelig langt i ). Her trenger vi ikke tegne en kile: støtten er et produktområde.
Marginaler: integrer ut hver variabel:
Uavhengighet: for alle i støtten, og støtten er et produktområde. Altså er og uavhengige — totalen og andelen er uavhengige for eksponensiale. (Marginalen integrerer , gammaintegralet fra kap. 2.2.)
La være uavhengige med og , altså for . Sett og .
a) Finn og (bruk , ).
b) Vis at og er uavhengige, og identifiser marginalfordelingen til .
- Gjette tettheten til i stedet for å gå via . Metoden krever alltid CDF-steget først, derivasjon etterpå.
- Glemme å snu ulikheten for avtakende . blir når avtar — og halen dukker opp. Sjekk retningen med et talleksempel.
- Glemme absoluttverdien i Jacobi-formelen. En negativ determinant gir en negativ «tetthet» — umulig. Bruk alltid .
- Derivere feil ledd i kjerneregelen. I må du gange med .
- Feil grenser etter Jacobi fordi området ikke er tegnet. Oversett den gamle støtten til de nye variablene og tegn den før du setter integrasjonsgrenser (særlig for trekant-/kileområder).
- Bruke der det skal være (eller omvendt): er (én kvadrert normal), mens for eksponensial er .
Begrepsbank — flashcards
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet. Kortene samler transformasjonsbegrepene til pugg og raskt oppslag.
For å finne fordelingen til : skriv , oversett til en hendelse om , sett inn , og deriver til . Aldri gjett tettheten — utled den.
Er avtakende, blir , så . Sjekk: en stor verdi av en avtakende svarer til en liten .
Tettheten er . Absoluttverdien på den inverses deriverte sikrer en positiv tetthet, uansett om vokser eller avtar.
Er ikke monoton (typisk ), samler du alle greinene i CDF-steget: . Kan ikke bruke én enkelt invers.
Kvadratet av en standardnormal er . Generelt for . Byggeklossen for alle normalpivotaler.
For eksponensial i forventningsform () er . Parameteren faller ut, så størrelsen er pivotal — grunnlaget for eksponensial-KI-et.
For Weibull med skala , form er . Potensen retter ut Weibull til en standard eksponensial.
For : , der er absoluttverdien av determinanten av de partielle deriverte av de gamle variablene mhp. de nye.
Jacobi-formelen bruker , ikke . Determinanten kan bli negativ (avhengig av rekkefølgen på variablene), men en tetthet er aldri negativ — derfor absoluttverdien.
Første steg i Jacobi: løs for (uttrykk de gamle ved de nye). Deretter deriverer du og partielt for determinanten.
Etter Jacobi må du oversette den gamle støtten ( e.l.) til de nye variablene og tegne området. Grensene i marginaliseringsintegralet leses av tegningen — ikke gjettes.
For marginaltettheten integrerer du over den andre variabelen: , med grenser fra det tegnede området. Ofte gir dette en gjenkjennbar gamma/eksponensial.
Faktoriserer i en -del ganger en -del over et produktområde, er og uavhengige. For eksponensiale er totalen og andelen uavhengige.
CDF-metoden (én variabel, via ), Jacobi (to variable, via ) og MGF-identifikasjon (summer, via produkt av MGF-er, kap. 4.1). Velg etter oppgaven: én funksjon, et par, eller en sum.
CDF-metoden med én invers krever at er monoton på støtten (så finnes). Er voksende, brukes ; er den avtakende, snus til . Ikke-monotone splittes i greiner.
En positiv skalering av en gammavariabel endrer bare skalaparameteren: . Derfor blir (skalering av eksponensial) igjen en gamma/.
En transformert størrelse der de ukjente parametrene faller ut av fordelingen (som ) kalles en pivotal. Den er råstoffet til det eksakte konfidensintervallet i Del 6 — transformasjonene her er «broen» dit.
Setter du en variabel inn i sin egen fordelingsfunksjon, , blir uniform på (og for eksponensial er samme idé). Omvendt gir av en uniform tilbake — grunnlaget for inversjonsmetoden (kap. 7.1).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.