Tilbake
4.2

4.2 Transformasjonsteknikkene: CDF-metoden og Jacobi

Finn fordelingen til Y=g(X) med CDF-metoden, og til (U,V)=g(X,Y) med Jacobi-determinanten — teknikkene som identifiserer fordelinger og bygger pivotaler.

65 min
10 oppgaver
TransformasjonsteknikkeneCDF-metodenJacobi
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet bygger på gammafordelingen og χn2=gamma(n/2,2)\chi^2_n = \text{gamma}(n/2, 2) fra kap. 2.2, på simultantetthet, marginaler og dobbeltintegral fra kap. 3.1, og på fordelingsfunksjonen FXF_X fra kap. 2.1. MGF-metoden fra kap. 4.1 er den tredje transformasjonsteknikken.

Du deriverer FF til ff og bruker kjerneregelen hele veien; frisk opp R1 4.1 Derivasjonsregler. Fagordene CDF-metoden, Jacobi-determinant og marginaltetthet forklares der de innføres.

Du har en variabel XX med kjent fordeling, og du er interessert i en funksjon av den — kvadratet X2X^2, logaritmen lnX\ln X, summen X+YX + Y. Hva er fordelingen til den nye variabelen? Dette spørsmålet er selve motoren i STK1100: det er slik en observasjon gjøres om til en χ2\chi^2-størrelse som gir eksakt konfidensintervall senere.

Det finnes to hovedmetoder. For én variabel bruker vi CDF-metoden: regn ut fordelingsfunksjonen til Y=g(X)Y = g(X) ved å oversette hendelsen {g(X)y}\{g(X) \le y\} til en hendelse om XX, og deriver til tetthet. For to variable bruker vi Jacobi-formelen, som er flerdimensjonal substitusjon: bytt variabler, gang med absoluttverdien av Jacobi-determinanten, og integrer ut det du ikke trenger.

Kapitlet er seks læringsløkker: CDF-metoden for voksende gg → for avtakende gg → kroneksempelet Z2χ12Z^2 \sim \chi^2_1 → standardtransformasjonene mot gamma/χ2\chi^2 → Jacobi-formelen → Jacobi med marginalisering. Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.

> 65-minutters kapittel. Naturlig pausepunkt er markert ved løkke 4 (overgangen til Jacobi).

Løkke 1 — CDF-metoden for voksende gg (~9 min)

Grunnideen i CDF-metoden er å regne fordelingsfunksjonen til Y=g(X)Y = g(X) først, og derivere til tetthet etterpå. Nøkkelen er å oversette hendelsen {Yy}={g(X)y}\{Y \le y\} = \{g(X) \le y\} til en hendelse om XX. Er gg monotont voksende, kan vi bruke den inverse g1g^{-1} direkte: g(X)yg(X) \le y er det samme som Xg1(y)X \le g^{-1}(y).

CDF-metoden (monotont voksende gg)
Oppskriften for å finne fordelingen til Y=g(X)Y = g(X) når gg er voksende: uttrykk FYF_Y ved FXF_X, deriver så til tetthet.

FY(y)=P(g(X)y)=P(Xg1(y))=FX(g1(y)),F_Y(y) = P(g(X) \le y) = P\big(X \le g^{-1}(y)\big) = F_X\big(g^{-1}(y)\big),

fY(y)=fX(g1(y))ddyg1(y).f_Y(y) = f_X\big(g^{-1}(y)\big)\cdot \left|\frac{d}{dy}g^{-1}(y)\right|.

Metoden heter CDF-metoden fordi du går via fordelingsfunksjonen (engelsk cumulative distribution function). Du gjetter aldri tettheten til YY — du utleder den fra FXF_X.

✏️Eksempel 1: En lineær transformasjon

Levetiden XX (år) er eksponensialfordelt i forventningsform med μ=3\mu = 3. En omregnet størrelse er Y=2X+1Y = 2X + 1. Finn tettheten til YY med CDF-metoden.

Her er g(x)=2x+1g(x) = 2x + 1 voksende, med invers g1(y)=(y1)/2g^{-1}(y) = (y-1)/2. Støtten x0x \ge 0 blir y1y \ge 1. Fordelingsfunksjonen (FX(x)=1ex/3F_X(x) = 1 - e^{-x/3}):

FY(y)=P(2X+1y)=P ⁣(Xy12)=1e(y1)/6,y1.F_Y(y) = P(2X + 1 \le y) = P\!\left(X \le \tfrac{y-1}{2}\right) = 1 - e^{-(y-1)/6}, \qquad y \ge 1.

Deriver:

fY(y)=ddy(1e(y1)/6)=16e(y1)/6,y1.f_Y(y) = \frac{d}{dy}\left(1 - e^{-(y-1)/6}\right) = \tfrac16 e^{-(y-1)/6}, \qquad y \ge 1.

Dette er en (forskjøvet) eksponensialtetthet. Kontroll av forventningen: E(Y)=2E(X)+1=23+1=7E(Y) = 2E(X) + 1 = 2\cdot 3 + 1 = 7.

📝Oppgave 1

En variabel XX er eksponensialfordelt i rateform med rate λ=0,5\lambda = 0{,}5 (altså FX(x)=1e0,5xF_X(x) = 1 - e^{-0{,}5x}, x0x \ge 0). Sett Y=3XY = 3X.

a) Finn FY(y)F_Y(y) med CDF-metoden.
b) Deriver til fY(y)f_Y(y) og angi hvilken fordeling YY har.

Løkke 2 — CDF-metoden for avtakende gg: snu ulikheten (~9 min)

Er gg avtakende, snur ulikheten når du løser for XX: g(X)yg(X) \le y betyr nå Xg1(y)X \ge g^{-1}(y) (en stor YY-verdi svarer til en liten XX-verdi). Da blir FY(y)=P(Xg1(y))=1FX(g1(y))F_Y(y) = P(X \ge g^{-1}(y)) = 1 - F_X(g^{-1}(y)). Å glemme å snu ulikheten er den vanligste feilen i CDF-metoden.

CDF-metoden (avtakende gg)
Når gg er avtakende, snur ulikhetsretningen idet du løser for XX, og halen 1FX1 - F_X dukker opp:

FY(y)=P(g(X)y)=P(Xg1(y))=1FX(g1(y)).F_Y(y) = P(g(X) \le y) = P\big(X \ge g^{-1}(y)\big) = 1 - F_X\big(g^{-1}(y)\big).

Tettheten blir igjen fY(y)=fX(g1(y))ddyg1(y)f_Y(y) = f_X(g^{-1}(y))\,|\tfrac{d}{dy}g^{-1}(y)| — absoluttverdien gjør at fortegnet fra den avtakende g1g^{-1} ikke gir en negativ tetthet. Sjekk alltid retningen: en stor verdi av en avtakende gg svarer til en liten XX.

✏️Eksempel 2: Fra eksponensial til uniform

La XX være eksponensialfordelt med rate 1 (FX(x)=1exF_X(x) = 1 - e^{-x}, x0x \ge 0), og sett Y=eXY = e^{-X}. Finn fordelingen til YY.

Funksjonen g(x)=exg(x) = e^{-x} er avtakende, og for x0x \ge 0 ligger Y=eXY = e^{-X} i (0,1](0, 1]. For 0<y10 < y \le 1 snur vi ulikheten:

FY(y)=P(eXy)=P(Xlny)=P(Xlny).F_Y(y) = P(e^{-X} \le y) = P(-X \le \ln y) = P(X \ge -\ln y).

Halen er P(Xx)=exP(X \ge x) = e^{-x}, så med x=lnyx = -\ln y:

FY(y)=e(lny)=elny=y,0<y1.F_Y(y) = e^{-(-\ln y)} = e^{\ln y} = y, \qquad 0 < y \le 1.

Deriver: fY(y)=1f_Y(y) = 1(0,1)(0, 1). YY er uniformt fordelt på [0,1][0,1]. (Dette er ikke tilfeldig: Y=1FX(X)Y = 1 - F_X(X)-typen transformasjon gir alltid uniform — grunnlaget for inversjonsmetoden i kap. 7.1.)

📝Oppgave 2

La UU være uniformt fordelt på [0,1][0,1] (FU(u)=uF_U(u) = u), og sett Y=lnUY = -\ln U.

a) Er g(u)=lnug(u) = -\ln u voksende eller avtakende? Finn FY(y)F_Y(y) for y>0y > 0.
b) Deriver til fY(y)f_Y(y) og angi fordelingen til YY.

Løkke 3 — Kroneksempelet: Z2χ12Z^2 \sim \chi^2_1 (~11 min)

Nå til den enkelttransformasjonen STK1100 elsker mest: kvadratet av en standardnormal er kjikvadratfordelt med én frihetsgrad. Her er g(x)=x2g(x) = x^2 ikke monoton (både +z+z og z-z gir samme kvadrat), så vi kan ikke bruke en enkelt invers — vi må samle begge greinene i CDF-steget. Skriv Φ\Phi for standardnormalens fordelingsfunksjon og φ(z)=12πez2/2\varphi(z) = \tfrac{1}{\sqrt{2\pi}}e^{-z^2/2} for tettheten.

Kvadrat av standardnormal: Z2χ12Z^2 \sim \chi^2_1
Grunntransformasjonen bak alle normalbaserte pivotaler: kvadratet av en standardnormal variabel er kjikvadratfordelt med én frihetsgrad.

ZN(0,1)    Z2χ12=gamma ⁣(12,2).Z \sim N(0,1) \;\Rightarrow\; Z^2 \sim \chi^2_1 = \text{gamma}\!\left(\tfrac12, 2\right).

Mer generelt: er XN(μ,σ2)X \sim N(\mu, \sigma^2), er den standardiserte og kvadrerte størrelsen (Xμ)2/σ2χ12(X-\mu)^2/\sigma^2 \sim \chi^2_1. Summen av nn uavhengige slike er χn2\chi^2_n (kap. 4.3).

✏️Eksempel 3: Utled $Z^2 \sim \chi^2_1$ med CDF-metoden

La ZN(0,1)Z \sim N(0,1) og Y=Z2Y = Z^2. Vis ved CDF-metoden at Ygamma(12,2)Y \sim \text{gamma}(\tfrac12, 2).

Siden Y=Z20Y = Z^2 \ge 0, ser vi på y>0y > 0. Hendelsen {Z2y}\{Z^2 \le y\} er {yZy}\{-\sqrt y \le Z \le \sqrt y\} (begge greiner):

FY(y)=P(yZy)=Φ(y)Φ(y)=2Φ(y)1,F_Y(y) = P(-\sqrt y \le Z \le \sqrt y) = \Phi(\sqrt y) - \Phi(-\sqrt y) = 2\Phi(\sqrt y) - 1,

der vi brukte symmetrien Φ(y)=1Φ(y)\Phi(-\sqrt y) = 1 - \Phi(\sqrt y). Deriver med kjerneregelen (Φ=φ\Phi' = \varphi, ddyy=12y\tfrac{d}{dy}\sqrt y = \tfrac{1}{2\sqrt y}):

fY(y)=2φ(y)12y=φ(y)y=12πy1/2ey/2,y>0.f_Y(y) = 2\varphi(\sqrt y)\cdot \frac{1}{2\sqrt y} = \frac{\varphi(\sqrt y)}{\sqrt y} = \frac{1}{\sqrt{2\pi}}\,y^{-1/2}\,e^{-y/2}, \qquad y > 0.

Sammenlign med gamma(12,2)(\tfrac12, 2)-tettheten 121/2Γ(1/2)y1/21ey/2\displaystyle \frac{1}{2^{1/2}\Gamma(1/2)}y^{1/2-1}e^{-y/2}. Siden Γ(12)=π\Gamma(\tfrac12) = \sqrt\pi er 21/2Γ(12)=2π=2π2^{1/2}\Gamma(\tfrac12) = \sqrt 2\cdot\sqrt\pi = \sqrt{2\pi} — nøyaktig samme konstant. Altså Ygamma(12,2)=χ12Y \sim \text{gamma}(\tfrac12, 2) = \chi^2_1.

📝Oppgave 3

Levetiden XX (timer) er Weibull-fordelt med FX(x)=1e(x/β)αF_X(x) = 1 - e^{-(x/\beta)^\alpha}, x0x \ge 0, med kjent formparameter α\alpha og skala β\beta. Sett Y=(X/β)αY = (X/\beta)^\alpha.

a) Er g(x)=(x/β)αg(x) = (x/\beta)^\alpha voksende på x0x \ge 0? Finn FY(y)F_Y(y).
b) Angi fordelingen til YY.

Løkke 4 — Standardtransformasjonene mot gamma/χ2\chi^2 (~9 min)

> — naturlig pausepunkt — nå går vi fra én til to variable (Jacobi). Ta gjerne en pause.

Noen få transformasjoner dukker opp om og om igjen fordi de bygger de eksakte pivotalene i Del 6. De er alle bare CDF-metoden anvendt på en standardfordeling. Her er de fire som skal sitte — vi drillsetter dem i kap. 4.3, men du bør kjenne dem igjen allerede nå.

Standardtransformasjonene (kroneksemplene)

De faste transformasjonene som gjør en observasjon om til en gamma-/χ2\chi^2-størrelse. Les hvilken parametrisering hver forutsetter:

- Normal, kjent μ\mu: (Xμ)2/σ2χ12(X-\mu)^2/\sigma^2 \sim \chi^2_1.
- Eksponensial, forventningsform μ\mu: 2X/μχ222X/\mu \sim \chi^2_2 (gamma(1,2)(1,2)).
- Halvnormal / skala θ\theta: (X/θ)2gamma(1,2)=χ22(X/\theta)^2 \sim \text{gamma}(1, 2) = \chi^2_2 når X/θX/\theta er halv-standardnormal.
- Weibull, skala β\beta, form α\alpha: (X/β)αeksponensial(forventning 1)=gamma(1,1)(X/\beta)^\alpha \sim \text{eksponensial}(\text{forventning } 1) = \text{gamma}(1,1).

Summer av nn uavhengige slike blir χn2\chi^2_n, χ2n2\chi^2_{2n} eller gamma(n,)(n, \cdot) — pass frihetsgradene (kap. 4.3).

✏️Eksempel 4: $2X/\mu \sim \chi^2_2$ for eksponensial

La XX være eksponensialfordelt i forventningsform med forventning μ\mu (FX(x)=1ex/μF_X(x) = 1 - e^{-x/\mu}). Vis at W=2X/μχ22W = 2X/\mu \sim \chi^2_2.

g(x)=2x/μg(x) = 2x/\mu er voksende, g1(w)=μw/2g^{-1}(w) = \mu w/2. For w>0w > 0:

FW(w)=P ⁣(2Xμw)=P ⁣(Xμw2)=1e(μw/2)/μ=1ew/2.F_W(w) = P\!\left(\tfrac{2X}{\mu} \le w\right) = P\!\left(X \le \tfrac{\mu w}{2}\right) = 1 - e^{-(\mu w/2)/\mu} = 1 - e^{-w/2}.

Dette er fordelingsfunksjonen til eksponensial med forventning 2, altså gamma(1,2)(1, 2). Og gamma(1,2)=gamma(2/2,2)=χ22(1,2) = \text{gamma}(2/2, 2) = \chi^2_2. W=2X/μχ22W = 2X/\mu \sim \chi^2_2 (2 frihetsgrader). Legg merke til at μ\mu-en faller helt ut — det er dette som gjør WW til en pivotal (fordelingen avhenger ikke av μ\mu).

📝Oppgave 4

La XN(μ,σ2)X \sim N(\mu, \sigma^2) med kjent μ\mu, og sett W=(Xμ)2/σ2W = (X - \mu)^2/\sigma^2.

a) Vis at Z=(Xμ)/σN(0,1)Z = (X-\mu)/\sigma \sim N(0,1), og skriv WW ved ZZ.
b) Angi fordelingen til WW med begrunnelse.

Løkke 5 — Jacobi-formelen for (X,Y)(U,V)(X,Y) \to (U,V) (~14 min)

For to variable trenger vi en flerdimensjonal utgave av substitusjon. Jacobi-formelen sier: uttrykk de gamle variablene ved de nye (X=x(U,V)X = x(U,V), Y=y(U,V)Y = y(U,V)), sett inn i simultantettheten, og gang med absoluttverdien av Jacobi-determinanten J|J|. Determinanten korrigerer for hvor mye byttet strekker eller krymper arealet — akkurat som g1(y)|g^{-1}{}'(y)| gjorde i én dimensjon.

Jacobi-determinanten
Determinanten av matrisen med de partielle deriverte av de gamle variablene mhp. de nye — arealkorreksjonen ved variabelbytte:

J=det(xuxvyuyv)=xuyvxvyu.J = \det\begin{pmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} \\[8pt] \dfrac{\partial y}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{pmatrix} = \frac{\partial x}{\partial u}\frac{\partial y}{\partial v} - \frac{\partial x}{\partial v}\frac{\partial y}{\partial u}.

Symbolet x/u\partial x/\partial u betyr «deriver x(u,v)x(u,v) mhp. uu og hold vv fast» (partiell derivert). I formelen brukes absoluttverdien J|J| — en tetthet kan ikke være negativ.

Jacobi-formelen for simultantetthet
Oppskriften for fordelingen til (U,V)=g(X,Y)(U,V) = g(X,Y): sett de gamle variablene inn i simultantettheten og gang med J|J|.

fUV(u,v)=fXY(x(u,v),y(u,v))J.f_{UV}(u,v) = f_{XY}\big(x(u,v),\, y(u,v)\big)\cdot |J|.

Trinnene: (1) løs U,VU, V for X,YX, Y (finn inversen); (2) regn J|J|; (3) sett inn i fXYf_{XY} og gang; (4) finn støtten til (U,V)(U,V) ved å oversette den gamle støtten — tegn området! For å få en marginaltetthet integrerer du ut den andre variabelen (løkke 6).

Utledning (idé). For en liten rektangelbit i (u,v)(u,v)-planet med areal dudvdu\,dv svarer en tilsvarende bit i (x,y)(x,y)-planet med areal Jdudv|J|\,du\,dv (det er nettopp hva determinanten måler — hvor mye et areal skaleres av byttet). Sannsynligheten i biten er den samme uansett koordinater, så fUV(u,v)dudv=fXY(x,y)dxdy=fXY(x,y)Jdudvf_{UV}(u,v)\,du\,dv = f_{XY}(x,y)\,dx\,dy = f_{XY}(x,y)\,|J|\,du\,dv. Del på dudvdu\,dv, og formelen står igjen.

Intuisjon: J|J| er «vekslingskursen» mellom de to arealmålene; uten den ville tettheten ikke integrere til 1 i de nye koordinatene.

✏️Eksempel 5: $U = X + Y$, $V = X$ med tegnet område

La XX og YY være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1 (forventning 1), så fXY(x,y)=e(x+y)f_{XY}(x,y) = e^{-(x+y)} for x,y>0x, y > 0. Sett U=X+YU = X + Y og V=XV = X. Finn simultantettheten til (U,V)(U,V), tegn integrasjonsområdet, og finn marginaltettheten til UU.

Inverse: V=XV = X gir X=VX = V; U=X+YU = X + Y gir Y=UVY = U - V.

Jacobi: x=vxu=0, xv=1x = v \Rightarrow \tfrac{\partial x}{\partial u} = 0,\ \tfrac{\partial x}{\partial v} = 1; y=uvyu=1, yv=1y = u - v \Rightarrow \tfrac{\partial y}{\partial u} = 1,\ \tfrac{\partial y}{\partial v} = -1. Determinanten:

J=(0)(1)(1)(1)=1,J=1.J = (0)(-1) - (1)(1) = -1, \qquad |J| = 1.

Simultantetthet: sett x=vx = v, y=uvy = u - v inn i fXYf_{XY}:

fUV(u,v)=e(v+(uv))1=eu.f_{UV}(u,v) = e^{-(v + (u-v))}\cdot 1 = e^{-u}.

Støtte: x>0v>0x > 0 \Rightarrow v > 0; y>0uv>0v<uy > 0 \Rightarrow u - v > 0 \Rightarrow v < u. Altså 0<v<u0 < v < u — en trekantformet «kile» under linjen v=uv = u (se figuren under).

Marginal til UU: for fast u>0u > 0 integrerer vi vv fra 0 til uu:

fU(u)=0ueudv=ueu,u>0.f_U(u) = \int_0^u e^{-u}\,dv = u\,e^{-u}, \qquad u > 0.

Dette er gamma(2,1)(2, 1)-tettheten — summen av to uavhengige eksponensiale (forventning 1) er gamma(2,1)(2,1), akkurat som Erlang-resultatet i kap. 2.2.

📝Oppgave 5

La X,YX, Y være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1, fXY(x,y)=e(x+y)f_{XY}(x,y) = e^{-(x+y)} for x,y>0x, y > 0. Sett U=X+YU = X + Y og V=XYV = X - Y.

a) Finn inversen X,YX, Y uttrykt ved U,VU, V og regn J|J|.
b) Finn fUV(u,v)f_{UV}(u,v) (du trenger ikke støtten).

Løkke 6 — Jacobi med marginalisering: U=X+YU = X+Y, V=X/(X+Y)V = X/(X+Y) (~13 min)

Den klassiske eksamensvarianten (sjanger J, V2019) kombinerer Jacobi med et forhold. Byttet U=X+YU = X + Y, V=X/(X+Y)V = X/(X+Y) splitter «totalen» UU fra «andelen» VV. Etter Jacobi må du tegne området og integrere ut for å få marginalene — og her faller det ofte ut at UU og VV blir uavhengige.

✏️Eksempel 6: Total og andel — $U = X+Y$, $V = X/(X+Y)$

La X,YX, Y være uavhengige og eksponensialfordelte med rate 1, fXY(x,y)=e(x+y)f_{XY}(x,y) = e^{-(x+y)} for x,y>0x, y > 0. Sett U=X+YU = X + Y og V=X/(X+Y)V = X/(X+Y). Finn fUVf_{UV}, marginaltetthetene, og avgjør om UU og VV er uavhengige.

Inverse: V=X/(X+Y)=X/UV = X/(X+Y) = X/U gir X=UVX = UV; da er Y=UX=U(1V)Y = U - X = U(1 - V).

Jacobi: x=uvxu=v, xv=ux = uv \Rightarrow \tfrac{\partial x}{\partial u} = v,\ \tfrac{\partial x}{\partial v} = u; y=u(1v)yu=1v, yv=uy = u(1-v) \Rightarrow \tfrac{\partial y}{\partial u} = 1 - v,\ \tfrac{\partial y}{\partial v} = -u. Determinanten:

J=(v)(u)(u)(1v)=uvu+uv=u,J=u.J = (v)(-u) - (u)(1 - v) = -uv - u + uv = -u, \qquad |J| = u.

Simultantetthet: x+y=uv+u(1v)=ux + y = uv + u(1-v) = u, så

fUV(u,v)=euu=ueu,u>0, 0<v<1.f_{UV}(u,v) = e^{-u}\cdot u = u\,e^{-u}, \qquad u > 0,\ 0 < v < 1.

Støtte: x,y>0x, y > 0 gir u>0u > 0 og 0<v<10 < v < 1 — et rektangel (uendelig langt i uu). Her trenger vi ikke tegne en kile: støtten er et produktområde.

Marginaler: integrer ut hver variabel:

fU(u)=01ueudv=ueu (gamma(2,1));fV(v)=0ueudu=1 (uniform pa˚ [0,1]).f_U(u) = \int_0^1 u e^{-u}\,dv = u e^{-u}\ (\text{gamma}(2,1)); \qquad f_V(v) = \int_0^\infty u e^{-u}\,du = 1\ (\text{uniform på }[0,1]).

Uavhengighet: fUV(u,v)=ueu1=fU(u)fV(v)f_{UV}(u,v) = u e^{-u}\cdot 1 = f_U(u)\,f_V(v) for alle (u,v)(u,v) i støtten, og støtten er et produktområde. Altså er UU og VV uavhengige — totalen og andelen er uavhengige for eksponensiale. (Marginalen fVf_V integrerer 0ueudu=Γ(2)=1\int_0^\infty u e^{-u}du = \Gamma(2) = 1, gammaintegralet fra kap. 2.2.)

📝Oppgave 6

La X,YX, Y være uavhengige med Xgamma(2,1)X \sim \text{gamma}(2, 1) og Ygamma(3,1)Y \sim \text{gamma}(3, 1), altså fXY(x,y)=1Γ(2)Γ(3)x1y2e(x+y)f_{XY}(x,y) = \tfrac{1}{\Gamma(2)\Gamma(3)} x^{1} y^{2} e^{-(x+y)} for x,y>0x, y > 0. Sett U=X+YU = X + Y og V=X/(X+Y)V = X/(X+Y).

a) Finn J|J| og fUV(u,v)f_{UV}(u,v) (bruk X=UVX = UV, Y=U(1V)Y = U(1-V)).
b) Vis at UU og VV er uavhengige, og identifiser marginalfordelingen til UU.

Begrepsbank — flashcards

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet. Kortene samler transformasjonsbegrepene til pugg og raskt oppslag.

CDF-metoden — oppskrift

For å finne fordelingen til Y=g(X)Y = g(X): skriv FY(y)=P(g(X)y)F_Y(y) = P(g(X) \le y), oversett til en hendelse om XX, sett inn FXF_X, og deriver til fYf_Y. Aldri gjett tettheten — utled den.

Snu ulikheten

Er gg avtakende, blir {g(X)y}={Xg1(y)}\{g(X) \le y\} = \{X \ge g^{-1}(y)\}, så FY(y)=1FX(g1(y))F_Y(y) = 1 - F_X(g^{-1}(y)). Sjekk: en stor verdi av en avtakende gg svarer til en liten XX.

Deriver med kjerneregelen

Tettheten er fY(y)=fX(g1(y))ddyg1(y)f_Y(y) = f_X(g^{-1}(y))\cdot |\tfrac{d}{dy}g^{-1}(y)|. Absoluttverdien på den inverses deriverte sikrer en positiv tetthet, uansett om gg vokser eller avtar.

Ikke-monoton gg

Er gg ikke monoton (typisk g(x)=x2g(x) = x^2), samler du alle greinene i CDF-steget: {X2y}={yXy}\{X^2 \le y\} = \{-\sqrt y \le X \le \sqrt y\}. Kan ikke bruke én enkelt invers.

Z2χ12Z^2 \sim \chi^2_1

Kvadratet av en standardnormal er χ12=gamma(12,2)\chi^2_1 = \text{gamma}(\tfrac12, 2). Generelt (Xμ)2/σ2χ12(X-\mu)^2/\sigma^2 \sim \chi^2_1 for XN(μ,σ2)X \sim N(\mu, \sigma^2). Byggeklossen for alle normalpivotaler.

2X/μχ222X/\mu \sim \chi^2_2

For eksponensial i forventningsform (E(X)=μE(X) = \mu) er 2X/μχ22=gamma(1,2)2X/\mu \sim \chi^2_2 = \text{gamma}(1,2). Parameteren μ\mu faller ut, så størrelsen er pivotal — grunnlaget for eksponensial-KI-et.

Weibull-potensløftet

For Weibull med skala β\beta, form α\alpha er (X/β)αeksponensial(forventning 1)=gamma(1,1)(X/\beta)^\alpha \sim \text{eksponensial}(\text{forventning }1) = \text{gamma}(1,1). Potensen α\alpha retter ut Weibull til en standard eksponensial.

Jacobi-formelen

For (U,V)=g(X,Y)(U,V) = g(X,Y): fUV(u,v)=fXY(x(u,v),y(u,v))Jf_{UV}(u,v) = f_{XY}(x(u,v), y(u,v))\cdot |J|, der J|J| er absoluttverdien av determinanten av de partielle deriverte av de gamle variablene mhp. de nye.

Absoluttverdien i J|J|

Jacobi-formelen bruker J|J|, ikke JJ. Determinanten kan bli negativ (avhengig av rekkefølgen på variablene), men en tetthet er aldri negativ — derfor absoluttverdien.

Finn inversen først

Første steg i Jacobi: løs U,VU, V for X,YX, Y (uttrykk de gamle ved de nye). Deretter deriverer du x(u,v)x(u,v) og y(u,v)y(u,v) partielt for determinanten.

Tegn integrasjonsområdet

Etter Jacobi må du oversette den gamle støtten (x,y>0x, y > 0 e.l.) til de nye variablene og tegne området. Grensene i marginaliseringsintegralet leses av tegningen — ikke gjettes.

Marginal etter Jacobi

For marginaltettheten integrerer du fUVf_{UV} over den andre variabelen: fU(u)=fUV(u,v)dvf_U(u) = \int f_{UV}(u,v)\,dv, med grenser fra det tegnede området. Ofte gir dette en gjenkjennbar gamma/eksponensial.

Uavhengighet etter bytte

Faktoriserer fUV(u,v)f_{UV}(u,v) i en uu-del ganger en vv-del over et produktområde, er UU og VV uavhengige. For eksponensiale er totalen X+YX+Y og andelen X/(X+Y)X/(X+Y) uavhengige.

Tre transformasjonsteknikker

CDF-metoden (én variabel, via FYF_Y), Jacobi (to variable, via J|J|) og MGF-identifikasjon (summer, via produkt av MGF-er, kap. 4.1). Velg etter oppgaven: én funksjon, et par, eller en sum.

Φ\Phi og symmetrien
Φ\Phi er standardnormalens fordelingsfunksjon; tettheten er φ(z)=12πez2/2\varphi(z) = \tfrac{1}{\sqrt{2\pi}}e^{-z^2/2}. Symmetrien Φ(z)=1Φ(z)\Phi(-z) = 1 - \Phi(z) brukes i utledningen av Z2χ12Z^2 \sim \chi^2_1.
Monotoni og invers

CDF-metoden med én invers krever at gg er monoton på støtten (så g1g^{-1} finnes). Er gg voksende, brukes \le; er den avtakende, snus til \ge. Ikke-monotone gg splittes i greiner.

Skalering av gamma

En positiv skalering av en gammavariabel endrer bare skalaparameteren: cgamma(α,β)=gamma(α,cβ)c\cdot\text{gamma}(\alpha, \beta) = \text{gamma}(\alpha, c\beta). Derfor blir 2X/μ2X/\mu (skalering av eksponensial) igjen en gamma/χ2\chi^2.

Pivotal — forvarsel

En transformert størrelse der de ukjente parametrene faller ut av fordelingen (som 2X/μχ222X/\mu \sim \chi^2_2) kalles en pivotal. Den er råstoffet til det eksakte konfidensintervallet i Del 6 — transformasjonene her er «broen» dit.

Uniform-transformasjonen

Setter du en variabel inn i sin egen fordelingsfunksjon, Y=FX(X)Y = F_X(X), blir YY uniform på [0,1][0,1] (og Y=eXY = e^{-X} for eksponensial er samme idé). Omvendt gir FX1(U)F_X^{-1}(U) av en uniform tilbake XX — grunnlaget for inversjonsmetoden (kap. 7.1).

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.