Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i SGO1001 Innføring i samfunnsgeografi

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

148 kompetansemål37 av 37 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for den todelte eksamensformen i SGO1001 og for hvordan de to delene vektes mot hverandre
0.1Slik testes SGO1001
•kunne forklare hvorfor den lange delen av eksamen skal ha mest tid selv om den korte delen også teller
0.1Slik testes SGO1001
•kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgavetypene en oppgaveformulering ber om, ut fra instruksjonsverbet
0.1Slik testes SGO1001
•kunne bruke temafordelingen i arkivet til å legge en leseplan som sikrer et konkret eksempel til hvert kjernebegrep
0.1Slik testes SGO1001
•kunne bygge et kortsvar etter fire faste trinn innenfor en ordgrense på 200 ord
0.2Kortsvarhåndverket — definer og gi et eksempel
•kunne skille en definisjon som treffer pensumbruken fra en flat definisjon, og skrive avgrensningen mot nabobegrepet
0.2Kortsvarhåndverket — definer og gi et eksempel
•kunne vurdere om et eksempel er konkret nok til å telle, og si hva eksempelet viser
0.2Kortsvarhåndverket — definer og gi et eksempel
•kunne kjenne igjen forskjellen mellom minimumsnivå, godt nivå og beste nivå i et enkelt kortsvar
0.2Kortsvarhåndverket — definer og gi et eksempel
•kunne disponere et langsvar etter fem faste trinn slik at både den redegjørende og den drøftende bestillingen besvares
0.3Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og løft
•kunne formulere en påstand som svarer på oppgaven og som lar seg motsi, og skille den fra en helgardering
0.3Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og løft
•kunne bruke et konkret case til å bygge et argument i stedet for å illustrere at temaet finnes
0.3Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og løft
•kunne trekke inn rom, sted eller skala som analytisk løft på en måte som følger av svaret ellers
0.3Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og løft
•kunne gjengi fagets definisjon presist og forklare hva de tre bærende ordene i den betyr
1.1Hva er samfunnsgeografi? Fagets objekt og forestillingsevne
•kunne forklare hva det romlige perspektivet tilfører, og vise det på et konkret tilfelle der en analyse uten romlighet ville sett noe annet
1.1Hva er samfunnsgeografi? Fagets objekt og forestillingsevne
•kunne forklare geografisk forestillingsevne slik begrepet brukes hos Gregory, og belegge det med et eksempel som ikke ser geografisk ut i utgangspunktet
1.1Hva er samfunnsgeografi? Fagets objekt og forestillingsevne
•kunne skille rom, sted og skala som tre ulike inntak til samme fenomen, og bruke dem som analytisk løft uten at løftet blir påklistret
1.1Hva er samfunnsgeografi? Fagets objekt og forestillingsevne
•kunne forklare Harveys tredeling av rombegrepet og vise hver av de tre forståelsene på det samme konkrete stedet
1.2Rom — absolutt, relativt og relasjonelt
•kunne holde relativt og relasjonelt rom fra hverandre, og forklare i klartekst hva forskjellen består i
1.2Rom — absolutt, relativt og relasjonelt
•kunne gjøre rede for TPSN som fire dimensjoner ved sosioromlig organisering, og tilskrive rammeverket riktig
1.2Rom — absolutt, relativt og relasjonelt
•kunne velge romforståelse etter spørsmålet som stilles, og begrunne valget i et langsvar
1.2Rom — absolutt, relativt og relasjonelt
•kunne gjøre rede for Agnews tre stedsbetydninger og vise alle tre på det samme konkrete stedet
1.3Sted — location, locale og sense of place
•kunne holde location og locale fra hverandre, og skille stedsfølelse fra utvendige framstillinger av stedet
1.3Sted — location, locale og sense of place
•kunne analysere en tekst om et sted som stedsrepresentasjon, og si hva den løfter frem og hva den utelater
1.3Sted — location, locale og sense of place
•kunne bruke utakten mellom stedets tre lag som forklaring i en analyse av et sted i endring
1.3Sted — location, locale og sense of place
•kunne gjøre rede for begge skalaforståelsene og si i klartekst hva som skiller dem
1.4Skala — målestokk, nivåhierarki og sosial konstruksjon
•kunne forklare Herods argument om sosialt konstruerte skalanivåer, og gjengi det som et argument og ikke som et bevis
1.4Skala — målestokk, nivåhierarki og sosial konstruksjon
•kunne analysere en konkret sak på flere skalanivåer og vise hvordan forklaringen skifter med nivået
1.4Skala — målestokk, nivåhierarki og sosial konstruksjon
•kunne bruke rom, sted og skala som analytisk løft i et tematisk svar, kort og relevant
1.4Skala — målestokk, nivåhierarki og sosial konstruksjon
•kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: Kjernebegrepene: rom, sted og skala
•kunne skrive et kortsvar på cirka femten minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
1.PPrøver til del 1: Kjernebegrepene: rom, sted og skala
•kunne bygge en komparativ oppgave på akser der begge ledd behandles hver gang
1.PPrøver til del 1: Kjernebegrepene: rom, sted og skala
•kunne disponere et langsvar der rom, sted og skala brukes som analytisk løft uten å bli påklistret
1.PPrøver til del 1: Kjernebegrepene: rom, sted og skala
•kunne forklare hva en idiografisk og hva en nomotetisk tilnærming søker etter, og vise hver av dem på et konkret forskningsprosjekt
2.1Idiografisk og nomotetisk — fagets vitenskapsteori
•kunne gjøre rede for regionalgeografiens program om områdedifferensiering og for de tre leddene i kritikken mot den
2.1Idiografisk og nomotetisk — fagets vitenskapsteori
•kunne gjøre rede for naturdeterminismen slik den ble formulert hos Semple og Huntington, og begrunne faglig hvorfor faget har avvist den
2.1Idiografisk og nomotetisk — fagets vitenskapsteori
•kunne drøfte hvilken plass de to vitenskapsidealene har i samfunnsgeografien i dag, og begrunne standpunktet med et konkret eksempel
2.1Idiografisk og nomotetisk — fagets vitenskapsteori
•kunne gjøre rede for hver av fagets tre vendinger med et tydelig fra og til, og vise hva hver av dem gjorde mulig med et konkret eksempel
2.2Vendingene og feministisk geografi
•kunne forklare hvilket problem hver vending svarte på, og hva den ikke fikk med seg
2.2Vendingene og feministisk geografi
•kunne forklare hva feministisk geografi tilfører, og gjengi situert kunnskap hos Haraway uten å gjøre den om til en påstand om at alt er like gyldig
2.2Vendingene og feministisk geografi
•kunne drøfte om vendingene avløser hverandre eller ligger som lag i faget, og begrunne standpunktet på et konkret tilfelle
2.2Vendingene og feministisk geografi
•kunne forklare hva kvalitativ og hva kvantitativ metode kan svare på, og velge metode ut fra et gitt forskningsspørsmål
2.3Metode — kvalitativ/kvantitativ, induktiv/deduktiv og GIS
•kunne skille induktiv fra deduktiv tilnærming, og vise at skillet er uavhengig av om materialet består av tall eller tekst
2.3Metode — kvalitativ/kvantitativ, induktiv/deduktiv og GIS
•kunne skissere et metodedesign med begrunnede valg, og gjøre rede for hva designet fanger og hva det overser
2.3Metode — kvalitativ/kvantitativ, induktiv/deduktiv og GIS
•kunne forklare hvorfor kart er representasjoner og ikke nøytrale gjengivelser, og belegge det med et konkret tilfelle
2.3Metode — kvalitativ/kvantitativ, induktiv/deduktiv og GIS
•kunne kjenne igjen de sentrale begrepene fra faghistorien, vitenskapsteorien og metodelæren i flervalgsformat
2.PPrøver til del 2: Faghistorie, vitenskapsteori og metode
•kunne skrive et kortsvar om idiografisk og nomotetisk tilnærming og om naturdeterminisme, med eget eksempel til hvert begrep
2.PPrøver til del 2: Faghistorie, vitenskapsteori og metode
•kunne disponere det åpne faghistorie-langsvaret med et tydelig fra og til, og med et avsnitt om hva vendingen ikke fikk med seg
2.PPrøver til del 2: Faghistorie, vitenskapsteori og metode
•kunne skissere et metodedesign med begrunnede valg og en ærlig redegjørelse for hva designet overser
2.PPrøver til del 2: Faghistorie, vitenskapsteori og metode
•kunne forklare økonomisk globalisering som funksjonell integrasjon, og si i klartekst hva som skiller det fra at det bare handles mer over grensene
3.1Økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling
•kunne gjøre rede for internasjonal arbeidsdeling og vise den på en konkret næring, med både gevinstsiden og den ujevne fordelingen
3.1Økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling
•kunne forklare hva utenlandske direkteinvesteringer er, og hvorfor de flytter kontroll og ikke bare kapital
3.1Økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling
•kunne bruke Markusens poeng om klebrige steder til å drøfte om globaliseringen gjør sted mindre eller mer viktig
3.1Økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling
•kunne forklare hva en global verdikjede er, og si hva analysen legger til utover å beskrive leddene i en varekjede
3.2Varekjeder, GVC og oppgradering
•kunne skille styringsformene i en verdikjede fra hverandre og forklare hva som avgjør hvilken form en kjede får
3.2Varekjeder, GVC og oppgradering
•kunne gjøre rede for de tre oppgraderingstypene og vise dem på en konkret leverandør
3.2Varekjeder, GVC og oppgradering
•kunne bruke verdikjedebegrepene på en global forbruksvare uten å la detaljkunnskap om varen fortrenge begrepsanvendelsen
3.2Varekjeder, GVC og oppgradering
•kunne forklare hva et globalt produksjonsnettverk er, og hvilke aktører rammeverket regner med utover firmaene i kjeden
3.3GPN — makt, verdi og hvem som tilegner seg den
•kunne skille verdiskaping fra verdifangst og vise på et konkret tilfelle at de to har ulike svar
3.3GPN — makt, verdi og hvem som tilegner seg den
•kunne bruke de tre maktformene og de tre formene for innveving til å forklare hvorfor like etableringer får ulikt utfall
3.3GPN — makt, verdi og hvem som tilegner seg den
•kunne sammenligne de to rammeverkene for global produksjon på eksplisitte akser, med belegg på begge sider
3.3GPN — makt, verdi og hvem som tilegner seg den
•kunne kjenne igjen og bruke Del 3s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
3.PPrøver til del 3: Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN
•kunne skrive et kortsvar om økonomisk globalisering på cirka femten minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
3.PPrøver til del 3: Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN
•kunne bygge en sammenligning av de to rammeverkene på akser der begge ledd behandles hver gang
3.PPrøver til del 3: Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN
•kunne anvende verdikjede- og nettverksbegrepene på en global vare uten å la detaljkunnskap fortrenge begrepene
3.PPrøver til del 3: Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN
•kunne definere urbanisering som en andel og skille begrepet skarpt fra byvekst og urbanisme, med eget eksempel til hvert av dem
4.1Urbanisering — Davis, Lefebvre og urbanisme
•kunne gjøre rede for Lefebvres tese om det urbane som prosess, og tilskrive uttrykket planetary urbanism riktig
4.1Urbanisering — Davis, Lefebvre og urbanisme
•kunne forklare hvorfor økonomisk aktivitet klumper seg sammen i byer, med agglomerasjonsfordeler som verktøy
4.1Urbanisering — Davis, Lefebvre og urbanisme
•kunne analysere et bygeografisk spørsmål på flere skalanivåer og si hva nivåvalget gjør med forklaringen
4.1Urbanisering — Davis, Lefebvre og urbanisme
•kunne gjøre rede for Howards hageby med de tre kjerneelementene, og skille den fra forstaden
4.2Byplanleggingens faser og hagebyen
•kunne beskrive byplanleggingens tre faser med hva hver av dem ville oppnå og hvilket fysisk spor den etterlot
4.2Byplanleggingens faser og hagebyen
•kunne sammenligne to planleggingsfaser på navngitte akser, med eksempel på begge ledd
4.2Byplanleggingens faser og hagebyen
•kunne bruke attraktivitetsdiskursen som analytisk verktøy og stille spørsmålet om hvem byen planlegges for
4.2Byplanleggingens faser og hagebyen
•kunne definere gentrifisering og forklare prosessen med både økonomiske og sosio-kulturelle forklaringer, med et navngitt område som eksempel
4.3Gentrifisering og boligsegregasjon
•kunne skille gentrifisering fra fortrengning, og redegjøre for direkte og indirekte fortrengning
4.3Gentrifisering og boligsegregasjon
•kunne gjøre rede for de tre mekanismene bak boligsegregasjon og veie dem mot hverandre i en drøfting
4.3Gentrifisering og boligsegregasjon
•kunne gjengi Schellings segregasjonsmodell riktig som en simulering av en mekanisme, og si hva den ikke viser
4.3Gentrifisering og boligsegregasjon
•kunne kjenne igjen de sentrale bygeografiske begrepene i flervalgsformat og holde urbanisering, byvekst og urbanisme fra hverandre
4.PPrøver til del 4: Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering
•kunne skrive et kortsvar om gentrifisering og om hagebyen med begge forklaringstyper og eget eksempel
4.PPrøver til del 4: Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering
•kunne sette opp en sammenligning av to planleggingsfaser med navngitte akser og eksempel på begge ledd
4.PPrøver til del 4: Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering
•kunne bruke rom, sted og skala som analytisk løft på et bygeografisk tema, kort og relevant
4.PPrøver til del 4: Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering
•kunne forklare sårbarhet som sammensatt av eksponering, følsomhet og tilpasningskapasitet, og si i klartekst hvorfor den ikke er et mål på hvor kraftig påkjenningen var
5.1Sårbarhet og tilpasningskapasitet
•kunne gjøre rede for hvorfor sårbarhet er ujevnt fordelt, og navngi de politiske, økonomiske og sosiale prosessene som fordeler den
5.1Sårbarhet og tilpasningskapasitet
•kunne analysere et ekstremvær som rammer et lokalsamfunn med begrepene, og sortere tiltak etter hvilket ledd i sårbarheten de angriper
5.1Sårbarhet og tilpasningskapasitet
•kunne drøfte hvem som bærer kostnaden ved et tilpasningstiltak, og forklare hvorfor nivåvalget i seg selv er en del av striden
5.1Sårbarhet og tilpasningskapasitet
•kunne forklare at en naturressurs er en relasjon mellom samfunn og natur, og vise poenget på et konkret naturelement som ble ressurs først da samfunnet endret seg
5.2Naturressurser, verdi og konflikt
•kunne skille bruksverdi fra bytteverdi og si hvorfor verdier uten pris systematisk taper i en beslutning
5.2Naturressurser, verdi og konflikt
•kunne gjøre rede for ressursforbannelsen som en observert og omstridt tendens med navngitte mekanismer, ikke som en lovmessighet
5.2Naturressurser, verdi og konflikt
•kunne sortere partene i en ressurskonflikt på eiendomsrett, kontroll og tilgang, og forklare hvorfor striden om forvaltningsnivå er en del av selve konflikten
5.2Naturressurser, verdi og konflikt
•kunne skille de fire miljødiskursene fra hverandre på hva de mener problemet er, og plassere dem i firfeltstabellens to akser
5.3Omstilling, miljødiskurser og sosio-tekniske systemer
•kunne begrunne hvilken diskurs som preger en gitt klimapolitikk, både med virkemidlene og med hva politikken tar for gitt
5.3Omstilling, miljødiskurser og sosio-tekniske systemer
•kunne forklare hvorfor en omstilling er et systemskifte og ikke et teknologiskifte, og bruke stiavhengighet og innlåsing til å forklare tregheten
5.3Omstilling, miljødiskurser og sosio-tekniske systemer
•kunne drøfte hvem som bærer kostnaden ved en omstilling, og vise at fordelingen er romlig og ikke bare sosial
5.3Omstilling, miljødiskurser og sosio-tekniske systemer
•kunne kjenne igjen og bruke Del 5s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
5.PPrøver til del 5: Natur, samfunn og klima
•kunne disponere bokas mest forutsigbare langsvar og sortere tiltak etter hvilket ledd i sårbarheten de angriper
5.PPrøver til del 5: Natur, samfunn og klima
•kunne forklare ressursbegrepet som en relasjon og sortere partene i en ressurskonflikt på eiendomsrett, kontroll og tilgang
5.PPrøver til del 5: Natur, samfunn og klima
•kunne velge én omstillingsdiskurs og forsvare valget i stedet for å beskrive alle fire like grundig
5.PPrøver til del 5: Natur, samfunn og klima
•kunne forklare hva som faktisk endret seg i overgangen fra government til governance, og gi et konkret styringseksempel til hvert av de to begrepene
6.1Styresett — government, governance og flernivåstyring
•kunne gjøre rede for flernivåstyring med nivåene navngitt, og skille begrepet skarpt fra desentralisering
6.1Styresett — government, governance og flernivåstyring
•kunne drøfte hva nettverksstyring gjør med muligheten til å holde noen ansvarlig, med argumenter på begge sider
6.1Styresett — government, governance og flernivåstyring
•kunne vurdere statlig eierskap som styringsverktøy og si hva det kan og ikke kan, sammenlignet med regulering
6.1Styresett — government, governance og flernivåstyring
•kunne forklare politisk aktørskap gjennom forholdet mellom struktur og aktør, og gjengi Giddens' struktureringsbegrep uten å gjøre det til determinisme
6.2Aktørskap, medborgerskap og identitetspolitikk
•kunne gjøre rede for medborgerskap som flerdimensjonalt og skille det skarpt fra statsborgerskap, med eget eksempel
6.2Aktørskap, medborgerskap og identitetspolitikk
•kunne bruke den brede og den snevre forståelsen av identitetspolitikk analytisk, uten å ta partipolitisk stilling
6.2Aktørskap, medborgerskap og identitetspolitikk
•kunne bruke skillet mellom inviterte og oppfunne rom til å analysere hvor politisk deltakelse faktisk foregår
6.2Aktørskap, medborgerskap og identitetspolitikk
•kunne kjenne igjen de sentrale politisk-geografiske begrepene i flervalgsformat og holde government, governance og flernivåstyring fra hverandre
6.PPrøver til del 6: Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap
•kunne skrive et langsvar om styresett som både redegjør og drøfter, og som lander med begrunnelsen utskrevet
6.PPrøver til del 6: Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap
•kunne anvende aktørskap, strukturering og Miraftabs romskille på et konkret case uten å drukne i empiriske detaljer
6.PPrøver til del 6: Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap
•kunne behandle identitetspolitikk analytisk, med begge forståelsene og uten partipolitisk landing
6.PPrøver til del 6: Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap
•kunne forklare mobilitet som erfart og meningsbærende praksis, og vise hvorfor ren forflytning ikke treffer begrepet
7.1Migrasjon, mobilitet og transnasjonalisme — med fattigdom og ulikhet
•kunne gjøre rede for transnasjonalisme med konkrete praksiser, og vise hva transnasjonale bånd gjør med tilhørighet til sted
7.1Migrasjon, mobilitet og transnasjonalisme — med fattigdom og ulikhet
•kunne skille absolutt fattigdom, relativ fattigdom og deprivasjon fra hverandre, og si hvilket begrep som gjør hva synlig
7.1Migrasjon, mobilitet og transnasjonalisme — med fattigdom og ulikhet
•kunne drøfte om deltakelse i globale produksjonsnettverk fremmer utvikling i global sør, med verdifangst og oppgradering som verktøy
7.1Migrasjon, mobilitet og transnasjonalisme — med fattigdom og ulikhet
•kunne forklare diskursiv representasjon som noe som er med på å skape virkeligheten, og vise det på et konkret materiale
7.2Kultur, representasjon og diskurs
•kunne analysere hvordan et sted framstilles, og skille framstillingen utenfra fra stedsfølelsen innenfra
7.2Kultur, representasjon og diskurs
•kunne bruke «the Other» og andregjøring som analysebegreper på et materiale, uten å gjøre dem til en dom over avsenderen
7.2Kultur, representasjon og diskurs
•kunne drøfte om alle romlige representasjoner er politiske, og skille mellom at en framstilling har følger og at den har en hensikt
7.2Kultur, representasjon og diskurs
•kunne kjenne igjen og bruke Del 7s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
7.PPrøver til del 7: Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs
•kunne analysere en migrasjonssituasjon med mobilitets- og transnasjonalismebegrepene i stedet for å gjenfortelle den
7.PPrøver til del 7: Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs
•kunne disponere et langsvar som binder fattigdomsbegrepene sammen med drøftingen av produksjonsnettverk og utvikling
7.PPrøver til del 7: Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs
•kunne analysere et sett stedsframstillinger på avsender, utvalg og virkning, og lande en påstandsoppgave
7.PPrøver til del 7: Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs
•kunne skrive et kortsvar på 200 ord som treffer definisjon, avgrensning, eksempel og løft på under tjue minutter
8.1Kortsvarsdrillen — alle kjernebegrepene på 200 ord
•kunne hente fram avgrensningen mot nabobegrepet for hvert av bokas kjernebegreper uten å slå opp
8.1Kortsvarsdrillen — alle kjernebegrepene på 200 ord
•kunne lese en kortsvarsformulering og avgjøre hvilket begrep og hvilken avgrensning den bestiller
8.1Kortsvarsdrillen — alle kjernebegrepene på 200 ord
•kunne vurdere sitt eget kortsvar mot en avkryssbar rubrikk og se hva som mangler for å nå neste nivå
8.1Kortsvarsdrillen — alle kjernebegrepene på 200 ord
•kunne lage en fullstendig disposisjon til en langsvarsoppgave på ti minutter
8.2Langsvarsdrillen — redegjør, drøft og faghistorie-langsvaret
•kunne formulere et analytisk grep som svarer på oppgaven og som lar seg motsi
8.2Langsvarsdrillen — redegjør, drøft og faghistorie-langsvaret
•kunne skrive overgangen fra redegjørelse til drøfting, og prøve sin egen påstand med en innvending
8.2Langsvarsdrillen — redegjør, drøft og faghistorie-langsvaret
•kunne peke ut hva et godt svar mangler for å bli et av de beste, og legge det til uten å skrive om alt
8.2Langsvarsdrillen — redegjør, drøft og faghistorie-langsvaret
•kunne sette opp to til fire navngitte sammenligningsakser og behandle begge ledd på hver av dem
8.3Sammenligning og case — KOMP og CASE som håndverk
•kunne velge tre til fem begreper til et gitt materiale og begrunne utvalget
8.3Sammenligning og case — KOMP og CASE som håndverk
•kunne skille en analyse av et case fra en beskrivelse av det
8.3Sammenligning og case — KOMP og CASE som håndverk
•kunne møte en oppgaveformulering uten hjelpemidler og avgjøre hvilken sjanger den bestiller
8.3Sammenligning og case — KOMP og CASE som håndverk
•kunne kjenne igjen de ti dokumenterte feilene i et utdrag og si hvilken som er mest alvorlig
8.4Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne rette et svakt utdrag ved å legge til det som mangler, uten å skrive om alt
8.4Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne bruke en varsellampe-sjekkliste på egen besvarelse i gjennomlesingen
8.4Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne styre tiden slik at hele besvarelsen blir jevn i stedet for ujevnt sterk
8.4Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne disponere en tredelt langsvarsoppgave slik at tiltaksdelen faktisk får plass
8.5Modellbesvarelse — sårbarhet og «Hans» (C og A)
•kunne bruke et case til å forklare en forskjell i stedet for å beskrive en hendelse
8.5Modellbesvarelse — sårbarhet og «Hans» (C og A)
•kunne rangere tiltak og begrunne rangeringen med begrepene i stedet for å liste dem
8.5Modellbesvarelse — sårbarhet og «Hans» (C og A)
•kunne se hva et godt svar mangler for å bli et av de beste, og legge det til på få minutter
8.5Modellbesvarelse — sårbarhet og «Hans» (C og A)
•kunne skrive ut forskjellen mellom de to rammeverkene som en forskjell i spørsmål, ikke i alder eller bredde
8.6Modellbesvarelse — GVC vs. GPN og utvikling (C og A)
•kunne bruke ett og samme case på begge rammeverkene og få to ulike svar ut av det
8.6Modellbesvarelse — GVC vs. GPN og utvikling (C og A)
•kunne skille oppgradering fra verdifangst og bruke skillet i en utviklingsdrøfting
8.6Modellbesvarelse — GVC vs. GPN og utvikling (C og A)
•kunne lande skarpt på et standpunkt uten å svekke det med et avsluttende forbehold
8.6Modellbesvarelse — GVC vs. GPN og utvikling (C og A)
•kunne følge en «velg én»-bestilling og se hvorfor bredde koster mer enn den gir i denne sjangeren
8.7Modellbesvarelse — faghistorie og «velg én vending» (C og A)
•kunne skrive en fra-og-til-redegjørelse med navngitte posisjoner på begge sider
8.7Modellbesvarelse — faghistorie og «velg én vending» (C og A)
•kunne gjøre kritikken av en vending til en drøfting i stedet for en bisetning
8.7Modellbesvarelse — faghistorie og «velg én vending» (C og A)
•kunne lande avveiende på en måte som begrunner selve avveiningen
8.7Modellbesvarelse — faghistorie og «velg én vending» (C og A)

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, kortsvar og langsvar

0.1Slik testes SGO1001
  • kunne gjøre rede for den todelte eksamensformen i SGO1001 og for hvordan de to delene vektes mot hverandre
  • kunne forklare hvorfor den lange delen av eksamen skal ha mest tid selv om den korte delen også teller
  • kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgavetypene en oppgaveformulering ber om, ut fra instruksjonsverbet
  • kunne bruke temafordelingen i arkivet til å legge en leseplan som sikrer et konkret eksempel til hvert kjernebegrep
0.2Kortsvarhåndverket — definer og gi et eksempel
  • kunne bygge et kortsvar etter fire faste trinn innenfor en ordgrense på 200 ord
  • kunne skille en definisjon som treffer pensumbruken fra en flat definisjon, og skrive avgrensningen mot nabobegrepet
  • kunne vurdere om et eksempel er konkret nok til å telle, og si hva eksempelet viser
  • kunne kjenne igjen forskjellen mellom minimumsnivå, godt nivå og beste nivå i et enkelt kortsvar
0.3Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og løft
  • kunne disponere et langsvar etter fem faste trinn slik at både den redegjørende og den drøftende bestillingen besvares
  • kunne formulere en påstand som svarer på oppgaven og som lar seg motsi, og skille den fra en helgardering
  • kunne bruke et konkret case til å bygge et argument i stedet for å illustrere at temaet finnes
  • kunne trekke inn rom, sted eller skala som analytisk løft på en måte som følger av svaret ellers

1Kjernebegrepene: rom, sted og skala

1.1Hva er samfunnsgeografi? Fagets objekt og forestillingsevne
  • kunne gjengi fagets definisjon presist og forklare hva de tre bærende ordene i den betyr
  • kunne forklare hva det romlige perspektivet tilfører, og vise det på et konkret tilfelle der en analyse uten romlighet ville sett noe annet
  • kunne forklare geografisk forestillingsevne slik begrepet brukes hos Gregory, og belegge det med et eksempel som ikke ser geografisk ut i utgangspunktet
  • kunne skille rom, sted og skala som tre ulike inntak til samme fenomen, og bruke dem som analytisk løft uten at løftet blir påklistret
1.2Rom — absolutt, relativt og relasjonelt
  • kunne forklare Harveys tredeling av rombegrepet og vise hver av de tre forståelsene på det samme konkrete stedet
  • kunne holde relativt og relasjonelt rom fra hverandre, og forklare i klartekst hva forskjellen består i
  • kunne gjøre rede for TPSN som fire dimensjoner ved sosioromlig organisering, og tilskrive rammeverket riktig
  • kunne velge romforståelse etter spørsmålet som stilles, og begrunne valget i et langsvar
1.3Sted — location, locale og sense of place
  • kunne gjøre rede for Agnews tre stedsbetydninger og vise alle tre på det samme konkrete stedet
  • kunne holde location og locale fra hverandre, og skille stedsfølelse fra utvendige framstillinger av stedet
  • kunne analysere en tekst om et sted som stedsrepresentasjon, og si hva den løfter frem og hva den utelater
  • kunne bruke utakten mellom stedets tre lag som forklaring i en analyse av et sted i endring
1.4Skala — målestokk, nivåhierarki og sosial konstruksjon
  • kunne gjøre rede for begge skalaforståelsene og si i klartekst hva som skiller dem
  • kunne forklare Herods argument om sosialt konstruerte skalanivåer, og gjengi det som et argument og ikke som et bevis
  • kunne analysere en konkret sak på flere skalanivåer og vise hvordan forklaringen skifter med nivået
  • kunne bruke rom, sted og skala som analytisk løft i et tematisk svar, kort og relevant
1.PPrøver til del 1: Kjernebegrepene: rom, sted og skala
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar på cirka femten minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne bygge en komparativ oppgave på akser der begge ledd behandles hver gang
  • kunne disponere et langsvar der rom, sted og skala brukes som analytisk løft uten å bli påklistret

2Faghistorie, vitenskapsteori og metode

2.1Idiografisk og nomotetisk — fagets vitenskapsteori
  • kunne forklare hva en idiografisk og hva en nomotetisk tilnærming søker etter, og vise hver av dem på et konkret forskningsprosjekt
  • kunne gjøre rede for regionalgeografiens program om områdedifferensiering og for de tre leddene i kritikken mot den
  • kunne gjøre rede for naturdeterminismen slik den ble formulert hos Semple og Huntington, og begrunne faglig hvorfor faget har avvist den
  • kunne drøfte hvilken plass de to vitenskapsidealene har i samfunnsgeografien i dag, og begrunne standpunktet med et konkret eksempel
2.2Vendingene og feministisk geografi
  • kunne gjøre rede for hver av fagets tre vendinger med et tydelig fra og til, og vise hva hver av dem gjorde mulig med et konkret eksempel
  • kunne forklare hvilket problem hver vending svarte på, og hva den ikke fikk med seg
  • kunne forklare hva feministisk geografi tilfører, og gjengi situert kunnskap hos Haraway uten å gjøre den om til en påstand om at alt er like gyldig
  • kunne drøfte om vendingene avløser hverandre eller ligger som lag i faget, og begrunne standpunktet på et konkret tilfelle
2.3Metode — kvalitativ/kvantitativ, induktiv/deduktiv og GIS
  • kunne forklare hva kvalitativ og hva kvantitativ metode kan svare på, og velge metode ut fra et gitt forskningsspørsmål
  • kunne skille induktiv fra deduktiv tilnærming, og vise at skillet er uavhengig av om materialet består av tall eller tekst
  • kunne skissere et metodedesign med begrunnede valg, og gjøre rede for hva designet fanger og hva det overser
  • kunne forklare hvorfor kart er representasjoner og ikke nøytrale gjengivelser, og belegge det med et konkret tilfelle
2.PPrøver til del 2: Faghistorie, vitenskapsteori og metode
  • kunne kjenne igjen de sentrale begrepene fra faghistorien, vitenskapsteorien og metodelæren i flervalgsformat
  • kunne skrive et kortsvar om idiografisk og nomotetisk tilnærming og om naturdeterminisme, med eget eksempel til hvert begrep
  • kunne disponere det åpne faghistorie-langsvaret med et tydelig fra og til, og med et avsnitt om hva vendingen ikke fikk med seg
  • kunne skissere et metodedesign med begrunnede valg og en ærlig redegjørelse for hva designet overser

3Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN

3.1Økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling
  • kunne forklare økonomisk globalisering som funksjonell integrasjon, og si i klartekst hva som skiller det fra at det bare handles mer over grensene
  • kunne gjøre rede for internasjonal arbeidsdeling og vise den på en konkret næring, med både gevinstsiden og den ujevne fordelingen
  • kunne forklare hva utenlandske direkteinvesteringer er, og hvorfor de flytter kontroll og ikke bare kapital
  • kunne bruke Markusens poeng om klebrige steder til å drøfte om globaliseringen gjør sted mindre eller mer viktig
3.2Varekjeder, GVC og oppgradering
  • kunne forklare hva en global verdikjede er, og si hva analysen legger til utover å beskrive leddene i en varekjede
  • kunne skille styringsformene i en verdikjede fra hverandre og forklare hva som avgjør hvilken form en kjede får
  • kunne gjøre rede for de tre oppgraderingstypene og vise dem på en konkret leverandør
  • kunne bruke verdikjedebegrepene på en global forbruksvare uten å la detaljkunnskap om varen fortrenge begrepsanvendelsen
3.3GPN — makt, verdi og hvem som tilegner seg den
  • kunne forklare hva et globalt produksjonsnettverk er, og hvilke aktører rammeverket regner med utover firmaene i kjeden
  • kunne skille verdiskaping fra verdifangst og vise på et konkret tilfelle at de to har ulike svar
  • kunne bruke de tre maktformene og de tre formene for innveving til å forklare hvorfor like etableringer får ulikt utfall
  • kunne sammenligne de to rammeverkene for global produksjon på eksplisitte akser, med belegg på begge sider
3.PPrøver til del 3: Økonomisk geografi: globalisering, GVC og GPN
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 3s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive et kortsvar om økonomisk globalisering på cirka femten minutter som treffer alle fire trinnene i sjangeren
  • kunne bygge en sammenligning av de to rammeverkene på akser der begge ledd behandles hver gang
  • kunne anvende verdikjede- og nettverksbegrepene på en global vare uten å la detaljkunnskap fortrenge begrepene

4Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering

4.1Urbanisering — Davis, Lefebvre og urbanisme
  • kunne definere urbanisering som en andel og skille begrepet skarpt fra byvekst og urbanisme, med eget eksempel til hvert av dem
  • kunne gjøre rede for Lefebvres tese om det urbane som prosess, og tilskrive uttrykket planetary urbanism riktig
  • kunne forklare hvorfor økonomisk aktivitet klumper seg sammen i byer, med agglomerasjonsfordeler som verktøy
  • kunne analysere et bygeografisk spørsmål på flere skalanivåer og si hva nivåvalget gjør med forklaringen
4.2Byplanleggingens faser og hagebyen
  • kunne gjøre rede for Howards hageby med de tre kjerneelementene, og skille den fra forstaden
  • kunne beskrive byplanleggingens tre faser med hva hver av dem ville oppnå og hvilket fysisk spor den etterlot
  • kunne sammenligne to planleggingsfaser på navngitte akser, med eksempel på begge ledd
  • kunne bruke attraktivitetsdiskursen som analytisk verktøy og stille spørsmålet om hvem byen planlegges for
4.3Gentrifisering og boligsegregasjon
  • kunne definere gentrifisering og forklare prosessen med både økonomiske og sosio-kulturelle forklaringer, med et navngitt område som eksempel
  • kunne skille gentrifisering fra fortrengning, og redegjøre for direkte og indirekte fortrengning
  • kunne gjøre rede for de tre mekanismene bak boligsegregasjon og veie dem mot hverandre i en drøfting
  • kunne gjengi Schellings segregasjonsmodell riktig som en simulering av en mekanisme, og si hva den ikke viser
4.PPrøver til del 4: Bygeografi: urbanisering, byplanlegging og gentrifisering
  • kunne kjenne igjen de sentrale bygeografiske begrepene i flervalgsformat og holde urbanisering, byvekst og urbanisme fra hverandre
  • kunne skrive et kortsvar om gentrifisering og om hagebyen med begge forklaringstyper og eget eksempel
  • kunne sette opp en sammenligning av to planleggingsfaser med navngitte akser og eksempel på begge ledd
  • kunne bruke rom, sted og skala som analytisk løft på et bygeografisk tema, kort og relevant

5Natur, samfunn og klima

5.1Sårbarhet og tilpasningskapasitet
  • kunne forklare sårbarhet som sammensatt av eksponering, følsomhet og tilpasningskapasitet, og si i klartekst hvorfor den ikke er et mål på hvor kraftig påkjenningen var
  • kunne gjøre rede for hvorfor sårbarhet er ujevnt fordelt, og navngi de politiske, økonomiske og sosiale prosessene som fordeler den
  • kunne analysere et ekstremvær som rammer et lokalsamfunn med begrepene, og sortere tiltak etter hvilket ledd i sårbarheten de angriper
  • kunne drøfte hvem som bærer kostnaden ved et tilpasningstiltak, og forklare hvorfor nivåvalget i seg selv er en del av striden
5.2Naturressurser, verdi og konflikt
  • kunne forklare at en naturressurs er en relasjon mellom samfunn og natur, og vise poenget på et konkret naturelement som ble ressurs først da samfunnet endret seg
  • kunne skille bruksverdi fra bytteverdi og si hvorfor verdier uten pris systematisk taper i en beslutning
  • kunne gjøre rede for ressursforbannelsen som en observert og omstridt tendens med navngitte mekanismer, ikke som en lovmessighet
  • kunne sortere partene i en ressurskonflikt på eiendomsrett, kontroll og tilgang, og forklare hvorfor striden om forvaltningsnivå er en del av selve konflikten
5.3Omstilling, miljødiskurser og sosio-tekniske systemer
  • kunne skille de fire miljødiskursene fra hverandre på hva de mener problemet er, og plassere dem i firfeltstabellens to akser
  • kunne begrunne hvilken diskurs som preger en gitt klimapolitikk, både med virkemidlene og med hva politikken tar for gitt
  • kunne forklare hvorfor en omstilling er et systemskifte og ikke et teknologiskifte, og bruke stiavhengighet og innlåsing til å forklare tregheten
  • kunne drøfte hvem som bærer kostnaden ved en omstilling, og vise at fordelingen er romlig og ikke bare sosial
5.PPrøver til del 5: Natur, samfunn og klima
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 5s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne disponere bokas mest forutsigbare langsvar og sortere tiltak etter hvilket ledd i sårbarheten de angriper
  • kunne forklare ressursbegrepet som en relasjon og sortere partene i en ressurskonflikt på eiendomsrett, kontroll og tilgang
  • kunne velge én omstillingsdiskurs og forsvare valget i stedet for å beskrive alle fire like grundig

6Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap

6.1Styresett — government, governance og flernivåstyring
  • kunne forklare hva som faktisk endret seg i overgangen fra government til governance, og gi et konkret styringseksempel til hvert av de to begrepene
  • kunne gjøre rede for flernivåstyring med nivåene navngitt, og skille begrepet skarpt fra desentralisering
  • kunne drøfte hva nettverksstyring gjør med muligheten til å holde noen ansvarlig, med argumenter på begge sider
  • kunne vurdere statlig eierskap som styringsverktøy og si hva det kan og ikke kan, sammenlignet med regulering
6.2Aktørskap, medborgerskap og identitetspolitikk
  • kunne forklare politisk aktørskap gjennom forholdet mellom struktur og aktør, og gjengi Giddens' struktureringsbegrep uten å gjøre det til determinisme
  • kunne gjøre rede for medborgerskap som flerdimensjonalt og skille det skarpt fra statsborgerskap, med eget eksempel
  • kunne bruke den brede og den snevre forståelsen av identitetspolitikk analytisk, uten å ta partipolitisk stilling
  • kunne bruke skillet mellom inviterte og oppfunne rom til å analysere hvor politisk deltakelse faktisk foregår
6.PPrøver til del 6: Politisk geografi: styresett, medborgerskap og aktørskap
  • kunne kjenne igjen de sentrale politisk-geografiske begrepene i flervalgsformat og holde government, governance og flernivåstyring fra hverandre
  • kunne skrive et langsvar om styresett som både redegjør og drøfter, og som lander med begrunnelsen utskrevet
  • kunne anvende aktørskap, strukturering og Miraftabs romskille på et konkret case uten å drukne i empiriske detaljer
  • kunne behandle identitetspolitikk analytisk, med begge forståelsene og uten partipolitisk landing

7Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs

7.1Migrasjon, mobilitet og transnasjonalisme — med fattigdom og ulikhet
  • kunne forklare mobilitet som erfart og meningsbærende praksis, og vise hvorfor ren forflytning ikke treffer begrepet
  • kunne gjøre rede for transnasjonalisme med konkrete praksiser, og vise hva transnasjonale bånd gjør med tilhørighet til sted
  • kunne skille absolutt fattigdom, relativ fattigdom og deprivasjon fra hverandre, og si hvilket begrep som gjør hva synlig
  • kunne drøfte om deltakelse i globale produksjonsnettverk fremmer utvikling i global sør, med verdifangst og oppgradering som verktøy
7.2Kultur, representasjon og diskurs
  • kunne forklare diskursiv representasjon som noe som er med på å skape virkeligheten, og vise det på et konkret materiale
  • kunne analysere hvordan et sted framstilles, og skille framstillingen utenfra fra stedsfølelsen innenfra
  • kunne bruke «the Other» og andregjøring som analysebegreper på et materiale, uten å gjøre dem til en dom over avsenderen
  • kunne drøfte om alle romlige representasjoner er politiske, og skille mellom at en framstilling har følger og at den har en hensikt
7.PPrøver til del 7: Migrasjon, ulikhet, kultur og diskurs
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 7s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne analysere en migrasjonssituasjon med mobilitets- og transnasjonalismebegrepene i stedet for å gjenfortelle den
  • kunne disponere et langsvar som binder fattigdomsbegrepene sammen med drøftingen av produksjonsnettverk og utvikling
  • kunne analysere et sett stedsframstillinger på avsender, utvalg og virkning, og lande en påstandsoppgave

8Eksamenstrening

8.1Kortsvarsdrillen — alle kjernebegrepene på 200 ord
  • kunne skrive et kortsvar på 200 ord som treffer definisjon, avgrensning, eksempel og løft på under tjue minutter
  • kunne hente fram avgrensningen mot nabobegrepet for hvert av bokas kjernebegreper uten å slå opp
  • kunne lese en kortsvarsformulering og avgjøre hvilket begrep og hvilken avgrensning den bestiller
  • kunne vurdere sitt eget kortsvar mot en avkryssbar rubrikk og se hva som mangler for å nå neste nivå
8.2Langsvarsdrillen — redegjør, drøft og faghistorie-langsvaret
  • kunne lage en fullstendig disposisjon til en langsvarsoppgave på ti minutter
  • kunne formulere et analytisk grep som svarer på oppgaven og som lar seg motsi
  • kunne skrive overgangen fra redegjørelse til drøfting, og prøve sin egen påstand med en innvending
  • kunne peke ut hva et godt svar mangler for å bli et av de beste, og legge det til uten å skrive om alt
8.3Sammenligning og case — KOMP og CASE som håndverk
  • kunne sette opp to til fire navngitte sammenligningsakser og behandle begge ledd på hver av dem
  • kunne velge tre til fem begreper til et gitt materiale og begrunne utvalget
  • kunne skille en analyse av et case fra en beskrivelse av det
  • kunne møte en oppgaveformulering uten hjelpemidler og avgjøre hvilken sjanger den bestiller
8.4Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
  • kunne kjenne igjen de ti dokumenterte feilene i et utdrag og si hvilken som er mest alvorlig
  • kunne rette et svakt utdrag ved å legge til det som mangler, uten å skrive om alt
  • kunne bruke en varsellampe-sjekkliste på egen besvarelse i gjennomlesingen
  • kunne styre tiden slik at hele besvarelsen blir jevn i stedet for ujevnt sterk
8.5Modellbesvarelse — sårbarhet og «Hans» (C og A)
  • kunne disponere en tredelt langsvarsoppgave slik at tiltaksdelen faktisk får plass
  • kunne bruke et case til å forklare en forskjell i stedet for å beskrive en hendelse
  • kunne rangere tiltak og begrunne rangeringen med begrepene i stedet for å liste dem
  • kunne se hva et godt svar mangler for å bli et av de beste, og legge det til på få minutter
8.6Modellbesvarelse — GVC vs. GPN og utvikling (C og A)
  • kunne skrive ut forskjellen mellom de to rammeverkene som en forskjell i spørsmål, ikke i alder eller bredde
  • kunne bruke ett og samme case på begge rammeverkene og få to ulike svar ut av det
  • kunne skille oppgradering fra verdifangst og bruke skillet i en utviklingsdrøfting
  • kunne lande skarpt på et standpunkt uten å svekke det med et avsluttende forbehold
8.7Modellbesvarelse — faghistorie og «velg én vending» (C og A)
  • kunne følge en «velg én»-bestilling og se hvorfor bredde koster mer enn den gir i denne sjangeren
  • kunne skrive en fra-og-til-redegjørelse med navngitte posisjoner på begge sider
  • kunne gjøre kritikken av en vending til en drøfting i stedet for en bisetning
  • kunne lande avveiende på en måte som begrunner selve avveiningen
Tilbake til SGO1001 Innføring i samfunnsgeografi