3.7
Funksjonsdrøfting med integrasjon

3.7 Funksjonsdrøfting med integrasjon

Fullstendig drøfting med både derivasjon og integrasjon.

55 min
24 oppgaver
FunksjonsdrøftingArealVolumAnvendelser
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 24 oppgaver

Funksjonsdrøfting med integrasjon

I tidligere kapitler har vi lært å drøfte funksjoner ved hjelp av derivasjon. Vi har funnet nullpunkter, ekstremalpunkter, vendepunkter og skissert grafer. Nå skal vi utvide verktøykassen vår med integrasjon.

Integrasjon gir oss mulighet til å:
- Finne en funksjon f(x)f(x) når vi kjenner den deriverte f′(x)f'(x) og ett punkt
- Beregne arealet under en graf som en funksjon av xx
- Analysere hvordan akkumulerte størrelser vokser over tid
- Løse praktiske problemer i fysikk, økonomi og andre fagfelt

Vi skal se at derivasjon og integrasjon utfyller hverandre i funksjonsdrøfting, og at vi ofte trenger begge verktøyene for en fullstendig analyse.

Sammenhengen mellom ff, f′f' og ∫f\int f

La oss starte med å forstå hvordan en funksjon, dens deriverte og dens integral henger sammen.

Hvis f(x)f(x) er en funksjon:
- f′(x)f'(x) forteller oss vekstfarten til ff i hvert punkt
- ∫f(x) dx=F(x)+C\int f(x)\,dx = F(x) + C gir oss en funksjon FF der F′(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Dette betyr at:
- Derivasjon går fra FF til ff: F→derivasjonfF \xrightarrow{\text{derivasjon}} f
- Integrasjon går fra ff til FF: f→integrasjonFf \xrightarrow{\text{integrasjon}} F

Derivasjon og integrasjon er inverse operasjoner (med forbehold om konstanten CC).

Sammenhengen mellom derivasjon og integrasjon
For en kontinuerlig funksjon ff gjelder:

1. Derivasjon opphever integrasjon:
ddx[∫f(x) dx]=f(x)\frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right] = f(x)

2. Integrasjon opphever derivasjon (nesten):
∫f′(x) dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

Den konstante CC oppstår fordi mange funksjoner har samme deriverte (de skiller seg bare med en konstant).

✏️Eksempel 1: Verifisere sammenhengen

La f(x)=x3−2xf(x) = x^3 - 2x.

a) Finn f′(x)f'(x) og deretter ∫f′(x) dx\int f'(x)\,dx.
b) Finn ∫f(x) dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[∫f(x) dx]\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right].
c) Kommenter resultatene.

Løsning:

a) Vi deriverer først:
f′(x)=3x2−2f'(x) = 3x^2 - 2

Så integrerer vi f′(x)f'(x):
∫(3x2−2) dx=x3−2x+C=f(x)+C\int (3x^2 - 2)\,dx = x^3 - 2x + C = f(x) + C

Vi får tilbake f(x)f(x), pluss en konstant.

b) Vi integrerer først:
∫(x3−2x) dx=x44−x2+C\int (x^3 - 2x)\,dx = \frac{x^4}{4} - x^2 + C

Så deriverer vi resultatet:
ddx[x44−x2+C]=x3−2x=f(x)\frac{d}{dx}\left[\frac{x^4}{4} - x^2 + C\right] = x^3 - 2x = f(x)

Vi får tilbake nøyaktig f(x)f(x).

c) Resultatene viser at:
- Integrasjon etterfulgt av derivasjon gir tilbake originalfunksjonen
- Derivasjon etterfulgt av integrasjon gir originalfunksjonen pluss en konstant

Konstanten forsvinner ved derivasjon, men må legges til ved integrasjon.

Svar:
- a) ∫f′(x) dx=x3−2x+C=f(x)+C\int f'(x)\,dx = x^3 - 2x + C = f(x) + C
- b) ddx[∫f(x) dx]=x3−2x=f(x)\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right] = x^3 - 2x = f(x)
- c) Derivasjon og integrasjon opphever hverandre, bortsett fra konstanten CC.

📝Oppgave 3.7.1

Verifiser sammenhengen mellom derivasjon og integrasjon for følgende funksjoner.

a

Finn f′(x)f'(x) og deretter ∫f′(x) dx\int f'(x)\,dx for f(x)=x4f(x) = x^4

b

Finn ∫f(x) dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[∫f(x) dx]\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] for f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1

c

Gjør det samme for f(x)=exf(x) = e^x

d

Gjør det samme for f(x)=sin⁡xf(x) = \sin x (forkunnskap fra kapittel 4: radianer og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)

Bestemme f(x)f(x) når f′(x)f'(x) og et punkt er gitt

En viktig anvendelse av integrasjon er å rekonstruere en funksjon fra dens deriverte.

Hvis vi kjenner f′(x)f'(x), kan vi integrere for å finne f(x)f(x):
f(x)=∫f′(x) dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Men dette gir oss uendelig mange løsninger (én for hver verdi av CC). For å finne den spesifikke funksjonen trenger vi tilleggsinformasjon, typisk verdien av ff i ett punkt.

📜Bestemme en funksjon fra dens deriverte
Gitt f′(x)f'(x) og betingelsen f(a)=bf(a) = b, kan vi finne f(x)f(x) slik:

Integrer f′(x)f'(x):
f(x)=∫f′(x) dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Bruk betingelsen f(a)=bf(a) = b til å bestemme CC:
f(a)=F(a)+C=b⇒C=b−F(a)f(a) = F(a) + C = b \quad \Rightarrow \quad C = b - F(a)

Sett inn verdien av CC for å få den endelige funksjonen.

✏️Eksempel 2: Finne f(x) fra f'(x) og et punkt

En funksjon ff har den deriverte f′(x)=3x2−4x+1f'(x) = 3x^2 - 4x + 1.
Grafen til ff går gjennom punktet (2,5)(2, 5).
Bestem f(x)f(x).

Løsning:

Vi integrerer f′(x)f'(x):
f(x)=∫(3x2−4x+1) dx=x3−2x2+x+Cf(x) = \int (3x^2 - 4x + 1)\,dx = x^3 - 2x^2 + x + C

Vi bruker at f(2)=5f(2) = 5:
f(2)=23−2⋅22+2+C=8−8+2+C=2+C=5\begin{aligned} f(2) &= 2^3 - 2 \cdot 2^2 + 2 + C \\ &= 8 - 8 + 2 + C = 2 + C = 5 \end{aligned}
C=3C = 3

Den endelige funksjonen er:
f(x)=x3−2x2+x+3f(x) = x^3 - 2x^2 + x + 3

Sjekk: f(2)=8−8+2+3=5f(2) = 8 - 8 + 2 + 3 = 5 ✓

Svar: f(x)=x3−2x2+x+3f(x) = x^3 - 2x^2 + x + 3

📝Oppgave 3.7.2

Bestem funksjonen f(x)f(x) i hvert tilfelle.

a
f′(x)=2x−3f'(x) = 2x - 3 og f(1)=4f(1) = 4
b
f′(x)=6x2+2xf'(x) = 6x^2 + 2x og f(0)=1f(0) = 1
c
f′(x)=4x3−6x2+2f'(x) = 4x^3 - 6x^2 + 2 og f(−1)=0f(-1) = 0
d
f′(x)=exf'(x) = e^x og f(0)=2f(0) = 2
Løs oppgaven

Flere initialbetingelser

Noen ganger får vi oppgitt flere betingelser, for eksempel både f(a)f(a) og f′(a)f'(a). Dette skjer ofte når vi starter fra den dobbeltderiverte f′′(x)f''(x).

Hvert integrasjonstrinn introduserer én ny konstant, så:
- Fra f′′(x)f''(x) til f′(x)f'(x): én konstant C1C_1
- Fra f′(x)f'(x) til f(x)f(x): én konstant C2C_2

Vi trenger like mange betingelser som vi har konstanter.

✏️Eksempel 2b: Finne f(x) fra f''(x) og to betingelser

Finn f(x)f(x) når f′′(x)=12x−6f''(x) = 12x - 6, f′(1)=3f'(1) = 3 og f(1)=5f(1) = 5.

Løsning:

Integrer f′′(x)f''(x) for å finne f′(x)f'(x):
f′(x)=∫(12x−6) dx=6x2−6x+C1f'(x) = \int (12x - 6)\,dx = 6x^2 - 6x + C_1

Bruk f′(1)=3f'(1) = 3:
f′(1)=6(1)2−6(1)+C1=6−6+C1=C1=3f'(1) = 6(1)^2 - 6(1) + C_1 = 6 - 6 + C_1 = C_1 = 3

Så f′(x)=6x2−6x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3.

Integrer f′(x)f'(x) for å finne f(x)f(x):
f(x)=∫(6x2−6x+3) dx=2x3−3x2+3x+C2f(x) = \int (6x^2 - 6x + 3)\,dx = 2x^3 - 3x^2 + 3x + C_2

Bruk f(1)=5f(1) = 5:
f(1)=2(1)3−3(1)2+3(1)+C2=2−3+3+C2=2+C2=5\begin{aligned} f(1) &= 2(1)^3 - 3(1)^2 + 3(1) + C_2 \\ &= 2 - 3 + 3 + C_2 \\ &= 2 + C_2 = 5 \end{aligned}
C2=3C_2 = 3

Svar: f(x)=2x3−3x2+3x+3f(x) = 2x^3 - 3x^2 + 3x + 3

Sjekk:
- f′(x)=6x2−6x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3, så f′(1)=6−6+3=3f'(1) = 6 - 6 + 3 = 3 ✓
- f′′(x)=12x−6f''(x) = 12x - 6 ✓
- f(1)=2−3+3+3=5f(1) = 2 - 3 + 3 + 3 = 5 ✓

📝Oppgave 3.7.2b

Bestem funksjonen f(x)f(x) fra den gitte dobbeltderiverte og betingelsene.

a
f′′(x)=6xf''(x) = 6x, f′(0)=2f'(0) = 2, f(0)=1f(0) = 1
b
f′′(x)=2f''(x) = 2, f′(1)=0f'(1) = 0, f(1)=3f(1) = 3
c
f′′(x)=exf''(x) = e^x, f′(0)=1f'(0) = 1, f(0)=0f(0) = 0
Løs oppgaven

Arealet under grafen som funksjon av xx

Vi har tidligere brukt det bestemte integralet til å beregne arealet under en graf mellom to faste grenser. Nå skal vi se på arealet som en funksjon der den øvre grensen varierer.

Hvis vi lar xx være den øvre grensen, får vi en arealfunksjon som forteller oss arealet fra et fast startpunkt aa til en variabel øvre grense xx.

Arealfunksjonen
For en kontinuerlig funksjon f(t)≥0f(t) \geq 0 på intervallet [a,b][a, b] definerer vi arealfunksjonen:

A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt

Denne funksjonen gir arealet under grafen til ff fra t=at = a til t=xt = x.

Kan ff bli negativ, kaller vi A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt en integralfunksjon. Den gir da netto areal med fortegn: områder under tt-aksen gir negativt bidrag. Et areal er aldri negativt, men en integralfunksjon kan være det.

Merk: Vi bruker tt som integrasjonsvariabel for å unngå forvirring med grensen xx.

📜Analysens fundamentalsetning (del 1)
Hvis ff er kontinuerlig på [a,b][a, b] og A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt, så er:

A′(x)=f(x)A'(x) = f(x)

Med andre ord: Den deriverte av arealfunksjonen er lik integranden.

Dette betyr at vekstfarten til arealet i punktet xx er lik funksjonsverdien f(x)f(x) i det punktet.

✏️Eksempel 3: Analysere en arealfunksjon

La f(t)=t2f(t) = t^2 og definer arealfunksjonen A(x)=∫0xt2 dtA(x) = \int_0^x t^2\,dt.

a) Regn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Finn A′(x)A'(x) ved å derivere svaret fra a).
c) Verifiser at A′(x)=f(x)A'(x) = f(x).
d) Beregn A(1)A(1), A(2)A(2) og A(3)A(3), og forklar hva tallene betyr geometrisk.

Løsning:

a) Vi regner ut det bestemte integralet:
A(x)=∫0xt2 dt=[t33]0x=x33−033=x33A(x) = \int_0^x t^2\,dt = \left[\frac{t^3}{3}\right]_0^x = \frac{x^3}{3} - \frac{0^3}{3} = \frac{x^3}{3}

b) Vi deriverer:
A′(x)=(x33)′=3x23=x2A'(x) = \left(\frac{x^3}{3}\right)' = \frac{3x^2}{3} = x^2

c) Vi ser at A′(x)=x2=f(x)A'(x) = x^2 = f(x) ✓

Dette stemmer med analysens fundamentalsetning.

d) Vi beregner:
- A(1)=133=13\displaystyle A(1) = \frac{1^3}{3} = \frac{1}{3}: Arealet under f(t)=t2f(t) = t^2 fra t=0t = 0 til t=1t = 1
- A(2)=233=83\displaystyle A(2) = \frac{2^3}{3} = \frac{8}{3}: Arealet fra t=0t = 0 til t=2t = 2
- A(3)=333=9\displaystyle A(3) = \frac{3^3}{3} = 9: Arealet fra t=0t = 0 til t=3t = 3

Vi ser at arealet vokser raskt etter hvert som xx øker.

Svar:
- a) A(x)=x33\displaystyle A(x) = \frac{x^3}{3}
- b) A′(x)=x2A'(x) = x^2
- c) A′(x)=x2=f(x)A'(x) = x^2 = f(x)
- d) A(1)=13\displaystyle A(1) = \frac{1}{3}, A(2)=83\displaystyle A(2) = \frac{8}{3} og A(3)=9A(3) = 9 er arealene under grafen til ff fra 00 til henholdsvis 11, 22 og 33.

📝Oppgave 3.7.3

La A(x)=∫1x(2t+1) dtA(x) = \int_1^x (2t + 1)\,dt for x≥1x \geq 1.

a

Regn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

Finn A′(x)A'(x) og verifiser at A′(x)=2x+1A'(x) = 2x + 1

c

For hvilken verdi av xx er A(x)=0A(x) = 0?

d

Beregn A(3)A(3) og forklar hva tallet betyr

Løs oppgaven

Fundamentalsetningen med kjerneregel

Hva om den øvre grensen ikke bare er xx, men en funksjon g(x)g(x)?

For eksempel, hva er den deriverte av A(x)=∫0x2f(t) dtA(x) = \int_0^{x^2} f(t)\,dt?

Her må vi bruke kjerneregelen.

📜Fundamentalsetningen med kjerneregel
Hvis ff er kontinuerlig og gg er deriverbar, så er:

ddx[∫ag(x)f(t) dt]=f(g(x))⋅g′(x)\frac{d}{dx}\left[\int_a^{g(x)} f(t)\,dt\right] = f(g(x)) \cdot g'(x)

Forklaring: Vi deriverer først med hensyn på den øvre grensen (gir f(g(x))f(g(x))), og multipliserer med den deriverte av selve grensen (kjerneregelen).

✏️Eksempel 3b: Derivere integral med variabel grense

Finn den deriverte av:

a) A(x)=∫0x2t3 dtA(x) = \int_0^{x^2} t^3\,dt

b) B(x)=∫1sin⁡xet dtB(x) = \int_1^{\sin x} e^t\,dt (forkunnskap fra kapittel 4: radianer og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)

c) C(x)=∫xx2t dtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt

Løsning:

a) Her er f(t)=t3f(t) = t^3 og g(x)=x2g(x) = x^2, så g′(x)=2xg'(x) = 2x.

A′(x)=f(g(x))⋅g′(x)=(x2)3⋅2x=x6⋅2x=2x7A'(x) = f(g(x)) \cdot g'(x) = (x^2)^3 \cdot 2x = x^6 \cdot 2x = 2x^7

b) Her er f(t)=etf(t) = e^t og g(x)=sin⁡xg(x) = \sin x, så g′(x)=cos⁡xg'(x) = \cos x.

B′(x)=f(sin⁡x)⋅cos⁡x=esin⁡x⋅cos⁡xB'(x) = f(\sin x) \cdot \cos x = e^{\sin x} \cdot \cos x

c) Her må vi splitte integralet:
C(x)=∫xx2t dt=∫0x2t dt−∫0xt dtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt = \int_0^{x^2} t\,dt - \int_0^{x} t\,dt

C′(x)=x2⋅2x−x⋅1=2x3−xC'(x) = x^2 \cdot 2x - x \cdot 1 = 2x^3 - x

Sjekk c): Vi kan også regne ut C(x)C(x) eksplisitt:
C(x)=[t22]xx2=x42−x22C(x) = \left[\frac{t^2}{2}\right]_x^{x^2} = \frac{x^4}{2} - \frac{x^2}{2}
C′(x)=2x3−x  ✓C'(x) = 2x^3 - x \; \checkmark

Svar:
- a) A′(x)=2x7A'(x) = 2x^7
- b) B′(x)=esin⁡x⋅cos⁡xB'(x) = e^{\sin x} \cdot \cos x
- c) C′(x)=2x3−xC'(x) = 2x^3 - x

📝Oppgave 3.7.3b

Finn den deriverte av følgende integralfunksjoner.

a
F(x)=∫0x3t dtF(x) = \int_0^{x^3} \sqrt{t}\,dt
b
G(x)=∫1ex1t dt\displaystyle G(x) = \int_1^{e^x} \frac{1}{t}\,dt
c
H(x)=∫x2xt2 dtH(x) = \int_{x}^{2x} t^2\,dt
d
K(x)=∫0cos⁡xet2 dtK(x) = \int_0^{\cos x} e^{t^2}\,dt
Løs oppgaven

Analysere hvordan arealet vokser

Arealfunksjonen A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt forteller oss hvor raskt arealet akkumuleres. Siden A′(x)=f(x)A'(x) = f(x), kan vi bruke egenskapene til ff til å forstå veksten av AA:

- Når f(x)>0f(x) > 0: AA vokser (fordi A′(x)>0A'(x) > 0)
- Når f(x)<0f(x) < 0: AA synker (fordi A′(x)<0A'(x) < 0)
- Når f(x)=0f(x) = 0: AA har et mulig ekstremalpunkt

Når ff blir negativ, er A(x)A(x) netto areal med fortegn (en integralfunksjon), ikke et areal.

Dette gir en dypere forståelse av sammenhengen mellom en funksjon og dens integral.

✏️Eksempel 4: Vekst av arealfunksjonen

La f(t)=4−tf(t) = 4 - t og A(x)=∫0x(4−t) dtA(x) = \int_0^x (4-t)\,dt for 0≤x≤60 \leq x \leq 6.

a) Regn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Når vokser A(x)A(x)? Når synker A(x)A(x)?
c) Finn maksimumspunktet til A(x)A(x) og forklar hvorfor dette skjer.
d) Skisser grafene til ff og AA i samme koordinatsystem.

Løsning:

a) Vi integrerer:
A(x)=∫0x(4−t) dt=[4t−t22]0x=4x−x22A(x) = \int_0^x (4-t)\,dt = \left[4t - \frac{t^2}{2}\right]_0^x = 4x - \frac{x^2}{2}

b) Vi vet at A′(x)=f(x)=4−xA'(x) = f(x) = 4 - x.

- A′(x)>0A'(x) > 0 når 4−x>04 - x > 0, dvs. når x<4x < 4: AA vokser
- A′(x)<0A'(x) < 0 når 4−x<04 - x < 0, dvs. når x>4x > 4: AA synker

c) Maksimum skjer når A′(x)=0A'(x) = 0, dvs. når x=4x = 4.

A(4)=4⋅4−162=16−8=8A(4) = 4 \cdot 4 - \frac{16}{2} = 16 - 8 = 8

Maksimumspunktet er (4,8)(4, 8).

Forklaring: Når x=4x = 4 krysser f(t)=4−tf(t) = 4 - t tt-aksen. For t>4t > 4 er f(t)<0f(t) < 0, og området under tt-aksen gir negativt bidrag til integralet. Derfor begynner A(x)A(x), som er netto areal med fortegn, å synke etter x=4x = 4.

d) Grafen til f(t)=4−tf(t) = 4 - t er en rett linje som synker fra (0,4)(0, 4) og krysser tt-aksen i (4,0)(4, 0).
Grafen til A(x)=4x−x22\displaystyle A(x) = 4x - \frac{x^2}{2} er en parabel med topp i (4,8)(4, 8).

Grafene til f(t) = 4 − t (oransje rett linje) og A(x) = 4x − x²/2 (blå parabel) for 0 til 6. Linja skjærer aksen i (4, 0), og parabelen har toppunkt (4, 8).

📝Oppgave 3.7.4

La f(t)=t2−4f(t) = t^2 - 4 og A(x)=∫0x(t2−4) dtA(x) = \int_0^x (t^2 - 4)\,dt for x≥0x \geq 0.

a

Regn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

For hvilke verdier av xx vokser A(x)A(x)?

c

Finn eventuelle ekstremalpunkter til A(x)A(x) for x≥0x \geq 0

d

Hva forteller den negative verdien A(2)A(2) oss?

Løs oppgaven

Gjennomsnittsverdien til en funksjon

Integralet kan brukes til å finne gjennomsnittsverdien til en funksjon over et intervall. Dette er viktig i mange praktiske sammenhenger.

Gjennomsnittsverdi av en funksjon
Gjennomsnittsverdien til en kontinuerlig funksjon ff på intervallet [a,b][a, b] er:

fˉ=1b−a∫abf(x) dx\bar{f} = \frac{1}{b-a} \int_a^b f(x)\,dx

Tolkning: Hvis ff representerer en hastighet, temperatur eller lignende over tid, gir fˉ\bar{f} gjennomsnittsverdien over tidsperioden [a,b][a, b].

✏️Eksempel 4b: Gjennomsnittsverdi

Temperaturen i et rom over en 6-timersperiode er gitt ved T(t)=20+4sin⁡(πt6)\displaystyle T(t) = 20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) grader Celsius, der tt er tiden i timer fra t=0t = 0 til t=6t = 6.

Forkunnskap fra kapittel 4: radianer og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x.

a) Finn gjennomsnittstemperaturen over de 6 timene.
b) Når er temperaturen lik gjennomsnittet?

Løsning:

a) Gjennomsnittstemperaturen er:
Tˉ=16−0∫06(20+4sin⁡(πt6)) dt\bar{T} = \frac{1}{6-0} \int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt

Vi regner ut integralet:
∫06(20+4sin⁡(πt6)) dt=[20t−24πcos⁡(πt6)]06\begin{aligned} &\int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt \\ = {}&\left[20t - \frac{24}{\pi}\cos\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right]_0^6 \end{aligned}

=(120−24πcos⁡(π))−(0−24πcos⁡(0))= \left(120 - \frac{24}{\pi}\cos(\pi)\right) - \left(0 - \frac{24}{\pi}\cos(0)\right)

=120−24π(−1)+24π(1)=120+48π= 120 - \frac{24}{\pi}(-1) + \frac{24}{\pi}(1) = 120 + \frac{48}{\pi}

Gjennomsnittet:
Tˉ=16(120+48π)=20+8π≈22,55°C\bar{T} = \frac{1}{6}\left(120 + \frac{48}{\pi}\right) = 20 + \frac{8}{\pi} \approx 22{,}55°C

b) Vi løser T(t)=TˉT(t) = \bar{T}:
20+4sin⁡(πt6)=20+8π20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = 20 + \frac{8}{\pi}
sin⁡(πt6)=2π\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = \frac{2}{\pi}
πt6=sin⁡−1(2π)≈0,69\frac{\pi t}{6} = \sin^{-1}\left(\frac{2}{\pi}\right) \approx 0{,}69
t≈1,32 timert \approx 1{,}32 \text{ timer}

Temperaturen er også lik gjennomsnittet ved t=6−1,32=4,68t = 6 - 1{,}32 = 4{,}68 timer (symmetri).

Svar:
- a) Tˉ=20+8π≈22,55 °C\displaystyle \bar{T} = 20 + \frac{8}{\pi} \approx 22{,}55\,°\text{C}
- b) t≈1,32t \approx 1{,}32 timer og t≈4,68t \approx 4{,}68 timer

📝Oppgave 3.7.4b

Finn gjennomsnittsverdien til følgende funksjoner på de gitte intervallene.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 på [0,3][0, 3]
b
g(x)=exg(x) = e^x på [0,1][0, 1]
c
h(x)=cos⁡xh(x) = \cos x på [0,π][0, \pi] (forkunnskap fra kapittel 4: radianer og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)
d

Forklar geometrisk hvorfor svaret i c) er null

Løs oppgaven

Kombinere derivasjon og integrasjon i drøfting

En fullstendig funksjonsdrøfting kan involvere både derivasjon og integrasjon. Vi kan:

1. Gå fra ff til f′f' (derivasjon): Finne stigningsforhold, ekstremalpunkter, vendepunkter
2. Gå fra f′f' til ff (integrasjon): Rekonstruere ff fra vekstfarten
3. Gå fra ff til arealfunksjonen: Analysere akkumulerte verdier

Denne fleksibiliteten er særlig nyttig når vi arbeider med praktiske problemer der vi får oppgitt ulike typer informasjon.

📜Kjedegang gjennom funksjonshierarkiet
For en to ganger deriverbar funksjon ff med antiderivert FF har vi følgende sammenheng:

F(x)→ddxf(x)→ddxf′(x)→ddxf′′(x)F(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f'(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f''(x)

F(x)←∫f(x)←∫f′(x)←∫f′′(x)F(x) \xleftarrow{\int} f(x) \xleftarrow{\int} f'(x) \xleftarrow{\int} f''(x)

Pilene mot høyre er derivasjon. Pilene mot venstre er integrasjon, som gir funksjonen til venstre bare opp til en konstant CC.

✏️Eksempel 5: Fullstendig drøfting

En funksjon ff oppfyller f′′(x)=6xf''(x) = 6x, f′(0)=2f'(0) = 2 og f(0)=1f(0) = 1.

a) Finn f′(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn nullpunktene til ff.
d) Finn ekstremalpunktene til ff og avgjør om de er maksimum eller minimum.
e) Finn arealfunksjonen A(x)=∫0xf(t) dtA(x) = \int_0^x f(t)\,dt.

Løsning:

a) Vi integrerer f′′(x)f''(x):
f′(x)=∫6x dx=3x2+C1f'(x) = \int 6x\,dx = 3x^2 + C_1
Fra f′(0)=2f'(0) = 2: 3⋅02+C1=2⇒C1=23 \cdot 0^2 + C_1 = 2 \Rightarrow C_1 = 2
f′(x)=3x2+2f'(x) = 3x^2 + 2

b) Vi integrerer f′(x)f'(x):
f(x)=∫(3x2+2) dx=x3+2x+C2f(x) = \int (3x^2 + 2)\,dx = x^3 + 2x + C_2
Fra f(0)=1f(0) = 1: 0+0+C2=1⇒C2=10 + 0 + C_2 = 1 \Rightarrow C_2 = 1
f(x)=x3+2x+1f(x) = x^3 + 2x + 1

c) Nullpunkter: x3+2x+1=0x^3 + 2x + 1 = 0

CAS: NLøs(x^3 + 2x + 1 = 0) gir ett reelt nullpunkt, x≈−0,453x \approx -0{,}453.

d) Ekstremalpunkter: f′(x)=3x2+2=0f'(x) = 3x^2 + 2 = 0 gir x2=−23\displaystyle x^2 = -\frac{2}{3}, som ikke har reelle løsninger.

Siden f′(x)=3x2+2>0f'(x) = 3x^2 + 2 > 0 for alle xx, har ff ingen ekstremalpunkter.

e) Arealfunksjonen:
A(x)=∫0x(t3+2t+1) dt=[t44+t2+t]0x=x44+x2+x\begin{aligned} A(x) &= \int_0^x (t^3 + 2t + 1)\,dt \\ &= \left[\frac{t^4}{4} + t^2 + t\right]_0^x \\ &= \frac{x^4}{4} + x^2 + x \end{aligned}

Svar:
- a) f′(x)=3x2+2f'(x) = 3x^2 + 2
- b) f(x)=x3+2x+1f(x) = x^3 + 2x + 1
- c) x≈−0,453x \approx -0{,}453
- d) Ingen ekstremalpunkter
- e) A(x)=x44+x2+x\displaystyle A(x) = \frac{x^4}{4} + x^2 + x

📝Oppgave 3.7.5

En funksjon gg oppfyller g′′(x)=12x−6g''(x) = 12x - 6, g′(1)=0g'(1) = 0 og g(1)=2g(1) = 2.

a

Finn g′(x)g'(x)

b

Finn g(x)g(x)

c

Finn og klassifiser alle ekstremalpunktene til gg

d

Finn ∫01g(x) dx\int_0^1 g(x)\,dx og tolk svaret geometrisk

Løs oppgaven

Skissere graf fra informasjon om den deriverte

Ofte får vi informasjon om f′(x)f'(x) (enten som formel, graf eller tabell) og skal bruke dette til å tegne grafen til f(x)f(x). Her bruker vi integrasjon implisitt.

Nøkkelprinsipper:
- f′(x)>0f'(x) > 0 betyr at ff stiger
- f′(x)<0f'(x) < 0 betyr at ff synker
- f′(x)=0f'(x) = 0 kan være et ekstremalpunkt for ff
- f′f' skifter fortegn i et ekstremalpunkt for ff
- Stor ∣f′(x)∣|f'(x)| betyr bratt graf, liten ∣f′(x)∣|f'(x)| betyr slak graf

✏️Eksempel 5b: Skissere f fra grafen til f'

Grafen til f′(x)f'(x) er en parabel med toppunkt i (1,4)(1, 4) som krysser xx-aksen i x=−1x = -1 og x=3x = 3. Vi vet at f(0)=2f(0) = 2.

a) Finn et uttrykk for f′(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn ekstremalpunktene til ff.
d) Skisser grafen til ff.

Løsning:

a) En parabel med nullpunkter i x=−1x = -1 og x=3x = 3 kan skrives:
f′(x)=a(x+1)(x−3)f'(x) = a(x+1)(x-3)

Toppunktet er i x=1x = 1 (midt mellom nullpunktene). Der er f′(1)=4f'(1) = 4:
f′(1)=a(1+1)(1−3)=a⋅2⋅(−2)=−4a=4f'(1) = a(1+1)(1-3) = a \cdot 2 \cdot (-2) = -4a = 4
a=−1a = -1

Så f′(x)=−(x+1)(x−3)=−(x2−2x−3)=−x2+2x+3f'(x) = -(x+1)(x-3) = -(x^2 - 2x - 3) = -x^2 + 2x + 3

b) Vi integrerer:
f(x)=∫(−x2+2x+3) dx=−x33+x2+3x+Cf(x) = \int(-x^2 + 2x + 3)\,dx = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + C

Fra f(0)=2f(0) = 2: 0+0+0+C=20 + 0 + 0 + C = 2, så C=2C = 2.

f(x)=−x33+x2+3x+2f(x) = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + 2

c) Ekstremalpunkter der f′(x)=0f'(x) = 0: x=−1x = -1 og x=3x = 3

- For x<−1x < -1: f′(x)<0f'(x) < 0 (synker)
- For −1<x<3-1 < x < 3: f′(x)>0f'(x) > 0 (stiger)
- For x>3x > 3: f′(x)<0f'(x) < 0 (synker)

Så: Minimum i x=−1x = -1 og maksimum i x=3x = 3.

f(−1)=13+1−3+2=13\displaystyle f(-1) = \frac{1}{3} + 1 - 3 + 2 = \frac{1}{3}

f(3)=−9+9+9+2=11f(3) = -9 + 9 + 9 + 2 = 11

d) Grafen til ff har minimum (−1,13)\displaystyle (-1, \frac{1}{3}), maksimum (3,11)(3, 11), og går gjennom (0,2)(0, 2).

📝Oppgave 3.7.5b

Grafen til f′(x)f'(x) går gjennom punktene (−2,0)(-2, 0), (0,−4)(0, -4) og (2,0)(2, 0), og er en parabel. Vi vet at f(0)=0f(0) = 0.

a

Finn f′(x)f'(x)

b

Finn f(x)f(x)

c

Finn og klassifiser ekstremalpunktene til ff

d

Finn vendepunktet til ff

Løs oppgaven

Tolkning av integral i kontekst

Integraler har viktige tolkninger i mange fagfelt:

Fysikk:
- Hvis v(t)v(t) er hastighet, er ∫abv(t) dt\int_a^b v(t)\,dt tilbakelagt strekning (med fortegn)
- Hvis a(t)a(t) er akselerasjon, er ∫aba(t) dt\int_a^b a(t)\,dt endring i hastighet
- Hvis P(t)P(t) er effekt, er ∫abP(t) dt\int_a^b P(t)\,dt arbeid/energi

Økonomi:
- Hvis r(t)r(t) er en rente (momentan vekstrate), er ∫abr(t) dt\int_a^b r(t)\,dt total akkumulert vekst
- Hvis MC(x)MC(x) er marginalkostnad, er ∫abMC(x) dx\int_a^b MC(x)\,dx endring i totalkostnad

Generelt: Integralet av en rate gir den totale mengden.

Integral som akkumulert mengde
Hvis r(t)r(t) er en rate (mengde per tidsenhet), så er:

∫abr(t) dt=total akkumulert mengde fra t=a til t=b\int_a^b r(t)\,dt = \text{total akkumulert mengde fra } t = a \text{ til } t = b

Eksempler på rater:
- Hastighet (meter per sekund)
- Effekt (joule per sekund = watt)
- Inntektsrate (kroner per måned)
- Befolkningsvekst (personer per år)
- Vannstrøm (liter per minutt)

✏️Eksempel 6: Fysikk - bevegelse

En partikkel beveger seg langs en rett linje med hastighet v(t)=3t2−6tv(t) = 3t^2 - 6t m/s for t≥0t \geq 0.

a) Finn posisjonen s(t)s(t) gitt at s(0)=2s(0) = 2 m.
b) Finn den totale tilbakelagte strekningen i løpet av de første 4 sekundene.
c) Finn netto forflytning (endring i posisjon) fra t=0t = 0 til t=4t = 4.

Løsning:

a) Posisjonen er integralet av hastigheten:
s(t)=∫v(t) dt=∫(3t2−6t) dt=t3−3t2+Cs(t) = \int v(t)\,dt = \int (3t^2 - 6t)\,dt = t^3 - 3t^2 + C
Fra s(0)=2s(0) = 2: 0−0+C=2⇒C=20 - 0 + C = 2 \Rightarrow C = 2
s(t)=t3−3t2+2s(t) = t^3 - 3t^2 + 2

b) Total tilbakelagt strekning tar hensyn til retningsskifter.

v(t)=3t2−6t=3t(t−2)=0v(t) = 3t^2 - 6t = 3t(t - 2) = 0 når t=0t = 0 eller t=2t = 2.

- For 0<t<20 < t < 2: v(t)<0v(t) < 0 (partikkelen beveger seg bakover)
- For t>2t > 2: v(t)>0v(t) > 0 (partikkelen beveger seg fremover)

Total strekning:
∫04∣v(t)∣ dt=∫02∣3t2−6t∣ dt+∫24∣3t2−6t∣ dt\int_0^4 |v(t)|\,dt = \int_0^2 |3t^2 - 6t|\,dt + \int_2^4 |3t^2 - 6t|\,dt
=−∫02(3t2−6t) dt+∫24(3t2−6t) dt= -\int_0^2 (3t^2 - 6t)\,dt + \int_2^4 (3t^2 - 6t)\,dt
=−[t3−3t2]02+[t3−3t2]24= -[t^3 - 3t^2]_0^2 + [t^3 - 3t^2]_2^4
=−(8−12−0)+(64−48−8+12)= -(8 - 12 - 0) + (64 - 48 - 8 + 12)
=−(−4)+20=4+20=24 m= -(-4) + 20 = 4 + 20 = 24 \text{ m}

c) Netto forflytning:
∫04v(t) dt=[t3−3t2]04=64−48=16 m\int_0^4 v(t)\,dt = [t^3 - 3t^2]_0^4 = 64 - 48 = 16 \text{ m}

Eller: s(4)−s(0)=(64−48+2)−2=16s(4) - s(0) = (64 - 48 + 2) - 2 = 16 m

Svar:
- a) s(t)=t3−3t2+2s(t) = t^3 - 3t^2 + 2
- b) 2424 m
- c) 1616 m

📝Oppgave 3.7.6

En bil har akselerasjon a(t)=6−2ta(t) = 6 - 2t m/s2^2 for t≥0t \geq 0. Ved t=0t = 0 har bilen hastighet v(0)=10v(0) = 10 m/s og posisjon s(0)=0s(0) = 0 m.

a

Finn hastighetsfunksjonen v(t)v(t)

b

Finn posisjonsfunksjonen s(t)s(t)

c

Når stopper bilen?

d

Hvor langt har bilen kjørt når den stopper?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 7: Økonomi - marginalanalyse

En bedrift har marginalkostnad gitt ved MC(x)=3x2−12x+15MC(x) = 3x^2 - 12x + 15 kroner per enhet, der xx er antall enheter produsert. De faste kostnadene (kostnaden ved x=0x = 0) er 1000 kr.

a) Finn totalkostnadsfunksjonen K(x)K(x).
b) Hvor mye koster det å produsere de første 10 enhetene?
c) Hvor mye koster det å øke produksjonen fra 10 til 20 enheter?

Løsning:

a) Totalkostnaden er integralet av marginalkostnaden:
K(x)=∫MC(x) dx=∫(3x2−12x+15) dx=x3−6x2+15x+C\begin{aligned} K(x) &= \int MC(x)\,dx \\ &= \int (3x^2 - 12x + 15)\,dx \\ &= x^3 - 6x^2 + 15x + C \end{aligned}

Faste kostnader: K(0)=1000K(0) = 1000, så C=1000C = 1000.
K(x)=x3−6x2+15x+1000K(x) = x^3 - 6x^2 + 15x + 1000

b) Kostnad for de første 10 enhetene:
K(10)=103−6⋅102+15⋅10+1000=1000−600+150+1000=1550 kr\begin{aligned} K(10) &= 10^3 - 6 \cdot 10^2 + 15 \cdot 10 + 1000 \\ &= 1000 - 600 + 150 + 1000 \\ &= 1550 \text{ kr} \end{aligned}

c) Kostnadsøkning fra 10 til 20 enheter:
K(20)−K(10)=∫1020MC(x) dx=∫1020(3x2−12x+15) dx\begin{aligned} &K(20) - K(10) = \int_{10}^{20} MC(x)\,dx \\ = {}&\int_{10}^{20} (3x^2 - 12x + 15)\,dx \end{aligned}
=[x3−6x2+15x]1020= [x^3 - 6x^2 + 15x]_{10}^{20}
=(8000−2400+300)−(1000−600+150)= (8000 - 2400 + 300) - (1000 - 600 + 150)
=5900−550=5350 kr= 5900 - 550 = 5350 \text{ kr}

Alternativt: K(20)=203−6⋅202+15⋅20+1000=8000−2400+300+1000=6900K(20) = 20^3 - 6 \cdot 20^2 + 15 \cdot 20 + 1000 = 8000 - 2400 + 300 + 1000 = 6900 kr
K(20)−K(10)=6900−1550=5350K(20) - K(10) = 6900 - 1550 = 5350 kr ✓

Svar:
- a) K(x)=x3−6x2+15x+1000K(x) = x^3 - 6x^2 + 15x + 1000
- b) 15501550 kr
- c) 53505350 kr

📝Oppgave 3.7.7

En bedrift har marginalinntekt MR(x)=100−2xMR(x) = 100 - 2x kroner per enhet, der xx er antall enheter solgt.

a

Finn totalinntektsfunksjonen R(x)R(x) gitt at R(0)=0R(0) = 0

b

Finn gjennomsnittsinntekten per enhet, R‾(x)=R(x)x\displaystyle \overline{R}(x) = \frac{R(x)}{x}

c

For hvilken verdi av xx er totalinntekten størst?

d

Beregn den maksimale totalinntekten

Løs oppgaven
✏️Eksempel 7b: Fritt fall med luftmotstand
En gjenstand slippes fra ro. I en forenklet modell for fall med luftmotstand er akselerasjonen

a(t)=10−5t m/s2,0≤t≤2 sa(t) = 10 - 5t \text{ m/s}^2, \quad 0 \leq t \leq 2 \text{ s}

a) Finn v(t)v(t) for 0≤t≤20 \leq t \leq 2.
b) Finn s(t)s(t) (fallhøyde) for 0≤t≤20 \leq t \leq 2.
c) Hvor langt har gjenstanden falt etter 2 sekunder?

Løsning:

a) Hastigheten er integralet av akselerasjonen:
v(t)=∫(10−5t) dt=10t−5t22+Cv(t) = \int (10 - 5t)\,dt = 10t - \frac{5t^2}{2} + C

Fra v(0)=0v(0) = 0 (slippes fra ro): C=0C = 0

v(t)=10t−2,5t2v(t) = 10t - 2{,}5t^2

b) Fallhøyden er integralet av hastigheten:
s(t)=∫(10t−2,5t2) dt=5t2−2,5t33+Cs(t) = \int (10t - 2{,}5t^2)\,dt = 5t^2 - \frac{2{,}5t^3}{3} + C

Fra s(0)=0s(0) = 0: C=0C = 0

s(t)=5t2−5t36s(t) = 5t^2 - \frac{5t^3}{6}

c) Etter 2 sekunder:
s(2)=5⋅4−5⋅86=20−406≈20−6,67≈13,3 m\begin{aligned} s(2) &= 5 \cdot 4 - \frac{5 \cdot 8}{6} \\ &= 20 - \frac{40}{6} \\ &\approx 20 - 6{,}67 \\ &\approx 13{,}3 \text{ m} \end{aligned}

Sammenlikning: Uten luftmotstand er a=10a = 10 m/s2^2, og da ville s(2)=12⋅10⋅22=20\displaystyle s(2) = \frac{1}{2} \cdot 10 \cdot 2^2 = 20 m.
I denne forenklede modellen er fallet ca. 6,7 m kortere enn uten luftmotstand.

Svar:
- a) v(t)=10t−2,5t2v(t) = 10t - 2{,}5t^2
- b) s(t)=5t2−5t36\displaystyle s(t) = 5t^2 - \frac{5t^3}{6}
- c) ca. 13,313{,}3 m

📝Oppgave 3.7.7b

En rakett skytes rett opp med startfart v0=50v_0 = 50 m/s. Akselerasjonen er a(t)=−10a(t) = -10 m/s2^2 (tyngdekraften).

a

Finn v(t)v(t)

b

Finn høyden h(t)h(t) når h(0)=0h(0) = 0

c

Når er raketten på sitt høyeste?

d

Hva er maksimal høyde?

e

Når treffer raketten bakken?

Løs oppgaven

Eksamensrelevante oppgaver

Funksjonsdrøfting med integrasjon er et viktig tema på eksamen i R2. Typiske oppgavetyper inkluderer:

1. Finne f(x)f(x) når f′(x)f'(x) og et punkt er gitt
2. Drøfte arealfunksjoner og tolke resultater
3. Kombinere derivasjon og integrasjon i samme oppgave
4. Anvende integraler i praktiske kontekster
5. Vise sammenhenger mellom ff, f′f', f′′f'' og integraler
6. Tolke grafer av f′f' for å forstå ff

De følgende oppgavene er typiske eksamensoppgaver som tester flere aspekter av dette temaet.

✏️Eksempel 8: Eksamensoppgave

Grafen til f′(x)f'(x) er vist.

Grafen til f′(x) = −x² + 4 for x fra −3 til 3: en parabel med toppunkt (0, 4) som skjærer x-aksen i (−2, 0) og (2, 0). Funksjonen f′f' er gitt ved f′(x)=−x2+4f'(x) = -x^2 + 4.

a) Bestem f(x)f(x) når f(0)=3f(0) = 3.
b) Finn nullpunktene til ff.
c) Finn og klassifiser ekstremalpunktene til ff.
d) Beregn arealet av området mellom grafen til ff og xx-aksen for −2≤x≤2-2 \leq x \leq 2.

Løsning:

a) Vi integrerer:
f(x)=∫(−x2+4) dx=−x33+4x+Cf(x) = \int (-x^2 + 4)\,dx = -\frac{x^3}{3} + 4x + C
Fra f(0)=3f(0) = 3: 0+0+C=3⇒C=30 + 0 + C = 3 \Rightarrow C = 3
f(x)=−x33+4x+3f(x) = -\frac{x^3}{3} + 4x + 3

Svar: f(x)=−x33+4x+3\displaystyle f(x) = -\frac{x^3}{3} + 4x + 3

b) Nullpunkter: −x33+4x+3=0\displaystyle -\frac{x^3}{3} + 4x + 3 = 0

Multipliser med −3-3: x3−12x−9=0x^3 - 12x - 9 = 0

Vi prøver x=−3x = -3: (−3)3−12(−3)−9=−27+36−9=0(-3)^3 - 12(-3) - 9 = -27 + 36 - 9 = 0, så x+3x + 3 er en faktor.

Polynomdivisjon gir x3−12x−9=(x+3)(x2−3x−3)x^3 - 12x - 9 = (x + 3)(x^2 - 3x - 3).

x2−3x−3=0⇒x=3±9+122=3±212\begin{aligned} &x^2 - 3x - 3 = 0 \\ \Rightarrow {}&x = \frac{3 \pm \sqrt{9 + 12}}{2} = \frac{3 \pm \sqrt{21}}{2} \end{aligned}

Svar: Nullpunktene er x=−3x = -3, x=3−212≈−0,79\displaystyle x = \frac{3 - \sqrt{21}}{2} \approx -0{,}79 og x=3+212≈3,79\displaystyle x = \frac{3 + \sqrt{21}}{2} \approx 3{,}79.

c) Ekstremalpunkter: f′(x)=−x2+4=0⇒x=±2f'(x) = -x^2 + 4 = 0 \Rightarrow x = \pm 2

f′′(x)=−2xf''(x) = -2x
- f′′(−2)=4>0f''(-2) = 4 > 0: Minimum i x=−2x = -2
- f′′(2)=−4<0f''(2) = -4 < 0: Maksimum i x=2x = 2

f(−2)=−(−2)33+4(−2)+3=83−8+3=83−5=−73\displaystyle f(-2) = -\frac{(-2)^3}{3} + 4(-2) + 3 = \frac{8}{3} - 8 + 3 = \frac{8}{3} - 5 = -\frac{7}{3}

f(2)=−83+8+3=−83+11=253\displaystyle f(2) = -\frac{8}{3} + 8 + 3 = -\frac{8}{3} + 11 = \frac{25}{3}

Svar: Bunnpunkt (−2,−73)\displaystyle (-2, -\frac{7}{3}) og toppunkt (2,253)\displaystyle (2, \frac{25}{3}).

Grafen til f(x) = −x³/3 + 4x + 3 med nullpunktene −3, −0,79 og 3,79, bunnpunktet (−2; −2,33) og toppunktet (2; 8,33).

d) Siden f(−2)<0f(-2) < 0 og f(2)>0f(2) > 0, må vi finne hvor grafen krysser xx-aksen mellom −2-2 og 22.

Fra b) er nullpunktet i intervallet x0=3−212≈−0,791\displaystyle x_0 = \frac{3 - \sqrt{21}}{2} \approx -0{,}791.

Areal=∣∫−2x0f(x) dx∣+∫x02f(x) dx\text{Areal} = \left|\int_{-2}^{x_0} f(x)\,dx\right| + \int_{x_0}^{2} f(x)\,dx

En antiderivert er F(x)=−x412+2x2+3x\displaystyle F(x) = -\frac{x^4}{12} + 2x^2 + 3x.

F(−2)=−1612+8−6=23,F(2)=−1612+8+6=383,F(x0)≈−1,154\begin{aligned} &F(-2) = -\frac{16}{12} + 8 - 6 = \frac{2}{3}, \\ &F(2) = -\frac{16}{12} + 8 + 6 = \frac{38}{3}, \\ &F(x_0) \approx -1{,}154 \end{aligned}

∫−2x0f(x) dx=F(x0)−F(−2)≈−1,154−0,667=−1,821\begin{aligned} \int_{-2}^{x_0} f(x)\,dx &= F(x_0) - F(-2) \\ &\approx -1{,}154 - 0{,}667 \\ &= -1{,}821 \end{aligned}

∫x02f(x) dx=F(2)−F(x0)≈12,667+1,154=13,821\begin{aligned} \int_{x_0}^{2} f(x)\,dx &= F(2) - F(x_0) \\ &\approx 12{,}667 + 1{,}154 \\ &= 13{,}821 \end{aligned}

Areal≈1,821+13,821=15,642\text{Areal} \approx 1{,}821 + 13{,}821 = 15{,}642

Svar: Arealet er ca. 15,6415{,}64.

📝Oppgave 3.7.8

En funksjon ff er gitt ved f′(x)=x2−4x+3=(x−1)(x−3)f'(x) = x^2 - 4x + 3 = (x-1)(x-3). Vi vet at f(2)=0f(2) = 0.

a

Bestem f(x)f(x)

b

Finn og klassifiser ekstremalpunktene til ff

c

Finn arealfunksjonen A(x)=∫1xf(t) dtA(x) = \int_1^x f(t)\,dt

d

For hvilke verdier av x>1x > 1 er A(x)=0A(x) = 0?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.9

Vannstanden i en tank endrer seg med raten r(t)=10−2tr(t) = 10 - 2t liter per minutt, der tt er tiden i minutter. Ved t=0t = 0 er det 50 liter vann i tanken.

a

Finn vannmengden V(t)V(t) som funksjon av tiden

b

Når er vannmengden størst, og hvor mye vann er det da?

c

Når er tanken tom?

d

Hvor mye vann renner totalt inn i tanken de første 5 minuttene?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.10

La f(x)=x⋅e−xf(x) = x \cdot e^{-x} for x≥0x \geq 0.

a

Vis at f′(x)=(1−x)e−xf'(x) = (1-x)e^{-x}

b

Finn ekstremalpunktene til ff

c

Vis at ∫f(x) dx=−(x+1)e−x+C\int f(x)\,dx = -(x+1)e^{-x} + C ved å derivere høyre side

d

Beregn ∫0∞f(x) dx\int_0^{\infty} f(x)\,dx og tolk resultatet

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.11

En funksjon ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+2xf(x) = x^3 - 3x^2 + 2x.

a

Finn nullpunktene til ff

b

Finn ekstremalpunktene til ff og avgjør om de er maksimum eller minimum

c

Beregn ∫02∣f(x)∣ dx\int_0^2 |f(x)|\,dx

d

Finn gjennomsnittet av ff på [0,2][0, 2]

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.12

La G(x)=∫0xe−t2 dtG(x) = \int_0^x e^{-t^2}\,dt. Funksjonen e−t2e^{-t^2} har ingen antiderivert som kan skrives med funksjonene vi kjenner, så vi må drøfte GG med fundamentalsetningen.

a

Finn G′(x)G'(x)

b

Bestem G(0)G(0)

c

Er GG voksende eller avtagende for x>0x > 0? Begrunn.

d

Finn G′′(x)G''(x) og bestem vendepunktet til GG

e

Skisser grafen til G(x)G(x) basert på informasjonen ovenfor

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.13

En befolkning vokser med raten r(t)=1000⋅e0,02tr(t) = 1000 \cdot e^{0{,}02t} personer per år, der tt er antall år fra nå. Dagens befolkning er 50 000.

a

Finn befolkningen P(t)P(t) som funksjon av tt

b

Hvor stor er befolkningen om 10 år?

c

Hvor mange flere personer er det etter 10 år sammenlignet med nå?

d

Når dobler befolkningen seg?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.14

Konsumentoverskuddet er definert som KO=∫0x∗(D(x)−p∗) dxKO = \int_0^{x^*} (D(x) - p^*)\,dx, der D(x)D(x) er etterspørselsfunksjonen, p∗p^* er markedsprisen og x∗x^* er solgt kvantum. Anta D(x)=100−x2D(x) = 100 - x^2 og markedspris p∗=75p^* = 75.

a

Finn solgt kvantum x∗x^* ved markedspris

b

Beregn konsumentoverskuddet

c

Tolk konsumentoverskuddet geometrisk

d

Hva skjer med konsumentoverskuddet hvis prisen synker til p∗=64p^* = 64?

Løs oppgaven

Oppsummering

I dette kapitlet har vi lært:

1. Sammenhengen mellom ff, f′f' og ∫f\int f:
- Derivasjon og integrasjon er inverse operasjoner
- ddx[∫f(x) dx]=f(x)\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] = f(x) og ∫f′(x) dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

2. Bestemme f(x)f(x) fra f′(x)f'(x):
- Integrer f′(x)f'(x) og bruk et kjent punkt til å finne konstanten CC
- For to betingelser (fra f′′f''): integrer to ganger med to konstanter

3. Arealfunksjonen A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt:
- A′(x)=f(x)A'(x) = f(x) (analysens fundamentalsetning)
- AA vokser når f(x)>0f(x) > 0 og synker når f(x)<0f(x) < 0 (når ff kan bli negativ, er AA netto areal med fortegn)
- Med kjerneregel: ddx∫ag(x)f(t) dt=f(g(x))⋅g′(x)\displaystyle \frac{d}{dx}\int_a^{g(x)} f(t)\,dt = f(g(x)) \cdot g'(x)

4. Gjennomsnittsverdi:
- fˉ=1b−a∫abf(x) dx\displaystyle \bar{f} = \frac{1}{b-a}\int_a^b f(x)\,dx

5. Praktiske anvendelser:
- Fysikk: Posisjon fra hastighet, hastighet fra akselerasjon
- Økonomi: Totalkostnad fra marginalkostnad, konsumentoverskudd
- Generelt: Integralet av en rate gir den akkumulerte mengden

Kombinasjonen av derivasjon og integrasjon gir et kraftig verktøy for fullstendig funksjonsanalyse.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.