Lær om konsumentoverskot, produsentoverskot, totaloverskot og utrekning av desse med integrasjon, også ved avgift og prisregulering.
Overskot i ein marknad
I ein marknad med likevektspris og likevektsmengd er det nokre forbrukarar som ville ha vore viljuge til å betale meir enn , og nokre produsentar som kunne ha produsert til lågare kostnad enn .
Denne ekstra nytta for forbrukarar og produsentar vert kalla konsumentoverskot og produsentoverskot. Vi kan rekne ut desse ved hjelp av bestemt integral, noko som er ein sentral bruk av integrasjon i S2.
Grafisk er konsumentoverskotet arealet mellom etterspurnadskurva og likevektsprisen:
Alternativt:
Konsumentoverskotet er altså arealet av området mellom etterspurnadskurva og den horisontale linja , frå til .
Grafisk er produsentoverskotet arealet mellom likevektsprisen og tilbodskurva:
Alternativt:
Totaloverskotet (samfunnsøkonomisk overskot) er:
Konsumentoverskot:
Produsentoverskot:
For lineære funksjonar er overskota altså trekantareal. For ikkje-lineære funksjonar må vi bruke integrasjon.
I ein marknad er etterspurnaden og tilbodet .
a) Finn likevektspris og likevektsmengd.
b) Rekn ut konsumentoverskotet og produsentoverskotet.
c) Finn totaloverskotet.
b) Konsumentoverskot:
Alternativt: kr.
Produsentoverskot:
Alternativt: kr.
c) Totaloverskot:
Svar: a) og kr. b) kr og kr. c) kr.
Gjør dette i GeoGebra
Utforsk: Konsument- og produsentoverskot som areal
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
E(x) = 100 - 2x T(x) = 20 + 2x p(x) = 60 KO = IntegralBetween(E, p, 0, 20) PO = IntegralBetween(p, T, 0, 20)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Ikkje-lineære funksjonar
Når etterspurnads- eller tilbodsfunksjonen ikkje er lineær, kan vi ikkje bruke trekantformelen. Då må vi rekne ut integralet direkte.
Typiske døme:
- Eksponentiell etterspurnad:
- Kvadratisk tilbod:
- Rasjonal etterspurnad:
I alle tilfelle bruker vi dei same formlane:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Likevektsmengda er og likevektsprisen er kr (verifiser gjerne dette).
Rekn ut konsumentoverskotet.
Konsumentoverskot:
Svar: Konsumentoverskotet er kroner.
1. Konsumentoverskotet søkk (forbrukarane betaler meir)
2. Produsentoverskotet søkk (produsentane mottek mindre)
3. Staten får avgiftsinntekt
4. Det oppstår eit dødvektstap (effektivitetstap)
Dødvektstapet representerer verdiskaping som går tapt fordi handelen vert redusert. Det er ein samfunnsøkonomisk kostnad ved avgifta.
Etterspurnaden er og tilbodet er . Staten innfører ei avgift kr.
a) Rekn ut totaloverskotet utan avgift.
b) Rekn ut totaloverskotet med avgift og avgiftsinntekta til staten.
c) Finn dødvektstapet.
, kr.
b) Med avgift:
.
kr (forbrukarpris) og kr (produsentpris).
Integralet av fram til gir no konsumentoverskot, produsentoverskot og inntekta til staten til saman:
Avgiftsinntekta til staten: kr.
c) Dødvektstap:
Kontroll: kr.
Svar: a) kr. b) kr med avgift, og staten får 272 kr. c) Dødvektstapet er 24 kr.
Prisregulering og dødvektstap
Når styresmaktene regulerer prisen (set ein pris som avvik frå marknadslikevekta), endrar fordelinga av overskot seg, og det oppstår eit dødvektstap.
Pristak (pris sett under likevektsprisen):
- Omsett mengd blir avgjord av tilbodet (som er minst): er løysinga av , og
- Nokre av konsumentane tener på lågare pris (dei som framleis får kjøpt)
- Produsentane taper
- Dødvektstap = tapt TO =
Prisgolv (pris sett over likevektsprisen):
- Omsett mengd blir avgjord av etterspurnaden: er løysinga av , og
- Produsentane som sel tener meir per eining, men det blir selt færre einingar
- Konsumentane taper
- Igjen oppstår eit dødvektstap
I begge tilfella er det totale samfunnsøkonomiske overskotet mindre enn ved likevekt.
Bruk funksjonane og . Styresmaktene set eit pristak på kr.
a) Finn marknadslikevekta.
b) Finn den nye omsette mengda ved pristaket.
c) Rekn ut det nye KO og PO, og finn dødvektstapet.
, kr.
kr.
b) Ny omsett mengd ved kr:
Tilbodet avgjer mengda (den knappe sida):
: .
c) Nytt KO, PO og dødvektstap:
kr.
Alternativt (trekantareal): kr
Svar: a) og kr. b) 10 einingar. c) kr, kr og dødvektstapet er 37,5 kr.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og likevektsprisen er . Finn likevektsmengda .
Rekn ut konsumentoverskotet.
Løys oppgåvene:
Tilbodet er og likevektspunktet er . Rekn ut produsentoverskotet.
Verifiser svaret med integrasjon: .
Løys oppgåvene:
Forklar med eigne ord kva konsumentoverskot representerer.
Kvifor er totaloverskotet størst i den frie marknadslikevekta (utan avgifter)?
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevekt og rekn ut KO og PO.
Finn totaloverskotet.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevektsmengda. (Hint: )
Rekn ut konsumentoverskotet med integrasjon.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Ei avgift vert innført. Finn gammal og ny likevekt.
Rekn ut dødvektstapet.
Løys oppgåvene:
Tilbodet er og likevektspunktet er . Rekn ut PO med integrasjon.
Samanlikn med trekantformelen. Kvifor gjev trekantformelen feil svar her?
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Vis at likevektsmengda oppfyller .
Bruk CAS eller numerisk metode til å finne og rekn ut KO.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet . Rekn ut KO, PO og TO utan avgift.
Ei avgift vert innført. Rekn ut nye KO, PO, statens inntekt og dødvektstap.
Løys oppgåvene:
Ein monopolist har etterspurnad og kostnad . Finn overskotsmaksimerande mengd og pris.
Rekn ut konsumentoverskotet ved monopolprisen og samanlikn med KO ved fri konkurranse (der , altså ).
Løys oppgåvene:
Vis at for lineære tilbods- og etterspurnadsfunksjonar og er totaloverskotet .
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevekt og rekn ut KO, PO og TO.
Staten innfører ei avgift . Rekn ut dødvektstapet og statens inntekt.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er (same som i dømet «Totaloverskot med og utan avgift»). Styresmaktene set eit pristak på kr. Finn den nye omsette mengda.
Rekn ut det nye KO og PO ved pristaket kr.
Rekn ut dødvektstapet. Forklar kva det representerer.
Oppsummering
Konsumentoverskot (KO): Arealet mellom etterspurnadskurva og likevektsprisen:
Produsentoverskot (PO): Arealet mellom likevektsprisen og tilbodskurva:
Totaloverskot:
For lineære funksjonar: Overskota er trekantareal:
Avgift: Reduserer KO og PO, gjev statsinntekt , og skapar dødvektstap .
Prisregulering: Eit pristak eller prisgolv flyttar omsett mengd bort frå likevekta og gjev dødvektstap .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
