Spredningsplott, minste kvadraters metode, regresjonslinje, residualer og determinasjonskoeffisienten R².
Spreiingsplott og samanheng mellom variablar
I statistikk er vi ofte interesserte i å undersøkje om det er ein samanheng mellom to variablar. Til dømes:
- Er det samanheng mellom studietimar og eksamensresultat?
- Heng mengda gjødsel saman med avling?
- Påverkar temperatur salet av is?
Vi startar med å lage eit spreiingsplott (eller punktdiagram), der vi plottar datapunkta i eit koordinatsystem. Variabelen blir kalla forklaringsvariabelen (uavhengig variabel) og blir kalla responsvariabelen (avhengig variabel).
Eit spreiingsplott viser datapunkta i eit koordinatsystem.
Frå spreiingsplottet kan vi vurdere:
- Retning: Positiv (oppover), negativ (nedover) eller ingen samanheng
- Form: Lineær, krumma eller ingen klar form
- Styrke: Kor tett punkta ligg langs ei linje/kurve
- Uteliggjarar: Punkt som skil seg markant frå resten
Minste kvadraters metode
Dersom spreiingsplottet antydar ein lineær samanheng, ønskjer vi å finne den rette linja som best tilpassar dataene. Denne linja blir kalla regresjonslinja.
Idé: Vi vil minimere summen av dei kvadrerte avstandane mellom dei observerte -verdiane og dei tilsvarande verdiane på linja. Desse avstandane blir kalla residual.
Koeffisientane er:
der og er gjennomsnitta.
Regresjonslinja går alltid gjennom punktet , altså gjennom gjennomsnittet av begge variablane.
I praksis bruker vi kalkulator eller rekneark til å finne og , men det er viktig å forstå kva formlane tyder.
Ein lærar registrerer talet på studietimar () og poeng på prøve () for 6 elevar:
| Elev | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| (timar) | 2 | 3 | 5 | 6 | 8 | 10 |
| (poeng) | 45 | 55 | 60 | 72 | 78 | 90 |
Finn regresjonslinja .
, ,
,
Regresjonslinje:
Tolking: For kvar ekstra studietime aukar poengsummen i gjennomsnitt med ca. 5,4 poeng. Ein elev som ikkje studerer, blir venta å få ca. 36 poeng.
Fem datapunkt og regresjonslinja funnen med RegLin-kommandoen. Linja er vald slik at summen av dei kvadrerte avstandane (residuala) blir minst mogleg. Dra i punkta og sjå linja tilpasse seg.
Gitt datapunkta , , , , . Finn regresjonslinja .
Løys oppgåvene:
Kva fortel stigingstalet i ei regresjonslinje?
Kva fortel konstantleddet ?
Kvifor er det viktig at regresjonslinja går gjennom ?
Gjødslingsmengd ( kg/dekar) og avling ( kg/dekar):
| 10 | 20 | 30 | 40 | 50 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 250 | 300 | 380 | 420 | 470 |
Finn regresjonslinja og estimer avlinga ved 35 kg gjødsel per dekar.
Bruk regresjonslinja frå eksempel 1 () til å predikere poengsummen for ein elev som studerer 7 timar. Er det rimeleg å bruke modellen for å predikere resultatet til ein elev som studerer 25 timar?
Residual
Residualet for eit datapunkt er differansen mellom den observerte verdien og den predikerte verdien frå regresjonslinja.
Eigenskapar:
- : Observert verdi er over regresjonslinja
- : Observert verdi er under regresjonslinja
- : Observert verdi er på regresjonslinja
- Summen av residuala er alltid 0:
Residualplott: Plott residuala mot (eller ). Viss den lineære modellen passar godt, bør residualplottet vise tilfeldig spreiing utan mønster.
Determinasjonskoeffisienten
For å vurdere kor god regresjonsmodellen er, bruker vi determinasjonskoeffisienten .
der:
- er residualkvadratsummen (uforklart variasjon)
- er totalkvadratsummen (total variasjon)
Tolking:
- angir delen av variasjonen i som blir forklart av den lineære modellen
-
- : Alle punkt ligg eksakt på linja (perfekt tilpassing)
- : Modellen forklarer ingenting av variasjonen
- tyder at 85 % av variasjonen i blir forklart av
Bruk dataene og regresjonslinja frå eksempel 1. Rekn ut residuala og .
| 2 | 45 | 46,90 | |
| 3 | 55 | 52,29 | 2,71 |
| 5 | 60 | 63,07 | |
| 6 | 72 | 68,46 | 3,54 |
| 8 | 78 | 79,24 | |
| 10 | 90 | 90,02 |
Kontroll: ✓
: Studietimar forklarer ca. 97,6 % av variasjonen i poengsum. Svært god tilpassing.
Gitt regresjonslinja og datapunkta , , , . Rekn ut residuala og .
Løys oppgåvene:
Kva tyder det at eit residualplott viser eit krumma mønster?
Kva tyder det at residualplottet viser ei vifteform (spreiinga aukar)?
Temperatur (, °C) og issal (, tal):
| 15 | 18 | 20 | 23 | 25 | 28 | 30 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 30 | 45 | 50 | 65 | 80 | 90 | 100 |
Bruk kalkulator/rekneark til å finne regresjonslinja og . Tolk resultata.
Ei bedrift har følgjande data for annonsering (, tusen kr) og sal (, tusen kr):
| 5 | 10 | 15 | 20 | 25 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 80 | 120 | 150 | 180 | 220 |
Finn regresjonslinja og bruk henne til å predikere salet ved eit annonsebudsjett på 18 tusen kr.
Vis at for regresjonslinja der .
Rekn ut for oppgåve 5 (, data: ).
Ein forskar samlar data om alder () og blodtrykk () for 8 personar:
| 25 | 30 | 35 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 115 | 120 | 118 | 125 | 130 | 128 | 138 | 140 |
Finn regresjonslinja med kalkulator, rekn ut og diskuter om alder er ein god prediktor for blodtrykk.
Løys oppgåvene:
Kva er skilnaden på interpolasjon og ekstrapolasjon?
Gi eit eksempel der ekstrapolasjon gir meiningslause resultat.
To regresjonsmodellar for samanheng mellom CO-utslepp () og temperaturavvik ():
Modell A: ,
Modell B: ,
Kva for ein modell vil du føretrekkje, og kvifor?
For datasettet i oppgåve 3 (gjødsel og avling), rekn ut alle residuala og teikn eit residualplott. Vurder om den lineære modellen passar godt.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Spreiingsplott viser samanhengen mellom to variablar; regresjonslinja er linja som passar dataene best.
- Minste kvadraters metode: Regresjonslinja minimerer summen av kvadrerte residual, og residuala summerer seg til null.
- Residual: — avviket mellom observert og predikert verdi.
- Determinasjonskoeffisienten : Delen av variasjonen i som modellen forklarer ().
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Regresjonslinje | Beste rette linje gjennom dataene |
| Residual | Observert minus predikert verdi |
| Forklart del av variasjonen | |
| Prediksjon | Anslaget til modellen for ein gitt |
Viktige formlar
-
-
- : perfekt lineær tilpassing
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
