Pearsons korrelasjonskoeffisient, spuriøs korrelasjon og konfunderende variabler.
Pearsons korrelasjonskoeffisient
I forrige kapittel lærte vi om som et mål på hvor godt regresjonslinjen passer. Nå skal vi se på et annet viktig mål: korrelasjonskoeffisienten , som måler styrken og retningen av den lineære sammenhengen mellom to variabler.
Egenskaper:
-
- : Positiv lineær sammenheng (begge øker)
- : Negativ lineær sammenheng (en øker, den andre synker)
- : Ingen lineær sammenheng
- nær 1: Sterk lineær sammenheng
- nær 0: Svak lineær sammenheng
Sammenheng med : For enkel lineær regresjon gjelder .
Tolkning av
En vanlig tommelfingerregel for styrken av korrelasjonen:
| Styrke | |
|---|---|
| Svak | |
| Moderat | |
| Sterk |
Viktig: måler bare lineær sammenheng. To variabler kan ha en sterk ikke-lineær sammenheng selv om .
Beregn korrelasjonskoeffisienten for datasettet fra kapittel 7.1:
| (timer) | 2 | 3 | 5 | 6 | 8 | 10 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| (poeng) | 45 | 55 | 60 | 72 | 78 | 90 |
Vi fant i forrige kapittel.
Siden sammenhengen er positiv (mer studietid gir høyere poengsum), er .
Tolkning: Det er en svært sterk positiv lineær sammenheng mellom studietimer og poengsum.
Vurder om følgende sammenhenger trolig har positiv, negativ eller ingen korrelasjon:
Alder og reaksjonstid hos voksne.
Temperatur og strømforbruk til oppvarming.
Skostørrelse og IQ.
Gitt datapunktene , , , , . Beregn manuelt.
Fire spredningsplott gir følgende -verdier: , , , . Ranger dem fra svakest til sterkest lineær sammenheng.
Korrelasjon betyr ikke kausalitet
En av de viktigste innsiktene i statistikk er at korrelasjon ikke betyr årsakssammenheng. Bare fordi to variabler korrelerer, betyr det ikke at den ene forårsaker endringer i den andre.
Det finnes flere grunner til at to variabler kan korrelere uten at den ene forårsaker den andre:
En konfunderende variabel (lurende variabel, bakenforliggende variabel) er en tredje variabel som påvirker begge variablene vi studerer, og som dermed skaper en tilsynelatende sammenheng.
Eksempel: Det er korrelasjon mellom issalg og drukningsulykker. Men is forårsaker ikke drukningsulykker. Den konfunderende variabelen er temperatur/sommer: Varmt vær fører til både mer issalg og mer bading (og dermed flere drukningsulykker).
En spuriøs korrelasjon er en statistisk sammenheng som oppstår tilfeldig eller på grunn av en konfunderende variabel, uten at det finnes noen reell årsakssammenheng.
Kjente eksempler:
- Antall filmer Nicolas Cage spilte i per år korrelerer med antall drukningsulykker i svømmebasseng
- Per capita forbruk av margarin korrelerer med skilsmisseraten i Maine
- Utgifter til romforskning korrelerer med antall selvmord
Disse korrrelasjonene er tilfeldige og har ingen kausal forklaring.
Forskning viser en positiv korrelasjon mellom antall brannmenn som sendes ut og størrelsen på brannskadene. Kan vi konkludere med at flere brannmenn forårsaker mer skade?
Nei! Den konfunderende variabelen er brannens størrelse.
- Store branner fører til at mange brannmenn sendes ut
- Store branner gir også store skader
Det er brannen selv (og dens størrelse) som forårsaker begge de observerte variablene. Det ville vært absurd å redusere antall brannmenn for å redusere skade.
Diagram:
Brannens størrelse → Flere brannmenn
Brannens størrelse → Større skade
Korrelasjonen mellom brannmenn og skade er spuriøs — den forklares av den felles årsaken.
For hvert par av variabler, identifiser en mulig konfunderende variabel:
Solkremsalg og hudkreft (positiv korrelasjon).
Antall sykehus i en by og antall forbrytelser (positiv korrelasjon).
Barns skostørrelse og leseferdighet (positiv korrelasjon).
En avisartikkel skriver: «Studie viser: Barn som spiser frokost får bedre karakterer.» Diskuter om vi kan konkludere med at frokosten forårsaker bedre karakterer.
En studie av 1000 personer finner mellom antall timer trening per uke og selvrapportert livskvalitet. Tolk denne korrelasjonen og diskuter begrensninger.
Løs oppgavene:
Forklar forskjellen mellom en observasjonsstudie og et eksperiment.
Hvorfor er randomisering viktig i eksperimenter?
Variabler og har verdiene:
| 0 | 1 | 2 | 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 9 | 4 | 1 | 0 | 1 | 4 | 9 |
Beregn . Er det en sterk sammenheng mellom og ? Forklar.
En avis rapporterer: «Kommuner med flere vinmonopol har lavere kriminalitet.» Gi minst tre alternative forklaringer på denne korrelasjonen.
Forklar hva som menes med «omvendt kausalitet» og gi to eksempler fra virkeligheten.
En studie finner mellom antall timer brukt på sosiale medier og søvnkvalitet. Drøft resultatet grundig: tolkning, mulige forklaringer, og hva som trengs for å konkludere med kausalitet.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Korrelasjonskoeffisienten måler styrken og retningen på en lineær sammenheng: .
- Tolkning: nær 1 er sterk sammenheng, nær 0 svak. Fortegnet gir retningen.
- Korrelasjon er ikke kausalitet: En samvariasjon kan skyldes en konfunderende variabel eller ren tilfeldighet (spuriøs korrelasjon).
- Kausalitet krever mer: kontrollerte eksperimenter eller solid faglig begrunnelse med kontroll for andre variabler.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Korrelasjonskoeffisient | — lineær samvariasjon |
| Kausalitet | Årsakssammenheng |
| Konfunderende variabel | Skjult variabel som påvirker begge |
| Spuriøs korrelasjon | Tilfeldig/villedende samvariasjon |
Viktige formler
-
- : positiv samvariasjon, : negativ
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
