5.1
Kombinatorikk

5.1 Kombinatorikk

Systematisk telling med permutasjonar og kombinasjonar.

55 min
17 oppgaver
MultiplikasjonsprinsippetPermutasjonKombinasjonFakultet
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 17 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Kva er kombinatorikk?

Kombinatorikk handlar om systematisk teljing. Vi skal lære metodar for å telje talet på moglege utfall utan å liste opp alle saman.

Eksempel: Kor mange forskjellige PIN-kodar med 4 siffer finst det? Å liste opp alle er upraktisk, men med kombinatorikk kan vi rekne ut dette raskt.

I dette kapittelet skal vi sjå på:
- Multiplikasjonsprinsippet
- Permutasjonar (ordna utval)
- Kombinasjonar (uordna utval)

Multiplikasjonsprinsippet

Multiplikasjonsprinsippet er grunnlaget for all kombinatorikk:

Dersom ein prosess kan gjennomførast i kk trinn, der trinn 1 kan gjerast på n1n_1 måtar, trinn 2 kan gjerast på n2n_2 måtar (uavhengig av trinn 1), osv., så er det totale talet på måtar å gjennomføre heile prosessen:
n1⋅n2⋅n3⋅…⋅nkn_1 \cdot n_2 \cdot n_3 \cdot \ldots \cdot n_k

Multiplikasjonsprinsippet
Dersom vi skal gjere kk uavhengige val, og det første valet kan gjerast på n1n_1 måtar, det andre på n2n_2 måtar, osv., er det totale talet på moglegheiter:

n1⋅n2⋅n3⋅…⋅nkn_1 \cdot n_2 \cdot n_3 \cdot \ldots \cdot n_k

✏️Eksempel 1: Antrekk

Ein person har 4 forskjellige skjorter og 3 forskjellige bukser. Kor mange forskjellige antrekk kan personen velje?

Løysing:

Vi bruker multiplikasjonsprinsippet:

- Val av skjorte: 4 moglegheiter
- Val av bukse: 3 moglegheiter

Totalt tal på antrekk = 4⋅3=124 \cdot 3 = 12

Trediagram:

Skjorte 1 ─┬─ Bukse 1 → Antrekk 1
           ├─ Bukse 2 → Antrekk 2
           └─ Bukse 3 → Antrekk 3

Skjorte 2 ─┬─ Bukse 1 → Antrekk 4
           ├─ Bukse 2 → Antrekk 5
           └─ Bukse 3 → Antrekk 6

Skjorte 3 ─┬─ Bukse 1 → Antrekk 7
           ├─ Bukse 2 → Antrekk 8
           └─ Bukse 3 → Antrekk 9

Skjorte 4 ─┬─ Bukse 1 → Antrekk 10
           ├─ Bukse 2 → Antrekk 11
           └─ Bukse 3 → Antrekk 12

Svar: 12 antrekk.

✏️Eksempel 2: PIN-kodar

Kor mange forskjellige 4-sifra PIN-kodar finst det?

Løysing:

Ein PIN-kode består av 4 siffer, der kvart siffer kan vere frå 0 til 9.

For kvart siffer har vi 10 moglegheiter (0, 1, 2, ..., 9).

Multiplikasjonsprinsippet gjev:

10⋅10⋅10⋅10=104=10 00010 \cdot 10 \cdot 10 \cdot 10 = 10^4 = 10\,000

Svar: Det finst 10 000 forskjellige PIN-kodar.

📝Oppgave 5.1.1

Ein matstad tilbyr 3 forrettar, 5 hovudrettar og 4 dessertar. Kor mange forskjellige treretters menyar kan ein setje saman?

📝Oppgave 5.1.2

Eit passord skal bestå av 3 bokstavar (frå A til Z) etterfølgt av 2 siffer (frå 0 til 9). Kor mange forskjellige passord kan lagast?

Fakultet

Når vi skal ordne nn objekt i rekkjefølgje, bruker vi fakultet.

Fakultet
For eit positivt heiltal nn er nn fakultet definert som:

n!=n⋅(n−1)⋅(n−2)⋅…⋅2⋅1n! = n \cdot (n-1) \cdot (n-2) \cdot \ldots \cdot 2 \cdot 1

Spesielt er 0!=10! = 1 (per definisjon).

Eksempel:
- 5!=5⋅4⋅3⋅2⋅1=1205! = 5 \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 120
- 4!=4⋅3⋅2⋅1=244! = 4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 24
- 3!=3⋅2⋅1=63! = 3 \cdot 2 \cdot 1 = 6

✏️Eksempel 3: Rekkjefølgje av personar

På kor mange måtar kan 5 personar stille seg i kø?

Løysing:

Vi skal ordne 5 personar i rekkjefølgje.

- Første plass: 5 moglegheiter
- Andre plass: 4 moglegheiter (ein person er brukt)
- Tredje plass: 3 moglegheiter
- Fjerde plass: 2 moglegheiter
- Femte plass: 1 moglegheit

Totalt: 5!=5⋅4⋅3⋅2⋅1=1205! = 5 \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 120

Svar: Det er 120 måtar å stille 5 personar i kø.

📝Oppgave 5.1.3

Rekn ut følgjande:

a
6!6!
b
8!6!\displaystyle \frac{8!}{6!}
c
10!8!⋅2!\displaystyle \frac{10!}{8! \cdot 2!}
Løs oppgaven

Permutasjonar

Ein permutasjon er eit ordna utval der rekkjefølgja har noko å seie.

Permutasjonar
Talet på måtar å velje rr objekt frå nn forskjellige objekt når rekkjefølgja har noko å seie (ordna utval):

P(n,r)=n!(n−r)!=n⋅(n−1)⋅(n−2)⋅…⋅(n−r+1)P(n,r) = \frac{n!}{(n-r)!} = n \cdot (n-1) \cdot (n-2) \cdot \ldots \cdot (n-r+1)

Spesialtilfelle: Når vi ordnar alle nn objekta, får vi P(n,n)=n!P(n,n) = n!

✏️Eksempel 4: Pallplassar

I eit lokalt løp deltek 8 personar. På kor mange måtar kan gull, sølv og bronse fordelast?

Løysing:

Vi skal velje 3 personar frå 8, der rekkjefølgja har noko å seie (gull ≠ sølv ≠ bronse).

P(8,3)=8!(8−3)!=8!5!=8⋅7⋅6=336P(8,3) = \frac{8!}{(8-3)!} = \frac{8!}{5!} = 8 \cdot 7 \cdot 6 = 336

Alternativt:
- Gull: 8 moglegheiter
- Sølv: 7 moglegheiter
- Bronse: 6 moglegheiter

Totalt: 8⋅7⋅6=3368 \cdot 7 \cdot 6 = 336

Svar: Det er 336 måtar å fordele pallplassane.

📝Oppgave 5.1.4

Ein klubb med 12 medlemmer skal velje president, visepresident og sekretær. På kor mange måtar kan dette gjerast?

📝Oppgave 5.1.5

Eit bibliotek har 7 forskjellige bøker som skal plasserast på ei hylle. På kor mange måtar kan bøkene ordnast?

Kombinasjonar

Ein kombinasjon er eit uordna utval der rekkjefølgja ikkje har noko å seie.

Kombinasjonar
Talet på måtar å velje rr objekt frå nn forskjellige objekt når rekkjefølgja ikkje har noko å seie (uordna utval):

C(n,r)=(nr)=n!r!(n−r)!C(n,r) = \binom{n}{r} = \frac{n!}{r!(n-r)!}

Dette blir òg kalla "n over r" eller binomialkoeffisienten.

Samanheng med permutasjonar:
C(n,r)=P(n,r)r!C(n,r) = \frac{P(n,r)}{r!}

Vi deler på r!r! fordi vi ikkje bryr oss om rekkjefølgja innan utvalet.

✏️Eksempel 5: Lottotrekning

I ei forenkla lottotrekning skal 6 tal trekkjast frå tala 1 til 34. Kor mange forskjellige kombinasjonar finst?

Løysing:

Her er rekkjefølgja uviktig - det spelar inga rolle om 7 blir trekt før eller etter 23.

C(34,6)=(346)=34!6!(34−6)!=34!6!⋅28!C(34,6) = \binom{34}{6} = \frac{34!}{6!(34-6)!} = \frac{34!}{6! \cdot 28!}

Vi reknar:
=34⋅33⋅32⋅31⋅30⋅296⋅5⋅4⋅3⋅2⋅1= \frac{34 \cdot 33 \cdot 32 \cdot 31 \cdot 30 \cdot 29}{6 \cdot 5 \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1}

=34⋅33⋅32⋅31⋅30⋅29720= \frac{34 \cdot 33 \cdot 32 \cdot 31 \cdot 30 \cdot 29}{720}

=968 330 880720=1 344 904= \frac{968\,330\,880}{720} = 1\,344\,904

Svar: Det finst 1 344 904 forskjellige kombinasjonar.

✏️Eksempel 6: Komiteval

Frå ei gruppe på 10 elevar skal det veljast ein komité på 4 personar. På kor mange måtar kan komiteen veljast?

Løysing:

Her har rekkjefølgja inga betydning - alle komitémedlemer er likeverdige.

C(10,4)=(104)=10!4!⋅6!=10⋅9⋅8⋅74⋅3⋅2⋅1=504024=210\begin{aligned} C(10,4) &= \binom{10}{4} \\ &= \frac{10!}{4! \cdot 6!} \\ &= \frac{10 \cdot 9 \cdot 8 \cdot 7}{4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1} \\ &= \frac{5040}{24} = 210 \end{aligned}

Svar: Det er 210 måtar å velje komiteen.

📝Oppgave 5.1.6

Rekn ut følgjande:

a
(73)\binom{7}{3}
b
(82)\binom{8}{2}
c
(66)\binom{6}{6}
d
(50)\binom{5}{0}
Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.7

Ein handballklubb har 15 spelarar. Trenaren skal velje ut 7 spelarar til ein kamp. På kor mange måtar kan laget veljast?

Når bruker vi kva?

SituasjonFormelEksempel
Rekkjefølgja telP(n,r)=n!(n−r)!\displaystyle P(n,r) = \frac{n!}{(n-r)!}Pallplassar, leiar og nestleiar
Rekkjefølgja tel ikkjeC(n,r)=n!r!(n−r)!\displaystyle C(n,r) = \frac{n!}{r!(n-r)!}Lotteri, velje lag

Hugseregel:
- Permutasjon: plassen tel (pallplassar, verv som leiar og nestleiar)
- Kombinasjon: berre kven som er med, tel (lottorekkjer, komitear)

Ordna utval med tilbakelegging, som PIN-kodar der same siffer kan brukast fleire gonger, blir talt med multiplikasjonsprinsippet: nrn^r.

📝Oppgave 5.1.8

Avgjer om det er permutasjon eller kombinasjon, og rekn ut talet:

a

Velje 3 representantar frå ei gruppe på 10 personar

b

Dele ut første-, andre- og tredjepremie til 3 av 10 deltakarar

c

Velje 2 kort frå ein kortstokk med 52 kort

Løs oppgaven

Kombinatorikk og sannsyn

Kombinatorikk er grunnlaget for å rekne ut sannsyn i situasjonar med like sannsynlege utfall:

P(A)=Tal pa˚ gunstige utfallTal pa˚ moglege utfallP(A) = \frac{\text{Tal på gunstige utfall}}{\text{Tal på moglege utfall}}

Ved å bruke kombinatorikk kan vi telje både teljar og nemnar systematisk.

✏️Eksempel 7: Pokerhender

Frå ein kortstokk med 52 kort blir det trekt 5 kort tilfeldig. Kva er sannsynet for å få nøyaktig 3 ess?

Løysing:

Tal på moglege utfall:
Vi vel 5 kort frå 52:
(525)=52!5!⋅47!=2 598 960\binom{52}{5} = \frac{52!}{5! \cdot 47!} = 2\,598\,960

Tal på gunstige utfall:
- Velje 3 ess frå 4: (43)=4\binom{4}{3} = 4
- Velje 2 andre kort frå dei 48 gjenverande: (482)=48⋅472=1 128\displaystyle \binom{48}{2} = \frac{48 \cdot 47}{2} = 1\,128

Tal på gunstige = 4⋅1 128=4 5124 \cdot 1\,128 = 4\,512

Sannsyn:
P(3 ess)=4 5122 598 960≈0,00174≈0,17%P(3 \text{ ess}) = \frac{4\,512}{2\,598\,960} \approx 0{,}00174 \approx 0{,}17\%

Svar: Sannsynet for nøyaktig 3 ess er ca. 0,17%.

📝Oppgave 5.1.9

Ein klasse har 12 jenter og 8 gutar. Det skal trekkjast ei gruppe på 5 elevar tilfeldig. Kva er sannsynet for at gruppa består av nøyaktig 3 jenter og 2 gutar?

📝Oppgave 5.1.10

Ei veske inneheld 6 raude og 4 blå kuler. Det blir trekt 3 kuler tilfeldig utan tilbakelegging. Finn sannsynet for at:

a

Alle tre kulene er raude

b

Nøyaktig 2 kuler er raude

c

Minst 1 kule er blå

Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.11

Eit sjukehus har 5 legar og 8 sjukepleiarar. Det skal dannast eit team på 4 personar som må innehalde minst 1 lege. På kor mange måtar kan teamet setjast saman?

📝Oppgave 5.1.12

I ein lottovariant blir 7 tal valde frå tala 1–34. Det blir òg trekt 3 tilleggstal. Kva er sannsynet for å få 4 rette pluss 1 tilleggstal?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Multiplikasjonsprinsippet: Talet på kombinasjonar av uavhengige val er n1⋅n2⋅…⋅nkn_1 \cdot n_2 \cdot \ldots \cdot n_k.
- Fakultet: n!=n(n−1)⋯2⋅1n! = n(n-1)\cdots 2 \cdot 1 — talet på måtar å ordne nn objekt i rekkjefølgje.
- Permutasjonar (ordna utval): P(n,r)=n!(n−r)!P(n,r) = \dfrac{n!}{(n-r)!}.
- Kombinasjonar (uordna utval): (nr)=n!r!(n−r)!\binom{n}{r} = \dfrac{n!}{r!(n-r)!}.
- Kombinatorikk i sannsyn: P=tal pa˚ gunstigetal pa˚ moglegeP = \dfrac{\text{tal på gunstige}}{\text{tal på moglege}} når utfalla er like sannsynlege.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
MultiplikasjonsprinsippetGang talet på moglegheiter i kvart val
Fakultetn!n! — talet på ordningar av nn objekt
PermutasjonOrdna utval utan tilbakelegging
KombinasjonUordna utval utan tilbakelegging

Viktige formlar


- P(n,r)=n!(n−r)!P(n,r) = \dfrac{n!}{(n-r)!}
- (nr)=n!r!(n−r)!\binom{n}{r} = \dfrac{n!}{r!(n-r)!}
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.