Derivere sin, cos og tan, og bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner.
Innleiing
Trigonometriske funksjonar som , og er sentrale i mange bruksområde - frå bølgjerørsler og svingingar til rotasjon og periodiske fenomen. For å kunne analysere slike funksjonar treng vi å vite korleis vi deriverer dei.
I dette kapitlet skal vi:
- Utleie derivasjonsreglane for , og
- Bruke kjerneregelen på samansette trigonometriske funksjonar
- Drøfte trigonometriske funksjonar og finne ekstremalpunkt og vendepunkt
Viktig: I dette kapitlet bruker vi alltid radianar for vinklar. Derivasjonsreglane gjeld berre når argumentet er i radianar.
Viktige grenseverdiar
For å bevise derivasjonsreglane treng vi to fundamentale grenseverdiar:
Desse grenseverdiane kan visast geometrisk ved å studere einingssirkelen. Den første seier at når er liten (i radianar), så er .
Grenseverdien er grunnen til at vi må bruke radianar. I gradar ville vi fått eit anna resultat, og derivasjonsreglane ville blitt meir kompliserte.
Derivasjon av
Vi startar med å utleie den deriverte av frå definisjonen av den deriverte.
Bruker addisjonsformelen :
Sidan og :
Altså er .
Den deriverte av sinus er cosinus.
(blå) og (raud) — som er nøyaktig . Sjå at er null der sinuskurva har topp- og botnpunkt, og størst der sinuskurva stig brattast.
Derivasjon av
Vi kan utleie den deriverte av på tilsvarande måte, eller bruke at .
Bruker addisjonsformelen :
Metode 2: Bruke samanhengen med sinus
Vi veit at .
Med kjerneregelen og :
Altså er .
Den deriverte av cosinus er minus sinus. Legg merke til minusteiknet!
Ein vanleg feil er å gløyme minusteiknet når ein deriverer :
(med minus!)
Hugs: Sinus gir pluss cosinus, cosinus gir minus sinus.
Derivasjon av
For å derivere bruker vi brøkregelen for derivasjon.
Bruker brøkregelen :
Sidan :
Dette kan òg skrivast som eller .
Den deriverte av tangens er 1 over cosinus i andre.
Merk at desse reglane berre gjeld når er i radianar.
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
a)
Konstanten 3 blir behalden:
b)
c)
Deriver funksjonane:
a)
b)
a)
Vi bruker produktregelen :
b)
Vi bruker brøkregelen :
Kjerneregelen med trigonometriske funksjonar
Når vi har samansette funksjonar som , eller , må vi bruke kjerneregelen (chain rule).
Hugs kjerneregelen: Viss og , så er
Med andre ord: Deriver den ytre funksjonen og multipliser med den deriverte av den indre funksjonen.
1. Identifiser den indre funksjonen
2. Deriver den ytre funksjonen (behald som han er)
3. Multipliser med (den deriverte av den indre funksjonen)
Deriver funksjonane:
a)
b)
c)
a)
Her er , så .
b)
Her er , så .
c)
Her er , så .
Deriver funksjonane:
a)
b)
c) (det vil seie )
a)
Her er , så .
b)
Her er , så .
c)
Her har vi to lag: Den ytre funksjonen er og den indre er .
Dette kan òg skrivast som ved hjelp av dobbeltvinkelformelen.
Deriver funksjonen .
Vi bruker produktregelen :
Lat og .
Då er og .
Deriver funksjonen .
Her har vi ein samansett funksjon der den ytre funksjonen er sinus og den indre er .
Lat , så .
Deriver funksjonen .
Den ytre funksjonen er eksponentialfunksjonen og den indre er .
Vi veit at .
Deriver funksjonen for .
Den ytre funksjonen er og den indre er .
Vi veit at .
Vi krev for at , slik at logaritmen er definert.
Funksjonsdrøfting med trigonometriske funksjonar
Når vi skal drøfte trigonometriske funksjonar, følgjer vi same framgangsmåte som for andre funksjonar:
1. Finn definisjonsmengda
2. Finn og løys for å finne stasjonære punkt
3. Avgjer om dei stasjonære punkta er maksimums- eller minimumspunkt
4. Finn og løys for å finne moglege vendepunkt
5. Undersøk åtferda til funksjonen (periodisitet, asymptotisk åtferd)
For trigonometriske funksjonar er det ofte nyttig å avgrense seg til éin periode først.
Lat .
a) Finn .
b) Finn dei stasjonære punkta i intervallet .
c) Klassifiser dei stasjonære punkta (maks/min).
a)
b) Vi løyser :
I intervallet :
-
-
c) Vi finn :
For :
Sidan , har vi eit maksimumspunkt i .
For :
Sidan , har vi eit minimumspunkt i .
Funksjonsverdiar:
- (maks)
- (min)
Lat for .
a) Finn .
b) Finn vendepunkta.
a) Vi startar med .
b) Vi løyser :
I intervallet får vi , og .
Vi sjekkar forteiknsskifte i :
- For litt mindre enn :
- For litt større enn :
Det er forteiknsskifte i , så dette er eit vendepunkt.
Vendepunktet er .
Punkta og er randpunkt og blir vanlegvis ikkje rekna som vendepunkt.
Drøft funksjonen for .
Finn nullpunkt, stasjonære punkt og vendepunkt.
Nullpunkt:
gir .
Bruker :
Anten eller .
(allereie funne)
Nullpunkt:
Den deriverte:
Bruker :
Lat :
når eller .
Stasjonære punkt:
Funksjonsverdiar:
-
- (maks)
- (min)
-
Lat .
a) Finn likninga for tangenten til grafen i punktet der .
a) Vi treng eit punkt og eit stigingstal.
Punktet:
Punktet er .
Stigingstalet:
Tangentlikninga:
Lat for .
a) Finn .
b) Bestem kvar grafen er konkav/konveks.
a)
b) Grafen er konveks der og konkav der .
når , altså for .
når , altså for .
Konklusjon:
- Grafen er konkav for
- Grafen er konveks for
- Vendepunkt i :
Posisjonen til ein pendel er gitt ved cm, der er tid i sekund.
a) Finn farten .
b) Finn akselerasjonen .
c) Når er pendelen i ro? (Farten er null)
a) Farten er den deriverte av posisjonen:
b) Akselerasjonen er den deriverte av farten:
Merk: Vi kan òg skrive , noko som er typisk for harmonisk rørsle.
c) Pendelen er i ro når :
Pendelen er i ro ved sekund.
Dette skjer når pendelen er i ytterstillingane ( cm).
Deriver funksjonen .
Vi har tre lag her:
- Ytst:
- I midten:
- Inst:
Vi bruker kjerneregelen i fleire steg:
Lat , så .
No treng vi .
Finn når .
(Dette er ei implisitt definert kurve der avheng av .)
Vi deriverer begge sider med omsyn på :
For bruker vi produktregelen:
Set inn:
Løyser for :
Oppgåver
Lat .
a) Finn , , og .
b) Kva blir ?
Finn likninga for tangenten til grafen til i punktet der .
Lat for .
a) Finn .
b) Finn dei stasjonære punkta.
c) Klassifiser dei stasjonære punkta.
Finn vendepunkta til for .
a) Finn farten .
b) Finn akselerasjonen .
c) Når er partikkelen i ro i intervallet ?
d) Kva er maksimal fart?
Ein funksjon er gitt ved der , og er konstantar.
a) Finn .
b) Vis at oppfyller .
Eit rektangel er innskrive i ein halvsirkel med radius . Halvsirkelen er gitt ved for .
a) Vis at arealet av rektangelet kan skrivast som der er vinkelen frå -aksen til hjørnet på sirkelen.
b) Finn den verdien av som gir maksimalt areal.
c) Kva er det maksimale arealet?
Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at .
Hint: Du kan bruke at og .
Deriver funksjonen .
Hint:
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Grunnderiverte: , , .
- Kjerneregelen: og for ein kjerne .
- Kombinasjon med andre reglar: Produkt-, kvotient- og kjerneregelen blir brukte saman med dei trigonometriske deriverte.
- Funksjonsdrøfting: Nullpunkt til gir ekstremalpunkt, og avgjer krumming og vendepunkt — òg for trigonometriske funksjonar.
- Tangentar: Tangentlikninga gjeld som før.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Kjerneregel |
Viktige formlar
- ,
- (tangent)
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
