Tilbake
4.9
Derivasjon av trigonometriske funksjoner

4.9 Derivasjon av trigonometriske funksjoner

Derivere sin, cos og tan, og bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner.

55 min
23 oppgaver
Derivasjonsin'xcos'xtan'xKjerneregel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 23 oppgaver

Innleiing

Trigonometriske funksjonar som sinx\sin x, cosx\cos x og tanx\tan x er sentrale i mange bruksområde - frå bølgjerørsler og svingingar til rotasjon og periodiske fenomen. For å kunne analysere slike funksjonar treng vi å vite korleis vi deriverer dei.

I dette kapitlet skal vi:
- Utleie derivasjonsreglane for sinx\sin x, cosx\cos x og tanx\tan x
- Bruke kjerneregelen på samansette trigonometriske funksjonar
- Drøfte trigonometriske funksjonar og finne ekstremalpunkt og vendepunkt

Viktig: I dette kapitlet bruker vi alltid radianar for vinklar. Derivasjonsreglane gjeld berre når argumentet er i radianar.

Viktige grenseverdiar

For å bevise derivasjonsreglane treng vi to fundamentale grenseverdiar:

limx0sinxx=1\lim_{x \to 0} \frac{\sin x}{x} = 1

limx01cosxx=0\lim_{x \to 0} \frac{1 - \cos x}{x} = 0

Desse grenseverdiane kan visast geometrisk ved å studere einingssirkelen. Den første seier at når xx er liten (i radianar), så er sinxx\sin x \approx x.

Derivasjon av sinx\sin x

Vi startar med å utleie den deriverte av f(x)=sinxf(x) = \sin x frå definisjonen av den deriverte.

Bevis: Den deriverte av sin x
Vi bruker definisjonen av den deriverte:

f(x)=limh0f(x+h)f(x)h=limh0sin(x+h)sinxhf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \lim_{h \to 0} \frac{\sin(x+h) - \sin x}{h}

Bruker addisjonsformelen sin(x+h)=sinxcosh+cosxsinh\sin(x+h) = \sin x \cos h + \cos x \sin h:

=limh0sinxcosh+cosxsinhsinxh= \lim_{h \to 0} \frac{\sin x \cos h + \cos x \sin h - \sin x}{h}

=limh0sinx(cosh1)+cosxsinhh= \lim_{h \to 0} \frac{\sin x (\cos h - 1) + \cos x \sin h}{h}

=limh0(sinxcosh1h+cosxsinhh)= \lim_{h \to 0} \left( \sin x \cdot \frac{\cos h - 1}{h} + \cos x \cdot \frac{\sin h}{h} \right)

=sinxlimh0cosh1h+cosxlimh0sinhh= \sin x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} + \cos x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h}

Sidan limh0cosh1h=0\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} = 0 og limh0sinhh=1\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h} = 1:

=sinx0+cosx1=cosx= \sin x \cdot 0 + \cos x \cdot 1 = \cos x

Altså er (sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x. \square

Den deriverte av sinus
(sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x

Den deriverte av sinus er cosinus.

📊Utforsk: Den deriverte av sinus er cosinus

f(x)=sinxf(x) = \sin x (blå) og f(x)f'(x) (raud) — som er nøyaktig cosx\cos x. Sjå at ff' er null der sinuskurva har topp- og botnpunkt, og størst der sinuskurva stig brattast.

Derivasjon av cosx\cos x

Vi kan utleie den deriverte av cosx\cos x på tilsvarande måte, eller bruke at cosx=sin(π2x)\displaystyle \cos x = \sin\left(\frac{\pi}{2} - x\right).

Bevis: Den deriverte av cos x
Metode 1: Frå definisjonen

f(x)=limh0cos(x+h)cosxhf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{\cos(x+h) - \cos x}{h}

Bruker addisjonsformelen cos(x+h)=cosxcoshsinxsinh\cos(x+h) = \cos x \cos h - \sin x \sin h:

=limh0cosxcoshsinxsinhcosxh= \lim_{h \to 0} \frac{\cos x \cos h - \sin x \sin h - \cos x}{h}

=limh0cosx(cosh1)sinxsinhh= \lim_{h \to 0} \frac{\cos x (\cos h - 1) - \sin x \sin h}{h}

=cosxlimh0cosh1hsinxlimh0sinhh= \cos x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} - \sin x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h}

=cosx0sinx1=sinx= \cos x \cdot 0 - \sin x \cdot 1 = -\sin x

Metode 2: Bruke samanhengen med sinus

Vi veit at cosx=sin(π2x)\displaystyle \cos x = \sin\left(\frac{\pi}{2} - x\right).

Med kjerneregelen og (sinu)=cosu(\sin u)' = \cos u:

(cosx)=cos(π2x)(1)=cos(π2x)=sinx(\cos x)' = \cos\left(\frac{\pi}{2} - x\right) \cdot (-1) = -\cos\left(\frac{\pi}{2} - x\right) = -\sin x

Altså er (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x. \square

Den deriverte av cosinus
(cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x

Den deriverte av cosinus er minus sinus. Legg merke til minusteiknet!

Derivasjon av tanx\tan x

For å derivere tanx=sinxcosx\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x} bruker vi brøkregelen for derivasjon.

Bevis: Den deriverte av tan x
Vi har tanx=sinxcosx\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x}.

Bruker brøkregelen (uv)=uvuvv2\displaystyle \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}:

(tanx)=(sinx)cosxsinx(cosx)(cosx)2(\tan x)' = \frac{(\sin x)' \cdot \cos x - \sin x \cdot (\cos x)'}{(\cos x)^2}

=cosxcosxsinx(sinx)cos2x= \frac{\cos x \cdot \cos x - \sin x \cdot (-\sin x)}{\cos^2 x}

=cos2x+sin2xcos2x= \frac{\cos^2 x + \sin^2 x}{\cos^2 x}

Sidan cos2x+sin2x=1\cos^2 x + \sin^2 x = 1:

=1cos2x= \frac{1}{\cos^2 x}

Dette kan òg skrivast som sec2x\sec^2 x eller 1+tan2x1 + \tan^2 x. \square

Den deriverte av tangens
(tanx)=1cos2x=1+tan2x(\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x

Den deriverte av tangens er 1 over cosinus i andre.

📜Derivasjonsreglar for trigonometriske funksjonar
Dei grunnleggjande derivasjonsreglane for trigonometriske funksjonar er:

(sinx)=cosx(cosx)=sinx(tanx)=1cos2x\begin{aligned} (\sin x)' &= \cos x \\[6pt] (\cos x)' &= -\sin x \\[6pt] (\tan x)' &= \frac{1}{\cos^2 x} \end{aligned}

Merk at desse reglane berre gjeld når xx er i radianar.

✏️Eksempel 1: Grunnleggjande derivasjon

Deriver funksjonane:

a) f(x)=3sinxf(x) = 3\sin x

b) g(x)=2cosx+5g(x) = -2\cos x + 5

c) h(x)=sinx+cosxh(x) = \sin x + \cos x

Løysing:

a) f(x)=3sinxf(x) = 3\sin x

Konstanten 3 blir behalden:
f(x)=3(sinx)=3cosxf'(x) = 3 \cdot (\sin x)' = 3\cos x

b) g(x)=2cosx+5g(x) = -2\cos x + 5

g(x)=2(cosx)+0=2(sinx)=2sinxg'(x) = -2 \cdot (\cos x)' + 0 = -2 \cdot (-\sin x) = 2\sin x

c) h(x)=sinx+cosxh(x) = \sin x + \cos x

h(x)=(sinx)+(cosx)=cosx+(sinx)=cosxsinxh'(x) = (\sin x)' + (\cos x)' = \cos x + (-\sin x) = \cos x - \sin x

✏️Eksempel 2: Produkt og brøkar

Deriver funksjonane:

a) f(x)=xsinxf(x) = x \sin x

b) g(x)=sinxx\displaystyle g(x) = \frac{\sin x}{x}

Løysing:

a) f(x)=xsinxf(x) = x \sin x

Vi bruker produktregelen (uv)=uv+uv(uv)' = u'v + uv':

f(x)=1sinx+xcosx=sinx+xcosxf'(x) = 1 \cdot \sin x + x \cdot \cos x = \sin x + x\cos x

b) g(x)=sinxx\displaystyle g(x) = \frac{\sin x}{x}

Vi bruker brøkregelen (uv)=uvuvv2\displaystyle \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}:

g(x)=cosxxsinx1x2=xcosxsinxx2g'(x) = \frac{\cos x \cdot x - \sin x \cdot 1}{x^2} = \frac{x\cos x - \sin x}{x^2}

Kjerneregelen med trigonometriske funksjonar

Når vi har samansette funksjonar som sin(2x)\sin(2x), cos(x2)\cos(x^2) eller tan(3x+1)\tan(3x+1), må vi bruke kjerneregelen (chain rule).

Hugs kjerneregelen: Viss y=f(u)y = f(u) og u=g(x)u = g(x), så er

dydx=dydududx=f(u)g(x)\frac{dy}{dx} = \frac{dy}{du} \cdot \frac{du}{dx} = f'(u) \cdot g'(x)

📜Kjerneregelen for trigonometriske funksjonar
Lat u=u(x)u = u(x) vere ein deriverbar funksjon av xx. Då har vi:

(sinu)=cosuu(cosu)=sinuu(tanu)=1cos2uu\begin{aligned} (\sin u)' &= \cos u \cdot u' \\[6pt] (\cos u)' &= -\sin u \cdot u' \\[6pt] (\tan u)' &= \frac{1}{\cos^2 u} \cdot u' \end{aligned}

Med andre ord: Deriver den ytre funksjonen og multipliser med den deriverte av den indre funksjonen.

✏️Eksempel 3: Kjerneregelen - enkle tilfelle

Deriver funksjonane:

a) f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x)

b) g(x)=cos(3x)g(x) = \cos(3x)

c) h(x)=tan(5x)h(x) = \tan(5x)

Løysing:

a) f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x)

Her er u=2xu = 2x, så u=2u' = 2.

f(x)=cos(2x)2=2cos(2x)f'(x) = \cos(2x) \cdot 2 = 2\cos(2x)

b) g(x)=cos(3x)g(x) = \cos(3x)

Her er u=3xu = 3x, så u=3u' = 3.

g(x)=sin(3x)3=3sin(3x)g'(x) = -\sin(3x) \cdot 3 = -3\sin(3x)

c) h(x)=tan(5x)h(x) = \tan(5x)

Her er u=5xu = 5x, så u=5u' = 5.

h(x)=1cos2(5x)5=5cos2(5x)h'(x) = \frac{1}{\cos^2(5x)} \cdot 5 = \frac{5}{\cos^2(5x)}

✏️Eksempel 4: Kjerneregelen - meir komplekse indre funksjonar

Deriver funksjonane:

a) f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)

b) g(x)=cos(2x+3)g(x) = \cos(2x + 3)

c) h(x)=sin2xh(x) = \sin^2 x (det vil seie (sinx)2(\sin x)^2)

Løysing:

a) f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)

Her er u=x2u = x^2, så u=2xu' = 2x.

f(x)=cos(x2)2x=2xcos(x2)f'(x) = \cos(x^2) \cdot 2x = 2x\cos(x^2)

b) g(x)=cos(2x+3)g(x) = \cos(2x + 3)

Her er u=2x+3u = 2x + 3, så u=2u' = 2.

g(x)=sin(2x+3)2=2sin(2x+3)g'(x) = -\sin(2x + 3) \cdot 2 = -2\sin(2x + 3)

c) h(x)=sin2x=(sinx)2h(x) = \sin^2 x = (\sin x)^2

Her har vi to lag: Den ytre funksjonen er u2u^2 og den indre er u=sinxu = \sin x.

h(x)=2(sinx)(sinx)=2sinxcosxh'(x) = 2(\sin x) \cdot (\sin x)' = 2\sin x \cdot \cos x

Dette kan òg skrivast som sin(2x)\sin(2x) ved hjelp av dobbeltvinkelformelen.

✏️Eksempel 5: Kombinasjon av reglar

Deriver funksjonen f(x)=exsinxf(x) = e^x \sin x.

Løysing:

Vi bruker produktregelen (uv)=uv+uv(uv)' = u'v + uv':

Lat u=exu = e^x og v=sinxv = \sin x.

Då er u=exu' = e^x og v=cosxv' = \cos x.

f(x)=exsinx+excosx=ex(sinx+cosx)f'(x) = e^x \cdot \sin x + e^x \cdot \cos x = e^x(\sin x + \cos x)

✏️Eksempel 6: Dobbel bruk av kjerneregelen

Deriver funksjonen f(x)=sin(cosx)f(x) = \sin(\cos x).

Løysing:

Her har vi ein samansett funksjon der den ytre funksjonen er sinus og den indre er cosx\cos x.

Lat u=cosxu = \cos x, så u=sinxu' = -\sin x.

f(x)=cos(cosx)(sinx)=sinxcos(cosx)f'(x) = \cos(\cos x) \cdot (-\sin x) = -\sin x \cdot \cos(\cos x)

✏️Eksempel 7: Trigonometrisk funksjon i eksponenten

Deriver funksjonen f(x)=esinxf(x) = e^{\sin x}.

Løysing:

Den ytre funksjonen er eksponentialfunksjonen eue^u og den indre er u=sinxu = \sin x.

Vi veit at (eu)=euu(e^u)' = e^u \cdot u'.

f(x)=esinx(sinx)=esinxcosx=cosxesinxf'(x) = e^{\sin x} \cdot (\sin x)' = e^{\sin x} \cdot \cos x = \cos x \cdot e^{\sin x}

✏️Eksempel 8: Naturleg logaritme av trigonometrisk funksjon

Deriver funksjonen f(x)=ln(sinx)f(x) = \ln(\sin x) for x(0,π)x \in (0, \pi).

Løysing:

Den ytre funksjonen er lnu\ln u og den indre er u=sinxu = \sin x.

Vi veit at (lnu)=1uu\displaystyle (\ln u)' = \frac{1}{u} \cdot u'.

f(x)=1sinx(sinx)=1sinxcosx=cosxsinx=cotxf'(x) = \frac{1}{\sin x} \cdot (\sin x)' = \frac{1}{\sin x} \cdot \cos x = \frac{\cos x}{\sin x} = \cot x

Vi krev x(0,π)x \in (0, \pi) for at sinx>0\sin x > 0, slik at logaritmen er definert.

Funksjonsdrøfting med trigonometriske funksjonar

Når vi skal drøfte trigonometriske funksjonar, følgjer vi same framgangsmåte som for andre funksjonar:

1. Finn definisjonsmengda
2. Finn f(x)f'(x) og løys f(x)=0f'(x) = 0 for å finne stasjonære punkt
3. Avgjer om dei stasjonære punkta er maksimums- eller minimumspunkt
4. Finn f(x)f''(x) og løys f(x)=0f''(x) = 0 for å finne moglege vendepunkt
5. Undersøk åtferda til funksjonen (periodisitet, asymptotisk åtferd)

For trigonometriske funksjonar er det ofte nyttig å avgrense seg til éin periode først.

✏️Eksempel 9: Drøfting av sin x + cos x

Lat f(x)=sinx+cosxf(x) = \sin x + \cos x.

a) Finn f(x)f'(x).

b) Finn dei stasjonære punkta i intervallet [0,2π][0, 2\pi].

c) Klassifiser dei stasjonære punkta (maks/min).

Løysing:

a) f(x)=cosxsinxf'(x) = \cos x - \sin x

b) Vi løyser f(x)=0f'(x) = 0:
cosxsinx=0\cos x - \sin x = 0
cosx=sinx\cos x = \sin x
tanx=1\tan x = 1
x=π4+nπ,nZx = \frac{\pi}{4} + n\pi, \quad n \in \mathbb{Z}

I intervallet [0,2π][0, 2\pi]:
- x1=π4\displaystyle x_1 = \frac{\pi}{4}
- x2=5π4\displaystyle x_2 = \frac{5\pi}{4}

c) Vi finn f(x)f''(x):
f(x)=sinxcosxf''(x) = -\sin x - \cos x

For x1=π4\displaystyle x_1 = \frac{\pi}{4}:
f(π4)=sinπ4cosπ4=2222=2<0f''\left(\frac{\pi}{4}\right) = -\sin\frac{\pi}{4} - \cos\frac{\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2} - \frac{\sqrt{2}}{2} = -\sqrt{2} < 0

Sidan f(x1)<0f''(x_1) < 0, har vi eit maksimumspunkt i x=π4\displaystyle x = \frac{\pi}{4}.

For x2=5π4\displaystyle x_2 = \frac{5\pi}{4}:
f(5π4)=sin5π4cos5π4=22+22=2>0f''\left(\frac{5\pi}{4}\right) = -\sin\frac{5\pi}{4} - \cos\frac{5\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2} = \sqrt{2} > 0

Sidan f(x2)>0f''(x_2) > 0, har vi eit minimumspunkt i x=5π4\displaystyle x = \frac{5\pi}{4}.

Funksjonsverdiar:
- f(π4)=sinπ4+cosπ4=22+22=2\displaystyle f\left(\frac{\pi}{4}\right) = \sin\frac{\pi}{4} + \cos\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2} = \sqrt{2} (maks)
- f(5π4)=sin5π4+cos5π4=2222=2\displaystyle f\left(\frac{5\pi}{4}\right) = \sin\frac{5\pi}{4} + \cos\frac{5\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2} - \frac{\sqrt{2}}{2} = -\sqrt{2} (min)

✏️Eksempel 10: Vendepunkt

Lat f(x)=sinxf(x) = \sin x for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f''(x).

b) Finn vendepunkta.

Løysing:

a) Vi startar med f(x)=sinxf(x) = \sin x.

f(x)=cosxf'(x) = \cos x

f(x)=sinxf''(x) = -\sin x

b) Vi løyser f(x)=0f''(x) = 0:
sinx=0-\sin x = 0
sinx=0\sin x = 0
x=nπ,nZx = n\pi, \quad n \in \mathbb{Z}

I intervallet [0,2π][0, 2\pi] får vi x=0x = 0, x=πx = \pi og x=2πx = 2\pi.

Vi sjekkar forteiknsskifte i f(x)f''(x):
- For xx litt mindre enn π\pi: f(x)=sinx<0f''(x) = -\sin x < 0
- For xx litt større enn π\pi: f(x)=sinx>0f''(x) = -\sin x > 0

Det er forteiknsskifte i x=πx = \pi, så dette er eit vendepunkt.

Vendepunktet er (π,f(π))=(π,0)(\pi, f(\pi)) = (\pi, 0).

Punkta x=0x = 0 og x=2πx = 2\pi er randpunkt og blir vanlegvis ikkje rekna som vendepunkt.

✏️Eksempel 11: Fullstendig funksjonsdrøfting

Drøft funksjonen f(x)=2sinxsin(2x)f(x) = 2\sin x - \sin(2x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

Finn nullpunkt, stasjonære punkt og vendepunkt.

Løysing:

Nullpunkt:
f(x)=0f(x) = 0 gir 2sinxsin(2x)=02\sin x - \sin(2x) = 0.

Bruker sin(2x)=2sinxcosx\sin(2x) = 2\sin x \cos x:
2sinx2sinxcosx=02\sin x - 2\sin x \cos x = 0
2sinx(1cosx)=02\sin x(1 - \cos x) = 0

Anten sinx=0\sin x = 0 eller cosx=1\cos x = 1.

sinx=0x=0,π,2π\sin x = 0 \Rightarrow x = 0, \pi, 2\pi

cosx=1x=0,2π\cos x = 1 \Rightarrow x = 0, 2\pi (allereie funne)

Nullpunkt: x=0,π,2πx = 0, \pi, 2\pi

Den deriverte:
f(x)=2cosx2cos(2x)f'(x) = 2\cos x - 2\cos(2x)

Bruker cos(2x)=2cos2x1\cos(2x) = 2\cos^2 x - 1:
f(x)=2cosx2(2cos2x1)=2cosx4cos2x+2f'(x) = 2\cos x - 2(2\cos^2 x - 1) = 2\cos x - 4\cos^2 x + 2

Lat u=cosxu = \cos x:
f(x)=4u2+2u+2=2(2u2u1)=2(2u+1)(u1)f'(x) = -4u^2 + 2u + 2 = -2(2u^2 - u - 1) = -2(2u + 1)(u - 1)

f(x)=0f'(x) = 0 når cosx=12\displaystyle \cos x = -\frac{1}{2} eller cosx=1\cos x = 1.

cosx=12x=2π3,4π3\displaystyle \cos x = -\frac{1}{2} \Rightarrow x = \frac{2\pi}{3}, \frac{4\pi}{3}

cosx=1x=0,2π\cos x = 1 \Rightarrow x = 0, 2\pi

Stasjonære punkt: x=0,2π3,4π3,2π\displaystyle x = 0, \frac{2\pi}{3}, \frac{4\pi}{3}, 2\pi

Funksjonsverdiar:
- f(0)=0f(0) = 0
- f(2π3)=232sin4π3=3+32=332\displaystyle f\left(\frac{2\pi}{3}\right) = 2 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} - \sin\frac{4\pi}{3} = \sqrt{3} + \frac{\sqrt{3}}{2} = \frac{3\sqrt{3}}{2} (maks)
- f(4π3)=2(32)sin8π3=332=332\displaystyle f\left(\frac{4\pi}{3}\right) = 2 \cdot \left(-\frac{\sqrt{3}}{2}\right) - \sin\frac{8\pi}{3} = -\sqrt{3} - \frac{\sqrt{3}}{2} = -\frac{3\sqrt{3}}{2} (min)
- f(2π)=0f(2\pi) = 0

✏️Eksempel 12: Tangentlikning

Lat f(x)=cos(2x)f(x) = \cos(2x).

a) Finn likninga for tangenten til grafen i punktet der x=π6\displaystyle x = \frac{\pi}{6}.

Løysing:

a) Vi treng eit punkt og eit stigingstal.

Punktet:
f(π6)=cos(2π6)=cos(π3)=12f\left(\frac{\pi}{6}\right) = \cos\left(\frac{2\pi}{6}\right) = \cos\left(\frac{\pi}{3}\right) = \frac{1}{2}

Punktet er (π6,12)\displaystyle \left(\frac{\pi}{6}, \frac{1}{2}\right).

Stigingstalet:
f(x)=sin(2x)2=2sin(2x)f'(x) = -\sin(2x) \cdot 2 = -2\sin(2x)

f(π6)=2sin(π3)=232=3f'\left(\frac{\pi}{6}\right) = -2\sin\left(\frac{\pi}{3}\right) = -2 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} = -\sqrt{3}

Tangentlikninga:
y12=3(xπ6)y - \frac{1}{2} = -\sqrt{3}\left(x - \frac{\pi}{6}\right)

y=3x+3π6+12y = -\sqrt{3}x + \frac{\sqrt{3}\pi}{6} + \frac{1}{2}

✏️Eksempel 13: Andrederiverte og konveksitet

Lat f(x)=x+sinxf(x) = x + \sin x for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f''(x).

b) Bestem kvar grafen er konkav/konveks.

Løysing:

a) f(x)=x+sinxf(x) = x + \sin x

f(x)=1+cosxf'(x) = 1 + \cos x

f(x)=sinxf''(x) = -\sin x

b) Grafen er konveks der f(x)>0f''(x) > 0 og konkav der f(x)<0f''(x) < 0.

f(x)=sinx>0f''(x) = -\sin x > 0 når sinx<0\sin x < 0, altså for x(π,2π)x \in (\pi, 2\pi).

f(x)=sinx<0f''(x) = -\sin x < 0 når sinx>0\sin x > 0, altså for x(0,π)x \in (0, \pi).

Konklusjon:
- Grafen er konkav for x(0,π)x \in (0, \pi)
- Grafen er konveks for x(π,2π)x \in (\pi, 2\pi)
- Vendepunkt i x=πx = \pi: (π,π)(\pi, \pi)

✏️Eksempel 14: Bruksområde - harmonisk rørsle

Posisjonen til ein pendel er gitt ved s(t)=3cos(2t)s(t) = 3\cos(2t) cm, der tt er tid i sekund.

a) Finn farten v(t)=s(t)v(t) = s'(t).

b) Finn akselerasjonen a(t)=s(t)a(t) = s''(t).

c) Når er pendelen i ro? (Farten er null)

Løysing:

a) Farten er den deriverte av posisjonen:
v(t)=s(t)=3(sin(2t))2=6sin(2t) cm/sv(t) = s'(t) = 3 \cdot (-\sin(2t)) \cdot 2 = -6\sin(2t) \text{ cm/s}

b) Akselerasjonen er den deriverte av farten:
a(t)=v(t)=6cos(2t)2=12cos(2t) cm/s2a(t) = v'(t) = -6 \cdot \cos(2t) \cdot 2 = -12\cos(2t) \text{ cm/s}^2

Merk: Vi kan òg skrive a(t)=4s(t)a(t) = -4s(t), noko som er typisk for harmonisk rørsle.

c) Pendelen er i ro når v(t)=0v(t) = 0:
6sin(2t)=0-6\sin(2t) = 0
sin(2t)=0\sin(2t) = 0
2t=nπ,n=0,1,2,2t = n\pi, \quad n = 0, 1, 2, \ldots
t=nπ2,n=0,1,2,t = \frac{n\pi}{2}, \quad n = 0, 1, 2, \ldots

Pendelen er i ro ved t=0,π2,π,3π2,\displaystyle t = 0, \frac{\pi}{2}, \pi, \frac{3\pi}{2}, \ldots sekund.

Dette skjer når pendelen er i ytterstillingane (s=±3s = \pm 3 cm).

✏️Eksempel 15: Samansett funksjon med fleire ledd

Deriver funksjonen f(x)=sin3(2x)f(x) = \sin^3(2x).

Løysing:

Vi har tre lag her:
- Ytst: u3u^3
- I midten: u=sinvu = \sin v
- Inst: v=2xv = 2x

Vi bruker kjerneregelen i fleire steg:

f(x)=(sin(2x))3f(x) = (\sin(2x))^3

Lat u=sin(2x)u = \sin(2x), så f(x)=u3f(x) = u^3.

f(x)=3u2u=3(sin(2x))2(sin(2x))f'(x) = 3u^2 \cdot u' = 3(\sin(2x))^2 \cdot (\sin(2x))'

No treng vi (sin(2x))=cos(2x)2=2cos(2x)(\sin(2x))' = \cos(2x) \cdot 2 = 2\cos(2x).

f(x)=3sin2(2x)2cos(2x)=6sin2(2x)cos(2x)f'(x) = 3\sin^2(2x) \cdot 2\cos(2x) = 6\sin^2(2x)\cos(2x)

✏️Eksempel 16: Implisitt definert kurve

Finn dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} når y=tan(xy)y = \tan(xy).

(Dette er ei implisitt definert kurve der yy avheng av xx.)

Løysing:

Vi deriverer begge sider med omsyn på xx:

dydx=1cos2(xy)ddx(xy)\frac{dy}{dx} = \frac{1}{\cos^2(xy)} \cdot \frac{d}{dx}(xy)

For ddx(xy)\displaystyle \frac{d}{dx}(xy) bruker vi produktregelen:
ddx(xy)=1y+xdydx=y+xdydx\frac{d}{dx}(xy) = 1 \cdot y + x \cdot \frac{dy}{dx} = y + x\frac{dy}{dx}

Set inn:
dydx=y+xdydxcos2(xy)\frac{dy}{dx} = \frac{y + x\frac{dy}{dx}}{\cos^2(xy)}

Løyser for dydx\displaystyle \frac{dy}{dx}:
dydxcos2(xy)=y+xdydx\frac{dy}{dx} \cdot \cos^2(xy) = y + x\frac{dy}{dx}
dydxcos2(xy)xdydx=y\frac{dy}{dx} \cdot \cos^2(xy) - x\frac{dy}{dx} = y
dydx(cos2(xy)x)=y\frac{dy}{dx}(\cos^2(xy) - x) = y
dydx=ycos2(xy)x\frac{dy}{dx} = \frac{y}{\cos^2(xy) - x}

Oppgåver

📝Oppgave 4.8.1

Deriver funksjonane:

a
f(x)=5sinxf(x) = 5\sin x
b
f(x)=3cosxf(x) = -3\cos x
c
f(x)=2sinx+4cosxf(x) = 2\sin x + 4\cos x
d
f(x)=sinxcosx+1f(x) = \sin x - \cos x + 1
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.2

Bruk kjerneregelen til å derivere:

a
f(x)=sin(3x)f(x) = \sin(3x)
b
f(x)=cos(4x)f(x) = \cos(4x)
c
f(x)=sin(x2)\displaystyle f(x) = \sin\left(\frac{x}{2}\right)
d
f(x)=cos(πx)f(x) = \cos(\pi x)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.3

Deriver funksjonane:

a
f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)
b
f(x)=cos(x3)f(x) = \cos(x^3)
c
f(x)=sin(2x+1)f(x) = \sin(2x+1)
d
f(x)=cos(3xπ)f(x) = \cos(3x-\pi)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.4

Bruk produktregelen til å derivere:

a
f(x)=xcosxf(x) = x\cos x
b
f(x)=x2sinxf(x) = x^2\sin x
c
f(x)=excosxf(x) = e^x\cos x
d
f(x)=sinxcosxf(x) = \sin x \cos x
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.5

Deriver funksjonane:

a
f(x)=sin2xf(x) = \sin^2 x
b
f(x)=cos3xf(x) = \cos^3 x
c
f(x)=sin2(2x)f(x) = \sin^2(2x)
d
f(x)=sinxf(x) = \sqrt{\sin x}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.6

Deriver funksjonane:

a
f(x)=tan(2x)f(x) = \tan(2x)
b
f(x)=tan(x2)f(x) = \tan(x^2)
c
f(x)=sinxcosx\displaystyle f(x) = \frac{\sin x}{\cos x}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.7

Deriver funksjonane:

a
f(x)=ecosxf(x) = e^{\cos x}
b
f(x)=ln(cosx)f(x) = \ln(\cos x)
c
f(x)=cos(ex)f(x) = \cos(e^x)
d
f(x)=esin(2x)f(x) = e^{\sin(2x)}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.8

Finn f(x)f'(x) og rekn ut f(0)f'(0):

a
f(x)=sin(3x)f(x) = \sin(3x)
b
f(x)=cos(2x)+sinxf(x) = \cos(2x) + \sin x
c
f(x)=xsinxf(x) = x\sin x
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.9

Lat f(x)=sinxf(x) = \sin x.

a) Finn f(x)f'(x), f(x)f''(x), f(x)f'''(x) og f(4)(x)f^{(4)}(x).

b) Kva blir f(100)(x)f^{(100)}(x)?

📝Oppgave 4.8.10

Finn likninga for tangenten til grafen til f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x) i punktet der x=π4\displaystyle x = \frac{\pi}{4}.

📝Oppgave 4.8.11

Lat f(x)=cosx12cos(2x)\displaystyle f(x) = \cos x - \frac{1}{2}\cos(2x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f'(x).

b) Finn dei stasjonære punkta.

c) Klassifiser dei stasjonære punkta.

📝Oppgave 4.8.12

Finn vendepunkta til f(x)=sinx+13sin(3x)\displaystyle f(x) = \sin x + \frac{1}{3}\sin(3x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

📝Oppgave 4.8.13
Ein partikkel rører seg langs ei linje slik at posisjonen ved tid tt (i sekund) er gitt av
s(t)=2sin(t)+cos(2t) meters(t) = 2\sin(t) + \cos(2t) \text{ meter}

a) Finn farten v(t)v(t).

b) Finn akselerasjonen a(t)a(t).

c) Når er partikkelen i ro i intervallet [0,2π][0, 2\pi]?

d) Kva er maksimal fart?

📝Oppgave 4.8.14
Vis at funksjonen f(x)=exsinxf(x) = e^x\sin x oppfyller differensiallikninga
f(x)2f(x)+2f(x)=0f''(x) - 2f'(x) + 2f(x) = 0
📝Oppgave 4.8.15

Ein funksjon er gitt ved f(x)=Asin(ωx+φ)f(x) = A\sin(\omega x + \varphi) der AA, ω\omega og φ\varphi er konstantar.

a) Finn f(x)f'(x).

b) Vis at f(x)f(x) oppfyller f(x)+ω2f(x)=0f''(x) + \omega^2 f(x) = 0.

📝Oppgave 4.8.16

Eit rektangel er innskrive i ein halvsirkel med radius r=2r = 2. Halvsirkelen er gitt ved y=4x2y = \sqrt{4 - x^2} for x[2,2]x \in [-2, 2].

a) Vis at arealet av rektangelet kan skrivast som A(θ)=4sinθcosθ=2sin(2θ)A(\theta) = 4\sin\theta\cos\theta = 2\sin(2\theta) der θ\theta er vinkelen frå xx-aksen til hjørnet på sirkelen.

b) Finn den verdien av θ\theta som gir maksimalt areal.

c) Kva er det maksimale arealet?

📝Oppgave 4.8.17

Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x.

Hint: Du kan bruke at limh0cosh1h=0\displaystyle \lim_{h \to 0}\frac{\cos h - 1}{h} = 0 og limh0sinhh=1\displaystyle \lim_{h \to 0}\frac{\sin h}{h} = 1.

📝Oppgave 4.8.18

Deriver funksjonen f(x)=arctan(sinx)f(x) = \arctan(\sin x).

Hint: ddxarctan(u)=u1+u2\displaystyle \frac{d}{dx}\arctan(u) = \frac{u'}{1 + u^2}

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Grunnderiverte: (sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x, (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x, (tanx)=1cos2x=1+tan2x\displaystyle (\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x.
- Kjerneregelen: (sinu)=ucosu(\sin u)' = u'\cos u og (cosu)=usinu(\cos u)' = -u'\sin u for ein kjerne u(x)u(x).
- Kombinasjon med andre reglar: Produkt-, kvotient- og kjerneregelen blir brukte saman med dei trigonometriske deriverte.
- Funksjonsdrøfting: Nullpunkt til ff' gir ekstremalpunkt, og ff'' avgjer krumming og vendepunkt — òg for trigonometriske funksjonar.
- Tangentar: Tangentlikninga y=f(a)+f(a)(xa)y = f(a) + f'(a)(x - a) gjeld som før.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
(sinx)(\sin x)'cosx\cos x
(cosx)(\cos x)'sinx-\sin x
(tanx)(\tan x)'1cos2x\displaystyle \frac{1}{\cos^2 x}
Kjerneregel(sinu)=ucosu(\sin u)' = u' \cos u

Viktige formlar


- (sin(kx))=kcos(kx)(\sin(kx))' = k\cos(kx), (cos(kx))=ksin(kx)\quad (\cos(kx))' = -k\sin(kx)
- y=f(a)+f(a)(xa)y = f(a) + f'(a)(x - a) (tangent)
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Oppgaver

Lett2 oppgaver
4.8.1Opplasting
4.8.2Opplasting
Medium8 oppgaver
4.8.3Opplasting
4.8.4Opplasting
4.8.5Opplasting
4.8.6Opplasting
4.8.7Opplasting
4.8.8Opplasting
4.8.9Opplasting
4.8.10Opplasting
Vanskelig8 oppgaver
4.8.11Opplasting
4.8.12Opplasting
4.8.13Opplasting
4.8.14Opplasting
4.8.15Opplasting
4.8.16Opplasting
4.8.17Opplasting
4.8.18Opplasting

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.