Definisjon av sin, cos og tan for alle vinkler.
Frå rettvinkla trekantar til alle vinklar
I tidlegare kurs har du lært å bruke sinus, cosinus og tangens i rettvinkla trekantar. Men kva tyder eller ? Desse vinklane passar ikkje inn i ein rettvinkla trekant!
For å utvide dei trigonometriske funksjonane til alle vinklar - positive, negative, og større enn - bruker vi einingssirkelen.
Einingssirkelen er eit av dei viktigaste verktøya i matematikk og fysikk, og gir oss ein elegant måte å forstå trigonometri på.
Likninga for einingssirkelen er:
heile punktet på einingssirkelen kan skrivast som der .
Vinklar i einingssirkelen
Vi måler vinklar frå den positive -aksen:
- Positive vinklar blir målte mot klokka (mot urvisaren)
- Negative vinklar blir målte med klokka
Ein vinkel bestemmer eit punkt på einingssirkelen ved å starte frå punktet og bevege seg langs sirkelen.
Då definerer vi:
Med andre ord:
- Cosinus er -koordinaten til punktet på einingssirkelen
- Sinus er -koordinaten til punktet på einingssirkelen
- Tangens er forholdet mellom og
Finn og for , , og .
For : Punktet er
For : Punktet er
For : Punktet er
For : Punktet er
Punktet på einingssirkelen. Dra i glidaren og sjå korleis førstekoordinaten er og andrekoordinaten er — for alle vinklar, òg over .
Finn for , , og . For kva for vinklar er tangens ikkje definert?
Radianar
I R2 bruker vi ofte radianar i staden for gradar. Samanhengen er:
Viktige omrekningar:
-
-
-
-
Omrekningsformlar:
a) Gjer om til radianar.
b) Gjer om radianar til gradar.
b)
a) Gjer om og til radianar.
b) Gjer om og til gradar.
Eksakte verdiar for standardvinklar
For visse vinklar kan vi finne eksakte verdiar for sinus, cosinus og tangens. Desse vinklane er så viktige at du bør kunne dei utanåt.
| Vinkel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Radianar | |||||
| udef. |
Hugseregel for sinus:
Vis at ved hjelp av ein rettvinkla trekant.
Lat katetane vere . Då er hypotenusen (etter Pytagoras):
Dermed:
Forklar kvifor og .
Når vi deler trekanten i to med ei høgd, får vi ein rettvinkla trekant med:
- Hypotenus =
- Ein katet = (halve grunnlinja)
- Den andre kateten = (høgda)
For -vinkelen:
For -vinkelen blir det motsett:
Rekn ut utan kalkulator: a) b) c)
Forteikn i dei fire kvadrantane
Einingssirkelen blir delt inn i fire kvadrantar:
- 1. kvadrant: (begge koordinatar positive)
- 2. kvadrant: (, )
- 3. kvadrant: (begge koordinatar negative)
- 4. kvadrant: (, )
| Kvadrant | |||
|---|---|---|---|
| 1. () | |||
| 2. () | |||
| 3. () | |||
| 4. () |
Hugseregel (CAST): Start i 4. kvadrant og gå mot klokka:
- Cosinus positiv i 4. kvadrant
- Alle positive i 1. kvadrant
- Sinus positiv i 2. kvadrant
- Tangens positiv i 3. kvadrant
Avgjer forteiknet til: a) b) c)
ligg i 2. kvadrant (mellom og ).
I 2. kvadrant er , så (positiv).
b) :
ligg i 3. kvadrant (mellom og ).
I 3. kvadrant er , så (negativ).
c) :
ligg i 4. kvadrant (mellom og ).
I 4. kvadrant er og , så (negativ).
Avgjer forteiknet til: a) b) c) d)
Referansevinklar
For å finne eksakte verdiar for vinklar utanfor første kvadrant bruker vi referansevinklar.
Referansevinkelen er alltid mellom og .
Formlar:
- 1. kvadrant:
- 2. kvadrant:
- 3. kvadrant:
- 4. kvadrant:
Finn referansevinkelen til: a) b) c)
b) ligg i 3. kvadrant:
c) ligg i 4. kvadrant:
Forteiknet blir bestemt av kva for ein kvadrant ligg i.
Finn eksakt verdi for .
Steg 2: Referansevinkelen er .
Steg 3:
Steg 4: I 2. kvadrant er sinus positiv.
Svar:
Finn eksakt verdi for .
Steg 2: Referansevinkelen er .
Steg 3:
Steg 4: I 3. kvadrant er cosinus negativ.
Svar:
Finn eksakt verdi for .
Steg 2: Referansevinkelen er .
Steg 3:
Steg 4: I 4. kvadrant er tangens negativ (positiv , negativ ).
Svar:
Finn eksakt verdi for: a) b) c)
Finn eksakt verdi for: a) b) c)
Den pytagoreiske identiteten
Ein av dei viktigaste samanhengane i trigonometri følgjer direkte frå definisjonen på einingssirkelen.
Denne identiteten blir òg kalla grunnidentiteten i trigonometri.
Gitt at og ligg i 4. kvadrant. Finn .
Sidan ligg i 4. kvadrant, er sinus negativ:
Gitt at og . Finn og .
Sidan er i 2. kvadrant, er cosinus negativ:
Finn :
Gitt at og ligg i 3. kvadrant. Finn og .
Gitt at og . Finn .
Finn eksakt verdi for og .
hamnar i 4. kvadrant (same som ).
Referansevinkelen er .
(negativ fordi i 4. kvadrant)
(positiv fordi i 4. kvadrant)
Generelt: og
For vinklar over :
Finn eksakt verdi for: a) b) c)
Finn eksakt verdi for og .
, så vi har gått ein heil runde pluss .
:
Finn eksakt verdi for: a) b) c)
Forenkle uttrykket for .
Vis at for .
Ved å bruke :
som er høgre side.
Forenkle: a) b)
Finn koordinatane til punktet på einingssirkelen som svarar til vinkelen .
Referansevinkel:
Kvadrant: 3. kvadrant (både og negative)
Svar: Punktet er
Finn koordinatane til punktet på einingssirkelen for: a) b)
Eit punkt på einingssirkelen har -koordinat . Finn alle moglege -koordinatar og tilhøyrande vinklar med .
Vis at for , og bruk dette til å finne når og er i 1. kvadrant.
Oppsummering
Einingssirkelen:
- Sirkel med radius 1 og sentrum i origo
- Likning:
Definisjonar:
- -koordinaten på einingssirkelen
- -koordinaten på einingssirkelen
-
Grunnidentiteten:
Eksakte verdiar: Hugs tabellen for , , , ,
Referansevinklar: Blir brukte til å finne verdiar utanfor 1. kvadrant
Rekn ut utan kalkulator:
Løys likninga for .
Løys likninga for .
Løys likninga for .
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
- Einingssirkelen: For ein vinkel er punktet på einingssirkelen, og .
- Eksakte verdiar: og av , og gir verdiane , og .
- Forteikn: Sinus er positiv i 1. og 2. kvadrant, cosinus i 1. og 4., tangens i 1. og 3.
- Referansevinkel: Den spisse vinkelen til -aksen; gir tallverdien, kvadranten gir forteiknet.
- Den pytagoreiske identiteten: .
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Einingssirkelen | Sirkel med radius 1 om origo |
| Koordinatane til punktet for vinkel | |
| Referansevinkel | Spiss vinkel mellom radius og -aksen |
| Pytagoreisk identitet |
Viktige formlar
-
-
- , ,
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
