3.7
Funksjonsdrøfting med integrasjon

3.7 Funksjonsdrøfting med integrasjon

Fullstendig drøfting med både derivasjon og integrasjon.

55 min
24 oppgaver
FunksjonsdrøftingArealVolumBruksområde
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 24 oppgaver

Funksjonsdrøfting med integrasjon

I tidlegare kapittel har vi lært å drøfte funksjonar ved hjelp av derivasjon. Vi har funne nullpunkt, ekstremalpunkt, vendepunkt og skissert grafar. No skal vi utvide verktøykassa vår med integrasjon.

Integrasjon gjev oss høve til å:
- Finne ein funksjon f(x)f(x) når vi kjenner den deriverte f′(x)f'(x) og eitt punkt
- Rekne ut arealet under ein graf som ein funksjon av xx
- Analysere korleis akkumulerte storleikar veks over tid
- Løyse praktiske problem i fysikk, økonomi og andre fagfelt

Vi skal sjå at derivasjon og integrasjon utfyller kvarandre i funksjonsdrøfting, og at vi ofte treng begge verktøya for ein fullstendig analyse.

Samanhengen mellom ff, f′f' og ∫f\int f

Lat oss starte med å forstå korleis ein funksjon, den deriverte hans og integralet hans heng saman.

Dersom f(x)f(x) er ein funksjon:
- f′(x)f'(x) fortel oss vekstfarten til ff i kvart punkt
- ∫f(x) dx=F(x)+C\int f(x)\,dx = F(x) + C gjev oss ein funksjon FF der F′(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Dette tyder at:
- Derivasjon går frå FF til ff: F→derivasjonfF \xrightarrow{\text{derivasjon}} f
- Integrasjon går frå ff til FF: f→integrasjonFf \xrightarrow{\text{integrasjon}} F

Derivasjon og integrasjon er inverse operasjonar (med atterhald om konstanten CC).

Samanhengen mellom derivasjon og integrasjon
For ein kontinuerleg funksjon ff gjeld:

1. Derivasjon opphevar integrasjon:
ddx[∫f(x) dx]=f(x)\frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right] = f(x)

2. Integrasjon opphevar derivasjon (nesten):
∫f′(x) dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

Konstanten CC oppstår fordi mange funksjonar har same deriverte (dei skil seg berre med ein konstant).

✏️Døme 1: Verifisere samanhengen

Lat f(x)=x3−2xf(x) = x^3 - 2x.

a) Finn f′(x)f'(x) og deretter ∫f′(x) dx\int f'(x)\,dx.
b) Finn ∫f(x) dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[∫f(x) dx]\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right].
c) Kommenter resultata.

Løysing:

a) Vi deriverer først:
f′(x)=3x2−2f'(x) = 3x^2 - 2

Så integrerer vi f′(x)f'(x):
∫(3x2−2) dx=x3−2x+C=f(x)+C\int (3x^2 - 2)\,dx = x^3 - 2x + C = f(x) + C

Vi får tilbake f(x)f(x), pluss ein konstant.

b) Vi integrerer først:
∫(x3−2x) dx=x44−x2+C\int (x^3 - 2x)\,dx = \frac{x^4}{4} - x^2 + C

Så deriverer vi resultatet:
ddx[x44−x2+C]=x3−2x=f(x)\frac{d}{dx}\left[\frac{x^4}{4} - x^2 + C\right] = x^3 - 2x = f(x)

Vi får tilbake nøyaktig f(x)f(x).

c) Resultata viser at:
- Integrasjon etterfølgt av derivasjon gir tilbake originalfunksjonen
- Derivasjon etterfølgt av integrasjon gir originalfunksjonen pluss ein konstant

Konstanten forsvinn ved derivasjon, men må leggjast til ved integrasjon.

Svar:
- a) ∫f′(x) dx=x3−2x+C=f(x)+C\int f'(x)\,dx = x^3 - 2x + C = f(x) + C
- b) ddx[∫f(x) dx]=x3−2x=f(x)\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right] = x^3 - 2x = f(x)
- c) Derivasjon og integrasjon opphever kvarandre, bortsett frå konstanten CC.

📝Oppgave 3.7.1

Verifiser samanhengen mellom derivasjon og integrasjon for følgjande funksjonar.

a

Finn f′(x)f'(x) og deretter ∫f′(x) dx\int f'(x)\,dx for f(x)=x4f(x) = x^4

b

Finn ∫f(x) dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[∫f(x) dx]\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] for f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1

c

Gjer det same for f(x)=exf(x) = e^x

d

Gjer det same for f(x)=sin⁡xf(x) = \sin x (forkunnskap frå kapittel 4: radianar og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)

Bestemme f(x)f(x) når f′(x)f'(x) og eit punkt er gitt

Ei viktig bruk av integrasjon er å rekonstruere ein funksjon frå den deriverte hans.

Dersom vi kjenner f′(x)f'(x), kan vi integrere for å finne f(x)f(x):
f(x)=∫f′(x) dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Men dette gjev oss uendeleg mange løysingar (éi for kvar verdi av CC). For å finne den spesifikke funksjonen treng vi tilleggsinformasjon, typisk verdien av ff i eitt punkt.

📜Bestemme ein funksjon frå den deriverte hans
Gitt f′(x)f'(x) og vilkåret f(a)=bf(a) = b, kan vi finne f(x)f(x) slik:

Integrer f′(x)f'(x):
f(x)=∫f′(x) dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Bruk vilkåret f(a)=bf(a) = b til å bestemme CC:
f(a)=F(a)+C=b⇒C=b−F(a)f(a) = F(a) + C = b \quad \Rightarrow \quad C = b - F(a)

Set inn verdien av CC for å få den endelege funksjonen.

✏️Døme 2: Finne f(x) frå f'(x) og eit punkt

Ein funksjon ff har den deriverte f′(x)=3x2−4x+1f'(x) = 3x^2 - 4x + 1.
Grafen til ff går gjennom punktet (2,5)(2, 5).
Bestem f(x)f(x).

Løysing:

Vi integrerer f′(x)f'(x):
f(x)=∫(3x2−4x+1) dx=x3−2x2+x+Cf(x) = \int (3x^2 - 4x + 1)\,dx = x^3 - 2x^2 + x + C

Vi brukar at f(2)=5f(2) = 5:
f(2)=23−2⋅22+2+C=8−8+2+C=2+C=5\begin{aligned} f(2) &= 2^3 - 2 \cdot 2^2 + 2 + C \\ &= 8 - 8 + 2 + C = 2 + C = 5 \end{aligned}
C=3C = 3

Den endelege funksjonen er:
f(x)=x3−2x2+x+3f(x) = x^3 - 2x^2 + x + 3

Sjekk: f(2)=8−8+2+3=5f(2) = 8 - 8 + 2 + 3 = 5 ✓

Svar: f(x)=x3−2x2+x+3f(x) = x^3 - 2x^2 + x + 3

📝Oppgave 3.7.2

Bestem funksjonen f(x)f(x) i kvart tilfelle.

a
f′(x)=2x−3f'(x) = 2x - 3 og f(1)=4f(1) = 4
b
f′(x)=6x2+2xf'(x) = 6x^2 + 2x og f(0)=1f(0) = 1
c
f′(x)=4x3−6x2+2f'(x) = 4x^3 - 6x^2 + 2 og f(−1)=0f(-1) = 0
d
f′(x)=exf'(x) = e^x og f(0)=2f(0) = 2
Løs oppgaven

Fleire initialvilkår

Nokre gonger får vi oppgitt fleire vilkår, til dømes både f(a)f(a) og f′(a)f'(a). Dette skjer ofte når vi startar frå den dobbeltderiverte f′′(x)f''(x).

Kvart integrasjonssteg innfører éin ny konstant, så:
- Frå f′′(x)f''(x) til f′(x)f'(x): éin konstant C1C_1
- Frå f′(x)f'(x) til f(x)f(x): éin konstant C2C_2

Vi treng like mange vilkår som vi har konstantar.

✏️Døme 2b: Finne f(x) frå f''(x) og to vilkår

Finn f(x)f(x) når f′′(x)=12x−6f''(x) = 12x - 6, f′(1)=3f'(1) = 3 og f(1)=5f(1) = 5.

Løysing:

Integrer f′′(x)f''(x) for å finne f′(x)f'(x):
f′(x)=∫(12x−6) dx=6x2−6x+C1f'(x) = \int (12x - 6)\,dx = 6x^2 - 6x + C_1

Bruk f′(1)=3f'(1) = 3:
f′(1)=6(1)2−6(1)+C1=6−6+C1=C1=3f'(1) = 6(1)^2 - 6(1) + C_1 = 6 - 6 + C_1 = C_1 = 3

Så f′(x)=6x2−6x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3.

Integrer f′(x)f'(x) for å finne f(x)f(x):
f(x)=∫(6x2−6x+3) dx=2x3−3x2+3x+C2f(x) = \int (6x^2 - 6x + 3)\,dx = 2x^3 - 3x^2 + 3x + C_2

Bruk f(1)=5f(1) = 5:
f(1)=2(1)3−3(1)2+3(1)+C2=2−3+3+C2=2+C2=5\begin{aligned} f(1) &= 2(1)^3 - 3(1)^2 + 3(1) + C_2 \\ &= 2 - 3 + 3 + C_2 \\ &= 2 + C_2 = 5 \end{aligned}
C2=3C_2 = 3

Svar: f(x)=2x3−3x2+3x+3f(x) = 2x^3 - 3x^2 + 3x + 3

Sjekk:
- f′(x)=6x2−6x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3, så f′(1)=6−6+3=3f'(1) = 6 - 6 + 3 = 3 ✓
- f′′(x)=12x−6f''(x) = 12x - 6 ✓
- f(1)=2−3+3+3=5f(1) = 2 - 3 + 3 + 3 = 5 ✓

📝Oppgave 3.7.2b

Bestem funksjonen f(x)f(x) frå den gitte dobbeltderiverte og vilkåra.

a
f′′(x)=6xf''(x) = 6x, f′(0)=2f'(0) = 2, f(0)=1f(0) = 1
b
f′′(x)=2f''(x) = 2, f′(1)=0f'(1) = 0, f(1)=3f(1) = 3
c
f′′(x)=exf''(x) = e^x, f′(0)=1f'(0) = 1, f(0)=0f(0) = 0
Løs oppgaven

Arealet under grafen som funksjon av xx

Vi har tidlegare brukt det bestemte integralet til å rekne ut arealet under ein graf mellom to faste grenser. No skal vi sjå på arealet som ein funksjon der den øvre grensa varierer.

Dersom vi lèt xx vere den øvre grensa, får vi ein arealfunksjon som fortel oss arealet frå eit fast startpunkt aa til ei variabel øvre grense xx.

Arealfunksjonen
For ein kontinuerleg funksjon f(t)≥0f(t) \geq 0 på intervallet [a,b][a, b] definerer vi arealfunksjonen:

A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt

Denne funksjonen gir arealet under grafen til ff frå t=at = a til t=xt = x.

Kan ff bli negativ, kallar vi A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt ein integralfunksjon. Han gir då netto areal med forteikn: område under tt-aksen gir negativt bidrag. Eit areal er aldri negativt, men ein integralfunksjon kan vere det.

Merk: Vi bruker tt som integrasjonsvariabel for å unngå forvirring med grensa xx.

📜Analysens fundamentalsetning (del 1)
Dersom ff er kontinuerleg på [a,b][a, b] og A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt, så er:

A′(x)=f(x)A'(x) = f(x)

Med andre ord: Den deriverte av arealfunksjonen er lik integranden.

Dette tyder at vekstfarten til arealet i punktet xx er lik funksjonsverdien f(x)f(x) i det punktet.

✏️Døme 3: Analysere ein arealfunksjon

Lat f(t)=t2f(t) = t^2 og definer arealfunksjonen A(x)=∫0xt2 dtA(x) = \int_0^x t^2\,dt.

a) Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Finn A′(x)A'(x) ved å derivere svaret frå a).
c) Verifiser at A′(x)=f(x)A'(x) = f(x).
d) Rekn ut A(1)A(1), A(2)A(2) og A(3)A(3), og forklar kva tala tyder geometrisk.

Løysing:

a) Vi reknar ut det bestemte integralet:
A(x)=∫0xt2 dt=[t33]0x=x33−033=x33A(x) = \int_0^x t^2\,dt = \left[\frac{t^3}{3}\right]_0^x = \frac{x^3}{3} - \frac{0^3}{3} = \frac{x^3}{3}

b) Vi deriverer:
A′(x)=(x33)′=3x23=x2A'(x) = \left(\frac{x^3}{3}\right)' = \frac{3x^2}{3} = x^2

c) Vi ser at A′(x)=x2=f(x)A'(x) = x^2 = f(x) ✓

Dette stemmer med analysens fundamentalsetning.

d) Vi bereknar:
- A(1)=133=13\displaystyle A(1) = \frac{1^3}{3} = \frac{1}{3}: Arealet under f(t)=t2f(t) = t^2 frå t=0t = 0 til t=1t = 1
- A(2)=233=83\displaystyle A(2) = \frac{2^3}{3} = \frac{8}{3}: Arealet frå t=0t = 0 til t=2t = 2
- A(3)=333=9\displaystyle A(3) = \frac{3^3}{3} = 9: Arealet frå t=0t = 0 til t=3t = 3

Vi ser at arealet veks raskt etter kvart som xx aukar.

Svar:
- a) A(x)=x33\displaystyle A(x) = \frac{x^3}{3}
- b) A′(x)=x2A'(x) = x^2
- c) A′(x)=x2=f(x)A'(x) = x^2 = f(x)
- d) A(1)=13\displaystyle A(1) = \frac{1}{3}, A(2)=83\displaystyle A(2) = \frac{8}{3} og A(3)=9A(3) = 9 er areala under grafen til ff frå 00 til høvesvis 11, 22 og 33.

📝Oppgave 3.7.3

Lat A(x)=∫1x(2t+1) dtA(x) = \int_1^x (2t + 1)\,dt for x≥1x \geq 1.

a

Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

Finn A′(x)A'(x) og verifiser at A′(x)=2x+1A'(x) = 2x + 1

c

For kva for ein verdi av xx er A(x)=0A(x) = 0?

d

Rekn ut A(3)A(3) og forklar kva talet tyder

Løs oppgaven

Fundamentalsetningen med kjerneregel

Kva om den øvre grensa ikkje berre er xx, men ein funksjon g(x)g(x)?

Til dømes, kva er den deriverte av A(x)=∫0x2f(t) dtA(x) = \int_0^{x^2} f(t)\,dt?

Her må vi bruke kjerneregelen.

📜Fundamentalsetningen med kjerneregel
Dersom ff er kontinuerleg og gg er deriverbar, så er:

ddx[∫ag(x)f(t) dt]=f(g(x))⋅g′(x)\frac{d}{dx}\left[\int_a^{g(x)} f(t)\,dt\right] = f(g(x)) \cdot g'(x)

Forklaring: Vi deriverer først med omsyn på den øvre grensa (gjev f(g(x))f(g(x))), og multipliserer med den deriverte av sjølve grensa (kjerneregelen).

✏️Døme 3b: Derivere integral med variabel grense

Finn den deriverte av:

a) A(x)=∫0x2t3 dtA(x) = \int_0^{x^2} t^3\,dt

b) B(x)=∫1sin⁡xet dtB(x) = \int_1^{\sin x} e^t\,dt (forkunnskap frå kapittel 4: radianar og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)

c) C(x)=∫xx2t dtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt

Løysing:

a) Her er f(t)=t3f(t) = t^3 og g(x)=x2g(x) = x^2, så g′(x)=2xg'(x) = 2x.

A′(x)=f(g(x))⋅g′(x)=(x2)3⋅2x=x6⋅2x=2x7A'(x) = f(g(x)) \cdot g'(x) = (x^2)^3 \cdot 2x = x^6 \cdot 2x = 2x^7

b) Her er f(t)=etf(t) = e^t og g(x)=sin⁡xg(x) = \sin x, så g′(x)=cos⁡xg'(x) = \cos x.

B′(x)=f(sin⁡x)⋅cos⁡x=esin⁡x⋅cos⁡xB'(x) = f(\sin x) \cdot \cos x = e^{\sin x} \cdot \cos x

c) Her må vi splitte integralet:
C(x)=∫xx2t dt=∫0x2t dt−∫0xt dtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt = \int_0^{x^2} t\,dt - \int_0^{x} t\,dt

C′(x)=x2⋅2x−x⋅1=2x3−xC'(x) = x^2 \cdot 2x - x \cdot 1 = 2x^3 - x

Sjekk c): Vi kan også rekne ut C(x)C(x) eksplisitt:
C(x)=[t22]xx2=x42−x22C(x) = \left[\frac{t^2}{2}\right]_x^{x^2} = \frac{x^4}{2} - \frac{x^2}{2}
C′(x)=2x3−x  ✓C'(x) = 2x^3 - x \; \checkmark

Svar:
- a) A′(x)=2x7A'(x) = 2x^7
- b) B′(x)=esin⁡x⋅cos⁡xB'(x) = e^{\sin x} \cdot \cos x
- c) C′(x)=2x3−xC'(x) = 2x^3 - x

📝Oppgave 3.7.3b

Finn den deriverte av følgjande integralfunksjonar.

a
F(x)=∫0x3t dtF(x) = \int_0^{x^3} \sqrt{t}\,dt
b
G(x)=∫1ex1t dt\displaystyle G(x) = \int_1^{e^x} \frac{1}{t}\,dt
c
H(x)=∫x2xt2 dtH(x) = \int_{x}^{2x} t^2\,dt
d
K(x)=∫0cos⁡xet2 dtK(x) = \int_0^{\cos x} e^{t^2}\,dt
Løs oppgaven

Analysere korleis arealet veks

Arealfunksjonen A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt fortel oss kor raskt arealet akkumulerast. Sidan A′(x)=f(x)A'(x) = f(x), kan vi bruke eigenskapane til ff til å forstå veksten av AA:

- Når f(x)>0f(x) > 0: AA veks (fordi A′(x)>0A'(x) > 0)
- Når f(x)<0f(x) < 0: AA minkar (fordi A′(x)<0A'(x) < 0)
- Når f(x)=0f(x) = 0: AA har eit mogleg ekstremalpunkt

Når ff blir negativ, er A(x)A(x) netto areal med forteikn (ein integralfunksjon), ikkje eit areal.

Dette gir ei djupare forståing av samanhengen mellom ein funksjon og integralet hans.

✏️Døme 4: Vekst av arealfunksjonen

Lat f(t)=4−tf(t) = 4 - t og A(x)=∫0x(4−t) dtA(x) = \int_0^x (4-t)\,dt for 0≤x≤60 \leq x \leq 6.

a) Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Når veks A(x)A(x)? Når minkar A(x)A(x)?
c) Finn maksimumspunktet til A(x)A(x) og forklar kvifor dette skjer.
d) Skisser grafane til ff og AA i same koordinatsystem.

Løysing:

a) Vi integrerer:
A(x)=∫0x(4−t) dt=[4t−t22]0x=4x−x22A(x) = \int_0^x (4-t)\,dt = \left[4t - \frac{t^2}{2}\right]_0^x = 4x - \frac{x^2}{2}

b) Vi veit at A′(x)=f(x)=4−xA'(x) = f(x) = 4 - x.

- A′(x)>0A'(x) > 0 når 4−x>04 - x > 0, dvs. når x<4x < 4: AA veks
- A′(x)<0A'(x) < 0 når 4−x<04 - x < 0, dvs. når x>4x > 4: AA minkar

c) Maksimum skjer når A′(x)=0A'(x) = 0, dvs. når x=4x = 4.

A(4)=4⋅4−162=16−8=8A(4) = 4 \cdot 4 - \frac{16}{2} = 16 - 8 = 8

Maksimumspunktet er (4,8)(4, 8).

Forklaring: Når x=4x = 4 kryssar f(t)=4−tf(t) = 4 - t tt-aksen. For t>4t > 4 er f(t)<0f(t) < 0, og området under tt-aksen gir negativt bidrag til integralet. Derfor byrjar A(x)A(x), som er netto areal med forteikn, å minke etter x=4x = 4.

d) Grafen til f(t)=4−tf(t) = 4 - t er ei rett linje som fell frå (0,4)(0, 4) og kryssar tt-aksen i (4,0)(4, 0).
Grafen til A(x)=4x−x22\displaystyle A(x) = 4x - \frac{x^2}{2} er ein parabel med topp i (4,8)(4, 8).

Grafane til f(t) = 4 − t (oransje rett linje) og A(x) = 4x − x²/2 (blå parabel) for 0 til 6. Linja skjer aksen i (4, 0), og parabelen har toppunkt (4, 8).

📝Oppgave 3.7.4

Lat f(t)=t2−4f(t) = t^2 - 4 og A(x)=∫0x(t2−4) dtA(x) = \int_0^x (t^2 - 4)\,dt for x≥0x \geq 0.

a

Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

For kva for verdiar av xx veks A(x)A(x)?

c

Finn eventuelle ekstremalpunkt til A(x)A(x) for x≥0x \geq 0

d

Kva fortel den negative verdien A(2)A(2) oss?

Løs oppgaven

Gjennomsnittsverdien til ein funksjon

Integralet kan brukast til å finne gjennomsnittsverdien til ein funksjon over eit intervall. Dette er viktig i mange praktiske samanhengar.

Gjennomsnittsverdi av ein funksjon
Gjennomsnittsverdien til ein kontinuerleg funksjon ff på intervallet [a,b][a, b] er:

fˉ=1b−a∫abf(x) dx\bar{f} = \frac{1}{b-a} \int_a^b f(x)\,dx

Tolking: Dersom ff representerer ein fart, temperatur eller liknande over tid, gjev fˉ\bar{f} gjennomsnittsverdien over tidsperioden [a,b][a, b].

✏️Døme 4b: Gjennomsnittsverdi

Temperaturen i eit rom over ein 6-timarsperiode er gitt ved T(t)=20+4sin⁡(πt6)\displaystyle T(t) = 20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) grader Celsius, der tt er tida i timar frå t=0t = 0 til t=6t = 6.

Forkunnskap frå kapittel 4: radianar og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x.

a) Finn gjennomsnittstemperaturen over dei 6 timane.
b) Når er temperaturen lik gjennomsnittet?

Løysing:

a) Gjennomsnittstemperaturen er:
Tˉ=16−0∫06(20+4sin⁡(πt6)) dt\bar{T} = \frac{1}{6-0} \int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt

Vi reknar ut integralet:
∫06(20+4sin⁡(πt6)) dt=[20t−24πcos⁡(πt6)]06\begin{aligned} &\int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt \\ = {}&\left[20t - \frac{24}{\pi}\cos\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right]_0^6 \end{aligned}

=(120−24πcos⁡(π))−(0−24πcos⁡(0))= \left(120 - \frac{24}{\pi}\cos(\pi)\right) - \left(0 - \frac{24}{\pi}\cos(0)\right)

=120−24π(−1)+24π(1)=120+48π= 120 - \frac{24}{\pi}(-1) + \frac{24}{\pi}(1) = 120 + \frac{48}{\pi}

Gjennomsnittet:
Tˉ=16(120+48π)=20+8π≈22,55°C\bar{T} = \frac{1}{6}\left(120 + \frac{48}{\pi}\right) = 20 + \frac{8}{\pi} \approx 22{,}55°C

b) Vi løyser T(t)=TˉT(t) = \bar{T}:
20+4sin⁡(πt6)=20+8π20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = 20 + \frac{8}{\pi}
sin⁡(πt6)=2π\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = \frac{2}{\pi}
πt6=sin⁡−1(2π)≈0,69\frac{\pi t}{6} = \sin^{-1}\left(\frac{2}{\pi}\right) \approx 0{,}69
t≈1,32 timart \approx 1{,}32 \text{ timar}

Temperaturen er også lik gjennomsnittet ved t=6−1,32=4,68t = 6 - 1{,}32 = 4{,}68 timar (symmetri).

Svar:
- a) Tˉ=20+8π≈22,55 °C\displaystyle \bar{T} = 20 + \frac{8}{\pi} \approx 22{,}55\,°\text{C}
- b) t≈1,32t \approx 1{,}32 timar og t≈4,68t \approx 4{,}68 timar

📝Oppgave 3.7.4b

Finn gjennomsnittsverdien til følgjande funksjonar på dei gitte intervalla.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 på [0,3][0, 3]
b
g(x)=exg(x) = e^x på [0,1][0, 1]
c
h(x)=cos⁡xh(x) = \cos x på [0,π][0, \pi] (forkunnskap frå kapittel 4: radianar og (sin⁡x)′=cos⁡x(\sin x)' = \cos x, (cos⁡x)′=−sin⁡x(\cos x)' = -\sin x)
d

Forklar geometrisk kvifor svaret i c) er null

Løs oppgaven

Kombinere derivasjon og integrasjon i drøfting

Ei fullstendig funksjonsdrøfting kan involvere både derivasjon og integrasjon. Vi kan:

1. Gå frå ff til f′f' (derivasjon): Finne stigingsforhold, ekstremalpunkt, vendepunkt
2. Gå frå f′f' til ff (integrasjon): Rekonstruere ff frå vekstfarten
3. Gå frå ff til arealfunksjonen: Analysere akkumulerte verdiar

Denne fleksibiliteten er særleg nyttig når vi arbeider med praktiske problem der vi får oppgitt ulike typar informasjon.

📜Kjedegang gjennom funksjonshierarkiet
For ein to gonger deriverbar funksjon ff med antiderivert FF har vi følgjande samanheng:

F(x)→ddxf(x)→ddxf′(x)→ddxf′′(x)F(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f'(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f''(x)

F(x)←∫f(x)←∫f′(x)←∫f′′(x)F(x) \xleftarrow{\int} f(x) \xleftarrow{\int} f'(x) \xleftarrow{\int} f''(x)

Pilene mot høgre er derivasjon. Pilene mot venstre er integrasjon, som gir funksjonen til venstre berre opp til ein konstant CC.

✏️Døme 5: Fullstendig drøfting

Ein funksjon ff oppfyller f′′(x)=6xf''(x) = 6x, f′(0)=2f'(0) = 2 og f(0)=1f(0) = 1.

a) Finn f′(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn nullpunkta til ff.
d) Finn ekstremalpunkta til ff og avgjer om dei er maksimum eller minimum.
e) Finn arealfunksjonen A(x)=∫0xf(t) dtA(x) = \int_0^x f(t)\,dt.

Løysing:

a) Vi integrerer f′′(x)f''(x):
f′(x)=∫6x dx=3x2+C1f'(x) = \int 6x\,dx = 3x^2 + C_1
Frå f′(0)=2f'(0) = 2: 3⋅02+C1=2⇒C1=23 \cdot 0^2 + C_1 = 2 \Rightarrow C_1 = 2
f′(x)=3x2+2f'(x) = 3x^2 + 2

b) Vi integrerer f′(x)f'(x):
f(x)=∫(3x2+2) dx=x3+2x+C2f(x) = \int (3x^2 + 2)\,dx = x^3 + 2x + C_2
Frå f(0)=1f(0) = 1: 0+0+C2=1⇒C2=10 + 0 + C_2 = 1 \Rightarrow C_2 = 1
f(x)=x3+2x+1f(x) = x^3 + 2x + 1

c) Nullpunkt: x3+2x+1=0x^3 + 2x + 1 = 0

CAS: NLøs(x^3 + 2x + 1 = 0) gir eitt reelt nullpunkt, x≈−0,453x \approx -0{,}453.

d) Ekstremalpunkt: f′(x)=3x2+2=0f'(x) = 3x^2 + 2 = 0 gir x2=−23\displaystyle x^2 = -\frac{2}{3}, som ikkje har reelle løysingar.

Sidan f′(x)=3x2+2>0f'(x) = 3x^2 + 2 > 0 for alle xx, har ff ingen ekstremalpunkt.

e) Arealfunksjonen:
A(x)=∫0x(t3+2t+1) dt=[t44+t2+t]0x=x44+x2+x\begin{aligned} A(x) &= \int_0^x (t^3 + 2t + 1)\,dt \\ &= \left[\frac{t^4}{4} + t^2 + t\right]_0^x \\ &= \frac{x^4}{4} + x^2 + x \end{aligned}

Svar:
- a) f′(x)=3x2+2f'(x) = 3x^2 + 2
- b) f(x)=x3+2x+1f(x) = x^3 + 2x + 1
- c) x≈−0,453x \approx -0{,}453
- d) Ingen ekstremalpunkt
- e) A(x)=x44+x2+x\displaystyle A(x) = \frac{x^4}{4} + x^2 + x

📝Oppgave 3.7.5

Ein funksjon gg oppfyller g′′(x)=12x−6g''(x) = 12x - 6, g′(1)=0g'(1) = 0 og g(1)=2g(1) = 2.

a

Finn g′(x)g'(x)

b

Finn g(x)g(x)

c

Finn og klassifiser alle ekstremalpunkta til gg

d

Finn ∫01g(x) dx\int_0^1 g(x)\,dx og tolk svaret geometrisk

Løs oppgaven

Skissere graf frå informasjon om den deriverte

Ofte får vi informasjon om f′(x)f'(x) (anten som formel, graf eller tabell) og skal bruke dette til å teikne grafen til f(x)f(x). Her bruker vi integrasjon implisitt.

Nøkkelprinsipp:
- f′(x)>0f'(x) > 0 tyder at ff stig
- f′(x)<0f'(x) < 0 tyder at ff minkar
- f′(x)=0f'(x) = 0 kan vere eit ekstremalpunkt for ff
- f′f' skiftar forteikn i eit ekstremalpunkt for ff
- Stor ∣f′(x)∣|f'(x)| tyder bratt graf, liten ∣f′(x)∣|f'(x)| tyder slak graf

✏️Døme 5b: Skissere f frå grafen til f'

Grafen til f′(x)f'(x) er ein parabel med toppunkt i (1,4)(1, 4) som kryssar xx-aksen i x=−1x = -1 og x=3x = 3. Vi veit at f(0)=2f(0) = 2.

a) Finn eit uttrykk for f′(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn ekstremalpunkta til ff.
d) Skisser grafen til ff.

Løysing:

a) Ein parabel med nullpunkt i x=−1x = -1 og x=3x = 3 kan skrivast:
f′(x)=a(x+1)(x−3)f'(x) = a(x+1)(x-3)

Toppunktet er i x=1x = 1 (midt mellom nullpunkta). Der er f′(1)=4f'(1) = 4:
f′(1)=a(1+1)(1−3)=a⋅2⋅(−2)=−4a=4f'(1) = a(1+1)(1-3) = a \cdot 2 \cdot (-2) = -4a = 4
a=−1a = -1

Så f′(x)=−(x+1)(x−3)=−(x2−2x−3)=−x2+2x+3f'(x) = -(x+1)(x-3) = -(x^2 - 2x - 3) = -x^2 + 2x + 3

b) Vi integrerer:
f(x)=∫(−x2+2x+3) dx=−x33+x2+3x+Cf(x) = \int(-x^2 + 2x + 3)\,dx = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + C

Frå f(0)=2f(0) = 2: 0+0+0+C=20 + 0 + 0 + C = 2, så C=2C = 2.

f(x)=−x33+x2+3x+2f(x) = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + 2

c) Ekstremalpunkt der f′(x)=0f'(x) = 0: x=−1x = -1 og x=3x = 3

- For x<−1x < -1: f′(x)<0f'(x) < 0 (minkar)
- For −1<x<3-1 < x < 3: f′(x)>0f'(x) > 0 (stig)
- For x>3x > 3: f′(x)<0f'(x) < 0 (minkar)

Så: Minimum i x=−1x = -1 og maksimum i x=3x = 3.

f(−1)=13+1−3+2=13\displaystyle f(-1) = \frac{1}{3} + 1 - 3 + 2 = \frac{1}{3}

f(3)=−9+9+9+2=11f(3) = -9 + 9 + 9 + 2 = 11

d) Grafen til ff har minimum (−1,13)\displaystyle (-1, \frac{1}{3}), maksimum (3,11)(3, 11), og går gjennom (0,2)(0, 2).

📝Oppgave 3.7.5b

Grafen til f′(x)f'(x) går gjennom punkta (−2,0)(-2, 0), (0,−4)(0, -4) og (2,0)(2, 0), og er ein parabel. Vi veit at f(0)=0f(0) = 0.

a

Finn f′(x)f'(x)

b

Finn f(x)f(x)

c

Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff

d

Finn vendepunktet til ff

Løs oppgaven

Tolking av integral i kontekst

Integral har viktige tolkingar i mange fagfelt:

Fysikk:
- Dersom v(t)v(t) er fart, er ∫abv(t) dt\int_a^b v(t)\,dt tilbakelagd strekning (med forteikn)
- Dersom a(t)a(t) er akselerasjon, er ∫aba(t) dt\int_a^b a(t)\,dt endring i fart
- Dersom P(t)P(t) er effekt, er ∫abP(t) dt\int_a^b P(t)\,dt arbeid/energi

Økonomi:
- Dersom r(t)r(t) er ei rente (momentan vekstrate), er ∫abr(t) dt\int_a^b r(t)\,dt total akkumulert vekst
- Dersom MC(x)MC(x) er marginalkostnad, er ∫abMC(x) dx\int_a^b MC(x)\,dx endring i totalkostnad

Generelt: Integralet av ein rate gjev den totale mengda.

Integral som akkumulert mengd
Dersom r(t)r(t) er ein rate (mengd per tidseining), så er:

∫abr(t) dt=total akkumulert mengd fra˚ t=a til t=b\int_a^b r(t)\,dt = \text{total akkumulert mengd frå } t = a \text{ til } t = b

Døme på ratar:
- Fart (meter per sekund)
- Effekt (joule per sekund = watt)
- Inntektsrate (kroner per månad)
- Folkevekst (personar per år)
- Vassstraum (liter per minutt)

✏️Døme 6: Fysikk - rørsle

Ein partikkel rører seg langs ei rett linje med fart v(t)=3t2−6tv(t) = 3t^2 - 6t m/s for t≥0t \geq 0.

a) Finn posisjonen s(t)s(t) gitt at s(0)=2s(0) = 2 m.
b) Finn den totale tilbakelagde strekninga i løpet av dei første 4 sekunda.
c) Finn nettoforflytning (endring i posisjon) frå t=0t = 0 til t=4t = 4.

Løysing:

a) Posisjonen er integralet av hastigheita:
s(t)=∫v(t) dt=∫(3t2−6t) dt=t3−3t2+Cs(t) = \int v(t)\,dt = \int (3t^2 - 6t)\,dt = t^3 - 3t^2 + C
Frå s(0)=2s(0) = 2: 0−0+C=2⇒C=20 - 0 + C = 2 \Rightarrow C = 2
s(t)=t3−3t2+2s(t) = t^3 - 3t^2 + 2

b) Total tilbakelagd strekning tek omsyn til retningsskifte.

v(t)=3t2−6t=3t(t−2)=0v(t) = 3t^2 - 6t = 3t(t - 2) = 0 når t=0t = 0 eller t=2t = 2.

- For 0<t<20 < t < 2: v(t)<0v(t) < 0 (partikkelen bevegar seg bakover)
- For t>2t > 2: v(t)>0v(t) > 0 (partikkelen bevegar seg framover)

Total strekning:
∫04∣v(t)∣ dt=∫02∣3t2−6t∣ dt+∫24∣3t2−6t∣ dt\int_0^4 |v(t)|\,dt = \int_0^2 |3t^2 - 6t|\,dt + \int_2^4 |3t^2 - 6t|\,dt
=−∫02(3t2−6t) dt+∫24(3t2−6t) dt= -\int_0^2 (3t^2 - 6t)\,dt + \int_2^4 (3t^2 - 6t)\,dt
=−[t3−3t2]02+[t3−3t2]24= -[t^3 - 3t^2]_0^2 + [t^3 - 3t^2]_2^4
=−(8−12−0)+(64−48−8+12)= -(8 - 12 - 0) + (64 - 48 - 8 + 12)
=−(−4)+20=4+20=24 m= -(-4) + 20 = 4 + 20 = 24 \text{ m}

c) Netto forflytting:
∫04v(t) dt=[t3−3t2]04=64−48=16 m\int_0^4 v(t)\,dt = [t^3 - 3t^2]_0^4 = 64 - 48 = 16 \text{ m}

Eller: s(4)−s(0)=(64−48+2)−2=16s(4) - s(0) = (64 - 48 + 2) - 2 = 16 m

Svar:
- a) s(t)=t3−3t2+2s(t) = t^3 - 3t^2 + 2
- b) 2424 m
- c) 1616 m

📝Oppgave 3.7.6

Ein bil har akselerasjon a(t)=6−2ta(t) = 6 - 2t m/s2^2 for t≥0t \geq 0. Ved t=0t = 0 har bilen fart v(0)=10v(0) = 10 m/s og posisjon s(0)=0s(0) = 0 m.

a

Finn fartsfunksjonen v(t)v(t)

b

Finn posisjonsfunksjonen s(t)s(t)

c

Når stoppar bilen?

d

Kor langt har bilen køyrt når han stoppar?

Løs oppgaven
✏️Døme 7: Økonomi - marginalanalyse

Ei bedrift har marginalkostnad gitt ved MC(x)=3x2−12x+15MC(x) = 3x^2 - 12x + 15 kroner per eining, der xx er talet på einingar som er produsert. Dei faste kostnadene (kostnaden ved x=0x = 0) er 1000 kr.

a) Finn totalkostnadsfunksjonen K(x)K(x).
b) Kor mykje kostar det å produsere dei første 10 einingane?
c) Kor mykje kostar det å auke produksjonen frå 10 til 20 einingar?

Løysing:

a) Totalkostnaden er integralet av marginalkostnaden:
K(x)=∫MC(x) dx=∫(3x2−12x+15) dx=x3−6x2+15x+C\begin{aligned} K(x) &= \int MC(x)\,dx \\ &= \int (3x^2 - 12x + 15)\,dx \\ &= x^3 - 6x^2 + 15x + C \end{aligned}

Faste kostnader: K(0)=1000K(0) = 1000, så C=1000C = 1000.
K(x)=x3−6x2+15x+1000K(x) = x^3 - 6x^2 + 15x + 1000

b) Kostnad for dei første 10 einingane:
K(10)=103−6⋅102+15⋅10+1000=1000−600+150+1000=1550 kr\begin{aligned} K(10) &= 10^3 - 6 \cdot 10^2 + 15 \cdot 10 + 1000 \\ &= 1000 - 600 + 150 + 1000 \\ &= 1550 \text{ kr} \end{aligned}

c) Kostnadsauke frå 10 til 20 einingar:
K(20)−K(10)=∫1020MC(x) dx=∫1020(3x2−12x+15) dx\begin{aligned} &K(20) - K(10) = \int_{10}^{20} MC(x)\,dx \\ = {}&\int_{10}^{20} (3x^2 - 12x + 15)\,dx \end{aligned}
=[x3−6x2+15x]1020= [x^3 - 6x^2 + 15x]_{10}^{20}
=(8000−2400+300)−(1000−600+150)= (8000 - 2400 + 300) - (1000 - 600 + 150)
=5900−550=5350 kr= 5900 - 550 = 5350 \text{ kr}

Alternativt: K(20)=203−6⋅202+15⋅20+1000=8000−2400+300+1000=6900K(20) = 20^3 - 6 \cdot 20^2 + 15 \cdot 20 + 1000 = 8000 - 2400 + 300 + 1000 = 6900 kr
K(20)−K(10)=6900−1550=5350K(20) - K(10) = 6900 - 1550 = 5350 kr ✓

Svar:
- a) K(x)=x3−6x2+15x+1000K(x) = x^3 - 6x^2 + 15x + 1000
- b) 15501550 kr
- c) 53505350 kr

📝Oppgave 3.7.7

Ei bedrift har marginalinntekt MR(x)=100−2xMR(x) = 100 - 2x kroner per eining, der xx er talet på einingar som er selt.

a

Finn totalinntektsfunksjonen R(x)R(x) gitt at R(0)=0R(0) = 0

b

Finn gjennomsnittsinntekta per eining, R‾(x)=R(x)x\displaystyle \overline{R}(x) = \frac{R(x)}{x}

c

For kva for ein verdi av xx er totalinntekta størst?

d

Rekn ut den maksimale totalinntekta

Løs oppgaven
✏️Døme 7b: Fritt fall med luftmotstand
Ein gjenstand blir sleppt frå ro. I ein forenkla modell for fall med luftmotstand er akselerasjonen

a(t)=10−5t m/s2,0≤t≤2 sa(t) = 10 - 5t \text{ m/s}^2, \quad 0 \leq t \leq 2 \text{ s}

a) Finn v(t)v(t) for 0≤t≤20 \leq t \leq 2.
b) Finn s(t)s(t) (fallhøgd) for 0≤t≤20 \leq t \leq 2.
c) Kor langt har gjenstanden falle etter 2 sekund?

Løysing:

a) Farten er integralet av akselerasjonen:
v(t)=∫(10−5t) dt=10t−5t22+Cv(t) = \int (10 - 5t)\,dt = 10t - \frac{5t^2}{2} + C

Frå v(0)=0v(0) = 0 (sleppast frå ro): C=0C = 0

v(t)=10t−2,5t2v(t) = 10t - 2{,}5t^2

b) Fallhøgda er integralet av farten:
s(t)=∫(10t−2,5t2) dt=5t2−2,5t33+Cs(t) = \int (10t - 2{,}5t^2)\,dt = 5t^2 - \frac{2{,}5t^3}{3} + C

Frå s(0)=0s(0) = 0: C=0C = 0

s(t)=5t2−5t36s(t) = 5t^2 - \frac{5t^3}{6}

c) Etter 2 sekund:
s(2)=5⋅4−5⋅86=20−406≈20−6,67≈13,3 m\begin{aligned} s(2) &= 5 \cdot 4 - \frac{5 \cdot 8}{6} \\ &= 20 - \frac{40}{6} \\ &\approx 20 - 6{,}67 \\ &\approx 13{,}3 \text{ m} \end{aligned}

Samanlikning: Utan luftmotstand er a=10a = 10 m/s2^2, og då ville s(2)=12⋅10⋅22=20\displaystyle s(2) = \frac{1}{2} \cdot 10 \cdot 2^2 = 20 m.
I denne forenkla modellen er fallet ca. 6,7 m kortare enn utan luftmotstand.

Svar:
- a) v(t)=10t−2,5t2v(t) = 10t - 2{,}5t^2
- b) s(t)=5t2−5t36\displaystyle s(t) = 5t^2 - \frac{5t^3}{6}
- c) ca. 13,313{,}3 m

📝Oppgave 3.7.7b

Ein rakett blir skoten rett opp med startfart v0=50v_0 = 50 m/s. Akselerasjonen er a(t)=−10a(t) = -10 m/s2^2 (tyngdekrafta).

a

Finn v(t)v(t)

b

Finn høgda h(t)h(t) når h(0)=0h(0) = 0

c

Når er raketten på sitt høgaste?

d

Kva er maksimal høgd?

e

Når treffer raketten bakken?

Løs oppgaven

Eksamensrelevante oppgåver

Funksjonsdrøfting med integrasjon er eit viktig tema på eksamen i R2. Typiske oppgåvetypar inkluderer:

1. Finne f(x)f(x) når f′(x)f'(x) og eit punkt er gitt
2. Drøfte arealfunksjonar og tolke resultat
3. Kombinere derivasjon og integrasjon i same oppgåve
4. Nytte integral i praktiske kontekstar
5. Vise samanhengar mellom ff, f′f', f′′f'' og integral
6. Tolke grafar av f′f' for å forstå ff

Dei følgjande oppgåvene er typiske eksamensoppgåver som testar fleire aspekt av dette temaet.

✏️Døme 8: Eksamensoppgåve

Grafen til f′(x)f'(x) er vist.

Grafen til f′(x) = −x² + 4 for x frå −3 til 3: ein parabel med toppunkt (0, 4) som skjer x-aksen i (−2, 0) og (2, 0). Funksjonen f′f' er gitt ved f′(x)=−x2+4f'(x) = -x^2 + 4.

a) Bestem f(x)f(x) når f(0)=3f(0) = 3.
b) Finn nullpunkta til ff.
c) Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff.
d) Rekn ut arealet av området mellom grafen til ff og xx-aksen for −2≤x≤2-2 \leq x \leq 2.

Løysing:

a) Vi integrerer:
f(x)=∫(−x2+4) dx=−x33+4x+Cf(x) = \int (-x^2 + 4)\,dx = -\frac{x^3}{3} + 4x + C
Frå f(0)=3f(0) = 3: 0+0+C=3⇒C=30 + 0 + C = 3 \Rightarrow C = 3
f(x)=−x33+4x+3f(x) = -\frac{x^3}{3} + 4x + 3

Svar: f(x)=−x33+4x+3\displaystyle f(x) = -\frac{x^3}{3} + 4x + 3

b) Nullpunkt: −x33+4x+3=0\displaystyle -\frac{x^3}{3} + 4x + 3 = 0

Multipliser med −3-3: x3−12x−9=0x^3 - 12x - 9 = 0

Vi prøver x=−3x = -3: (−3)3−12(−3)−9=−27+36−9=0(-3)^3 - 12(-3) - 9 = -27 + 36 - 9 = 0, så x+3x + 3 er ein faktor.

Polynomdivisjon gir x3−12x−9=(x+3)(x2−3x−3)x^3 - 12x - 9 = (x + 3)(x^2 - 3x - 3).

x2−3x−3=0⇒x=3±9+122=3±212\begin{aligned} &x^2 - 3x - 3 = 0 \\ \Rightarrow {}&x = \frac{3 \pm \sqrt{9 + 12}}{2} = \frac{3 \pm \sqrt{21}}{2} \end{aligned}

Svar: Nullpunkta er x=−3x = -3, x=3−212≈−0,79\displaystyle x = \frac{3 - \sqrt{21}}{2} \approx -0{,}79 og x=3+212≈3,79\displaystyle x = \frac{3 + \sqrt{21}}{2} \approx 3{,}79.

c) Ekstremalpunkt: f′(x)=−x2+4=0⇒x=±2f'(x) = -x^2 + 4 = 0 \Rightarrow x = \pm 2

f′′(x)=−2xf''(x) = -2x
- f′′(−2)=4>0f''(-2) = 4 > 0: Minimum i x=−2x = -2
- f′′(2)=−4<0f''(2) = -4 < 0: Maksimum i x=2x = 2

f(−2)=−(−2)33+4(−2)+3=83−8+3=83−5=−73\displaystyle f(-2) = -\frac{(-2)^3}{3} + 4(-2) + 3 = \frac{8}{3} - 8 + 3 = \frac{8}{3} - 5 = -\frac{7}{3}

f(2)=−83+8+3=−83+11=253\displaystyle f(2) = -\frac{8}{3} + 8 + 3 = -\frac{8}{3} + 11 = \frac{25}{3}

Svar: Botnpunkt (−2,−73)\displaystyle (-2, -\frac{7}{3}) og toppunkt (2,253)\displaystyle (2, \frac{25}{3}).

Grafen til f(x) = −x³/3 + 4x + 3 med nullpunkta −3, −0,79 og 3,79, botnpunktet (−2; −2,33) og toppunktet (2; 8,33).

d) Sidan f(−2)<0f(-2) < 0 og f(2)>0f(2) > 0, må vi finne kor grafen kryssar xx-aksen mellom −2-2 og 22.

Frå b) er nullpunktet i intervallet x0=3−212≈−0,791\displaystyle x_0 = \frac{3 - \sqrt{21}}{2} \approx -0{,}791.

Areal=∣∫−2x0f(x) dx∣+∫x02f(x) dx\text{Areal} = \left|\int_{-2}^{x_0} f(x)\,dx\right| + \int_{x_0}^{2} f(x)\,dx

Ein antiderivert er F(x)=−x412+2x2+3x\displaystyle F(x) = -\frac{x^4}{12} + 2x^2 + 3x.

F(−2)=−1612+8−6=23,F(2)=−1612+8+6=383,F(x0)≈−1,154\begin{aligned} &F(-2) = -\frac{16}{12} + 8 - 6 = \frac{2}{3}, \\ &F(2) = -\frac{16}{12} + 8 + 6 = \frac{38}{3}, \\ &F(x_0) \approx -1{,}154 \end{aligned}

∫−2x0f(x) dx=F(x0)−F(−2)≈−1,154−0,667=−1,821\begin{aligned} \int_{-2}^{x_0} f(x)\,dx &= F(x_0) - F(-2) \\ &\approx -1{,}154 - 0{,}667 \\ &= -1{,}821 \end{aligned}

∫x02f(x) dx=F(2)−F(x0)≈12,667+1,154=13,821\begin{aligned} \int_{x_0}^{2} f(x)\,dx &= F(2) - F(x_0) \\ &\approx 12{,}667 + 1{,}154 \\ &= 13{,}821 \end{aligned}

Areal≈1,821+13,821=15,642\text{Areal} \approx 1{,}821 + 13{,}821 = 15{,}642

Svar: Arealet er ca. 15,6415{,}64.

📝Oppgave 3.7.8

Ein funksjon ff er gitt ved f′(x)=x2−4x+3=(x−1)(x−3)f'(x) = x^2 - 4x + 3 = (x-1)(x-3). Vi veit at f(2)=0f(2) = 0.

a

Bestem f(x)f(x)

b

Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff

c

Finn arealfunksjonen A(x)=∫1xf(t) dtA(x) = \int_1^x f(t)\,dt

d

For kva for verdiar av x>1x > 1 er A(x)=0A(x) = 0?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.9

Vasstanden i ein tank endrar seg med raten r(t)=10−2tr(t) = 10 - 2t liter per minutt, der tt er tida i minutt. Ved t=0t = 0 er det 50 liter vatn i tanken.

a

Finn vassmengda V(t)V(t) som funksjon av tida

b

Når er vassmengda størst, og kor mykje vatn er det då?

c

Når er tanken tom?

d

Kor mykje vatn renn totalt inn i tanken dei første 5 minutta?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.10

Lat f(x)=x⋅e−xf(x) = x \cdot e^{-x} for x≥0x \geq 0.

a

Vis at f′(x)=(1−x)e−xf'(x) = (1-x)e^{-x}

b

Finn ekstremalpunkta til ff

c

Vis at ∫f(x) dx=−(x+1)e−x+C\int f(x)\,dx = -(x+1)e^{-x} + C ved å derivere høgre side

d

Rekn ut ∫0∞f(x) dx\int_0^{\infty} f(x)\,dx og tolk resultatet

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.11

Ein funksjon ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+2xf(x) = x^3 - 3x^2 + 2x.

a

Finn nullpunkta til ff

b

Finn ekstremalpunkta til ff og avgjer om dei er maksimum eller minimum

c

Rekn ut ∫02∣f(x)∣ dx\int_0^2 |f(x)|\,dx

d

Finn gjennomsnittet av ff på [0,2][0, 2]

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.12

La G(x)=∫0xe−t2 dtG(x) = \int_0^x e^{-t^2}\,dt. Funksjonen e−t2e^{-t^2} har ingen antiderivert som kan skrivast med funksjonane vi kjenner, så vi må drøfte GG med fundamentalsetningen.

a

Finn G′(x)G'(x)

b

Bestem G(0)G(0)

c

Er GG voksande eller avtakande for x>0x > 0? Grunngi.

d

Finn G′′(x)G''(x) og bestem vendepunktet til GG

e

Skisser grafen til G(x)G(x) basert på informasjonen ovanfor

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.13

Ei folkemengd veks med raten r(t)=1000⋅e0,02tr(t) = 1000 \cdot e^{0{,}02t} personar per år, der tt er talet på år frå no. Folkemengda i dag er 50 000.

a

Finn folkemengda P(t)P(t) som funksjon av tt

b

Kor stor er folkemengda om 10 år?

c

Kor mange fleire personar er det etter 10 år samanlikna med no?

d

Når doblar folkemengda seg?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.7.14

Konsumentoverskotet er definert som KO=∫0x∗(D(x)−p∗) dxKO = \int_0^{x^*} (D(x) - p^*)\,dx, der D(x)D(x) er etterspurnadsfunksjonen, p∗p^* er marknadsprisen og x∗x^* er selt kvantum. Anta D(x)=100−x2D(x) = 100 - x^2 og marknadspris p∗=75p^* = 75.

a

Finn selt kvantum x∗x^* ved marknadspris

b

Rekn ut konsumentoverskotet

c

Tolk konsumentoverskotet geometrisk

d

Kva skjer med konsumentoverskotet dersom prisen søkk til p∗=64p^* = 64?

Løs oppgaven

Oppsummering

I dette kapitlet har vi lært:

1. Samanhengen mellom ff, f′f' og ∫f\int f:
- Derivasjon og integrasjon er inverse operasjonar
- ddx[∫f(x) dx]=f(x)\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] = f(x) og ∫f′(x) dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

2. Bestemme f(x)f(x) frå f′(x)f'(x):
- Integrer f′(x)f'(x) og bruk eit kjent punkt til å finne konstanten CC
- For to betingelsar (frå f′′f''): integrer to gonger med to konstantar

3. Arealfunksjonen A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt:
- A′(x)=f(x)A'(x) = f(x) (analysens fundamentalsetning)
- AA veks når f(x)>0f(x) > 0 og minkar når f(x)<0f(x) < 0 (når ff kan bli negativ, er AA netto areal med forteikn)
- Med kjerneregel: ddx∫ag(x)f(t) dt=f(g(x))⋅g′(x)\displaystyle \frac{d}{dx}\int_a^{g(x)} f(t)\,dt = f(g(x)) \cdot g'(x)

4. Gjennomsnittsverdi:
- fˉ=1b−a∫abf(x) dx\displaystyle \bar{f} = \frac{1}{b-a}\int_a^b f(x)\,dx

5. Praktiske anvendingar:
- Fysikk: Posisjon frå hastigheit, hastigheit frå akselerasjon
- Økonomi: Totalkostnad frå marginalkostnad, konsumentoverskot
- Generelt: Integralet av ein rate gir den akkumulerte mengda

Kombinasjonen av derivasjon og integrasjon gir eit kraftig verktøy for fullstendig funksjonsanalyse.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.