Tilbake
3.7
Funksjonsdrøfting med integrasjon

3.7 Funksjonsdrøfting med integrasjon

Fullstendig drøfting med både derivasjon og integrasjon.

55 min
24 oppgaver
FunksjonsdrøftingArealVolumAnvendelser
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 24 oppgaver

Funksjonsdrøfting med integrasjon

I tidlegare kapittel har vi lært å drøfte funksjonar ved hjelp av derivasjon. Vi har funne nullpunkt, ekstremalpunkt, vendepunkt og skissert grafar. No skal vi utvide verktøykassa vår med integrasjon.

Integrasjon gjev oss høve til å:
- Finne ein funksjon f(x)f(x) når vi kjenner den deriverte f(x)f'(x) og eitt punkt
- Rekne ut arealet under ein graf som ein funksjon av xx
- Analysere korleis akkumulerte storleikar veks over tid
- Løyse praktiske problem i fysikk, økonomi og andre fagfelt

Vi skal sjå at derivasjon og integrasjon utfyller kvarandre i funksjonsdrøfting, og at vi ofte treng begge verktøya for ein fullstendig analyse.

Samanhengen mellom ff, ff' og f\int f

Lat oss starte med å forstå korleis ein funksjon, den deriverte hans og integralet hans heng saman.

Dersom f(x)f(x) er ein funksjon:
- f(x)f'(x) fortel oss vekstfarten til ff i kvart punkt
- f(x)dx=F(x)+C\int f(x)\,dx = F(x) + C gjev oss ein funksjon FF der F(x)=f(x)F'(x) = f(x)

Dette tyder at:
- Derivasjon går frå FF til ff: FderivasjonfF \xrightarrow{\text{derivasjon}} f
- Integrasjon går frå ff til FF: fintegrasjonFf \xrightarrow{\text{integrasjon}} F

Derivasjon og integrasjon er inverse operasjonar (med atterhald om konstanten CC).

Samanhengen mellom derivasjon og integrasjon
For ein kontinuerleg funksjon ff gjeld:

1. Derivasjon opphevar integrasjon:
ddx[f(x)dx]=f(x)\frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right] = f(x)

2. Integrasjon opphevar derivasjon (nesten):
f(x)dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

Konstanten CC oppstår fordi mange funksjonar har same deriverte (dei skil seg berre med ein konstant).

✏️Døme 1: Verifisere samanhengen

Lat f(x)=x32xf(x) = x^3 - 2x.

a) Finn f(x)f'(x) og deretter f(x)dx\int f'(x)\,dx.
b) Finn f(x)dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[f(x)dx]\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\int f(x)\,dx\right].
c) Kommenter resultata.

Løysing:

a) Vi deriverer først:
f(x)=3x22f'(x) = 3x^2 - 2

Så integrerer vi f(x)f'(x):
(3x22)dx=x32x+C=f(x)+C\int (3x^2 - 2)\,dx = x^3 - 2x + C = f(x) + C

Vi får tilbake f(x)f(x), pluss ein konstant.

b) Vi integrerer først:
(x32x)dx=x44x2+C\int (x^3 - 2x)\,dx = \frac{x^4}{4} - x^2 + C

Så deriverer vi resultatet:
ddx[x44x2+C]=x32x=f(x)\frac{d}{dx}\left[\frac{x^4}{4} - x^2 + C\right] = x^3 - 2x = f(x)

Vi får tilbake nøyaktig f(x)f(x).

c) Resultata viser at:
- Integrasjon etterfølgd av derivasjon gjev tilbake originalfunksjonen
- Derivasjon etterfølgd av integrasjon gjev originalfunksjonen pluss ein konstant

Konstanten forsvinn ved derivasjon, men må leggjast til ved integrasjon.

📝Oppgave 3.7.1

Verifiser samanhengen mellom derivasjon og integrasjon for følgjande funksjonar.

a

Finn f(x)f'(x) og deretter f(x)dx\int f'(x)\,dx for f(x)=x4f(x) = x^4

b

Finn f(x)dx\int f(x)\,dx og deretter ddx[f(x)dx]\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] for f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1

c

Gjer det same for f(x)=exf(x) = e^x

d

Gjer det same for f(x)=sinxf(x) = \sin x

Bestemme f(x)f(x) når f(x)f'(x) og eit punkt er gitt

Ei viktig bruk av integrasjon er å rekonstruere ein funksjon frå den deriverte hans.

Dersom vi kjenner f(x)f'(x), kan vi integrere for å finne f(x)f(x):
f(x)=f(x)dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Men dette gjev oss uendeleg mange løysingar (éi for kvar verdi av CC). For å finne den spesifikke funksjonen treng vi tilleggsinformasjon, typisk verdien av ff i eitt punkt.

📜Bestemme ein funksjon frå den deriverte hans
Gitt f(x)f'(x) og vilkåret f(a)=bf(a) = b, kan vi finne f(x)f(x) slik:

Steg 1: Integrer f(x)f'(x):
f(x)=f(x)dx=F(x)+Cf(x) = \int f'(x)\,dx = F(x) + C

Steg 2: Bruk vilkåret f(a)=bf(a) = b til å bestemme CC:
f(a)=F(a)+C=bC=bF(a)f(a) = F(a) + C = b \quad \Rightarrow \quad C = b - F(a)

Steg 3: Set inn verdien av CC for å få den endelege funksjonen.

✏️Døme 2: Finne f(x) frå f'(x) og eit punkt

Ein funksjon ff har den deriverte f(x)=3x24x+1f'(x) = 3x^2 - 4x + 1.
Grafen til ff går gjennom punktet (2,5)(2, 5).
Bestem f(x)f(x).

Løysing:

Steg 1: Vi integrerer f(x)f'(x):
f(x)=(3x24x+1)dx=x32x2+x+Cf(x) = \int (3x^2 - 4x + 1)\,dx = x^3 - 2x^2 + x + C

Steg 2: Vi bruker at f(2)=5f(2) = 5:
f(2)=23222+2+C=88+2+C=2+C=5f(2) = 2^3 - 2 \cdot 2^2 + 2 + C = 8 - 8 + 2 + C = 2 + C = 5
C=3C = 3

Steg 3: Den endelege funksjonen er:
f(x)=x32x2+x+3f(x) = x^3 - 2x^2 + x + 3

Sjekk: f(2)=88+2+3=5f(2) = 8 - 8 + 2 + 3 = 5

📝Oppgave 3.7.2

Bestem funksjonen f(x)f(x) i kvart tilfelle.

a
f(x)=2x3f'(x) = 2x - 3 og f(1)=4f(1) = 4
b
f(x)=6x2+2xf'(x) = 6x^2 + 2x og f(0)=1f(0) = 1
c
f(x)=4x36x2+2f'(x) = 4x^3 - 6x^2 + 2 og f(1)=0f(-1) = 0
d
f(x)=exf'(x) = e^x og f(0)=2f(0) = 2

Fleire initialvilkår

Nokre gonger får vi oppgitt fleire vilkår, til dømes både f(a)f(a) og f(a)f'(a). Dette skjer ofte når vi startar frå den andrederiverte f(x)f''(x).

Kvart integrasjonssteg innfører éin ny konstant, så:
- Frå f(x)f''(x) til f(x)f'(x): éin konstant C1C_1
- Frå f(x)f'(x) til f(x)f(x): éin konstant C2C_2

Vi treng like mange vilkår som vi har konstantar.

✏️Døme 2b: Finne f(x) frå f''(x) og to vilkår

Finn f(x)f(x) når f(x)=12x6f''(x) = 12x - 6, f(1)=3f'(1) = 3 og f(1)=5f(1) = 5.

Løysing:

Steg 1: Integrer f(x)f''(x) for å finne f(x)f'(x):
f(x)=(12x6)dx=6x26x+C1f'(x) = \int (12x - 6)\,dx = 6x^2 - 6x + C_1

Bruk f(1)=3f'(1) = 3:
f(1)=6(1)26(1)+C1=66+C1=C1=3f'(1) = 6(1)^2 - 6(1) + C_1 = 6 - 6 + C_1 = C_1 = 3

f(x)=6x26x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3.

Steg 2: Integrer f(x)f'(x) for å finne f(x)f(x):
f(x)=(6x26x+3)dx=2x33x2+3x+C2f(x) = \int (6x^2 - 6x + 3)\,dx = 2x^3 - 3x^2 + 3x + C_2

Bruk f(1)=5f(1) = 5:
f(1)=2(1)33(1)2+3(1)+C2=23+3+C2=2+C2=5f(1) = 2(1)^3 - 3(1)^2 + 3(1) + C_2 = 2 - 3 + 3 + C_2 = 2 + C_2 = 5
C2=3C_2 = 3

Svar: f(x)=2x33x2+3x+3f(x) = 2x^3 - 3x^2 + 3x + 3

Sjekk:
- f(x)=6x26x+3f'(x) = 6x^2 - 6x + 3, så f(1)=66+3=3f'(1) = 6 - 6 + 3 = 3
- f(x)=12x6f''(x) = 12x - 6
- f(1)=23+3+3=5f(1) = 2 - 3 + 3 + 3 = 5

📝Oppgave 3.7.2b

Bestem funksjonen f(x)f(x) frå den gitte andrederiverte og vilkåra.

a
f(x)=6xf''(x) = 6x, f(0)=2f'(0) = 2, f(0)=1f(0) = 1
b
f(x)=2f''(x) = 2, f(1)=0f'(1) = 0, f(1)=3f(1) = 3
c
f(x)=exf''(x) = e^x, f(0)=1f'(0) = 1, f(0)=0f(0) = 0

Arealet under grafen som funksjon av xx

Vi har tidlegare brukt det bestemte integralet til å rekne ut arealet under ein graf mellom to faste grenser. No skal vi sjå på arealet som ein funksjon der den øvre grensa varierer.

Dersom vi lèt xx vere den øvre grensa, får vi ein arealfunksjon som fortel oss arealet frå eit fast startpunkt aa til ei variabel øvre grense xx.

Arealfunksjonen
For ein kontinuerleg funksjon f(t)0f(t) \geq 0 på intervallet [a,b][a, b] definerer vi arealfunksjonen:

A(x)=axf(t)dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt

Denne funksjonen gjev arealet under grafen til ff frå t=at = a til t=xt = x.

Merk: Vi bruker tt som integrasjonsvariabel for å unngå forvirring med grensa xx.

📜Fundamentalteoremet i analysen (del 1)
Dersom ff er kontinuerleg på [a,b][a, b] og A(x)=axf(t)dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt, så er:

A(x)=f(x)A'(x) = f(x)

Med andre ord: Den deriverte av arealfunksjonen er lik integranden.

Dette tyder at vekstfarten til arealet i punktet xx er lik funksjonsverdien f(x)f(x) i det punktet.

✏️Døme 3: Analysere ein arealfunksjon

Lat f(t)=t2f(t) = t^2 og definer arealfunksjonen A(x)=0xt2dtA(x) = \int_0^x t^2\,dt.

a) Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Finn A(x)A'(x) ved å derivere svaret frå a).
c) Verifiser at A(x)=f(x)A'(x) = f(x).
d) Rekn ut A(1)A(1), A(2)A(2) og A(3)A(3), og forklar kva tala tyder geometrisk.

Løysing:

a) Vi reknar ut det bestemte integralet:
A(x)=0xt2dt=[t33]0x=x33033=x33A(x) = \int_0^x t^2\,dt = \left[\frac{t^3}{3}\right]_0^x = \frac{x^3}{3} - \frac{0^3}{3} = \frac{x^3}{3}

b) Vi deriverer:
A(x)=(x33)=3x23=x2A'(x) = \left(\frac{x^3}{3}\right)' = \frac{3x^2}{3} = x^2

c) Vi ser at A(x)=x2=f(x)A'(x) = x^2 = f(x)

Dette stemmer med fundamentalteoremet i analysen.

d) Vi reknar ut:
- A(1)=133=13\displaystyle A(1) = \frac{1^3}{3} = \frac{1}{3}: Arealet under f(t)=t2f(t) = t^2 frå t=0t = 0 til t=1t = 1
- A(2)=233=83\displaystyle A(2) = \frac{2^3}{3} = \frac{8}{3}: Arealet frå t=0t = 0 til t=2t = 2
- A(3)=333=9\displaystyle A(3) = \frac{3^3}{3} = 9: Arealet frå t=0t = 0 til t=3t = 3

Vi ser at arealet veks raskt etter kvart som xx aukar.

📝Oppgave 3.7.3

Lat A(x)=1x(2t+1)dtA(x) = \int_1^x (2t + 1)\,dt for x1x \geq 1.

a

Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

Finn A(x)A'(x) og verifiser at A(x)=2x+1A'(x) = 2x + 1

c

For kva for ein verdi av xx er A(x)=0A(x) = 0?

d

Rekn ut A(3)A(3) og forklar kva talet tyder

Fundamentalteoremet med kjerneregel

Kva om den øvre grensa ikkje berre er xx, men ein funksjon g(x)g(x)?

Til dømes, kva er den deriverte av A(x)=0x2f(t)dtA(x) = \int_0^{x^2} f(t)\,dt?

Her må vi bruke kjerneregelen.

📜Fundamentalteoremet med kjerneregel
Dersom ff er kontinuerleg og gg er deriverbar, så er:

ddx[ag(x)f(t)dt]=f(g(x))g(x)\frac{d}{dx}\left[\int_a^{g(x)} f(t)\,dt\right] = f(g(x)) \cdot g'(x)

Forklaring: Vi deriverer først med omsyn på den øvre grensa (gjev f(g(x))f(g(x))), og multipliserer med den deriverte av sjølve grensa (kjerneregelen).

✏️Døme 3b: Derivere integral med variabel grense

Finn den deriverte av:

a) A(x)=0x2t3dtA(x) = \int_0^{x^2} t^3\,dt

b) B(x)=1sinxetdtB(x) = \int_1^{\sin x} e^t\,dt

c) C(x)=xx2tdtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt

Løysing:

a) Her er f(t)=t3f(t) = t^3 og g(x)=x2g(x) = x^2, så g(x)=2xg'(x) = 2x.

A(x)=f(g(x))g(x)=(x2)32x=x62x=2x7A'(x) = f(g(x)) \cdot g'(x) = (x^2)^3 \cdot 2x = x^6 \cdot 2x = 2x^7

b) Her er f(t)=etf(t) = e^t og g(x)=sinxg(x) = \sin x, så g(x)=cosxg'(x) = \cos x.

B(x)=f(sinx)cosx=esinxcosxB'(x) = f(\sin x) \cdot \cos x = e^{\sin x} \cdot \cos x

c) Her må vi splitte integralet:
C(x)=xx2tdt=0x2tdt0xtdtC(x) = \int_{x}^{x^2} t\,dt = \int_0^{x^2} t\,dt - \int_0^{x} t\,dt

C(x)=x22xx1=2x3xC'(x) = x^2 \cdot 2x - x \cdot 1 = 2x^3 - x

Sjekk c): Vi kan òg rekne ut C(x)C(x) eksplisitt:
C(x)=[t22]xx2=x42x22C(x) = \left[\frac{t^2}{2}\right]_x^{x^2} = \frac{x^4}{2} - \frac{x^2}{2}
C(x)=2x3x  C'(x) = 2x^3 - x \; \checkmark

📝Oppgave 3.7.3b

Finn den deriverte av følgjande integralfunksjonar.

a
F(x)=0x3tdtF(x) = \int_0^{x^3} \sqrt{t}\,dt
b
G(x)=1ex1tdt\displaystyle G(x) = \int_1^{e^x} \frac{1}{t}\,dt
c
H(x)=x2xt2dtH(x) = \int_{x}^{2x} t^2\,dt
d
K(x)=0cosxet2dtK(x) = \int_0^{\cos x} e^{t^2}\,dt

Analysere korleis arealet veks

Arealfunksjonen A(x)=axf(t)dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt fortel oss kor raskt arealet blir akkumulert. Sidan A(x)=f(x)A'(x) = f(x), kan vi bruke eigenskapane til ff til å forstå veksten til AA:

- Når f(x)>0f(x) > 0: Arealet AA veks (fordi A(x)>0A'(x) > 0)
- Når f(x)<0f(x) < 0: Arealet AA minkar (fordi A(x)<0A'(x) < 0)
- Når f(x)=0f(x) = 0: Arealet AA har eit mogleg ekstremalpunkt

Dette gjev ei djupare forståing av samanhengen mellom ein funksjon og integralet hans.

✏️Døme 4: Vekst av arealfunksjonen

Lat f(t)=4tf(t) = 4 - t og A(x)=0x(4t)dtA(x) = \int_0^x (4-t)\,dt for 0x60 \leq x \leq 6.

a) Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt.
b) Når veks A(x)A(x)? Når minkar A(x)A(x)?
c) Finn maksimumspunktet til A(x)A(x) og forklar kvifor dette skjer.
d) Skisser grafane til ff og AA i same koordinatsystem.

Løysing:

a) Vi integrerer:
A(x)=0x(4t)dt=[4tt22]0x=4xx22A(x) = \int_0^x (4-t)\,dt = \left[4t - \frac{t^2}{2}\right]_0^x = 4x - \frac{x^2}{2}

b) Vi veit at A(x)=f(x)=4xA'(x) = f(x) = 4 - x.

- A(x)>0A'(x) > 0 når 4x>04 - x > 0, dvs. når x<4x < 4: AA veks
- A(x)<0A'(x) < 0 når 4x<04 - x < 0, dvs. når x>4x > 4: AA minkar

c) Maksimum skjer når A(x)=0A'(x) = 0, dvs. når x=4x = 4.

A(4)=44162=168=8A(4) = 4 \cdot 4 - \frac{16}{2} = 16 - 8 = 8

Maksimumspunktet er (4,8)(4, 8).

Forklaring: Når x=4x = 4 kryssar f(t)=4tf(t) = 4 - t tt-aksen. For t>4t > 4 er f(t)<0f(t) < 0, og areal under xx-aksen blir trekt frå. Difor byrjar totalarealet å minke etter x=4x = 4.

d) Grafen til f(t)=4tf(t) = 4 - t er ei rett linje som minkar frå (0,4)(0, 4) og kryssar tt-aksen i (4,0)(4, 0).
Grafen til A(x)=4xx22\displaystyle A(x) = 4x - \frac{x^2}{2} er ein parabel med topp i (4,8)(4, 8).

📝Oppgave 3.7.4

Lat f(t)=t24f(t) = t^2 - 4 og A(x)=0x(t24)dtA(x) = \int_0^x (t^2 - 4)\,dt for x0x \geq 0.

a

Rekn ut A(x)A(x) eksplisitt

b

For kva for verdiar av xx veks A(x)A(x)?

c

Finn eventuelle ekstremalpunkt til A(x)A(x) for x0x \geq 0

d

Kva fortel det negative arealet A(2)A(2) oss?

Gjennomsnittsverdien til ein funksjon

Integralet kan brukast til å finne gjennomsnittsverdien til ein funksjon over eit intervall. Dette er viktig i mange praktiske samanhengar.

Gjennomsnittsverdi av ein funksjon
Gjennomsnittsverdien til ein kontinuerleg funksjon ff på intervallet [a,b][a, b] er:

fˉ=1baabf(x)dx\bar{f} = \frac{1}{b-a} \int_a^b f(x)\,dx

Tolking: Dersom ff representerer ein fart, temperatur eller liknande over tid, gjev fˉ\bar{f} gjennomsnittsverdien over tidsperioden [a,b][a, b].

✏️Døme 4b: Gjennomsnittsverdi

Temperaturen i eit rom over ein 6-timarsperiode er gitt ved T(t)=20+4sin(πt6)\displaystyle T(t) = 20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) grader Celsius, der tt er tida i timar frå t=0t = 0 til t=6t = 6.

a) Finn gjennomsnittstemperaturen over dei 6 timane.
b) Når er temperaturen lik gjennomsnittet?

Løysing:

a) Gjennomsnittstemperaturen er:
Tˉ=16006(20+4sin(πt6))dt\bar{T} = \frac{1}{6-0} \int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt

Vi reknar ut integralet:
06(20+4sin(πt6))dt=[20t24πcos(πt6)]06\int_0^6 \left(20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right)\,dt = \left[20t - \frac{24}{\pi}\cos\left(\frac{\pi t}{6}\right)\right]_0^6

=(12024πcos(π))(024πcos(0))= \left(120 - \frac{24}{\pi}\cos(\pi)\right) - \left(0 - \frac{24}{\pi}\cos(0)\right)

=12024π(1)+24π(1)=120+48π= 120 - \frac{24}{\pi}(-1) + \frac{24}{\pi}(1) = 120 + \frac{48}{\pi}

Gjennomsnittet:
Tˉ=16(120+48π)=20+8π22,55°C\bar{T} = \frac{1}{6}\left(120 + \frac{48}{\pi}\right) = 20 + \frac{8}{\pi} \approx 22{,}55°C

b) Vi løyser T(t)=TˉT(t) = \bar{T}:
20+4sin(πt6)=20+8π20 + 4\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = 20 + \frac{8}{\pi}
sin(πt6)=2π\sin\left(\frac{\pi t}{6}\right) = \frac{2}{\pi}
πt6=arcsin(2π)0,69\frac{\pi t}{6} = \arcsin\left(\frac{2}{\pi}\right) \approx 0{,}69
t1,32 timart \approx 1{,}32 \text{ timar}

Temperaturen er òg lik gjennomsnittet ved t=61,32=4,68t = 6 - 1{,}32 = 4{,}68 timar (symmetri).

📝Oppgave 3.7.4b

Finn gjennomsnittsverdien til følgjande funksjonar på dei gitte intervalla.

a
f(x)=x2f(x) = x^2[0,3][0, 3]
b
g(x)=exg(x) = e^x[0,1][0, 1]
c
h(x)=cosxh(x) = \cos x[0,π][0, \pi]
d

Forklar geometrisk kvifor svaret i c) er null

Kombinere derivasjon og integrasjon i drøfting

Ei fullstendig funksjonsdrøfting kan involvere både derivasjon og integrasjon. Vi kan:

1. Gå frå ff til ff' (derivasjon): Finne stigingsforhold, ekstremalpunkt, vendepunkt
2. Gå frå ff' til ff (integrasjon): Rekonstruere ff frå vekstfarten
3. Gå frå ff til arealfunksjonen: Analysere akkumulerte verdiar

Denne fleksibiliteten er særleg nyttig når vi arbeider med praktiske problem der vi får oppgitt ulike typar informasjon.

📜Kjedegang gjennom funksjonshierarkiet
For ein tre gonger deriverbar funksjon ff har vi følgjande samanheng:

f(x)f(x)f(x)F(x)\cdots \xleftarrow{\int} f''(x) \xleftarrow{\int} f'(x) \xleftarrow{\int} f(x) \xleftarrow{\int} F(x) \xleftarrow{\int} \cdots

ddxf(x)ddxf(x)ddxf(x)ddxF(x)ddx\cdots \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f''(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f'(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} f(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} F(x) \xrightarrow{\frac{d}{dx}} \cdots

Kvar pil representerer anten derivasjon (høgre) eller integrasjon (venstre).

✏️Døme 5: Fullstendig drøfting

Ein funksjon ff oppfyller f(x)=6xf''(x) = 6x, f(0)=2f'(0) = 2 og f(0)=1f(0) = 1.

a) Finn f(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn nullpunkta til ff.
d) Finn ekstremalpunkta til ff og avgjer om dei er maksimum eller minimum.
e) Finn arealfunksjonen A(x)=0xf(t)dtA(x) = \int_0^x f(t)\,dt.

Løysing:

a) Vi integrerer f(x)f''(x):
f(x)=6xdx=3x2+C1f'(x) = \int 6x\,dx = 3x^2 + C_1
Frå f(0)=2f'(0) = 2: 302+C1=2C1=23 \cdot 0^2 + C_1 = 2 \Rightarrow C_1 = 2
f(x)=3x2+2f'(x) = 3x^2 + 2

b) Vi integrerer f(x)f'(x):
f(x)=(3x2+2)dx=x3+2x+C2f(x) = \int (3x^2 + 2)\,dx = x^3 + 2x + C_2
Frå f(0)=1f(0) = 1: 0+0+C2=1C2=10 + 0 + C_2 = 1 \Rightarrow C_2 = 1
f(x)=x3+2x+1f(x) = x^3 + 2x + 1

c) Nullpunkt: x3+2x+1=0x^3 + 2x + 1 = 0

Ved numerisk metode eller CAS finn vi eitt reelt nullpunkt ca. x0,453x \approx -0{,}453.

d) Ekstremalpunkt: f(x)=3x2+2=0f'(x) = 3x^2 + 2 = 0 gjev x2=23\displaystyle x^2 = -\frac{2}{3}, som ikkje har reelle løysingar.

Sidan f(x)=3x2+2>0f'(x) = 3x^2 + 2 > 0 for alle xx, har ff ingen ekstremalpunkt.

e) Arealfunksjonen:
A(x)=0x(t3+2t+1)dt=[t44+t2+t]0x=x44+x2+xA(x) = \int_0^x (t^3 + 2t + 1)\,dt = \left[\frac{t^4}{4} + t^2 + t\right]_0^x = \frac{x^4}{4} + x^2 + x

📝Oppgave 3.7.5

Ein funksjon gg oppfyller g(x)=12x6g''(x) = 12x - 6, g(1)=0g'(1) = 0 og g(1)=2g(1) = 2.

a

Finn g(x)g'(x)

b

Finn g(x)g(x)

c

Finn og klassifiser alle ekstremalpunkta til gg

d

Finn 01g(x)dx\int_0^1 g(x)\,dx og tolk svaret geometrisk

Skissere graf frå informasjon om den deriverte

Ofte får vi informasjon om f(x)f'(x) (anten som formel, graf eller tabell) og skal bruke dette til å teikne grafen til f(x)f(x). Her bruker vi integrasjon implisitt.

Nøkkelprinsipp:
- f(x)>0f'(x) > 0 tyder at ff stig
- f(x)<0f'(x) < 0 tyder at ff minkar
- f(x)=0f'(x) = 0 kan vere eit ekstremalpunkt for ff
- ff' skiftar forteikn i eit ekstremalpunkt for ff
- Stor f(x)|f'(x)| tyder bratt graf, liten f(x)|f'(x)| tyder slak graf

✏️Døme 5b: Skissere f frå grafen til f'

Grafen til f(x)f'(x) er ein parabel med toppunkt i (1,4)(1, 4) som kryssar xx-aksen i x=1x = -1 og x=3x = 3. Vi veit at f(0)=2f(0) = 2.

a) Finn eit uttrykk for f(x)f'(x).
b) Finn f(x)f(x).
c) Finn ekstremalpunkta til ff.
d) Skisser grafen til ff.

Løysing:

a) Ein parabel med nullpunkt i x=1x = -1 og x=3x = 3 kan skrivast:
f(x)=a(x+1)(x3)f'(x) = a(x+1)(x-3)

Toppunktet er i x=1x = 1 (midt mellom nullpunkta). Der er f(1)=4f'(1) = 4:
f(1)=a(1+1)(13)=a2(2)=4a=4f'(1) = a(1+1)(1-3) = a \cdot 2 \cdot (-2) = -4a = 4
a=1a = -1

f(x)=(x+1)(x3)=(x22x3)=x2+2x+3f'(x) = -(x+1)(x-3) = -(x^2 - 2x - 3) = -x^2 + 2x + 3

b) Vi integrerer:
f(x)=(x2+2x+3)dx=x33+x2+3x+Cf(x) = \int(-x^2 + 2x + 3)\,dx = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + C

Frå f(0)=2f(0) = 2: 0+0+0+C=20 + 0 + 0 + C = 2, så C=2C = 2.

f(x)=x33+x2+3x+2f(x) = -\frac{x^3}{3} + x^2 + 3x + 2

c) Ekstremalpunkt der f(x)=0f'(x) = 0: x=1x = -1 og x=3x = 3

- For x<1x < -1: f(x)<0f'(x) < 0 (minkar)
- For 1<x<3-1 < x < 3: f(x)>0f'(x) > 0 (stig)
- For x>3x > 3: f(x)<0f'(x) < 0 (minkar)

Så: Minimum i x=1x = -1 og maksimum i x=3x = 3.

f(1)=13+13+2=13\displaystyle f(-1) = \frac{1}{3} + 1 - 3 + 2 = \frac{1}{3}

f(3)=9+9+9+2=11f(3) = -9 + 9 + 9 + 2 = 11

d) Grafen til ff har minimum (1,13)\displaystyle (−1, \frac{1}{3}), maksimum (3,11)(3, 11), og går gjennom (0,2)(0, 2).

📝Oppgave 3.7.5b

Grafen til f(x)f'(x) går gjennom punkta (2,0)(-2, 0), (0,4)(0, -4) og (2,0)(2, 0), og er ein parabel. Vi veit at f(0)=0f(0) = 0.

a

Finn f(x)f'(x)

b

Finn f(x)f(x)

c

Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff

d

Finn vendepunktet til ff

Tolking av integral i kontekst

Integral har viktige tolkingar i mange fagfelt:

Fysikk:
- Dersom v(t)v(t) er fart, er abv(t)dt\int_a^b v(t)\,dt tilbakelagd strekning (med forteikn)
- Dersom a(t)a(t) er akselerasjon, er aba(t)dt\int_a^b a(t)\,dt endring i fart
- Dersom P(t)P(t) er effekt, er abP(t)dt\int_a^b P(t)\,dt arbeid/energi

Økonomi:
- Dersom r(t)r(t) er ei rente (momentan vekstrate), er abr(t)dt\int_a^b r(t)\,dt total akkumulert vekst
- Dersom MC(x)MC(x) er marginalkostnad, er abMC(x)dx\int_a^b MC(x)\,dx endring i totalkostnad

Generelt: Integralet av ein rate gjev den totale mengda.

Integral som akkumulert mengd
Dersom r(t)r(t) er ein rate (mengd per tidseining), så er:

abr(t)dt=total akkumulert mengd fra˚ t=a til t=b\int_a^b r(t)\,dt = \text{total akkumulert mengd frå } t = a \text{ til } t = b

Døme på ratar:
- Fart (meter per sekund)
- Effekt (joule per sekund = watt)
- Inntektsrate (kroner per månad)
- Folkevekst (personar per år)
- Vassstraum (liter per minutt)

✏️Døme 6: Fysikk - rørsle

Ein partikkel rører seg langs ei rett linje med fart v(t)=3t26tv(t) = 3t^2 - 6t m/s for t0t \geq 0.

a) Finn posisjonen s(t)s(t) gitt at s(0)=2s(0) = 2 m.
b) Finn den totale tilbakelagde strekninga i løpet av dei første 4 sekunda.
c) Finn nettoforflytning (endring i posisjon) frå t=0t = 0 til t=4t = 4.

Løysing:

a) Posisjonen er integralet av farten:
s(t)=v(t)dt=(3t26t)dt=t33t2+Cs(t) = \int v(t)\,dt = \int (3t^2 - 6t)\,dt = t^3 - 3t^2 + C
Frå s(0)=2s(0) = 2: 00+C=2C=20 - 0 + C = 2 \Rightarrow C = 2
s(t)=t33t2+2s(t) = t^3 - 3t^2 + 2

b) Total tilbakelagd strekning tek omsyn til retningsskifte.

v(t)=3t26t=3t(t2)=0v(t) = 3t^2 - 6t = 3t(t - 2) = 0 når t=0t = 0 eller t=2t = 2.

- For 0<t<20 < t < 2: v(t)<0v(t) < 0 (partikkelen rører seg bakover)
- For t>2t > 2: v(t)>0v(t) > 0 (partikkelen rører seg framover)

Total strekning:
04v(t)dt=023t26tdt+243t26tdt\int_0^4 |v(t)|\,dt = \int_0^2 |3t^2 - 6t|\,dt + \int_2^4 |3t^2 - 6t|\,dt
=02(3t26t)dt+24(3t26t)dt= -\int_0^2 (3t^2 - 6t)\,dt + \int_2^4 (3t^2 - 6t)\,dt
=[t33t2]02+[t33t2]24= -[t^3 - 3t^2]_0^2 + [t^3 - 3t^2]_2^4
=(8120)+(64488+12)= -(8 - 12 - 0) + (64 - 48 - 8 + 12)
=(4)+20=4+20=24 m= -(-4) + 20 = 4 + 20 = 24 \text{ m}

c) Nettoforflytning:
04v(t)dt=[t33t2]04=6448=16 m\int_0^4 v(t)\,dt = [t^3 - 3t^2]_0^4 = 64 - 48 = 16 \text{ m}

Eller: s(4)s(0)=(6448+2)2=16s(4) - s(0) = (64 - 48 + 2) - 2 = 16 m

📝Oppgave 3.7.6

Ein bil har akselerasjon a(t)=62ta(t) = 6 - 2t m/s2^2 for t0t \geq 0. Ved t=0t = 0 har bilen fart v(0)=10v(0) = 10 m/s og posisjon s(0)=0s(0) = 0 m.

a

Finn fartsfunksjonen v(t)v(t)

b

Finn posisjonsfunksjonen s(t)s(t)

c

Når stoppar bilen?

d

Kor langt har bilen køyrt når han stoppar?

✏️Døme 7: Økonomi - marginalanalyse

Ei bedrift har marginalkostnad gitt ved MC(x)=3x212x+15MC(x) = 3x^2 - 12x + 15 kroner per eining, der xx er talet på einingar som er produsert. Dei faste kostnadene (kostnaden ved x=0x = 0) er 1000 kr.

a) Finn totalkostnadsfunksjonen K(x)K(x).
b) Kor mykje kostar det å produsere dei første 10 einingane?
c) Kor mykje kostar det å auke produksjonen frå 10 til 20 einingar?

Løysing:

a) Totalkostnaden er integralet av marginalkostnaden:
K(x)=MC(x)dx=(3x212x+15)dx=x36x2+15x+CK(x) = \int MC(x)\,dx = \int (3x^2 - 12x + 15)\,dx = x^3 - 6x^2 + 15x + C

Faste kostnader: K(0)=1000K(0) = 1000, så C=1000C = 1000.
K(x)=x36x2+15x+1000K(x) = x^3 - 6x^2 + 15x + 1000

b) Kostnad for dei første 10 einingane:
K(10)=1000600+150+1000=1550 krK(10) = 1000 - 600 + 150 + 1000 = 1550 \text{ kr}

(Merk: Vi reknar K(10)=1036102+1510+1000=1000600+150+1000=1550K(10) = 10^3 - 6 \cdot 10^2 + 15 \cdot 10 + 1000 = 1000 - 600 + 150 + 1000 = 1550)

c) Kostnadsauke frå 10 til 20 einingar:
K(20)K(10)=1020MC(x)dx=1020(3x212x+15)dxK(20) - K(10) = \int_{10}^{20} MC(x)\,dx = \int_{10}^{20} (3x^2 - 12x + 15)\,dx
=[x36x2+15x]1020= [x^3 - 6x^2 + 15x]_{10}^{20}
=(80002400+300)(1000600+150)= (8000 - 2400 + 300) - (1000 - 600 + 150)
=5900550=5350 kr= 5900 - 550 = 5350 \text{ kr}

Alternativt: K(20)=2036202+1520+1000=80002400+300+1000=6900K(20) = 20^3 - 6 \cdot 20^2 + 15 \cdot 20 + 1000 = 8000 - 2400 + 300 + 1000 = 6900 kr
K(20)K(10)=69001550=5350K(20) - K(10) = 6900 - 1550 = 5350 kr ✓

📝Oppgave 3.7.7

Ei bedrift har marginalinntekt MR(x)=1002xMR(x) = 100 - 2x kroner per eining, der xx er talet på einingar som er selt.

a

Finn totalinntektsfunksjonen R(x)R(x) gitt at R(0)=0R(0) = 0

b

Finn gjennomsnittsinntekta per eining, R(x)=R(x)x\displaystyle \overline{R}(x) = \frac{R(x)}{x}

c

For kva for ein verdi av xx er totalinntekta størst?

d

Rekn ut den maksimale totalinntekta

✏️Døme 7b: Fritt fall med luftmotstand

Ein gjenstand blir sleppt frå ro og fell med akselerasjon a(t)=gkv(t)a(t) = g - kv(t), der g=10g = 10 m/s2^2 er tyngdeakselerasjonen og k=0,5k = 0{,}5 s1^{-1} er ein luftmotstandskonstant.

For små fartar kan vi tilnærme a(t)100,510t=105ta(t) \approx 10 - 0{,}5 \cdot 10t = 10 - 5t m/s2^2 for 0t20 \leq t \leq 2 s.

a) Finn v(t)v(t) for 0t20 \leq t \leq 2.
b) Finn s(t)s(t) (fallhøgd) for 0t20 \leq t \leq 2.
c) Kor langt har gjenstanden falle etter 2 sekund?

Løysing:

a) Farten er integralet av akselerasjonen:
v(t)=(105t)dt=10t5t22+Cv(t) = \int (10 - 5t)\,dt = 10t - \frac{5t^2}{2} + C

Frå v(0)=0v(0) = 0 (blir sleppt frå ro): C=0C = 0

v(t)=10t2,5t2v(t) = 10t - 2{,}5t^2

b) Fallhøgda er integralet av farten:
s(t)=(10t2,5t2)dt=5t22,5t33+Cs(t) = \int (10t - 2{,}5t^2)\,dt = 5t^2 - \frac{2{,}5t^3}{3} + C

Frå s(0)=0s(0) = 0: C=0C = 0

s(t)=5t25t36s(t) = 5t^2 - \frac{5t^3}{6}

c) Etter 2 sekund:
s(2)=54586=20406=206,6713,3 ms(2) = 5 \cdot 4 - \frac{5 \cdot 8}{6} = 20 - \frac{40}{6} = 20 - 6{,}67 \approx 13{,}3 \text{ m}

Samanlikning: Utan luftmotstand ville s(2)=12gt2=54=20\displaystyle s(2) = \frac{1}{2}gt^2 = 5 \cdot 4 = 20 m.
Luftmotstanden har redusert fallet med ca. 6,7 m.

📝Oppgave 3.7.7b

Ein rakett blir skoten rett opp med startfart v0=50v_0 = 50 m/s. Akselerasjonen er a(t)=10a(t) = -10 m/s2^2 (tyngdekrafta).

a

Finn v(t)v(t)

b

Finn høgda h(t)h(t) når h(0)=0h(0) = 0

c

Når er raketten på sitt høgaste?

d

Kva er maksimal høgd?

e

Når treffer raketten bakken?

Eksamensrelevante oppgåver

Funksjonsdrøfting med integrasjon er eit viktig tema på eksamen i R2. Typiske oppgåvetypar inkluderer:

1. Finne f(x)f(x) når f(x)f'(x) og eit punkt er gitt
2. Drøfte arealfunksjonar og tolke resultat
3. Kombinere derivasjon og integrasjon i same oppgåve
4. Nytte integral i praktiske kontekstar
5. Vise samanhengar mellom ff, ff', ff'' og integral
6. Tolke grafar av ff' for å forstå ff

Dei følgjande oppgåvene er typiske eksamensoppgåver som testar fleire aspekt av dette temaet.

✏️Døme 8: Eksamensoppgåve

Grafen til f(x)f'(x) er vist. Funksjonen ff' er gitt ved f(x)=x2+4f'(x) = -x^2 + 4.

a) Bestem f(x)f(x) når f(0)=3f(0) = 3.
b) Finn nullpunkta til ff.
c) Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff.
d) Rekn ut arealet av området mellom grafen til ff og xx-aksen for 2x2-2 \leq x \leq 2.

Løysing:

a) Vi integrerer:
f(x)=(x2+4)dx=x33+4x+Cf(x) = \int (-x^2 + 4)\,dx = -\frac{x^3}{3} + 4x + C
Frå f(0)=3f(0) = 3: 0+0+C=3C=30 + 0 + C = 3 \Rightarrow C = 3
f(x)=x33+4x+3f(x) = -\frac{x^3}{3} + 4x + 3

b) Nullpunkt: x33+4x+3=0\displaystyle -\frac{x^3}{3} + 4x + 3 = 0

Multipliser med 3-3: x312x9=0x^3 - 12x - 9 = 0

Ved CAS eller numerisk metode finn vi x2,81x \approx -2{,}81, x0,73x \approx -0{,}73 og x3,54x \approx 3{,}54.

c) Ekstremalpunkt: f(x)=x2+4=0x=±2f'(x) = -x^2 + 4 = 0 \Rightarrow x = \pm 2

f(x)=2xf''(x) = -2x
- f(2)=4>0f''(-2) = 4 > 0: Minimum i x=2x = -2
- f(2)=4<0f''(2) = -4 < 0: Maksimum i x=2x = 2

f(2)=(2)33+4(2)+3=838+3=835=73\displaystyle f(-2) = -\frac{(-2)^3}{3} + 4(-2) + 3 = \frac{8}{3} - 8 + 3 = \frac{8}{3} - 5 = -\frac{7}{3}

f(2)=83+8+3=83+11=253\displaystyle f(2) = -\frac{8}{3} + 8 + 3 = -\frac{8}{3} + 11 = \frac{25}{3}

Minimum: (2,73)\displaystyle (-2, -\frac{7}{3}), Maksimum: (2,253)\displaystyle (2, \frac{25}{3})

d) Sidan f(2)<0f(-2) < 0 og f(2)>0f(2) > 0, må vi finne kvar grafen kryssar xx-aksen mellom 2-2 og 22.

Frå b) veit vi at det er eit nullpunkt ca. x00,73x_0 \approx -0{,}73.

Areal =2x0f(x)dx+x02f(x)dx= \left|\int_{-2}^{x_0} f(x)\,dx\right| + \int_{x_0}^{2} f(x)\,dx

f(x)dx=x412+2x2+3x+C\displaystyle \int f(x)\,dx = -\frac{x^4}{12} + 2x^2 + 3x + C

Med numerisk utrekning blir arealet ca. 11,6\approx 11{,}6.

📝Oppgave 3.7.8

Ein funksjon ff er gitt ved f(x)=x24x+3=(x1)(x3)f'(x) = x^2 - 4x + 3 = (x-1)(x-3). Vi veit at f(2)=0f(2) = 0.

a

Bestem f(x)f(x)

b

Finn og klassifiser ekstremalpunkta til ff

c

Finn arealfunksjonen A(x)=1xf(t)dtA(x) = \int_1^x f(t)\,dt

d

For kva for verdiar av x>1x > 1 er A(x)=0A(x) = 0?

📝Oppgave 3.7.9

Vasstanden i ein tank endrar seg med raten r(t)=102tr(t) = 10 - 2t liter per minutt, der tt er tida i minutt. Ved t=0t = 0 er det 50 liter vatn i tanken.

a

Finn vassmengda V(t)V(t) som funksjon av tida

b

Når er vassmengda størst, og kor mykje vatn er det då?

c

Når er tanken tom?

d

Kor mykje vatn renn totalt inn i tanken dei første 5 minutta?

📝Oppgave 3.7.10

Lat f(x)=xexf(x) = x \cdot e^{-x} for x0x \geq 0.

a

Vis at f(x)=(1x)exf'(x) = (1-x)e^{-x}

b

Finn ekstremalpunkta til ff

c

Vis at f(x)dx=(x+1)ex+C\int f(x)\,dx = -(x+1)e^{-x} + C ved å derivere høgre side

d

Rekn ut 0f(x)dx\int_0^{\infty} f(x)\,dx og tolk resultatet

📝Oppgave 3.7.11

Ein funksjon ff er gitt ved f(x)=x33x2+2xf(x) = x^3 - 3x^2 + 2x.

a

Finn nullpunkta til ff

b

Finn ekstremalpunkta til ff og avgjer om dei er maksimum eller minimum

c

Rekn ut 02f(x)dx\int_0^2 |f(x)|\,dx

d

Finn gjennomsnittet av ff[0,2][0, 2]

📝Oppgave 3.7.12

Lat G(x)=0xet2dtG(x) = \int_0^x e^{-t^2}\,dt for x0x \geq 0. (Dette er relatert til feilfunksjonen erf\text{erf}, som ikkje har elementær antiderivert.)

a

Finn G(x)G'(x)

b

Bestem G(0)G(0)

c

Er GG voksande eller avtakande for x>0x > 0? Grunngi.

d

Finn G(x)G''(x) og bestem vendepunktet til GG

e

Skisser grafen til G(x)G(x) basert på informasjonen ovanfor

📝Oppgave 3.7.13

Ei folkemengd veks med raten r(t)=1000e0,02tr(t) = 1000 \cdot e^{0{,}02t} personar per år, der tt er talet på år frå no. Folkemengda i dag er 50 000.

a

Finn folkemengda P(t)P(t) som funksjon av tt

b

Kor stor er folkemengda om 10 år?

c

Kor mange fleire personar er det etter 10 år samanlikna med no?

d

Når doblar folkemengda seg?

📝Oppgave 3.7.14

Konsumentoverskotet er definert som KO=0x(D(x)p)dxKO = \int_0^{x^*} (D(x) - p^*)\,dx, der D(x)D(x) er etterspurnadsfunksjonen, pp^* er marknadsprisen og xx^* er selt kvantum. Anta D(x)=100x2D(x) = 100 - x^2 og marknadspris p=75p^* = 75.

a

Finn selt kvantum xx^* ved marknadspris

b

Rekn ut konsumentoverskotet

c

Tolk konsumentoverskotet geometrisk

d

Kva skjer med konsumentoverskotet dersom prisen søkk til p=64p^* = 64?

Oppsummering

I dette kapitlet har vi lært:

1. Samanhengen mellom ff, ff' og f\int f:
- Derivasjon og integrasjon er inverse operasjonar
- ddx[f(x)dx]=f(x)\displaystyle \frac{d}{dx}[\int f(x)\,dx] = f(x) og f(x)dx=f(x)+C\int f'(x)\,dx = f(x) + C

2. Bestemme f(x)f(x) frå f(x)f'(x):
- Integrer f(x)f'(x) og bruk eit kjent punkt til å finne konstanten CC
- For to vilkår (frå ff''): integrer to gonger med to konstantar

3. Arealfunksjonen A(x)=axf(t)dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt:
- A(x)=f(x)A'(x) = f(x) (fundamentalteoremet i analysen)
- Arealet veks når f(x)>0f(x) > 0 og minkar når f(x)<0f(x) < 0
- Med kjerneregel: ddxag(x)f(t)dt=f(g(x))g(x)\displaystyle \frac{d}{dx}\int_a^{g(x)} f(t)\,dt = f(g(x)) \cdot g'(x)

4. Gjennomsnittsverdi:
- fˉ=1baabf(x)dx\displaystyle \bar{f} = \frac{1}{b-a}\int_a^b f(x)\,dx

5. Praktiske bruksområde:
- Fysikk: Posisjon frå fart, fart frå akselerasjon
- Økonomi: Totalkostnad frå marginalkostnad, konsumentoverskot
- Generelt: Integralet av ein rate gjev den akkumulerte mengda

Kombinasjonen av derivasjon og integrasjon gjev eit kraftig verktøy for fullstendig funksjonsanalyse.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.